Thoraxkirurgi Flashcards

1
Q

Tumores i

  • Fremre mediastinum: maligne 3 stk, benigne 2 stk
  • Midtre mediastinum: maligne 4 stk, benigne 2 stk
  • Bakre mediastinum: maligne 1 stk
A

Fremre mediastinum:
- Maligne: thymom, germinalcellesvulst, lymfom
- Benigne: fibrom, lipom
___

Midtre mediastinum:
- Maligne: lymfom, lymfemetastaser lunge, angiosarkom, øsofagustumor
- Benigne: sarkoidose, cyster
___

Bakre mediastinum: nervesystem (nevrinom, schwannom)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Pectus excavatum

  • Annet navn (norsk)
  • Forekomst
  • Årsak
  • Tilstede ved fødsel?
  • Farlig? Hvordan er lungefunksjonen? Hjertet?
  • Hvem skal henvises?
  • Hvilken indikasjon er operasjon eventuelt?
  • Operasjonsprinsipp
A
  • Traktbryst
  • Vanligste medfødte brystveggsdefekten
  • Medfødt defekt i brystveggen, flere ribben og sternum er vokst sammen.
  • Er tilstede ved fødsel
  • Ikke farlig, lungefunksjonen er oftest ikke affektert (kan være det ved store traktbryst)
  • Kan gi en høyreventrikkel som blir inntrykt med potensielt redusert slagvolum.
  • Henvises dersom symptomatisk traktbryst
  • Opereres på KOSMETISK indikasjon

Operasjon: setter inn spile som presser sternum utover, skal sitte i 3 år. Gir ofte varig resultat.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Pectus carinatum

  • Annet navn (norsk)
  • Årsak
  • Hva er det?
  • Tilstede ved fødsel?
  • Farlig? Hvordan er lungefunksjonen? Hjertet?
  • Hvem skal henvises?
  • Hvilken indikasjon er operasjon eventuelt?
  • Behandlingsprinsipp
A
  • Fuglebryst
  • Sjeldnere enn pectus excavatum
  • Protrusjon/fremovervinkling av sternum/brystveggen
  • Ikke tilstede ved fødsel - debuterer i 5-10 års alder
  • Kan være del av syndrom, da kan lungefunksjonen være påvirket. Kan være sammen med hjertesykdom.
  • Henvises ved kosmetisk sjenanse
  • Behandling:
    Korsett: dersom veksten ikke er opphørt (thorax må være myk og formbar). Brukes i 6 mnd til mange år
    Kirurgi: hvis ikke kan bruke korsett.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Thymom

  • Lokalisasjon
  • Svulstceller
  • Alder ved oppstått vanligvis
  • Ved hvilken nevrologisk autoimmun sykdom sees thymom oftere (kan ha relasjon til patogenesen)
  • Klinikk
  • D/dx
  • Diagnostikk
  • Navn på staging-systemet
  • Tiltak
A

Vanligste tumor i fremre mediastinum

Svulstceller: rester av thymiske epitelialceller.

Alder ved oppstått vanligvis: 40-60 år

Ved hvilken nevrologisk autoimmun sykdom sees thymom oftere (kan ha relasjon til patogenesen):
- Myasthenia Gravis (Eaton-Lambert)

Klinikk: 1/3 asymptomatiske

  • 1/3: kompresjonssymptomer (hoste, dysfagi, hes, brystsmerter)
  • 1/3: ledsagende sykdom, som myasthenia gravis

D/dx:

  • Lymfom: dårlig avgrenset, lobulær masse, lymfadenopati
  • Germinalcelletumor: unge pasienter, cystiske områder i tumor, forkalkninger
  • Struma

Diagnostikk:

  • Rtg og CT
  • (nukleærmedisin)

Stagingsystem: MASAOKA

Tiltak:

  • Benign: reseksjon
  • Malign: kirurgi + kjemo (+ stråler)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

En 65 år gammel mann har opplevd økende brystsmerter de siste to månedene. En CT-undersøkelse viser en oppfylning i veggen av venstre atrium. Ekkokardiografi viser at dette med høy grad av sannsynlighet er et myxom. Det er ikke funnet tegn til sykdom andre steder i kroppen.

Hva er mest korrekte behandling?

