Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Medisin 6. året > Karkirurgi > Flashcards

Karkirurgi Flashcards

1
Q

Kliniske tegn på venøs insuffisiens (13 stk)

A
  1. Deklive ødemer
  2. Pitting ødemer
  3. Erytem
  4. Stasedermatitt
  5. Varicer
  6. Hemosiderinavleiringer
  7. Sår over/proksimalt for malleolene
  8. Høyt leie lindrer plager
  9. Kompresjon lindrer
  10. Ofte normal ABI
  11. Atrophie blanche: lette/hvitlige arrforandringer, små teleangiektasier, hemosiderin, depigmentering
    12: LIPODERMATOSKLEROSE
    13: Corona phlebectatia: Krans mer kar rundt ankelregion
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva er lipodermatosklerose, hvor finner man det?

A

ved venøs insuffisiens

Inflammasjon + fibroblaster -> kollagen/hudsklerosering -> gir stramme legger med tight bindevev. Langsom sårtilheling

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hvorfor får man stase dermatitt ved venøs insuffisiens?

Tiltak?

A

Pga redusert hudbarriere
Hud sprekker opp og klør
Hemosiderinavleiringer

Behandling: kompresjon + topikale steroider

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva er atrophie blanche, når får man det?

A

Venøs insuffisiens

Lette/hvitlite arrforandringer, små teleangiektasier, hemosiderin, depigmentering

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Arteriell insuffisiens - 6 p-s

A 
Polar
Pulselessness
Pain 
Parestesi
Paralyse
Pale
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Kronisk iskemi:

  • 4 stadier (= Fontaine)
  • Hva defineres som kritisk iskemi
  • Hva gjør du ved kritisk iskemi?
A

Stadium 1: ingen symptomer
Stadium 2: Claudicatio intermittens
Stadium 3: Hvilesmerter
Stadium 4: Gangren og iskemiske sår

Kritisk iskemi = stadium 3 og 4
Hvilesmerter > 2 uker, behov smertelindring. AAI < 0,4

Kritisk iskemi - henvis pasienten raskt. Rask behandling - enten revaskularisering eller amputasjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvor på foten er oftest iskemiske sår?

A

Tær, hæl

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Spørsmål til kronisk arteriell iskemi, hvilesmerter:

A

Smerter når du ligger i sengen?

Hjelper det å henge benet utenfor sengekanten?

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hvor på foten er oftest venøse sår? Hvorfor?

A

Ovenfor mediale malleol. Fordi der er det dårlige perforantvener - gir hudforandringer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Spørsmål til venøs iskemi, bensmerter:

A

Lindres smertene av at du hever benet?

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hvis bensmertene lindres av å henge benet over sengekanten er det…

A

Kronisk arteriell iskemi

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvis bensmertene lindres av å elevere foten over horisontalnivå, er det…

A

Venøse smerter

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Indikasjoner for AAI (6 stk)

A
  • Funskjonssmerter i underesktremitet
  • Svekket perifer puls
  • Mistanke om perifer arteriell sykdom
  • > 50 år med risikofaktorer for hjerte/karsykdom
  • Sår som ikke vil gro
  • Eldre > 70 år
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

AAI (ABI)

  • Normalverdi
  • Grenseverdi for perifer arteriell sykdom (kronisk iskemi)
  • Grenseverdi for kritisk iskemi
  • Årsak til høy AAI
A

AAI

  • Normal: 1,0 - 1,4
  • Kronisk iskemi: AAI < 0,9
  • Kritisk iskemi: AAI < 0,4 (0,5)
  • AAI > 1,4 ofte pga Diabetes (ikke-komprimerbare kar)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Forebyggende behandling ved kronisk iskemi og aterosklerose (medikamentell og ikke-medisiner)

A

Medikamentell:

  • STATINER (Simvastatin 40 mg x 1), LDL-mål < 1,8
  • PLATEHEMMER (ASA 75-100 mg/d)
  • BT-medisiner ved behov

Ikke-medikamentell:

  • RØYKESTOPP
  • TRENING: claudicatiosmerter er ikke farlig
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva kan forårsake smerter i bena? (7 ting: BARN VAP)

A
  • Betennelsestilstander (tendinitt)
  • Arteriell svikt (hypotensjon, passasjehinder/forsnevringer)
  • Revmatologi
  • Nervekompresjon
  • Venøs svikt
  • Artrose
  • Polynevropati
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Blodforsyning tarm

  • Ventrikkel
  • Tynntarm
  • Colon

(hint: tre arterier)

A

TRUNCUS COELIACUS ======> ventrikkel

A. MESENTERICA SUPERIOR => tynntarm + colon til venstre fleksur

A. MESENTERICA INFERIOR ==> resterende colon fra venstre fleksur

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hvilket medikament/medikamentgruppe kan primær Raynauds fenomen ha nytte av?
I hvilken nevrokirurgiske setting brukes dette som profylaktisk behandling? Mot hva da?

