Vitikultur Flashcards
Hvilke stammer på slekten vitis findes der?
Nevn nogle arter på disse stammer
Stammer på slekten vitis: Américain + Euro-Asiatique + Asiatique
Nogle arter er
Américain: V. riparia + V. rupestris + V. labrusca + V. berlandieri
Euro-Asiatique: V. vinifera
Asiatique: V. Amurensis
Hvilke ulike bestanddeler har en drueplante?
Rotstokk
Permanent treverk
ett år gammelt treverk (fjorårets skudd)
grønne skudd
blader
blomster som blir til frukt
Fortell om fotosyntesen
Fotosyntesen får planter til å vokse
foregår inne i de grønne delene av planten
er avhengig av solen
vinplanten benytter lysenergi, karbondioksid og vann til
å produsere oksygen og sukker
prosessen er helt avgjørende for vekst og modning ex dersom planten har for lite blader/vann/sol så hemmes veksten
Forklar hva der skjer i drueplanten når den går fra blomst til frukt
vinplanten har små lysegrønne blomster
hver enkelt blomst åpner seg ved at blomsterhatten (calyptra) faller av
dette frigjør pollen som pollinerer planten slok at den kan bære frukt
vinplanten er en hermaphrodite - som betyr at den befrukter seg selv
blomsten utvikler seg til å bli frukt. Upollinerte blomster faller av
er været ruskete, vått og kaldt i denne perioden kan plantens befruktningsevne påvirkes og avlingen bli dårlig
Fortell kort om vinlusen
phylloxera = vinlus
ankom Europa fra Amerika på midten av 1800-tallet
Enorme konsekvenser ettersom lusen sprer seg - og store ødeleggelser fra 1863 til ca 1910
angriper rotsystemet
kompleks livssyklus - lever under bakken og på bladene
utvikler også vinger
spres fra plante til plante ved å krype, fly eller med vinden/vann og av utstyr/maskiner
Hvilke tiltag blev taget i bruk for å bekjempe vinlusen?
Poding ble løsningen
amerikanske vinstokker - mer resistente
utfordring - amerikanske vinstokker trivdes dårlig i kalkholdig jord
laget krysning med bedre egenskaper ex V. Berlandieri x V. Rupestris = vinstokken SO4 (Sélection Oppeinhem Nr 4)
Enkelte druesorter taklet ikke ny “rotstokk, fx folle blanche
Forklar hva poding går ut på
Poding er å koble plantevev fra to forskjelige planter sammen
primært kun nært beslektede arter som kan podes
ved poding på en grunnstamme danne en kallus (brudd som vokser sammen) rundt podestedet
poding kan gjøres med ulike teknikker ex
- Omega-poding (maskinelt)
- kopulasjon - skråsnitt på grunnstamme og stikling
- flispoding
Hvorfor kan man ønske å mutere planter?
Planter av samme sort er genetisk like, men har allikevel noen særegenheter/mutasjoner.
Positive særegenheter/mutasjoner er ønskelig å videreføre ex
- avkastning
- modningsperiode
- lite utsatt for sykdom
Stiklinger fra planten blir nye kloner
- massal selection - stiklingen skjer i vinmarken
- clonal selection - stiklingen skjer på laboratoriet
Forklar begrebet krysning
Krysning kan skje naturlig ved mutasjon eller i kontrollerte omgivelser ex cabernet sauvignon er en naturlig krysning av cabernet franc og sauvignon blanc
forskere jobber konstant med å utvikle nye druesorter
målet er å lage sorter som for eksempel kan tackle et spesielt klima bedre, er mer resistent mot sykdommer osv
tidskrevende og dyrt
DNA-testing kan vise opphavet til planten
hvem har laget de beste: mennesket eller naturen?
CABERNET FRANC x SAUVIGNON BLANC = CABERNET SAUVIGNON
Forklar begrebet hybrid
Hybrider lages av to forskjellige arter
har som oftes en amerikansk forelder
ofte laget for å takle mer ekstreme klimaforhold fx Danmark, Sverige, Russland
brukes mest til å lage gode rotstokker fc druen vidal som benyttes i Canada kommer fra ugni blanc og rayon d´or
i Canada : UGNI BLANC x RAYON D´OR = VIDAL
Gå gennem drueplantens vekstsysklus ift
JANUAR - MARS
MARS - MAI
MAI - JUNI
JULI - SEPTEMBER
SEPTEMBER - OKTOBER
OKTOBER - DESEMBER
JANUAR - MARS - Vinplanten er i dvale. Dvaleperioden er helt nødvendig og hjelper planten til å overleve kaldere temperaturer.
sevjen er i røttene, ikke i plantearmene. Beskjæring av planten er viktig i dvaleperioden
MARS - MAI - Vinplanten våkner fra vinterdvale når temperaturen kommer over ca. 10* grader. Vekstperioden er i gang Knoppene sveller, og sevjen som planten har oppbevart i røttene stiger ut i grenene første blader
MAI - JUNI skuddene er nå godt i gang, og bladene utviklet nok til å gjennomføre fotosyntese.