A: Åpen operasjon med fjerning av myxom

B: Tilstanden representerer et tilfeldig funn og krever ingen behandling i denne situasjonen

C: Stråleterapi er førstelinjebehandling for myxomer

D: Kjemoterapi er førstelinjebehandling for myxomer

A

A: Åpen operasjon med fjerning av myxom
___

Myxom gir betydelig risiko for slag og hjertesvikt, og bør derfor behandles. Det er benigne svulster, og trenger derfor ikke stråleterapi eller kjemoterapi postoperativt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

En 56 år gammel mann med bikuspid aortaklaff ble utredet for tungpusthet. Det ble påvist en 75% stenose proksimalt i LAD og en høygradig aortaklaffeinsuffisiens med økt venstre ventrikkel volum.

Hvordan bør pasientens hjertesykdom behandles?

A PCI av LAD og implantasjon av mekanisk aortaventil noen dager senere.

B Kombinert kirurgi med LIMA til LAD og implantasjon av mekanisk aortaventil.

C PCI av LAD og TAVI noen dager senere.

D Implantasjon av mekanisk aortaventil etterfulgt av PCI av LAD noen dager senere.

A

B Kombinert kirurgi med LIMA til LAD og implantasjon av mekanisk aortaventil.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

En 74 år gammel kvinne har nylig gjennomgått koronarkirurgi for stabil koronar trekar-sykdom. Det ble lagt LIMA til LAD og to venegraft til første og andre marginalgren og til RDP. Noen uker senere kjenner hun retrosternalt ubehag ved trappegang og hun kommer til fastlegen fordi plagene har forverret seg og hun har ubehag også i hvile. Hun er afebril, såret ser fint ut og sternum kjennes stabilt.

Hvordan skal fastlegen håndtere situasjonen?

A Starter opp oral antikoagulasjon og revurderer effekten 4 uker senere.

B Henviser pasient til reoperasjon hvor man intraoperativt bestemmer hvilket graft som har sviktet.

C Legger inn pasienten med ønske om koronar angiografi for å undersøke om det foreligger okkluderte bypassgraft og ev PCI.

D Henviser til CT-thorax for å undersøke om det foreligger mediastinitt eller okkluderte bypassgraft.

A

C Legger inn pasienten med ønske om koronar angiografi for å undersøke om det foreligger okkluderte bypassgraft og ev PCI.
___

  • Residivangina postoperativt bør utredes og behandles.
  • ingen kliniske tegn på mediastinitt. CT er ikke en særlig egnet metode for å diagnostisere mediastinitt.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

En 61 år gammel mann med mangeårig røykeanamnese får påvist en rundfortetning i høyre lunges overlapp med forstørrede kontralaterale paratrakeale glandler som lyser opp på PET-CT. En bronkoskopisk biopsi av svulsten i høyre lunge gir mistanke om lungekreft. FEV1 er normal. Det er ikke funnet mistanke om metastaser på PET.

Hvilket tentativt sykdomsstadium har pasienten?

A Stadium IV

B Stadium II

C Stadium III

D Stadium I

A

C Stadium III
___

Pga kontralaterale lymfeknuter (= IIIb)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Stadier ved lungekreft:

I, II, III, IV

A

I:
- Ingen lymfeknutemetastaser
- Kurativt ved 1 liten svulst uten lymfeknutemetastaser
___

II:
- Lymfeknutesvulst samme side
- Kurativ
___

III:
- Lymfeknutesvulst motsatt side (kontralateralt)
- “Kurativ” / palliativ. Skal forsøke kurativ, men de færreste blir kurerte
___

IV:

  • Fjernmetastaser
  • Palliativ - skal ha immunterapi
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

En 56 år gammel mann har en svulst i venstre overlapp på CT thorax. Ved bronkoskopi er svulsten synlig direkte i overlappsostiet og okkluderer overlappsbronkus. En biopsi viste at dreier seg om en nevroendokrin (carcinoid) tumor. Det er planlagt å operere pasienten og kirurgen har forklart ham at det skal gjøres en «sleeve» reseksjon.

Du er LIS-lege og pasienten ber deg om å forklare hva den planlagte operasjonen innebærer. Hvordan kan operasjonen best beskrives?

A Reseksjon av overlappen og en del av hovedbronkus og anastomosering mellom underlappsbronkus og hovedbronkus.

B Reseksjon av segmentet hvor svulsten ligger, segmentet som er tilgrensende og reseksjon av lymfeglandler rundt hovedbronkus.

C Reseksjon av overlappsbronkus og anastomosering mellom resterende overlapp og hovedbronkus.

D Reseksjon av overlappen og lymfeglandler rundt hovedbronkus.

