Onkologi Flashcards
Hva er dette / utgår fra:
- Adenom
- Karsinom
- Sarkom
- Lymfom
- Leukemi
Adenom: - Benign - Utgår fra --> Kjertelvev \_\_\_
Karsinom:
- Utgår fra:
–> epitelcelle (lunge, bryst, hud, tarm).
- Kan være plate-, adeno-, overgangsepitel
___
Sarkom: - Utgår fra: --> Bindevev --> Ben, brusk, bindevev, muskel \_\_\_
Lymfom:
- Utgår fra:
–> Lymfeceller
___
Leukemi:
- Utgår fra
- -> Bloddannende celler
Nøytropen feber
- Grense nøytropen
- Febergrense (+ hvor skal pasienten måle feber)
AB-behandling.
Grense nøytropen:
- < 0,5 x 10^9
___
Febergrense: rektalt a) enkelt måling av > 38,3 b) temperatur > 38,0 i ove r1 time c) frostanfall \_\_\_
AB: BENZYLPENICILLIN iv 3 g x 4 + GENTAMICIN iv 7 mg/kg x 1
Ved metastaser i lever, hvilke 4 kreftformer tenker man på da?
- GI-cancer
- Lungekreft
- Brystkreft
- Malignt melanom
Du er vakthavende LIS på et mindre sykehus. I akuttmottaket får du inn en kvinne på 48 år. Hun har kjent lungekreft med utbredte skjelettmetastaser med behov for stadig økende doser opioider.
Siste 3 dager har hun fått økende smerter i buken og tatt mer behovsmedisin. Hun er litt kvalm, og derfor har det vært vanskelig med væske og næringsinntak.
Hva er den mest sannsynlige tilstanden for denne pasienten?
Pasienten kan ha en obstipasjon
8 viktigste akutt-onkologi tilstander:
- Hvilke midler gir oftest anafylaksi?
- Nøytropen feber
- Truende medullakompresjon
- Vena cava superior syndrom (VCSS)
- Tumorlyse syndrom (TLS)
- Allergiske reaksjoner: anafylaksi særlig ved taxaner, platinaforbindelser, monoklonale antistoffer
- Elektrolyttforstyrrelser
- Trombocytopene blødninger
- Endokrinopatier
Cisplatin, bivirkningsprofil:
Hematologi
Øretoksisitet
Nefrotoksisitet
Hvilke kreftform er assosiert med BRCA1 og BRCA2?
BRCA1:
- Brystkreft
- Ovarialkreft
BRCA2:
- Brystkreft
- Ovarialkreft
- Prostatakreft
Tumormarkører:
- Prostata:
- Colorektal:
- Ovarial:
- Testikkel:
- SCLC:
- Brystkreft
- Prostata: PSA
- Colorektal: CEA, CA-19
- Ovarial: CA125
- Testikkel: hCG, AFP
- SCLC: NSE
- Brystkreft: CA-15
Smertetrapp ved kreftsmerter:
+ aktuell tilleggsbehandling og behandlingsregime
- Non-steroider: Paracet/NSAIDs, + evt TCA/Nevrontin
- Svake opioider: Kodein
- Sterke opioider: Dolcontin (Morfin), Oxycodon
Alltid gi:
. laksantia + paracet ved opioider
Alltid gi:
- depot + hurtigvirkende
Smertebehandling ved leverkapselspreng
Steroider
Nevropatiske smerter, to medikamenter
TCA: amitrityplin (Sarotex)
Gabapentin (Neurontin)
Malign tarmobstruksjon:
- Medikamentell behandling i prioritert rekkefølge
- Kirurgisk behandling
Kirurgi, mulige behandlingsvalg:
- Kirurgi, stent, sonde, PEG
Medikamentell:
- Opioid
- Kvalmestillende (Afipran v/partiell, Haldol v/total)
- Sandostatin (antisekretorisk)
- Steroid (Dexametason)
- Buscopan (kolikksmerter, antikolinergika)
Delir i palliativ setting, behandling:
- Raskere medikamentelle tiltak
Ikke farmakologisk:
- Somatisk avklaring, miljø (trygghet, skjerming, pårørende, sikre døgnrytme)
Medikamentelle tiltak:
- Haldol
- Behov sedasjon: olanzapin (Syprexa)
- Ved angst/uro: Midazolam s.c.
