Mat og drikke intro Flashcards
Fortell kort om historien til mat og drikke
Egypterne fokuserte på gode råvarer og visste hvem de burde handle fra
Grekerne hadde egne handelsmenn som fokuserte på smak; eget ord for disse og deres yrke- oinogeustes/-geustike
Romerne anerkjente kvalitetsforskjeller på vin, og fraktet mat innad i riket fordi kvalitet ble etterspurt
I romersk papyrus fra 3. årh. står det at “vinsmakeren” vurderer “the Euboean wine” som upassende
Først på 1970-tallet får vi et system for mat- og vinkombinasjoner
fx hvitvin til fisk
fx rødvin til kjøtt
På 1990-tallet; vinutvikling. Hvite viner kan være kraftigere enn lette røde.
Moderne metodikk baserer seg på sensorisk analyse; en beskrivelse av produktets utseende, lukt, smak, tekstyr og lyd.
Kommentér smakssansene
Vi opplever smak gjennom munn og nese
Tungen oppfatter balansen mellom de fem basissmakene
søtt -surt - salt- bittert - umami
Nesen oppfatter aroma - i form av gasser som fordamper, ex fra vin
Reagerer sterkest ved store forandringer
lar seg endre ift referanse-stimuli
de er “lette å lure”
Ulike smakskombinasjoner kan skape referanser til andre smaker - og forsterke/endre smaksbildet som oppstår
Kommentér aromaer i vinen og hvordan vi smaker i munden
Luktesans er mer følsom enn smakssans
Vinaromaer deles inn i tre kategorier:
- primæraromaer= opprinnelige aromaer + aromaer etter gjæring
- sekundæraromaer = produksjonsprosessen + oppstår etter gjæring og relateres til produksjonsprosessen
- tertiæraromaer = lagring + oppstår over tid ved modning / lagring
Fra tungen oppfatter vi basissmakene
salt er lite relevant i vin
søtt i form av restsukker
surt i form av syrer fra druen
bittert i form av tannin
RESTSUKKER+SYRE+TANNIN
Hva bestemmer vinens karakter + hva påvirker smakskonsentrasjonen?
Smakskomponenter som bestemmer karakteren til vinen
druesort
klima
jordsmonn ———-> gir aromakarakteren
soleksponering
produksjonsmetode
Smakskonsentrasjon - ekstrakt, påvirkes av:
klima, værforhold, jordsmonn
avkastning ———–> gir karakter og egenart
produksjonsmetoder
Hva består 1 flaske vin af, helt overordnet?
vann = 70-90%
etanol = 8-22%
sukker = 0.1-20%
syrer = 0.3-1%
tannin og fargestoffer = opp til 0.4%
aroma og fargestoffer = opp til 0.2%
ETANOL: alkohol dikterer vinens kropp og fylde. tilfører sødme. bidrar til bløthet/struktur. høy alkohol bidrar til kraftigere vin. tilfører sødme.
Alkohol vil forsterke opplevelsen av salt og krydret mat.
SØDME: mengde bestemmes av hvor mye sukker som er igjen i vinen etter alkoholgjæring.
tilfører fylde.
SYRE: fruktsyrer fra druen - vinsyre, eplesyre og sitronsyre. svært dominerende faktor i både vin og mat og betyr mye for opplevelsen. Smakes som “vann i munden”
tilfører friskhet og balanse
TANNIN: kommer fra skall, stilk og eventuell stein. Smakes som bitterhet, tanniner gir tørrhet. findes i liten grad i hvite viner.
Reagerer på proteiner i mat.
FARGESTOFFER: kommer fra skallet
AROMA OG SMAKSSTOFFER: kommer fra druen og produksjon
Hva sker helt overordnet når vin og mat parres?
sensorisk og av matindtrykket?
Vinens sensoriske uttrykk endres når den drikkes til mat
fx følsomheten for smaker øker eller avtar
fx vinens tekstur i munnen endres av ulike smaksstoffer i mat
Inntrykket av maten påvirkes av vinen
fx vin kan utfylle et ensidigt smaksbilde - vin kan utfylle
fx vin kan tilføre og bygge opp under matens karakter - vin kan komplementere
fx vinens syre og tannin kan virke rensende - vin kan rense
Hva sker med mat og vin i kombinasjon på tungen?