A

A Reseksjon av overlappen og en del av hovedbronkus og anastomosering mellom underlappsbronkus og hovedbronkus.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

En 68 år gammel mann gjennomgikk nylig elektiv koronarkirurgi. Det ble lagt a. mammaria interna til LAD og venegraft til circumflex-gebetet og til høyre kransarterie. Det postoperative forløp var upåfallende. Etter at han kom hjem fra rehabiliteringsoppholdet har han opplevd en markert økning i brystsmerter. Han kjenner det mest når han hoster eller når han bruker armene.

Hvilket utsagn om den mest sannsynlige diagnosen er korrekt?

A Plagene kan være relatert til myokardiskemi og han bør i første omgang henvises til koronarangiografi.

B Pasientens plager er typiske for tidlig bypassokklusjon. Han bør legges inn og vil muligens trenge reoperasjon.

C Pasienten har sannsynligvis en afebril mediastinitt og han bør undersøkes med CT-thorax

D Pasienten bør i første omgang undersøkes med tanke på sternumløsning.

A

D Pasienten bør i første omgang undersøkes med tanke på sternumløsning.
___

  • Postoperative mediastinitter er ledsaget av feber og infeksjonstegn
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

En 85 år gammel dame går til fastlegen pga pustebesvær. I forbindelse med utredning gjøres en CT-thorax som viser en dilatasjon av aorta ascendens med største diameter på 83mm. CTen viser ingen koronarsykdom. Hun føler seg for øvrig frisk og har ingen kroniske sykdommer utover velregulert hypertensjon. Hun står på blodtrykksmedikasjon. En nylig gjennomført spirometri viser 75% FEV1.

Hvilken behandling skal fastlegen anbefale til pasienten?

A Legen anbefaler henvisning til vurdering for intervensjonell perkutan behandling fordi pasienten vil ikke kunne gjennomgå åpen kirurgi.

B Legen anbefaler konservativ, avventende behandling fordi dilatasjonen er mindre enn anbefalte grenseverdier i guidelines.

C Legen anbefaler henvisning til vurdering for kirurgisk behandling fordi ubehandlet foreligger en stor rupturrisiko.

D Legen anbefaler konservativ, avventende behandling fordi operasjonsrisikoen anses å være for høy.

A

C Legen anbefaler henvisning til vurdering for kirurgisk behandling fordi ubehandlet foreligger en stor rupturrisiko.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hos en 72 år gammel kvinne i god allmenntilstand har man diagnostisert en lungecancer (T1aN1M0) i høyre overlapp. Histologisk har man funnet adenocarcinom. Ved lungefunksjonstesting et er funnet en FEV1 på 1,7L (81%) og CO-diffusjonstest (DLCO) på 70% (normalverdi 100%).

Hva ville være det foretrukne behandlingsalternativ for denne pasienten?

A Neoadjuvant terapi for å redusere svulststørrelsen etterfulgt av åpen thorakotomi og lobektomi

B Palliativ stråling fordi hun har uhelbredelig lungekreft

C Stereotaktisk stråling

D Videoassistert lobektomi med glandeltoilett

A

D Videoassistert lobektomi med glandeltoilett
___

Potensielt kurativ cancer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

En 56 år gammel mann har i flere måneder opplevd en reduksjon av belastningsevnen. I det siste har han blitt så tungpustet når han går 2 trapper at han må stoppe og hive etter pusten. Han er forøvrig frisk. Fastlegen hørte en nyoppstått bilyd og sendte pasienten til utredning hvor man fant en prolaps av bakre seil på mitralklaffen med stor insuffisiens.

Hvilken behandling er sannsynligvis best for pasienten?

A Det er mest aktuelt å sette inn en mekanisk protese, fordi pasienten er ung.

B Intervensjonell kateterbasert behandling med Mitraclipp

C Pasienten bør i første omgang behandles konservativt fordi mitralinsuffisiensen kan bli mindre over tid.

D Det er mest aktuelt å reparere klaffen med åpen operasjon.

A

D Det er mest aktuelt å reparere klaffen med åpen operasjon.
___

  • Mitralclipp / kateterbasert behandling: ikke aktuelt hos ung pasient uten komorbiditet
  • Prøver å unngå innsetting av mekanisk mitralprotese så langt det lar seg gjøre fordi resultater med reparasjon er bedre.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

En 86 år gammel dame lider av en høygradig aortaklaffestenose. Hun har en del risikofaktorer som for eksempel økt kreatinin og er tidligere operert for perifer karsykdom. Det viser seg at klaffestenosen bør behandles.