Lindring ved dødsprosessen: 4 medikamenter + indikasjoner
- Morfin:
- -> smerter, dyspne
- Haldol:
- -> kvalme, uro
- Midazolam:
- -> uro, angst
- Glycopyrron (Robinul):
- -> surkling i øvre luftveier
Medikamentgruppe ved surkling i luftveiene ifm døden
Antikolinergika
Medisin ved angst og uro ifm døden og delir i palliativ medisin
Midazolam
Palliativt delir, behandles hovedsakelig med hvilken medisin
Haldol
Hvilke 2 kjemoterapier har høy risiko for hjerte-karsykdom?
- Hvilke 3 kreftformer bruker denne ofte?
- Hva slags hjerte-problem gir den?
- Antrasykliner (Doxorubicin)
- Herceptin
____
Ved hvilke kreftformer brukes disse ofte? - Brystkreft - Lymfom - Barnekreft \_\_\_
Hva slags hjerteproblemer gir den?
- Hjertesvikt
- Redusert EF
- Fibroseutvikling
- Klaffeproblemer
Kjemoterapibivirkninger
- Akutte
- Langsiktige
Akutte: nøytropen feber, utmattelse, alopeci, kvalme, stomatitt, obstipasjon, diaré, nevropati
Kroniske: fatigue, GI-problemer, nevropati, hjertesvikt
Seneffekter etter brystkreft: 5 stk
- Fatigue
- Tidlig overgangsalder
- Lymfødem
- Osteoporose
- Psykisk
Tumores i
- Fremre mediastinum: maligne 3 stk, benigne 2 stk
- Midtre mediastinum: maligne 4 stk, benigne 2 stk
- Bakre mediastinum: maligne 1 stk
Fremre mediastinum:
- Maligne:
- -> thymom, germinalcellesvulst, lymfom
- Benigne:
- -> fibrom, lipom
Midtre mediastinum:
- Maligne:
- -> lymfom, lymfemetastaser lunge, angiosarkom, øsofagustumor
- Benigne:
- -> sarkoidose, cyster
Bakre mediastinum:
- nervesystem (nevrinom, schwannom)
5 hyppigste kreftformer
- Prostata
- Tarmkreft
- Brystkreft
- Lungekreft
- Hudkreft, ikke-melanom
Når skal du mistenke lymfom? (9 stk)
- Økt INFEKSJONSTENDENS
- Vedvarende FEBER
- BLØDNINGSTENDENS: menstruasjonsblødninger, petekkier, neseblod
- TROMBOSER: dvt, le
- VEKTNEDGANG
- NATTESVETTE
- Lymfeknute forstørret
- Milt forstørret
- Blodprøveendringer: økt SR, økt leukocytter, lav lymfocytter, lav trombocytter, anemi
Strålebivirkninger:
- Akutte (10 stk)
- Langsiktige (10 stk)
Akutte:
- Dermatitt, proktitt, diaré, kvalme, hårtap, GI/øsofagitt, cystitt, pneumonitt, benmargsdepresjon, slimhinneskader
Langsiktige:
- Økt avføringstrang, inkontinens, impotens, lymfødem, fibrose, strikturer (GI), restriktiv lunge, hjertet, osteoporose, sekundærcancer
Hvilken farge/sjatering har levermetastaser mot leverparenkym på CT?
Levermetastaser er lysere enn leverparenkymet
Hva er oral biotilgjengelighet av morfin?
ca 30 % (30 % av det man inntar tas opp)
En 74 år gammel tidligere frisk mann blir innlagt ØH i sykehuset. Siste 2-3 årene har han kjent lymfeknuter bilateralt på halsen, de har vokst sakte og er nå 2-3 cm i diameter.
Knutene er uømme, fritt bevegelige og med fast konsistens. Det siste halvåret har han hatt nattesvette
og må enkelte ganger skifte nattøy, samtidig har han gått ned 5 kg i vekt uten at han har noen forklaring på dette. Han tror ikke han har hatt feber. Når han kommer inn i sykehuset er han oppegående, sirkulatorisk stabil og afebril. Han har flere lymfeknuter bilateralt på collum, i axiller og i lysker. Lever og milt er palpable. CT viser forstørrede lymfeknuter i mediastinum og multiple store
lymfeknuter retroperitonealt, man ser en høyresidig hydronefrose.
