Bordeaux fordybning Flashcards
Fortæl generelt om Bordeaux som vinregion
Bordeaux er det største fine wine distriktet i verden. Rødvin utkonkurrerer hvitvin ni til en
ca. 65 ulike AOC´er
ca. 120 000 ha med dyrket mark
5 800 vindyrkere og synkende fra år til år
gennomsnitt på 680 mio flasker produseres årligt
20 flasker Bordeaux-vin selger hvert sekund over hele verden
12 000 ulike viner
største franske AOC-vinproduserende område
300 “negoce” firmaer
42% eksporteres
Beskriv kort Bordeaux´ beliggenhet på kartet
Bordeaux ligger ved kysten, sørvest i Frankrike. Området er relativt flatt.
Bordeaux deles i tre deler av elvene Dordogne og Garonne som har utløp i Atlanterhavet.
“Østsiden” eller right bank med Saint-Èmilion og Pomerol ligger nord for Dordogne. Området “Entre-deux-mer” er området mellom elvene. “Vestsiden” eller left bank er områdene som består av Médoc og Graves
NB: Med hurtigtig (TGV) fra Paris er du i Bordeaux på litt under 2.5 time
Beskriv kort klimaet i Bordeaux
Atlanterhavsklima - temperert og fuktig
Golfstrømmen beskytter området så og si alltid for vinterfrost. Våren er gjerne mild og fuktig, sommeren varm og høsten kan i enkelte tilfeller bli så tørr og varm at det stresser plantene. Men også så fuktig at det truer plantene. Stort sett gode vekstvilkår.
Merk at kystklima vil gi variasjon på drue/vin kavlitet og er en av grunnene til at de fleste Bordeaux viner er blends
NB: Bordeaux ligger topografisk i Garonne-bassenget. Bassenget består i sør, ved Armagnac av store sletter av kalkgrus. Avsetninger fra Pyreneene som smeltingen av istiden har dratt med seg. I den midtre delen elvetransportert grus og nord for Dordogne sedimenter fra jordens middeltid.
Området er beskyttet fra en del Atlanterhavsvær på grunn av sandbanker og et skogbelte vest for vinområdene.
I henhold til Eurostat og deres klimakart fra 2018, så ligger Bordeaux i sone C, den varmeste. Denne deles inn i subsoner, hvor C1 er kjøligst, her ligger Bordeaux sammen med ex Bourgogne.
År 300
Bordeaux hadde allerede lenge vært en handelsstasjon, og derfor også helt sikkert produsert vin.
Elvene Tarn, som renner vestover fra Montpellier, munner ut i Garonne ved Moissac og “knytter” Middelhavet sammen med Bordeaux. Men vinene fra Bordeaux ble mest sannsynlig aldri fraktet til Roma, og derfor heller ikke omtalt av de romerske forfattere.
I år 300 vet vi fra sikre kilder at Bourgogne dyrker vin - til tross for muligheten for kulde, våt sommer og usikker modning. Og selv om noen årganger ble helt ødelagte, så var etterspørgslen for vin så stor at drift var økonomisk.
Den første kjente vindyrker i Bordeaux var den latinske poeten Ausonius, han beskrev området i sine verker og skal ha dyrket ca. 0.25 ha. Chateau Ausone er oppkalt etter ham.
År 1154
Nære og viktige bånd med England. Eleanor, Hertuginnen av Acquitaine gifter seg med Henry Plantagenet og de blir kronet til konge og dronning av England. I 1199 tar hennes sønn John over kronen.
John var opptatt av å bli så populær i Bordeaux-regionen og innvilget derfor regionen flere fordeler - blandt annet fritak fra skatteregelen “Grand Coutume” - en eksportskatt alle handelsskip skulle betale til England.
år 1200
Bordeaux, økonomisk oppsving og utvikling - opprinnelig på grunn av den nye viktige havnebyen, La Rochelle, litt nord for Bordeaux. Både produkson og handel økte i regionen og det dyrkes vin i Blaye, Bourg, nedre Dourdogne, Garonne-dalen og Graves.
Graves var størst, med Château Pape-Clément som eldste vingård.
“Claret” blir populært i England.
år 1337-1453
(egentlig 116 år)
Hundreårskrigen mellom Frankrike og England er en av de mest betydningsfulle konfliktene i middelalderen.
Eksporten til England stagnerer, men tar seg raskt opp igjen etter at krigen avsluttes. Bordeaux ligger nå, som et resultat av krigen, under fransk styre.
Handelen med England blir aldri igjen like lønnsom som før krigen.
1650-tallet
Médoc dreneres av nederlendere med tanke på beitemarker - ikke vindyrking.
Men handelsmenn i Bordeaux var ivrige på å ta opp konkurransen med portugisiske viner som solgte veldig godt i England på grunn av lukrative handelsavtaler. I tillegg var det ønskelig å ta opp konkurransen med det etablerte Graves - eks. Château Haut-Brion, som hadde den beste vinen i denne perioden.
Mest sannsynlig så ble de store slottene som vi kjenner i dag - LaFite, LaTour og Margaux beplantet for første gang på slutten av 1600-tallet.
år 1789-1799
Den franske revolution og Code Napoléon 1804
Bordeaux var mer kommersiell organisert enn fx Bourgogne, men flere av eierne av de store eiendommene mistet noen av eierne hodet der også til “Madame Giljotine”.
Men fordi omrpdet var mer handelsorganisert, klarte man gjennom “lobbyvirksomhet” og innsideavtaler med representanter, for den nye franske stat etter revolusjonen, å beholde eiendommene samlet, og deretter solgt til rike handelsmenn.