Hvilket inngrep er mest aktuelt?

A Implantasjon av mekanisk aortaventil

B Transseptal aortaklaffeimplantasjon

C Transapikal aortaventilimplantasjon

D Ballongdilatasjon av aortaklaffen

A

C Transapikal aortaventilimplantasjon
___

  • Alternativet er transfemoral implantasjon, men det er sannsynligvis ikke mulig her pga perifer karsykdom.
  • Kirurgisk aortaklaffeimplantasjon er standardbehandling. Hos pasienter på 86 år særlig med komorbiditet vil man foretrekke TAVI (transkatheter aortaklaffe implantasjon)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva er den vanligste kirurgien som gjøres ved lungekreft?

A

Lobektomi, kan være thorakoskopisk (VATS) eller åpent

17
Q

En 73 år gammel mann ble diagnsotisert med lungekreft. Han har noe redusert lungefunksjon. Kirurgen foreslår at svulsten fjernes med omliggende lungevev.

Hvilken operasjon gjøres oftest for å behandle sykdommen?

A Åpen mansjettreseksjon

B VATS-lobektomi

C Åpen segmentreseksjon

D VATS-kilereseksjon

A

B VATS-lobektomi

Lobektomi er den vanligste og beste behandlingen for lungekreft. De andre reseksjonene gir ikke like gode resultater. Det er for såvidt ikke viktig om operasjonen gjøres åpen eller thorakoskopisk (VATS)

18
Q

En 31 år gammel mann ankommer akuttmottaket. Mannen er føreren av en 15 år gammel bil uten airbag. Han brukte bilbelte da han kolliderte med en elg i 80 km/t -sone. Meldt som multitraumatisert, ble intubert på skadestedet av anestesilege. Det er betydelige skader i thorax, femur og ansikt. Han er sirkulatorisk stabil i akuttmottaket. Røntgen thorax viser tilsløring på høyre side og mistanke om multiple costafrakturer. I tillegg foreligger en pneumothorax med en brem på 1 cm.

Hvilken behandling skal traumelederen sette i gang?

A Det foreligger indikasjon for ultralydveiledet punksjon av høyre pleura

B Det er mistanke om intrapulmonal skade og pasienten bør thorakotomeres

C Det skal først gjøres traume CT i første omgang for å kartlegge skadene nærmere

D I første omgang bør det legges inn et thoraxdren på høyre side

A

D I første omgang bør det legges inn et thoraxdren på høyre side
____

Dette er en traumatisk pneumothorax. Drenet kan TØMME BLODET - og blødningen vil da sannsynligvis stoppe

19
Q

Hjerteklaffkirurgi:

  • Hovedtrekk i den kirurgiske teknikken
  • Hva slags klaffer kan man sette inn med TAVI?
  • Hvilke to parametre brukes for å vurdere hvem som skal opereres?
  • Vil du operert denne pasienten: “Pasient med dyspné og aortastenose, der middelgradienten er 10 mmHg”?
  • Komplikasjoner til hjerteklaffkirurgi?
  • Hvilke to hovedtyper klaffeproteser finnes?
  • Antikoagulasjonsbehandling
  • Endokardittprofylakse
A
Hovedtrekk i den kirurgiske teknikken:
- Midtre STERNOTOMI
- ECMO
- Fjerne klaff - debridement - sutur ny klaff til frisk annulus
\_\_\_

Hva slags klaffer kan man sette inn med TAVI?
- Biologiske
___

Hvilke to parametre brukes for å vurdere hvem som skal opereres?
- Symptomer
- Hjertefunksjon
–> Symptomer og klaffepatologi må samsvare
___

Vil du operert denne pasienten: “Pasient med dyspné og aortastenose, der middelgradienten er 10 mmHg”?
- Nei, her er ikke AS uttalt nok. Man bør lete etter en annen årsak til dyspné
___

Komplikasjoner til hjerteklaffkirurgi?
- Perioperativ mortalitet
- TROMBOEMBOLI
- BLØDNINGER (antikoagulasjonsbruk)
- Klaffelekkasje
- Endokarditt (S. aureus)
- Protesetrombose
- Satt inn feil protese/for liten
- Nyresvikt
- Sårinfeksjon
- Postoperative: pneumoni, DVT, UVI o.l. 
\_\_\_