A

Kalsiumantagonister (Nifedipin)

Profylaktisk behandling mot VASOSPASMER ved SAB

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hvilken utredning henviser du til først ved mistanke om carotisstenose?

A

UL duplex/doppler halskar

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hvilke pasienter skal vurderes for operasjon for carotisstenose?
Hva er tidsfristen for operajson ved carotisstenose?

A

Pasienter med symptomatisk carotisstenose (slag, TIA, amarosis fugax) skal vurderes for carotisstenose.

Vurderes for operasjon:
- symptomatisk carotisstenose, med diameterreduksjon > 70 %.

Opereres innen
- 14 dager

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Mekanisme ved aortaruptur ved deaksellerasjonstraume (eks: bilulykke)

Bildemodalitet ved aortarupturmistanke.

Behandling.

A

Hjertet og aorta ascendens er IKKE festet til bakveggen. Har fri bevegelse, blir med fremover ved deaksellerasjon.

Aorta descendens er festet mot columna, blir IKKE MED fremover ved deaksellerasjon.

Konsekvens: stor strekk på aorta - ruptur i overgangen etter a. subclavia sinistra

Bildemodalitet = CT angio

Behandling = endovaskulær med stentgraft (Stabil pasient). Åpent med graft/Dacron (ustabil pasient)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Differensialdiagnoser ved hovne ben: (12 stk)

A
  • Hjertesvikt
  • Nefrotisk syndrom
  • Protein tap/mangel
  • DVT: akutt hevelse og smerter i legg
  • Baker cyste
  • Medisiner (CCB)
  • Venøs insuffisiens
  • Arteriell
  • Losjesyndrom
  • Lymfødem
  • Lipødem
  • Selvpåført - se etter snøremerker
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hvilke 2 vener utgjør det OVERFLATISKE venesystemet i underekstremitetene.

Hvilke 2 vener utgjør det DYPE venesystemet i underekstremitetene.

Hvordan kommuniserer det overflatiske og det dype venesystemet?

A

Overflatiske: V. saphena magna + V. saphena parva

Dype: V. poplitea + V. femoralis

Kommuniserer via PERFORANTER

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

CEAP-klassifisering av venøs insuffisiens, C0-C6.

Fra hvilken klasse får man behandling dekket av det offentlige?

A 
C0: ingen tegn til venøs sykdom 
C1: teleangiektasier
C2: Varicer
C3: Kronisk Ødem 
C4: Hudforandringer
C5: Tilhelet venøst sår
C6: Aktivt venøst sår

C3-C6: behandling dekket av offentlig

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Medikamentelle tiltak ved claudicatio intermittens

A

Statiner + platehemmer (ASA)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Symptomer ved venøs insuffisiens (5 stk)

A
  • Tyngdefølelse
  • Sprengfølelse
  • Hevelse
  • Hudforandringer
  • Sår
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Vanligste komplikasjoner til karkirurgiske intervensjoner: (6 stk)

A
  • Blødning
  • Hematom
  • Infeksjon
  • Pseudoaneurismer
  • Hud-nerveskade
  • Emoboli (trombose)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Hvis du har ødemer i begge ben, tyder dette på en systemisk eller lokal årsak?

Gi 3 eksempler på årsaker.

A

Systemisk årsak

Hjertesvikt
Nyresvikt
Protein-tap/mangel

29
Q

Ved ødem på fotryggen skal man tenke…

A

Lymfødem

30
Q

Akutt hevelse i underekstremiteten, årsaker (7stk)

A
  • DVT (Venøst)
  • Arteriell: reperfusjon, losjesyndrom
  • Ødem: Hjertesvikt, nyresvikt, leversvikt
  • Lymfødem
  • Alvorlig infeksjon
  • Tromboflebitt
  • Venøs tømningsobstruksjon: tumor, gravid, Baker cyste
31
Q 
Kjennetegn arterielle vs venøse sår
- Lokalisasjon
- Dybde
- Avgrensning
- Tiltak/behandling
osv
A