Blodprøver viser: Hemoglobin: 12.3 (13.4-17.0) MCV: 91 (82-98) Retikulocytter: 35 (30-100) Leukocytter: 4.8 (4.1-11.0) Differensialtelling: normal cellefordeling Trombocytter: 114 (164-358)
Hva er mest sannsynlige diagnose?
A: Kronisk lymfatisk leukemi
B: Lavgradig malignt non-Hodgkins lymfom
C: Kronisk myelofibrose
D: Kronisk cytomegalovirus reaktivering
B: Lavgradig malignt non-Hodgkins lymfom
Glandelsvulsten gir mistanke om en lymfoproliferativ sykdom, forløpet over år om en lavgradig
malign/kronisk lymfoproliferativ sykdom.
Det er ingen leukemisering/lymfocytose i perifert blod.
Riktig svar blir derfor Lavgradig malignt non-Hodgkins lymfom.
En 66 år gammel kvinne er nylig diagnostisert med diffust storcellet B-celle lymfom. Hun har fått påvist store tumormasser både under og over diafragma, og skal raskt i gang med behandling. Man er redd for utvikling av tumorlysesyndrom ved behandlingsstart, og planlegger tiltak for å monitorere pasienten.
Hva er viktigste tiltak?
A: Blodprøveundersøkelse med tanke på elektrolytter og nyrefunksjon
B: Blodprøveundersøkelser av leukocytter (diff-telling)
C: Blodprøveundersøkelse med tanke på leverfunksjon og nyrefunksjon
D: Kontinuerlig EKG-monitorering
A: Blodprøveundersøkelse med tanke på elektrolytter og nyrefunksjon
Tumorlysesyndrom er en potensielt livstruende tilstand med hyperurikemi, hyperkalemi, hyperfosfatemi og sekundær utvikling av nyresvikt og hypokalsemi. Man gir forebyggende behandling dersom det er stor fare for tilstanden, og ved oppstart behandling tas regelmessige blodprøver for å oppdage utvikling av tumorlysesyndrom tidlig.
Hvilke tre elektrolyttforstyrrelser er du mest bekymret for ved tumorlysesyndrom?
Hyperurikemi
Hyperkalemi
Hyperfosfatemi
og sekundær utvikling av nyresvikt og hypokalsemi.
En 65 år gammel mann bor hjemme sammen med sin kone. Han har lungecancer med spredning til mediastinum og skjelett. Han har avsluttet tumorrettet behandling.
Pasienten har hatt mye smerter lokalisert til lumbosacralcolumna og bekken på høyre side. Han bruker Dolcontin 200 mg x 2, Medrol 16 mg x 2 samt Morfin 30 mg ved behov, noe som har gitt god smertelindring.
Siste uke har han hatt et vekttap på 3 kg da han bare har klart å få i seg litt å drikke, men ikke noe mat.
Du er pasientens fastlege som kommer på hjemmebesøk for å vurdere situasjonen.
Hva er den mest sannsylige årsaken til pasientens dysfagi?
A
Pasienten har kommet i en fase av sykdommen hvor han ikke klarer å drikke og spise.
B
Pasienten har fått økende metastaser i mediastinum som påvirker øsophagus og gir en begynnende obstruksjon.
C
Pasienten har fått en soppinfeksjon i munnhule og øsophagus.
D
Pasienten er overdosert på morfinpreparater og orker ikke drikke og spise.
Pasienten har fått en soppinfeksjon i munnhule og øsophagus.
En 66 år gammel mann har nylig fått påvist kreftsykdom med uttalt spredning til skjelett, en levermetastase, lungemetastaser bilateralt og multiple hjernemetastaser.
Hvilken kreftsykdom er mest sannsynlig?
A: Lungekreft
B: Bukspyttkjertelkreft
C: Myelomatose
D: Prostatakreft
Lungekreft
En 75 år gammel mann har hatt et ufrivillig vekttap på 10 kg. Han har buksmerter og generell sykdomsfølelse. CT-undersøkelse viser utbredt malign sykdom i buken: En tumoroppfylning i eller like ved pancreas, multiple lesjoner med metastaseutseende i lever og milt, og utbredt forstørrede lymfeknuter i leverhilus, tarmkrøs og paraaortalt.
Hva er riktig håndtering videre?