Søtt i maten demper sødmen i vinen.
KWA = fx søtt mat krever ekstra søtt vin
Surt i maten forsterker sødmen i vinen.
KWA = fx lite søtt vin til syrefrisk mat
salt i maten forsterker bitterhet og sødme i vinen
KWA = lite tanniner og sødme til saltrig mat
Bitterhet i maten forsterker i hovedsak bitterhet i vinen
KWA = lite tanniner til bitter mat
Hvordan påvirker smakene i maten vinens astringens?
Astringens = tørrhet, stramhet, beskhet, bitterhet?
Søtt i maten øker vinens astringens. Vinen blir strammere.
Surt i maten demper vinens astringens. Vinen blir bløtere (glattere)
Salt i maten øker vinens astringens. Vinen blir strammere.
Fett i maten demper vinens astringens.
Rikhet i maten (fx fløtesaus) demper vinens sødmeopplevelse og rikhet (vinen blir “slankere”)
Hvordan kan aroma anvendes i matparring?
Kan bruke information om primære, sekundære, og tertiære aromaer - det gir mulighet til å skape spennende kontraster
Intensitet:
Avpass styrkeforholdet for å unngå at aromakarakteren overdøver maten eller omvendt - maten overdøver vinen.
Hvordan vil du begynne at parre en madret med vin?
Begynn med å vurdere maten - hvilke basissmaker er tilstede?
Er det noen som dominerer?
Vurder matens aromaer
Vurder matens tekstur
Finnes det elementer i maten som må tas spesielle hensyn til?
Dette vil gi deg et godt utgangspunkt til å vurdere maten i henhold til
Vekt - Aroma/smak - Struktur/tekstur
Hva bestemmer vekten og aroma/smak når det gælder matparring?
Vinen og matens fylde, kropp
bestemmes i vinen av mengden og balansen mellom syre, sødme, alkohol og tannin
bestemmes i maten av mengden og balansen mellom fett, protein, sødme, aroma og umami
Aroma smak:
bestemmes av hvilke aroma- og smakskomponenter som er tilstede i vinen. Husk også balansen mellom primære, sekundære og tertiære aromaer.
bestemmes av hvilke aroma- og smakskomponenter som er til stede i maten
Hvordan bestemmes struktur og tekstur ift vin-matparring?
struktur
mengde og fordeling av (struktur-) elementerne syre og tannin (garvesyre), alkohol og ekstrakt
Ekstrakt - faste stoffer som er løst opp i vinen som bidrar til smakskonsentrasjon i munnen
tekstur:
taktilt element i smaksopplevelsen
viskositet
snerpende effekt/uttørrende effekt
følelse av temperatur
Nevn de 10 regler i mat- og vinkombinasjon
1 - maten bør ikke overdøve vinen - og omvendt
2 - vin og mat bør komplettere hverandre
3 - vinen må inneholde minst like mye rundhet og sødme som maten
4 - bitterstoffer i vin og mat forsterker hverandre
5 - mat med mye syre bør kombineres med runde, gjerne sødmefylte viner
6 - salt mat krever friskhet, gjerne sødme
7 - mat med mye fett trenger tanniner eller syre
8 - mat med varmt krydder trenger sødme
9 - mat og vin bør ha aroma som spiller på lag
10 - råvarene er viktige, men det er det totale smaksbildet på tallerkenen som teller
Nevn eksempler på lette, lette + og medium vine
LETTE
Vinho verde, pinot blanc, riesling, sauvignon blanc, chablis
LETTE +
Champagne, musserende, grüner veltliner
MEDIUM
Eiket sauvignon blanc, pinot gris, albarino, hvit bordeaux, burgund, hvit Rhône, Chardonnay nye verden
Nevn ex på lette, medium og tunge rødviner
LETTE
Beaujolais, dolcetto, pinot noir
MEDIUM
Chianti, barbera, chinon, rioja, cabernet franc, merlot, malbec, zinfandel, pinot noir, grenache
TUNG
Syrah, brunello di montalcino, cabernet sauvignon, port, barbaresco, barolo