Arterielle sår:

  • Tær, hæl (foten)
  • Ulcererende
  • Dype
  • Velavgrensede
  • Behandling: hold gangren tørt. Autoamputasjon, primær amputasjon, revaskularisering

Venøse sår:

  • Proksimalt for malleol
  • Diffust avgrenset
  • Væskende
  • Behandling: kompresjon (hvis arteriell sirkulasjon er god nok)
32
Q

Indikasjon for elektiv behandling av aneurismer følgende steder:

  • Thorakalaorta
  • Aorta abdominalis
  • A. iliaca
  • A. femoralis
  • A. poplitea
A

Thoracalaorta:
- 6,5 cm

Aorta abdominalis:

  • 5.5 cm menn, 4.5 cm kvinner
  • Rask vekst

A poplitea:

  • 2 cm
  • Trombosering: trombose sirkulasjonstruer hele underekstremitet

A. iliaca:
- 4 cm

A femoralis:
- 3 cm

33
Q

Forskjell ekte og falsk aneurisme

  • Definisjon
  • Vegglag
A

Ekte:

  • Utposning av alle vegglagene
  • Lokal karutvidelse, diameter > 50 % større enn normalt kar
  • Sakkulært eller fusiformt

Falskt:

  • Pseudoaneurisme
  • Ikke alle vegglag er involvert
  • Lomme på karvegg med blod (hematomdannelse) som har størknet
34
Q

Hvor på abdominalaorta er det vanligst å ha aneurisme? Hvilket anatomisk punkt ligger i relasjon til dette?

A

Rett nedenfor a. renalis-avgangene fra aorta (Aortoilikalt)

Rett bak navelen

35
Q

Hvor stor er diameteren på aorta i ABDOMEN og THORAKALT for at det defineres som aneurismer?

A

ABDOMEN: 3 cm

THORAKALT: 4 cm

36
Q

Hva er normal aortadiameter (Abdominalt)

A

2 cm

37
Q

Risikofaktorer for aterosklerose (12 stk)

A
  • Alder
  • Kjønn, mann
  • Arv
  • Inaktivitet
  • Røyk
  • Kosthold, fett
  • Alkohol
  • Diabetes
  • Hypertensjon
  • Hyperlipidemi
  • Overvekt
  • Nyresvikt
38
Q

Aortaaneurisme: diagnostikk, screening, følge-undersøkelse (radiologisk modalitet)

A

UL

39
Q

Abdominalt aortaaneurisme, ruptur - radiologisk modalitet til diagnostikk

A

CT

40
Q

Indikasjoner for elektiv kirurgi på AAA: (3 stk)

A
  1. Diameter > 5,5 cm (kvinner 5,0)
  2. Rask vekst, > 1 cm pr år
  3. Symptomer
41
Q

Kirurgiske metoder ved AAA:

  • Hvilke to?
  • Hva gjøres?
  • Indikasjoner for hver av de
  • Komplikasjoner for hver

Hvorfor har alle kirurgiske AAA pasienter økt risiko for mesenteriell iskemi?

A
  1. Åpen kirurgi
    - Anleggelse rørprotese eller Y-graft
    - Hvem: < 60 år med lite komorbiditet
    - Komplikasjoner: blødning, infeksjon, hjertesvikt, nyresvikt, hematomdannelse
  2. EVAR (via lysken)
    - Legger et stentgraft inni aneurismet, som en strømpe. Fjerner ikke aneurismet, hindrer blodet fra å gå i det
    - Hvem: > 60 år, mye komorbiditet, passende anatomi, innstilt på livslangkontroll, unngå laparatomi
    - Følges med UL 1-2 x pr år resten av livet
    - Komplikasjoner: Blodstrøm i aneurismet/utenfor strømpen, perforasjon, trombose, migrasjon av protesen

Etter operasjonen reimplanteres IKKE a. mesenterica inferior, slik at pasientene er avhengige av sirkulasjonenen i a. mesenterica superior og kollateraler for tarmperfundering.

42
Q

Er tommelen ofte affisert ved Raynauds fenomen?