A: Pasienten henvises kirurgisk avdeling. Kirurgisk fjerning av så mye som mulig av tumorforandringene kan bidra til forlenget overlevelse.
B: Videre utredning er ikke hensiktsmessig. Pasienten har en utbredt malign sykdom, og henvises palliativt team for best mulig symptomlindrende behandling.
C: Biopsi må tilstrebes for histologisk diagnose. Videre håndtering avhenger av histologisvar.
D: Pasienten henvises til MR-undersøkelse for nærmere kartlegging av tumorforandringene.
C: Biopsi må tilstrebes for histologisk diagnose. Videre håndtering avhenger av histologisvar.
___
Histologisk diagnose skal tilstrebes i de aller fleste situasjoner. I dette tilfellet finnes mulighet for at det kan være en kurabel kreftsykdom, for eksempel kan malignt lymfom presentere seg på denne måten.
En 69 år gammel tidligere frisk kvinne i god form merket selv en kul i brystet og er nå operert med brystbevarende operasjonsteknikk for brystkreft. Histologisk undersøkelse avdekket følgende karakteristika ved svulsten:
• Infiltrerende carcinom grad 3
• Østrogenreseptor negativ, progesteronreseptor negativ, Her2 negativ, Ki67 32%
• Tumorstørrelse 3,5 cm
• Spredning til 1 av 14 fjernede lymfeknuter
Hvilke videre tiltak passer best for denne pasienten?
A Persontilpasset tilleggsbehandling skal bestemmes utfra en genmutasjonsanalyse hos alle brystkreftpasienter
B Tilleggsbehandling med kjemoterapi (cellegift) etterfulgt av stråling
C Tilleggsbehandling med stråling alene
D Tilleggsbehandling med kjemoterapi (cellegift) etterfulgt av stråling og aromatasehemmer (endokrin behandling)
B Tilleggsbehandling med kjemoterapi (cellegift) etterfulgt av stråling
___
Pasienten har en middels stor (T2), lymfeknute positiv (N1) trippelnegativ brystkreft med høy celledeling (Ki67). Hun har dårlig prognose. 10 års
overlevelse uten tilleggsbehandling (adjuvant behandling) med kjemoterapi er 38%, og med kjemoterapi 48%. Denne gevinsten er stor nok til at man anbefaler adjuvant kjemoterapi. Strålebehandling mot gjenværende bryst gis alltid etter brystbevarende operasjonsteknikk.
Strålebehandling alene beskytter kun mot lokale tilbakefall og ikke mot fjernspredning.
Adjuvant aromatasehemmer (endokrin behandling) brukes aldri til hormonreseptor negative pasienter.
En 77 år gammel mann med prostatakreft har vært igjennom flere linjer behandling for sin prostatakreft i løpet av de siste 3,5 årene, og er nå plaget av sterke smerter fra skjelettmetastaser. Han har fått strålebehandling flere ganger tidligere, og etter siste onkologiske vurdering er god smertelindring eneste behandlingsalternativ. Han har gått ned 8 kg i vekt siste 6 måneder. Han er i redusert allmenntilstand. Han har til nå kupert smertene med paracetamol/kodein og sliter med forstoppelse. Han kontakter sin fastlege for å få hjelp.
Hva er viktigste tiltak?
A Legger til ibuprofen og laksantia
B Innleggelse på akuttmottaket
C Fysioterapi, massasje og laksantia
D Oppstart sterke opioider og laksantia
D Oppstart sterke opioider og laksantia
___
Vignetten beskriver en kreftpasient med smertefulle skjelettmetastaser. Han er i dårlig allmenntilstand og har vært igjennom mye behandling. Hovedproblemet hans er beskrevet som smerter, og det er indikasjon for opioider. De fleste kreftpasienter ønsker å være mest mulig hjemme, også mot slutten av livet. Denne behandlingen kan startes opp med oppfølging av fastlege. Man starter da ofte med både langtidsvirkende og hurtigvirkende opioid. Dette kombineres med en fast dosering paracetamol (for eksempel 1 g x 4). Dersom det, som i dette tilfellet, også er et problem med forstoppelse, bør man også starte med forebyggende tiltak mot dette.