Vinbonden velger ut hvilke grener som skal benyttes for årets produksjon. de øvrige skjæres bort. starten på blomstringsperioden. blomstring skjer gjerne mellom 6-13 uker etter at knoppene har åpnet seg
JULI - SEPTEMBER Véraison er modningsfasen til planten.
druene er til å begynne med harde, grønne og med høy syre.
Utover i modningsfasen begynner druene sakte, men sikkert å skifte farge mens de samtidig blir mykere. druens volum øker, og syrenivået senkes og sukkernivået øker.
SEPTEMBER - OKTOBER Innhøsting - timing er ekstremt viktig
målet er å treffe når druens sukker - og syrenvå er i optimal balanse. været spiller, også i denne fasen, en helt avgjørende rolle.
OKTOBER - DESEMBER sevjen trekker seg ned i røttene og planten går i vinterdvale
Introducér begrebet klima
Klima har stor påvirkning på plantens vekstforhold
vinkvaliteten er for de bedste viner direkte tilknyttet klimatiske forhold for et bestemt vinområde
i hver årgang uttrykker vinkvaliteten seg i forhold til klimaet og årgangen druene høstes settes på etiketten
klima deles inn i tre:
makroklima
mesoklima
mikroklima
Forklar begreberne makro-, meso- og mikroklima
Makroklima er det overordnede klima, som meteorologerne kan regne seg frem til for et større område. For eksempel en region som Toscana eller Middelhavet.
Mesoklima er det lokale klima som påvirkes av soleskponering, kystnærhet, dreneringsforhold, le, osv. Fx en del av en region som den nordlige delen av Rhône eller Moseldalen
Mikroklima er det klima som er rett rundt vinplanten og drueklasene på planten. For eksempel vil mengde løvverk og valgt beskjæringsteknikk bety noe for modningen av druene.
BORDEAUX - SAUTERNES - BOTRYTIS
Romerne oppdaget at grensen for sikker modning gikk omtrent ved byen Lyon, Frankrike. Nord for byen ble vitikultur viktigere.
Fortell om vekstperioden og solen
Vekstperioden hvor lang modningsperiode er viktig for å utvikle aroma i druesorten
for lite løvverk gjør at planten ikke får nok energi og vekstperioden bremses
vanning er forbudt i EU med flere og flere unntak
semi-tropiske regioner kan ha to innhøstinger i løpet av et år - benyttes som oftest til spisedruer
Solen:
Drueplante trenger minimum 1500 soltimer pr. år. ex I Bordeaux modnes merlot 2 uker før cabernet sauvignon
I varme regioner prøver man å skygge drueklasene og i de kjølige områdene å eksponere druene for solen
på grunn av global oppvarming vil flere og flere produsenter velge å flytte vinmarkene sine litt høyere opp eller til kjøligere åssider
Fortell om nedbør og fuktighet
Drueplanten trenger minst 500 mm regn per år - optimalt 700 mm per år
forbudt å vanne i Europa (enkelte unntak) lov i Nye verden
regn i vinterdvale, fyller opp vannreserver, gir grunnlag for veskt
for mye regn kan skape for mye fuktighet i jordtyper slik som leire - kan medføre problemer med ulike sykdommer
vann er viktig i vekstperioden, mindre viktig under modning
kraftige haglstormer i vekst- og modningsfasen kan skape store ødeleggelser
regn under innhøsting - mer utsatt for sykdom samt at druene suger til seg vann. kan skape store problemer under innhøsting evt uønsket utsettelse
Fortell kort om temperturer når det gjelder vinplanten
hvornår er der risiko for å fryse ihjel?
Hvorfor er vårfrost et problem?
Hvorfor er for høy temperatur et problem
hva er hvileperiode?