A

Nei

43
Q

Aortadisseksjon, Type A og Type B

  • Definisjon
  • Diagnostikk
  • Behandling/Tiltak
A

Type A:

  • Involverer aorta ascendens (og arcus aorta)
  • Behandling: operasjon umiddelbart

Type B:
- Involverer IKKE aorta ascendens (KUN aorta DESCENDENS)
- Mindre farlige
- Behandling:
—> forsøker konservativ behandling (antihypertensiva + smertelindring)
= Betablokker, Nitro, opiat

Når skal type B opereres?
—> Ved iskemi

Diagnostikk begge:
—> EKKO + EKG

44
Q

Popliteaaneurismer

  • Risiko
  • Diagnostikk
  • Behandlingsindikasjon
  • Behandlingsalternativer
A
  • Risiko for trombosering, ruptur - akutt sirkulasjonstrussel hele underekstremitet.
  • Diagnose: UL, CT/MR-angio
  • Behandlingsindikasjon: > 2 cm, symptomatisk
  • Behandlingalternativer: bypass, stent endovaskulært (eldre, skrøplige)

Alltid husk å se etter aortaaneurisme. > 50 % har samtidig AAA.

45
Q

En 77 år gammel mann oppsøker legen grunnet redusert gangdistanse. Etter ca 150 meters gange får han vondt i begge beina og beina svikter. Etter litt hvile kan ha gå nye 150 meter. Han røyker og har tablettregulert sukkersyke. Meniskoperert venstre kne for 40 år siden. Han er mindre besværet ved gange i terreng enn på asfalt, og han har lite problemer med å gå opp trapper.
• Normal kraft i begge underekstremitetene
• BT 150/80 mmHg
• Ankel/arm index = 0.95
• Røntgen av hofter og knær viser minimale degenerative forandringer

Hva er mest sannsynlig diagnose? Hvorfor?
A Hofteleddartrose
B Kneartrose
C Vertebrogen claudication (spinal stenose)
D Arteriell insuffisiens

A

C Vertebrogen claudication (spinal stenose)
- Ofte mindre besværet ved gange i terreng, normal AAI

AAI er normal. Arteriell insuffisens ved AAI < 0.9

46
Q

En ung mann i 20-årene kommer inn akutt etter at han har blitt påkjørt av en bil på et gangfelt. Han klager kun over smerter under høyre kne og det er klinisk mistanke om en proksimal tibiafraktur. Du vet at det ved slike tilfeller kan være en skade på a. poplitea.

Hvordan kan du enklest sannsynliggjøre en slik skade?

A: Måle ankeltrykk og sammenligne det med trykk målt på arm

B: Lytte etter blodstrøm i a. dorsalis pedis med et Doppler-apparat

C: Bestille en CT angiografi

D: Palpere etter puls i a. poplitea

A

A: Måle ankeltrykk og sammenligne det med trykk målt på arm

Dersom det er samme perfusjonstrykk i ben og arm er det i akuttsituasjonen ingen primær mistanke om karskade.

Trenger ikke CT angio - dersom klinisk mistenkt skade på a. poplitea skal pasienten gå direkte til operasjon siden skadens beliggenhet er kjent/klar, og tid til reperfusjon er viktig for unngå amputasjon

47
Q

Type B disseksjon er en alvorlig akutt sykdom. Sykdommen oppstår når det danner seg en rift i intima som medfører at blodet skiller vegglagene i aorta.

Hvor finner man en intimarift ved type B disseksjon?

A
Ved type B disseksjon ligger intimariften på curvatura major i aortabuen, før avgang av A. subclavia sinister.

B
Oftest finner man en intimarift i aorta ascendens ved type B disseksjon

C
Intimariften ligger oftest på curvatura minor i aorta og strekker seg fra ascendens til descendens ved type B disseksjon

D
Oftest finner man en intimarift i aorta descendens ved type B disseksjon

A

D

Oftest finner man en intimarift i aorta descendens ved type B disseksjon

48
Q

En 85 år gammel kvinne som bor på sykehjem med kognitiv svikt som umuliggjør anamneseopptak, innlegges på sykehus med kalde og blålige underekstremiteter. Det er ingen motorikk eller sensibilitet i underekstremitetene, hverken puls i lyskene eller distalt, opphevet kapillærfyllning, og ingen
venefyllning. Muskulaturen i underekstremitetene er stiv ved forsøk på bevegelse. Hun er øm i buken og det er ingen tarmlyder. BT 100/70 mmHg. Puls 96. RF 22.

Blodprøver: CRP 250 mg/L (ref. < 5), Kreatinin 500 umol/L (ref. 60-105).

Hva vil være den beste videre håndtering av denne pasienten?