En 54 år gammel kvinne med kjent ikke-småcellet lungecancer med spredning oppsøker fastlegen sin pga. økende plager med vandig diaré og magesmerter siste 2 døgn. Hun har siste døgn hatt ca. 7 vandige tømninger mot normalt en formet avføring. Hun har nylig vært behandlet med antibiotika for en pneumoni, og får videre behandling med immunterapi (PD-1 hemmer) pga. sin lungekreft. Pasienten er i lett redusert allmentilstand (PS 1), subfebril, virker noe dehydrert. Hun angir ømhet ved palpasjon av abdomen.
Hvilke tiltak iverksetter du som fastlege?
A Henviser til koloskopi for å utelukke pseudomembranøs kolitt
B Tar dyrkningsprøve av avføringen med tanke på Clostridium
C Ber pasienten drikke rikelig, skriver ut resept på loperamid og tar henne til kontroll neste dag
D Legger pasienten inn på sykehus
D Legger pasienten inn på sykehus
___
- Behandling med immunterapi i form av f.eks. PD-1 hemmer kan gi alvorlige immunrelaterte bivirkninger som kolitt. Bredspektret antibiotikabehandling kan også gi diaré og kolitt.
- Pasienten er i redusert allmentilstand, dehydrert og er øm ved palpasjon av abdomen. Hun rapporterer om flere vandige tømninger i løpet av siste døgn.
- Hun må legges inn for observasjon og iv-væskebehandling.
Videre utredning:
- Dyrkningsprøve mtp patogene tarmbakterier og virus
- PD-1-hemmer må seponeres inntil videre
- Dersom colitt pga PD-1 hemmer skal hun ha deksametason
En 86 år gammel mann får ved CT påvist en stor tumor i cauda pancreatis med innvekst i miltvenen som er trombosert. Det sees flere, mindre, men sterkt metastasesuspekte lesjoner i lever. Pasienten har gått ned 5-6 kg i vekt i løpet av det siste halve året, han plages med vedvarende smerter i buken. Han har uttalt høyresidig hjertesvikt og KOLS.
Hvilken håndtering er mest korrekt i en slik situasjon?
A Laparoskopisk biopsitaking
B Palliativ behandling; ernæring og smertelinding
C Kjemoterapi med 5 FU og streptozotcin
D Total pancreatektomi
B Palliativ behandling; ernæring og smertelinding
___
- Kurativ behandling er ikke aktuell for denne pasienten, med avansert tumorsykdom med omfattende spredning.
- Skal ikke ta biopsi fordi biopsisvaret vil ikke ha betydning ift klinikk/håndtering
En 64 år gammel kvinne er operert for en nevroendokrin tumor i tynntarm (NET grad 2). Hun har symptomer i form av flushing.
Hva tyder dette på?
A At svulsten produserer østrogen
B At kvinnen er i overgangsalderen
C At kreften har spredt seg til lever eller andre steder utenfor tarmsystemet
D At det er gjenværende svulst i tarmen
C At kreften har spredt seg til lever eller andre steder utenfor tarmsystemet
___
Hormonet som gir flushing brytes ned i leveren. FLUSHING OPPSTÅR FØRST NÅR DET FORELIGGER LEVERMETASTASER.
En 82 år gammel mann har nylig fått påvist lokalavansert prostatakreft med skjelettmetastaser. Primærtumor er strålebehandlet. Skjelettmetastasene anses ikke å utgjøre noen større frakturfare. Han er adekvat smertelindret på per oral analgetika. Fra før behandles han medikamentelt for høyt blodtrykk og moderat KOLS.
Hva slags behandling bør han få videre?
A Hormonbehandling
B Bisfosfonater
C Strålebehandling av skjelettmetastaser
D Adekvat smertestilling er tilstrekkelig
A Hormonbehandling
___
All strålebehandling av ca. prostata skal kombineres med hormonbehandling (både når strålebehandlingen er med kurativ intensjon og salvage/ved residiv).
___
Bisfosfonater brukes dersom strålebehandlingen ikke gir ønskede resultater.
CAR-T
- Hva er det
- Fordel sammenlignet med cellegift
- Tilstander det brukes ved
- Bivirkninger 2 stk
- Håndtering av bivirkninger
Hva er CAR-T
- T-celler laget for å drepe kreftcellene
___
Fordel sammenlignet med cellegift:
- Cellegift virker på alt vev (mest affisert er vev som har høyest turnover). CAR-T virker spesifikt på krefteller.