Hvilke to hovedtyper klaffeproteser finnes?
- Mekaniske og biologiske

  1. Mekaniske:
    - Eldre eller unge?
    - -> Unge
  • Fordel / hvorfor til unge?
  • -> Fordi de ikke vil degenerere over tid. Vil vare livet ut.
  • -> Unntak: ved endokarditt
  • Ulemper:
  • -> Antikoagulasjon (Warfarin) livslangt
  • -> Ventilklikk
  • -> Greia er trombogen, kan få emboli (gi apopleksi)
  • Hvem får dette:
  • -> Unge < 65-70 år
  • -> Må tolerere antikoagulasjon (eks ikke ha barneønske)
  • Åpen operasjon eller TAVI?
  • -> Åpen
  • Komplikasjoner:
    –> Tromboembolisme: slag, ekstremitet, nyre, intestinalt
    –> Klaffetrombose
    –> Callus / arrvev: klaff blir stående i halvåpen stilling
    –> Kardiogent sjokk - død
    __
  1. Biologisk
  • Unge eller gamle?
  • -> Eldre
  • Hvilke ulike typer finnes:
  • -> Gris
  • -> Kalveperikard
  • Fordel:
  • -> Ikke behov for antikoagulasjon livslangt
  • -> Ingen ventilklikk (stille)
  • Ulemper:
  • -> DEGENERASJON
  • -> Slites ut raskere jo yngre pasienten er (hemodynamikk)
  • Settes inn åpent eller med TAVI?
  • -> Kan gjøre begge deler
  • -> TAVI
  • Hvem får denne:
    –> Eldre (> 65-60 år)
    –> Kvinner med barneønske (bytter da til mekanisk klaff når de er ferdig å få barn)
    –> Ikke ønsker å bruke antikoagulasjon livslangt
    –> Kort forventet levetid
    –> Stoffmisbruk - endokarditt (for kaotisk livsførsel til å håndtere Marevan)
    ___

Antikoagulasjonsbehandling:

  • Hvem skal ha livslagt antikoagulasjon?
  • -> Mekanisk klaff
  • INR-mål på marevan/mekanisk klaff:
  • -> 2.5-3.5
  • Mekanisk klaff med INR < 2.5, hvilken tilleggsbehandling gis?
  • -> LMWH (klexane)
  • Mekanisk klaff + tromboemboli, hvilken tilleggsbehandling gis?
  • -> ASA ?
  • Biologisk klaff, hvilken medikamentell behandling anbefales de livslangt?
    –> ASA 160 mg x 1
    ___

Endokardittprofylakse:

  • Hvem:
  • -> Alle med kunstig klaff
  • Når?
  • -> Inngrep med risiko for blodig, arbeid på infisert vev osv.
20
Q

En 49 år gammel kvinne som har røykt siden 20 års alderen kommer til deg på sykehuspoliklinikken grunnet hoste med blodig oppspytt som har kommet og gått noen uker. Hun er tidligere frisk, og bruker ingen faste medisiner. Hun har ikke hatt kjent feber, men hennes 10 år gamle datter hadde nylig influensa.

Hva er den første undersøkelsen som bør gjøres? Hvilken tilstand utreder du henne for?
A Bronkoskopi
B CT thorax med øvre abdomen
C Spirometri
D Indusert sputum
A

B CT thorax med øvre abdomen

Må utredes mtp lungekreft.

Må ta CT før bronkoskopi for å styre bronoskopiprosedyren

21
Q

En 58 år gammel pasient har nylig fått påvist lungekreft (plateepitelcarcinom, 2.9 cm stor tumor i høyre overlapp, metastase til ipsilaterale hilus-lymfeknute) med klinisk stadium IIB (cT1cN1M0). Pasienten er klinisk kjekk uten annen alvorlig sykdom, samt har respirasjonsfysiologisk normale forhold (normal spirometri og DLCO).

Hva er beste behandlingstilbud for denne pasienten og hva er målsetting med behandlingen? Hvorfor?