A Forordne væske og smertestillende, samt kontakte pårørende for informasjon om palliativ behandlingsstrategi

B Forordne væske og smertestillende, og melde henne opp til endovaskulær revaskularisering

C Henvise henne til CT-angiografi som øyeblikkelig hjelp og deretter melde henne opp til kirurgisk
revaskularisering

D Forordne væske og smertestillende, samt melde henne på operasjonsprogrammet til bilateral
femuramputasjon

A

A Forordne væske og smertestillende, samt kontakte pårørende for informasjon om palliativ behandlingsstrategi

–> Sykehistorien tyder på at pasienten har alvorlig nedsatt sirkulasjon i underekstremitetene, tarm og
nyrer som har stått så lenge at det ikke er håp om å redde livet hennes.

49
Q

En 87 år gammel sykehjemspasient er fullstendig pleietrengende og har et stort og smertefullt sår på venstre fot og ankel. Hun greier ikke å belaste beinet, og hun har vært sengeliggende i 3 uker.

Hva er sannsynligvis beste smertebehandling for denne pasienten?

A
Primær amputasjon på legg eller lår

B
Bypassoperasjon på låret

C
Intravenøs behandling med prostacyklinagonist (Ilomedin) over flere dager

D
Bildediagnostikk og etterfølgende ballongdilatasjon eller bypass

A

Primær amputasjon på legg eller lår

50
Q

Mann, 38 år med 13 år av kjent diabetes og generelt dårlig blodsukkerkontroll. Pasienten kommer nå til lege da han over 2 måneder har hatt et sår under 1. metatarsal-hode på høyre side. Såret har angivelig ikke økt nevneverdig under samme tid. Ingen smerter.

Utfra klinisk erfaring hvilken av følgende påstand er mest sannsynlig korrekt?

A
Viktigste behandling er antibiotika

B
Årsak til såret er hovedsakelig en autoimmun reaksjon

C
Årsak til såret er hovedsakelig arteriell insuffisiens

D
Viktigste behandling er total avlasting av såret

A

Viktigste behandling er total avlasting av såret

51
Q

En 70 år gammel mann oppsøker deg på legekontoret på grunn av smerter i høyre legg ved gange. Han må stoppe etter 400 m i vanlig tempo. Etter noen minutters hvile kan han gå samme distanse før han må stoppe igjen. Slik har han hatt det i et års tid. Han føler seg for øvrig frisk. Han har ikke vært innlagt på sykehus og bruker ingen medisiner. Ved klinisk undersøkelse er eneste unormale funn redusert ankel/arm-indeks på høyre side. Han røyker og har et blodtrykk på 165/95. Du rekvirerer lipidprøver og HbA1c.

Hvilket tiltak ut over anbefaling av røykekutt starter du ved første konsultasjon?

A Henviser til karkirurgisk poliklinikk og setter opp time for BT- kontroll
B Henviser til ortoped og følger opp effekt av røykekuttsamtale
C Anbefaler gangtrening og starter blodtrykksbehandling
D Anbefaler gangtrening og starter behandling med acetylsalisylsyre og setter opp time for BT-kontroll

A

D Anbefaler gangtrening og starter behandling med acetylsalisylsyre og setter opp time for BT-kontroll

  • Dette er stabil arteriell insuffisiens. ASA og ev statin er anbefalt som sekundærprofylakse
52
Q

En 65 år gammel kvinne har nylig vært operert for galleblærestein, og man fant da at hovedpulsåra i buken var forstørret til 40 mm i største tverrvidde.

Hvordan bør dette følges opp?

A Regelmessig kontroll med CT angiografi
B Implantasjon av et stentgraft
C Operasjon med innsying av en karprotese
D Regelmessig kontroll av aortadiameter med ultralyd

A

D Regelmessig kontroll av aortadiameter med ultralyd

Pasienten har en ikke ubetydelig risiko for aneurismeruptur i løpet av få år. Bør kontrolleres hyppig nok til å fange opp rask ekspansjon (> 10 mm/år) og/eller diameter som innebærer høg rupturfare (største Ap diameter > 50-55 mm).

  • Ultralyd er ideelt forutsatt akseptabelt akustisk innsyn, siden undersøkelsen er noninvasiv og bivirkningsfri.
  • CT er velegnet, men CT angiografi er mer omstendelig enn nødvendig og innebærer en unødig stor kontrastbelastning som kan gi bivirkninger
53
Q

Som lege i akuttmottak på sykehus får du inn pasienten med mistanke om rumpert abdominalt aortaaneurysme. Pasienten er hypotensiv BT 85/65 tross 1 L isotont NaCl intravenøst. RF 30. Laktat 4 mmol/L.