___
Hvordan lages CAR-T?
- Fremstilles fra pasientens egne T-celler.
- Smittes med viruspartikler som inneholder reseptor mot noe på kreftoverflaten. (Virustransduksjon: viral vektor til overlevere gener)
___
Brukes ved:
- feks ALL ved tilbakefall
___
Bivirkninger (2 store):
- CYTOKINE-RELEASE STORM/CRS (cytokinstorm, cytokin = signalmolekyl).
- Alle får FEBER, noen får hypotensjon, hypoksemi (sepsislignende bilde)
- Man ønsker med CAR-T å starte en immunrespons/CRS.
- Håndtering
- -> Gir IMMUNDEMPENDE - NEVROTOKSISITET
- Håndtering:
–> Immundempende
___
Immuntempende ved CAR-T:
- IL6 => Prednisolon => Cellegift
___
Nødbrems/dersom CRS blir for stor:
- Man gir CELLEGIFT
Vena cava superior syndrom
- Hva er det
- Hva er affisert?
- 85 % av VCSS er forårsaket av hvilke kreftformer?
- Benigne årsaker til VCSS:
- 2 viktige differensialdiagnoser, non-maligne:
- Patofysiologi
- Hvilket funn får man (egetnavn)
- Symptomer/klinikk
- Når er symptomene ofte mest fremtredende? Hvorfor?
- Funn
- Utredning
- Hva skal FL/legevakt gjøre?
- Behandlingsprinsipper:
- Behandling
- Komplikasjoner
- Prognose
Hva er det?
- Ekstern kompresjon eller intern obstruksjon (trombose) av vena cava superior
- 90 % er pga malign tumor
___
Hva er affisert? - Hode - Hals - Overekstremitet \_\_\_
VCSS er forårsaket av hvilke 2 kreftformer?
- 75 %: lungekreft (SCLC eller plateepitel)
- 15 %: non-hodgkins lymfom
___
Benigne årsaker til VCSS: - Aortaaneurisme - Benigne tumores - Struma - Trombose - CVK - Strålerelatert fibrøs komplikasjon \_\_\_
2 viktige differensialdiagnoser, non-maligne:
- Hjertesvikt
- Perikardial tamponade
___
Patofysiologi:
- Vena cava superior funksjon
–> Drenasje venøst blod fra hode, hals, overekstremiteter, øvre thorax
- Vena cava superior lokalisasjon
–> Midtre mediastinum
–> Omgitt av sternum, trakea, hø bronkus, aorta, lungearterier, lymfeknuter (perihilære og peritrakeale)
- Hvorfor er vena cava superior utsatt?
–> Tynne vegger
–> Lavt indre trykk
–> Dette gjør at trykk fra omliggende strukturer kan gi venøs hypertensjon i vena jugularis osv
- Komprimert VCS -> STASE -> venedilatasjon og ØDEM PÅ OVERKROPPEN
___
Hvilket funn får man (egetnavn)
- Stokes krage
___
Hvor mange av pasienter med HØYRESIDIG INTRATHORAKAL SVULST får Vcss?
- 5-10 %
___
Symptomer/klinikk: - ØDEM: overkropp (vid, tykk hals), armer - DYSPNE - Hoste - Pressfølelse - Dysfagi - Brystsmerter - Nesetetthet - Svimmel (light-headed) \_\_\_
Når er symptomene ofte mest fremtredende? Hvorfor?
- Morgenen
- Når pasientene legger seg ned eller bøyer seg fram
- Hvorfor?
- -> Økt venøs hypertensjon
Funn: - VENESTUVNING: hals, brystveggen - Ødem overkropp - PERIORBITALT ØDEM - Ansiktsødem - Venetegninger - Cyanose - Mentale forandringer, bevissthetsforstyrrelser - Papilleødem \_\_\_
Utredning:
- Anamnese
- Klinisk undersøkelse
- Bildediagnostikk:
- -> Rtg thorax (kan skille d/dx initialt, samt ev underliggende årsak. Ikke tilstrekkelig alene)
- -> CT thorax (viktigste)
- —-> CT venografi (kontrastforsterket CT)
- -> MR (kan være nyttig, gir en direkte visualisering av blodstrøm)
- Biopsi
___
CT venografi, hva kan den vise?