A: Kombinert kjemoterapi og strålebehandling (radiokjemoterapi) og målsettingen er kurativ

B: Kirurgisk behandling (lobectomi av høyre overlapp) med adjuvant kjemoterapi og målsettingen er kurativ

C: Kirurgisk behandling (lobectomi høyre overlapp) uten adjuvant kjemoterapi og målsettingen er kurativ

D: Kombinert cellegift og strålebehandling (radiokjemoterapi) og målsettingen er palliativ

A

B: Kirurgisk behandling (lobectomi av høyre overlapp) med adjuvant kjemoterapi og målsettingen er kurativ
___

Hvorfor:

  • Krefttilstanden er teknisk operabel: begrenset sykdomsutbredelse
  • Pasienten er medisinsk operabel - ingen påvirkning av lungefunksjon og ikke komorbiditet
22
Q

Kvinne, 45 år, aldri-røyker. Utredet med røntgen thorax etter 2 episoder med pneumoni i venstre overlapp. Ved bronkoskopi påvist en tumor som delvis okkluderte lumen. Biopsi viste en epitelial tumor med få mitoser. Immunhistokjemisk var tumor positiv for nevroendokrine markører (bl.a. chromogranin).

Hva slags tumor er det mest sannsynlig at hun hadde?

A Karsinoid tumor
B Adenokarsinom
C Hamartom
D Småcellet karsinom

A

A Karsinoid tumor

23
Q

PCI / perkutan koronar intervensjon:

  • Hva er det?
  • Åpen operasjon eller kateterbasert?
  • Narkose?
  • Indikasjoner
  • Hva slags stenter brukes?
  • Hva gjøres i inngrepet?
  • Komplikasjoner
A

Hva er det?
- Stenting av koronarkar
- Gjenoppretting av sirkulasjon ved koronarsykdom
___

Åpen operasjon eller kateterbasert?
- Kateterbasert
___

Narkose?
- Nei
___

Sternotomi?
- Nei
___

Indikasjoner:

  • STEMI:
  • -> Primær PCI dersom < 90-120 min siden symptomstart
  • -> Rescue-PCI dersom det gis primær trombolyse uten effekt
  • NSTEMI der medikamentelle tiltak ikke har effekt
  • Kronisk/stabil koronarsykdom/angina
    –> Symptomatisk
    ___

Hva slags stenter brukes?
- Medikamentavgivende
= Avgir cytotoksiske medikamenter
___

Effekt av medikamentavgivende stenter:
- Hindre intimahyperplasi
- Redusere forekomsten av restenose
___

Hva gjøres i inngrepet? 
1. Angiografi av koronarkar: identifisere behandlingstrengende områder
2. Ledetråd føres gjennom trange partier
3. BALLONGDILATASJON / UTBLOKKING
--> Holder det trange partiet åpent
4. 95 % får så innsatt en stent
\_\_\_

Medikamentell etterbehandling etter PCI:

  • DOBBEL PLATEHEMMER (ASA + PLAVIX)
  • -> Varighet: 6 mnd ved elektiv PCI, 12 mnd ved PCI ifm hjerteinfarkt
  • Plavix i 6 mnd
  • ASA LIVSLANGT
  • Kan legge til PPI ved risiko for GI-blødning
    ___

Komplikasjoner:

  • Akutt stenttrombose
  • -> Kort tid etter inngrepet
  • Sene stenttromboser
  • Infeksjon
  • Blødning
24
Q

Koronar-bypass / koronarkirurgi / CABG:

  • Indikasjoner
  • Hvem får dette
  • Narkose?
  • Sternotomi?
  • Hva brukes som graft / bypassere?
  • Hvorfor er disse egnet?
  • Hvilke effekter har CABG på pasienten / fordeler:
  • Tiltak etter CABG:
  • Viktige mål på effekt/suksess ved CABG:
  • Hvor stor andel graft er tette etter 10 år?
A

Prinsipp:
- Legge veien rundt okklusjonen
___

Hva er SYNTAX-score?
- Kvantifisering av alvorlighetsgradene av stenosene
- Høy SYNTAX = komplisert / alvorlig / langtkommen sykdom i koronarkarene = kirurgi er best
___

Hvordan finner man SYNTAX-score?
- Angiografisk framstilling av cor-sirkulasjonen
___

Indikasjoner for kirurgi:
- Hovedstammestenose
- 3-kars sykdom
- 2-kars sykdom som inkluderer LAD
- Høy syntax-score og diabetes 
\_\_\_

Overordnet: hvorfor kirurgi:
- Symptomer som ikke lar seg kontrollere med medisinsk behandling
- PCI er ikke mulig, feks pga anatomiske forhold/utbredelse av koronarsykdom
___

Narkose?
- Ja
___

Sternotomi?
- Ja
___

Hovedtrekk i operasjonen:
- Frigjøring av graft
- ECMO
- Stanser hjertet med KALD KARDIOPLEGILØSNING (infusjon)
- Ende-til-side anastomose fra graft til koronarkar som er for trange
- Venegraft: ende-til-side-anastomose til aorta
- Sternum lukkes med metallcerclage
___

Hva brukes som graft / bypassere?