Hvilken undersøkelse vil du rekvirere for å bekrefte mistanken om rumpert abdominalt aortaaneurysme?

A PET CT av abdomen
B Ultralyd abdomen
C CT abdomen
D MR abdomen

A

B Ultralyd abdomen

  • Dette må avklares raskt - pasienten er ustabil og hypotens, med acidose til tross for økt RF.
  • UL er tilgjengelig og raskt avklare AAA.

Dersom pasienten er stabil nok, vil aneurismets diameter kunne avklares/begrensning oppe/nede med CT

54
Q

En 65 år gammel mann har fått tatt en MR av ryggen. Som bifunn er det påvist et abdominalt aortaaneurisme, 46 mm i diameter. BT 160/90. HR 72. Han røyker. Ved palpasjon er han ikke øm i magen. Du forordner acetylsalicylsyre, statiner og røykavvenning med vareniklin.

Hvordan skal pasienten best håndteres videre?

A Kalciumantagonist mot hypertensjon. Ringe vakthavende karkirurg forn å legge ham inn som øyeblikkelig hjelp for behandling.
B Regelmessige ultralydkontroller av aneurysmet samt blodtrykksmålinger
C Kontroll hos fastlege med regelmessige blodtrykksmålinger
D CT-angiografi snarlig for å kartlegge utposningen, blodtrykkskontroll om 5 dager

A

B Regelmessige ultralydkontroller av aneurysmet samt blodtrykksmålinger
___

Aortaaneurismet er målt med en presis metode og er langt unna operasjonsindikasjon. Det vil sannsynligvis øke i størrelse i framtida slik at det blir indikasjon for operasjon. Det skal følges med ultralydkontroller. BT bør kontrollers for avklaring av evtentuelt behov for blodtrykksbehandling om det ved neste kontroll også er >135/85.

55
Q

En 81 år gammel mann har smerter i venstre hofteregion ved gange. Han har svak stenoselyd i venstre lyske og normalt ankeltrykk. Etter anstrengelse synker ankelbrachialindeks med 0,2 på venstre side.

Smertene kommer regelmessig etter en viss gangdistanse, og forsvinner raskt i hvile. Tidligere røntgenbilder har vist “slitasjeforandringer” i ryggen og moderat artrose i venstre hofte. Hva er sannsynlig årsak til smertene?

A: Degerative forandringer i ryggen

B: Aterosklerotiske forandringer i bekkenarteriene på venstre side

C: Hofteartrose

D: Betennelse svarende til senefester på trochanter major på venstre side

A

B: Aterosklerotiske forandringer i bekkenarteriene på venstre side

56
Q

Sent på kvelden mottar du en 65 år gammel sprek mann med et par dagers sykehistorie med magesmerter. Han er mangeårig røyker og står på blodtrykksmedisiner. Han har god allmenntilstand, er adipøs, er sirkulatorisk stabil, tørr og varm i huden. BT 130/100, puls 80, afebril. Upåfallende respirasjon. Normalt EKG. Ved undersøkelsen er han bløt i buken, men adipøs og utspilt, palpasjonsøm midt i øvre del av buken, men ikke slippøm. Normale tarmlyder. Ikke bankeøm i nyrelosjene. Rektaleksplorasjon ua. Hemofec neg. Du gjør UL på legevakten, og finner et abdominalt aortaaneurisme 50 mm i største diameter. Hb 13,4 (13,4-17).

Hva er beste behandling videre?

A Avtale ny konsultasjon neste dag ( får da også hjelp til ultralyd av kollega) med BT kontroll. Gir resept på smertestillende.
B Ringe vakthavende kirurg/karkirurg og legge inn som øhj til CT angiografi av abdomen
C Henvise til poliklinisk vurdering av karkirurg om 1-2 uker
D Henvise til poliklinisk CT abdomen/CT angiografi ila 2 uker

A

B Ringe vakthavende kirurg/karkirurg og legge inn som øhj til CT angiografi av abdomen
___

Du har funnet abdominalt aortaaneurisme og han kan ha truende/ruptur som i så fall skal behandles ila 1 døgn selv om diameter skulle være <55mm. Han bør derfor innlegges som øhj. på nærmeste karkirurgiske avdeling for CT angio av abdomen og vurdering av karkirurg snarlig.