Dette medfører derfor stor forskjell på eierstrukturene i Bordeaux og Bourgogne ex Chambertín (12.9 ha) i Bourgogne er totalt kun litt over 1 ha større enn Château Pètrus i Bordeaux. Pétrus flaskes av én eier, mens Chambertin kan lages av over 30 eiere.
1 ha (hektar) er 10 000 m2 = 1.25 fodboldbane
år 1852
Oidium spreder sig.
Melduggsopp.
Men innen 1858 så var sykdommen bekjempet ved å benytte svovel.
år 1855
Verdensutstillingen i paris, og klassificeringen av Medoc og Graves.
Slottene ble vurdert basert på rykte og pris. Vinene rangert fra første til femte vin.
Alle de røde vinene som kom med på listen var fra Médoc, unntatt Château Haute-Brion i Graves. Hvite viner ble begrenset til Sauternes og Barsac og rangert kun som første og andre vin.
Bordeaux-viner får verdensomspennende annerkjennelse, som få klarer å matche før 1980-tallet.
år 1875
år 1914-1918
år 1937
1875: Phylloxera ankommer Bordeaux
1914-1918: Første verdenskrig. Etter første Verdenskrig var det et stort eierskifte i Bordeaux. I tillegg var USA-markedet så og si stengt på grunn av forbudstid. Det russiske markedet var borte og eksporten til Sør-Amerika meget redusert
1937: AOC-regelverket innført i Bordeaux, Bourgogne, Champagne og Rhône.
1950-tallet
år 1976
1950-tallet: På slutten av 50-tallet fikk de store slottene med internasjonalt rykte god nok økonomi til å replante og utvikle produksjonen
1976: Judgement of Paris - blindsmaking i Paris, opprinnelig ment for å fremheve franske viner. Vinnervinene var begge fra California, en tragedie fro Frankrike da panelet kun bestod av profesjonelle franske smakere
Forklar kort om vinloven i Bordeaux
Den offisielle vinlovgivningen - appellasjonssystemet - gjelder i Bordeaux som i resten av Frankrike
Bordeaux har i tillegg flere klassificeringssystemer fx systemet i Saint-Èmilion er inkludert i appellasjonssystemet.
Klassifiseringssystemene fokuserer på Château og ikke vinmark som i fx Bourgogne. det vil si at det blir mer som en klassifisering av merkevare.
Øvrige klassifiseringssystemer - som fx 1855-klassifiseringen - ligger utenfor det offisielle regelverket. Det betyr at en topprangerte vin her fortsatt bare er en kommunevin som er urangert, om druene er fra samme kommune.
Kort om Saint-Èmilion sitt klassifiseringssytem
Kort om 1855-klassifiseringen
SE ligger i egen appellasjon som heter Saint-Èmilion Grand cru - fordelt på Grand cru classé og premier cru classé.
Premier Grand cru classé er delt inn i Classé A og B. Klassifiseringen revideres hvert 10. år og skaper stor uenighed og ofte rettslige tvister. Den opprinnelige liste hadde 12 i den øverste klassen og 63 i neste kategori.
Ny oppdatering av klassifiseringen i 2012 viste 18 Premiers Grands Crus Classés og 64 Grand Crus Classés - 82 totalt
1855-klassifiseringen av Médoc er en uoffisiel klassificering som ble gjort før verdensutstillingen i Paris. De beste slottene ble vurdert ift drueprisen de oppnådde på markedet og rykte, og dette dannet grunnlaget for toppslottene som vi fortsatt kjenner i dag. Slottene ble kategorisert fra 1 til 5. Alle kom fra left bank + Haut-Brion fra Graves
NB: den høyeste kategorien ihht vinloven for disse slottene er AOC Pauillac, som huser blant annet Latour og Lafite Rothschild
Også vigtigt å poengtere at det er husene/slottene som er klassifisert - ikke vinmarkene. Det vil si at dersom det gjøres oppkjøp så vil de nye vinmarkene inngå i slottets klassifisering.
Beskriv kort vinregion Médoc ift
beliggenhet
druer
jordsmonn
vinstil
produsenter
Ligger ut mot Atlanterhavet, på sørsiden av Gironde, nord for byen Bordeaux
Dominerende druer er cabernet sauvignon, merlot og cabernet franc
jordsmonnen er günz, leire og grus (GLG)
Vinstilen er lagringsdygtige, de er tanninrike med kraftig struktur. Solbær, sedertre og eik er dominerende. Blant verdens aller beste vine på cabernet sauvignon og merlot
Vigtige produsenter er Mouton Rothschild, Lafite Rotschild, Latour, Margaux og Haut-Brion
NB: Den nordlige delen av Médoc kalles for Bas-Médoc og på etiketten står det gjerne bare Médoc. Fra Saint-Estéphe og sørover er området Haut-Médoc med de prestisjefylte områdene som Saint-Estéphe, Pauillac, Saint-Julien og Margaux. Listrac og Moulins ligger mer tilbaketrukket fra elven, og har ikke blitt så suksessrike som de øvrige.
Saint-Estéphe - mest leire med mer grus langs elven gir tanniske og noe rustikke viner. Beste slot er montrose, Cos d´Estournel
Pauillac - har dybe gruslag med noe jern og mye CS gir de rikeste, kraftigste og lengst levende viner med mye tannin som unge
Saint-Julien - mix av argaux og Pauillac med mange klassifiserte slott uten meget gode kjøp. Klassisk solbær og sedertre.
Margaux - mix av jordsmonn med mye grus med sand nær elven og mer leire lenger vekk. Viner med silke og eleganse men noe uregelmessig