  1. Venstre a. mammaria interna
  2. V. saphena magna
  3. A. radialis fra ikke dominant hånd
    ___

Hvorfor er disse egnet?

  1. Venstre a. mammaria interna
    - Mye elastiske fibre
    - Ofte ikke affisert av aterosklerose
    - Den kommer fra a. subclavia, slik at det ikke er nødvendig å anastomosere den to steder (trenger bare sy den fast et sted)
    - Arteriegraft er i studier vist at holder bedre enn venegraft
    _
  2. V. saphena magna
    - Lett tilgjengelig, ikke avhengig av denne
    - Ikke alle har den, feks ved varicebehandling
    _
  3. A. radialis fra ikke dominant hånd
    ___
Hvilke effekter har CABG på pasienten / fordeler:
- Redusert dødelighet
- Redusert hjerteinfarkt, hjerteskade
- Redusert angina-plager
\_\_\_
Tiltak etter CABG:
- LIVSSTIL
- ASA
- Statin
- BT-kontroll
\_\_\_
Viktige mål på effekt/suksess ved CABG:
- Risiko for død
- Hjerneslag
- Hjerteinfarkt
- Behov for nye revaskulariseringer
\_\_\_

Når skal du mistenke reokklusjon?
- Residivangina
___

Hvor stor andel graft er tette etter 10 år?

  • 50 %
  • -> Intimahyperplasi
  • -> Særlig venegraft er utsatt
  • -> Arteriegrafter best holdbarhet
25
Q

Kirurgi ved lungekreft:

  • Mål med kirurgi ved lungekreft:
  • Hvilke to ting må vurderes for om en lungekreftpasient er operabel?
  • Hvilke lungekreftpasienter er operable?
  • Hvilke lungekreftpasienter er ikke operable?
A

Mål med kirurgi ved lungekreft:
- Kurativt som regel
___

Hvilke to ting må vurderes for om en lungekreftpasient er operabel?
- Kreften må være operabel
- Pasienten må være operabel (tåle operasjonen, lungefunksjon osv)
–> Lungefunksjon, hjertesykdom, KOLS, spirometri, diffusjonskapasitet, motivert pasient, tåle narkosen
___

Hvilke ting inngår i preoperativ vurdering?
- CT thorax + abomen
- Bronkoskopi med biopsi
- Spirometri
- PET
- Ev: mediastinoskopi, oksygenopptak, trappetest
___

Blir NSCLC eller SCLC operert oftest?
- NSCLC
___

Vanligste inngrep ifm lungekreft:
- Lobektomi
___

Hva er det minste man kan fjerne kirurgisk:
- En kile (kilereseksjon)
___

Hvilke lungekreftpasienter er operable?
- T3 - N2 - M0
- T3:
–> T = størrelse på tumor + innvekst + atelektaser. (T4 = innvekst)
–> T3: Innvekst i thoraxvegg, hovedbronkus
- N2:
–> N = lymfeknutemetastase
–> N2: lymfeknute i ipsilaterale (samme side) hilus eller carina. IKKE LYMFEKNUTE I MOTSATT LUGNE
___

Hvilke lungekreftpasienter er ikke operable? 
- Ofte SCLC
- Innvekst i trachea
- VCSS
- St IV (Fjernmetastaser)
- Recurrensparese
- Maligne celler i pleuravæsken
\_\_\_

Hvilket leie har pasienten på operasjonsbordet?
- Sideleie
___

Hvordan gjennomføres vanligvis kirurgien?
- Lateral thorakotomi eller VATS (videoassistert thoracoskopisk kirurgi)
- Incisjon like under scapulaspissen
- Pasientene har epiduralkateter
- Kun en lunge ventileres
___

Hva er kilereseksjon:
- Fjerner en del av en lungelapp (bare den lille trekanten tumor er i)
- Ikke anbefalt - hyppigere residiv
- Er en mulighet ved stort nedsatt lungefunksjon
___