6 måneders vekst og modningsperiode er ideelt
druesort velges ut i fra mulige ekstreme temperaturer/klimaforhold og gjennomsnittstemperaturer
ved -20*grader er risikoen stor for at planten får skader og eventuelt dør - tiltak mot kulde er varmeovner, vindmaskiner osv
vårfrost kan ødelegge skuddene på plantene og blomstringen ex vekst stopper hvis temperatur synker under 8-10*grader
for høye temperaturer kan også stresse planten og stoppe modningen ex over 30*grader er pergola systemet velegnet for å gi skygge
Vinplanten trenger en hvileperiode (vinter) for å vokse godt i vekstperioden
klimaforandringer medfører allerede at andre druer blir godkjent for beplantning
Forklar begrepet eksponering, gjerne med eksempler
eksponering = den mengde sollys som planten får
skråninger er ofte best (for kvalitet) og sørvendt på nordlig halvkule, nordvendt på sørlig halvkule
de bratteste skråningene gir plantene mest sol + best drenering + best luft fx Côte Rôtie i Rhônedalen
Høyde - temperaturen faller når høyden øker
0,6*-1*C for hver 100 meter fx Mendoza i Argentina
Vind fjerner fuktighed og nedkjøler ex mistralvinden i Rhône
spesifikk mikroklima - kan gi planten noe spesielt ex rullestein i Châteauneuf-du-Pape eller skifersten i Mosel
Lysforhold dvs hvor skarpt lyset er kan ha mye å si for modning. fx Burgund har sterkt lys selv ved overskyet vær
Forklar begrebet terroir
TERROIR ER DE NATURGITTE FORHOLD SOM PÅVIRKER DRUENS KVALITET
Terroir består av en rekke faktorer som er tett knyttet sammen fx jordsmonn, vind, nedbør, temperatur, høyde, beliggenhet og drenering.
drueplanten trives best (for kvalitet) i skrinn jord
røttene må “jobbe” dvs gå langt ned for å finne næring
for næringsrik jord - røtter kun i overflaten
de fleste druesorter tåler forskjellige jordsmonn
for å beholde jordens egenskaper - gjødsle med naturlig gjødsel. ikke kunstgjødsel
naturlig gjødsel fx kumøkk
pløying gir luftig struktur, bedre drenering og tvinger røttene lenger ned
Hva er
granitt,
skifer,
grov grus og
kalk?
Granitt er en veldig hard stein som gir fattig jord fx gamay, beaujolais
Skifer er mørk spaltbar stein som gir mye varme til jorda fx riesling i Mosel
Grov grus er stein som kommer fra elva og som inneholder mange mineraler fx cabernet sauvignon i Bordeaux
Kalk er fossil bergart, ofte best til hvitvinsdruer
Introducér begrepet driftsystem
Driftsystem er teknikker til å lede planten optimalt
fx hvordan plassere vinstokkene i vinmarken?
fx hvor tett skal det plantes?
Plantetetthet måles ut fra antall planter per hektar kan variere fra 1000 pl./ha til 10 000 pl./ha
liten tilgang på vann - lav plantetetthet kan gi planten bedre tilgang på vann
tilgang på vann - høy plantetetthet kan gi konkurranse om vannet, og hindre at planten vokser for mye.
Fortell om forming av planten
forming av planten er å manipulere plantens vekst slik at den skyter knopper med optimal plassering
vanlige måter å forme planten kan være
- goblet med skuddene nærmere stammen
- cordon med en eller to armer med permanent treverk
Høy eller lav Stamme
- kort stamme gør planten mindre følsom for tørke, sevjen kommer bedre til, men mer utsatt for kulde og sykdommer
- høy stamme gør planten mindre utsatt for kulde og sykdom, men lang vei fra rot til blad
Fortell om beskjæring av planten
Beskjæring gjøres for å fjerne uønsket bladverk, skudd og permanent treverk
ettårig skudd-beskjæring: små deler av fjorårets skudd beholder, nye skudd vokser ut fra disse, også kalt spur-pruning (spur = anspore)
Guyot-beskjæring hvor en eller to grener av fjorårets skudd benyttes som armer for nye skudd, også kalt replacement cane-pruning (cane=stokk)
Fortell om oppbinding av drueplanten
oppbinding og canopy management gjøres for å styre veksten av nye skudd og bladverk
bush-vines benytter ikke oppbiding
en rekke ulike oppbindingsteknikker benyttes fx
- horisontale vaiere
- mosel arch
- pergola
Grønn høsting gjøres dersom planten produserer for mye
Nevn ti almindelige oppbindingsteknikker i vinmarken
basket/kouloura
goblet/head
single cordon
double cordon
single guyot
double guyot
LYRE
GENEVA DOUBLE CURTAIN
SCOTT HENRY
pergola
fra minst mot største/høyeste oppbindingsmetode