57
Q

En kvinne ringer til deg på legevakt på vegne av sin mann. Han er 72 år gammel og har vært syk i 4 timer. Han har fra tidligere hatt en vanskelig regulerbar hypertensjon, men har utover dette vært i bra form. Nylig fornyet sertifikatet. Smertene startet akutt bak i ryggen, men spredte seg raskt til venstre flanke og lyske. Kort tid etter sviktet kraften i begge beina.

Hva er mest sannsynlige tentative diagnose?

A Aortadisseksjon, Stanford type B
B Emboli til karene i underekstremitetene
C Patologisk fraktur fra ikke-diagnostisert cancer med spredning til columna
D Emboli til a. spinalis fra hjertet.

A

A Aortadisseksjon, Stanford type B
___

Sykehistorien er akutt med migrerende smerter karakteristisk for en aorta disseksjon. Smertene startet ikke i brystet men i ryggen og er derfor mer sannsynlig en B disseksjon enn en A disseksjon. Spinal iskemi er en del av komplikasjonsbildet som kan oppstå ved malperfusjon.

58
Q

Karskader:

  • Skal en skadet arterie rekonstrueres?
  • Skal en skadet vene rekonstrueres?
  • Iatrogene skader: gi eksempler på typer og forårsakende hendelse
  • Traumatiske skader: gi eksempler på typer og forårsakende hendelse
  • Hvilken betydning har det om karskaden skjer på tvers eller langs med karet?
  • Klinikk/symptomer
  • Hvilke ting sjekker man alltid først ved mistanke om karskade?
  • Utredning
  • 3 overordnede steg i håndtering akutt
  • Behandlingsprinsipper ved “endelig” karbehandling
  • Tiltak ved veneblødning peroperativt
  • Tiltak ved kombinasjon fraktur og karskade
A

Skal en skadet arterie rekonstrueres?
- Ja, skal som regel alltid rekonstrueres
___

Skal en skadet vene rekonstrueres? 
- Nei, hovedsakelig ikke. De skal LIGERES
- Unntak:
--> A. poplitea
\_\_\_

Iatrogene skader: gi eksempler på typer og forårsakende hendelse
- BLØDNINGER: ifm intervensjonsradiologi
- PSEUDOANEURISMER: ifm angiografi, postoperativt i anastomose
- Hjertekateterisering, CVK, angiografi o.l.
___

Traumatiske skader: gi eksempler på typer og forårsakende hendelse:

  • STUMP traume: hyppigste. Langsgående rifter. Frakturer, luksasjoner
  • -> gir ARTERIEOKKLUSJON (pga intimaopprulling)
  • PENETRERENDE: Kniv/stikkskader, beinfragmenter
    ___

Kan man ha normal puls ved stumpe karskader?
- Ja, fordi de ikke alltid er penetrerende
___

Hvilken betydning har det om karskaden skjer på tvers eller langs med karet?
- Blodkaret kontraherer for å stanse blødningen (+ danner tromboser når intima er rullet opp)
- Langsgående skader gir redusert evne til karkontraksjon - karet mister sin evne til å begrense blødningen
___

Skjelettskade og karskade:

  1. Hvilken arterie skades ofte (30 % av tilfellene) ifm kneluksasjon?
    - A. poplitea
  2. Hvilken arterie skades ifm suprakondylær fraktur hos barn?
    - A. brachialis
    ___
Klinikk/symptomer:
- Pågående BLØDNING med stort HEMATOM
- MANGLENDE PULS distalt
- Kald, blek ekstremitet
- REDUSERT ANKELTRYKK 
- 6 p-er
\_\_\_

Når får man mistanke om iatrogen/perioperativ karskade?
- Dersom akutt hypotensjon under kirurgi
___

Hvilke ting sjekker man alltid først ved mistanke om karskade? 
- Distal puls
- Motorikk
- Nerveskader
- Sensibilitet
\_\_\_

Utredning:
- Kan mangle puls
- Lavt ankeltrykk
___

Bildediagnostikk:
- CT angiografi
- Alternativ: UL duplex
___

3 overordnede steg i håndtering akutt:

  1. KOMPRIMER (kontroller blødningen)
  2. REPONER traumet/fraktur o.l. (kommer puls tilbake?)
  3. Diagnostikk: CT angio
    ___