- Nøyaktig info om lokalisasjon
- Veilede biopsitakning (FNAC, mediastinoskopi, bronkoskopi)
___
Hva skal FL/legevakt gjøre:
–> Innlegge ØH
___
Behandlingsprinsipper:
- Avlaste/minske obstruksjon av VCS
- Histologisk diagnose før oppstart av behandling er viktig
- Endovenøse stenter gir rask symptomlindring
___
Behandling:
- HØYDOSE STEROIDER (= Dexametason)
- PPI
_
Hva er i dag ofte ansett som førstevalg i behandling?
- Stenting
_
Ikke-medikamentelle tiltak:
- Heve hodeenden av sengen
- O2-tilførsel
_
Medikamentell akuttbehandling: - STEROIDER (dexametason) - PPI - Heparin _
Behandling av underliggende årsak:
- Strålebehandling
- Av hva da?
- -> SCLC - Kjemoterapi
- Av hva da?
- -> SCLC (stråle + kjemo sensitiv)
- -> Lymfom
- -> Germinal-celle tumor - STENT i vena cava superior
- Hvem?
–> Er i dag FØRSTEVALG: gir rask symptomlindring
–> Tidligere bestrålt i området
___
Komplikasjoner: - Bare en liten andel av pasienter med raskt oppstått VCSS er i risiko for livstruende komplikasjoner - Larynxødem - Cerebralt ødem \_\_\_
Prognose:
- Overlevelse
- -> Avhenger av underliggende sykdom
- Overlevelse ved ubehandlet VCSS:
- -> I snitt 30 dager
5 faser man deler kreftforløpet inn i
- Kurativ
- Livsforlengende
- Symptomlindrende
- Døende
- sorg for etterlatte
5 vanligste kreftformene:
- Prostata
- Colo-rektal
- Bryst
- Lunge
- Hud (non-melanom)
Hvilke (akutte) bivirkninger forventer du til følgende medikamenter:
- Cellegift
- 5-FU
- Cisplatin
- Antistoffer/EGFR
- Taxaner
Cellegift:
- Nøytropen feber
___
5-FU:
- Diaré
___
Cisplatin:
- Nevropati
- Uttalt emetogene (kvalme)
___
Antistoffer/EGFR:
- Hudutslett
___
Taxaner:
- Hypersensitivitet (anafylaksi)
Kreft og epidemiologi
- Ca hvor mange nye krefttilfeller er det pr år (insidens)?
- Median alder ved diagnosetidspunkt
- Hvor stor andel av kreftpasienter er > 65 år?
- Menn eller kvinner oftest?
- 5 vanligste kreftdiagnosene
- Hvor stor andel krefttilfeller utgjør GI-cancer?
- Hvor stor andel av kreftpasienter overlever > 5 år med/etter kreftdiagnosen?
- Hvor stor andel av krefttilfeller /kreftdødsfall kan tilskrives livsstil?
Ca hvor mange nye krefttilfeller er det pr år (insidens)?
- > 30 000 nye tilfeller pr år
___
Median alder ved diagnosetidspunkt
- 70 år
___
Hvor stor andel av kreftpasienter er > 65 år?
- 75 %
- 1 av 3 over 75 år har hatt minst én kreftdiagnose
___
Menn eller kvinner oftest?
- Menn > Kvinner (litt flere menn enn kvinner)
___
5 vanligste kreftdiagnosene:
- Prostata > Tarmkreft (colon > rektum) > Bryst > Lunge > Hud (non-melanom)
___
Hvor stor andel krefttilfeller utgjør GI-cancer?
- Utgjør ca 20 % av alle krefttilfeller
___
Hvor stor andel kreftdødsfall skyldes GI-cancer?
- 1/3
___
Hvor stor andel av kreftpasienter overlever > 5 år med/etter kreftdiagnosen?
- 5 års overlevelse er > 75 %
___
Hvor stor andel av krefttilfeller /kreftdødsfall kan tilskrives livsstil?
- 1/3
- Hvilke livsstilsfaktorer?
- -> Røyk, alkohol, kosthold, overvekt, lite fysisk aktivitet
Kreftregisteret:
- 3 hovedmål
- Hva inkluderer det?
3 hovedmål: - Registrering - Forskning - Informasjon \_\_\_
Hva inkluderer det?
- Insidensregister
- Kvalitetsregister
- Screeningprogrammer