Hva er lobektomi:
- Vanligste inngrepet ifm lungekreft. 
- Hva fjernes?
--> en funksjonell enhet: en hel lungelapp + tilhørende kar + lymfeknuter
\_\_\_
Hva er pulmektomi:
- Når brukes dette?
--> Sentral tumor + pasienten har god lungefunksjon i frisk lunge
- Hva fjernes:
--> En hel lunge
- Hvordan gjøres dette? 
--> Fridisseksjon av hovedbronkus, pulmonalarterie, vener i hilus => settes av med stapler, sys igjen. 
- Hva fyller man tomrommet med?
--> Væske
\_\_\_
Hva er glandeltoilette:
- Hvorfor brukes dette:
--> Postoperativ staging
- Hvordan gjøres dette? 
--> Disseksjon i hilus og mediastinum
\_\_\_
Viktige ting i det postoperative forløpet:
- Thoraxdren
- Epidural
- Smertelindring
- Mobilisering
\_\_\_

Komplikasjoner:
- Blødning
- Sårinfeksjon
- Mediastinitt
- Smerter: vanlig, kan bli kronisk. HINDRER MOBILISERING
- Vedvarende luftlekkasje
- PNEUMONI: vanlig dødsårsak postoperativt
- Bronkopleural fistel: særlig ved pulmektomi, kan gi infeksjon. FARLIG.
___

Bronkopleural fistel, når oppstår dette, tiltak:
- Når oppstår ift operasjonen: 
--> Etter noen dager
- Tiltak: 
--> Trenger som regel reoperasjon
- Hva representerer dette:
--> Ofte en bronkial-lukking som har gått opp
\_\_\_
Parenkymlekkasjer (også luftlekkasje):
- Når oppstår dette ift operasjonen:
--> Oftest tilstede fra operasjonen
- Tiltak:
--> Vil ofte gå seg til over tid 
\_\_\_

Når er det indikasjon for reoperasjon av lungen ifm luftlekkasje?
- Dersom lungen ikke kommer i vegg eller luftlekkasjen ikke reduseres etter 5-7 dager
___

Postoperativ respirasjonssvikt / ARDS / Lungeødem:
- Varierer fra lett respirasjonssvikt, til drepende lungefortetninger
- Hold intra- og postoperativ væske og blodtilførsel til “bare minimum” / så lavt som mulig
___

Empyem:

  • Postlobektomi
  • Etterlater seg oftest ingen sekveler
  • Tiltak:
  • -> Mekanisk rense pusshulen
  • -> Forsøk først konservativ behandling med dren, fibrinolytisk behandling lokalt, skylling, AB
26
Q

Hva skal du tenke ved luftlekkasje etter pulmektomi (fjerning av en hel lunge):

A

Bronkopleural fistel

27
Q

Kirurgi av lungemetastaser:

  • Hvem får dette?
  • Hvilke kreftformer er det oftest snakk om?
A

Hvem får dette?
- Unge med lite agressive kreftformer
- Der det kun er metastase til lunger, oftest perifert i lungen
___

Hvilke kreftformer er det oftest snakk om?

  • Ca coli
  • Ca nyre
  • Hud melanom
28
Q

Hva øker risiko for luftlekkasje etter lungereseksjoner?

A
  • Samtidig lungesykdom (eks emfysem)

- Langvarig drensbehandling: hinder for postoperativ mobilisering osv.

29
Q

Atrieflimmer

  • Hvilken del av atrieflimmerbehandlingen er ablasjon rettet mot?
  • Er arret etter ablasjon elektrisk ledende?
  • Kan man slutte på antikoagulasjon etter AF-ablasjon?
  • Hvor i hjertet oppstår oftest AF?
  • Brukes kateterablasjon eller åpen-kirurgi ablasjon mest?
  • Hvilke ablasjonsteknikker har vi, hvilken brukes mest?
A

Hvilken del av atrieflimmerbehandlingen er ablasjon rettet mot?
- Rytmekontroll
___

Er arret etter ablasjon elektrisk ledende?
- Nei, dette er prinsippet med ablasjon som behandling
- AF forårsakes av reentry-mekanismer. Ved å legge et ikke-elektrisk-ledende arr i reentrysløyfen, brytes den og AF skal ikke oppstå
___

Kan man slutte på antikoagulasjon etter AF-ablasjon?
- Nei, det kan man ikke
- Antikoagulasjon skal fortsatt gis etter chadsvasc
___

Hvor i hjertet oppstår oftest AF?
- Rundt pulmonalvenene
___

Brukes kateterablasjon eller åpen-kirurgi ablasjon mest?
- Kateter
___

Hvilke ablasjonsteknikker har vi, hvilken brukes mest?

  • Man har:
  • -> Radiofrekvens
  • -> Kuldeablasjon
  • -> Kirurgisk
  • Brukes mest:
  • -> Radiofrekvens