Kneluksasjon, kjenner ikke puls distalt. Tiltak:
1. Reponer

  1. Palper puls + ankeltrykk
  2. Hvis ikke puls distalt -> Kan ta CT angio / gå rett på operasjon
    ___
Behandlingsprinsipper ved "endelig" karbehandling:
- Enkel karsutur: ex feste intima ved intimaopprulling
- Ligering
- Ende-til-endeanastomose
- Patch/lappe igjen hullet
- Bypass
- Endovaskulær stent
\_\_\_
Tiltak ved veneblødning peroperativt:
1. Komprimer
2. Klem på hver side av blødningsstedet
3. Sy/reparer med uresorberbar tråd
\_\_\_

Tiltak ved kombinasjon fraktur og karskade:

  • Shuntbehov?
  • Karrekonstruksjon
  • Ex-fix
  • Fasciotomi
59
Q

Arteriosklerose

A
60
Q

Aneurisme
- Forskjell på ekte og falsk (pseudoaneurisme)?
-

A

Forskjell på ekte og falsk (pseudoaneurisme)?

  • Ekte:
  • -> Utposing av alle tre vegglagene i karet
  • Falsk:
    –> Oppstår ved defekt karvegg, hematomdannelse ekstravaskulært
    –> Kommuniserer ofte med intravaskulært rom
    ___
61
Q

Traumatisk aortaruptur

  • Typisk skademekanisme
  • Hvor på aorta skjer overrivningen?
  • Anatomisk forklaring
  • Hvordan sees dette på rtg thorax?
  • Hvilken bildemodalitet er foretrukket?
  • Behandling:
A 
Typisk skademekanisme:
- DEAKSELLERASJONSTRAUME
- Høyenergitraume
- Bilkollisjon
\_\_\_

Hvor på aorta skjer overrivningen?
- Oftest like distalt for avgangen til venstre a. subclavia
___

Anatomisk forklaring:

  • Aorta ascendens og hjertet er IKKE FESTET TIL BAKVEGGEN
  • -> Har fri bevegelse, blir med framover ved bråstopp
  • Aorta descendens (fra like distalt for a. subclavia) er festet til bakveggen/mot columna
    –> Blir sittende fast ved bråstopp
    ___

Hvordan sees dette på rtg thorax?
- Breddeforøkt mediastinum
___

Hvilken bildemodalitet er foretrukket?
- CT / CT angio / kontrast
___

Behandling:

  • Endovaskulær med stentgraft
  • Legges nedenfor ve. a. subclavia
62
Q

Aortaaneurisme:

  • Definisjon av et aortaaneurisme
  • Normal diameter (cm) aorta?
  • Hvor mange cm er aorta i abdomen for å være aneurisme?
  • Hvor mange cm er aorta i thorax for å være aneurisme?
  • Hvor på aorta er AAA hyppigst?
  • 2 hovedårsaker til aortaaneurismer:
  • Patofysiologi - hvorfor er aneurisme en embolikilde?
  • Risikofaktorer
  • Hvor mange med popliteaaneurisme har AAA?
  • Klinikk:
  • Bildediagnostikk ved påvisning/screening
  • Bildediagnotikk ved mistanke om ruptur
  • Hvilke pasienter skal man vurdere å sende rett på operasjon?
  • Hvorfor sees ikke alltid aneurismer på angiografi?
  • Hvordan kan man overleve AAA-ruptur?
  • Hva skal man aldri gi til en pasient med rupturert AAA?
  • Hvem med oppdaget AAA (cm) skal følges med UL-kontroll?
  • Hvem med oppdaget AAA (cm) skal henvises til karkirurg?
  • Konservativ behandling AAA ikke ruptur:
  • Indikasjoner (3 stk) for kirurgi i AAA, ikke rupturert:
  • Hvem skal screenes for AAA?
  • Kirurgisk behandling av AAA

Rupturert AAA:

  • Mortalitet
  • Hvem skal direkte til operasjon
  • Hvem skal ta CT (angio) først?
  • Hvilket BT-mål?
  • Hvilke pasienter skal få åpen operasjon?
  • Håndtering av stabile pasienter?
A
  1. Aortaaneurisme:

Definisjon av et aortaaneurisme:
- Permanent, patologisk dilatasjon av aorta
__

Normal diameter (cm) aorta?
- 2 cm
__

Hvor mange cm er aorta i abdomen for å være aneurisme?
- > 3 cm i abdomen
__

Hvor mange cm er aorta i thorax for å være aneurisme?
- > 4 cm thorakalt
__

Hvor på aorta er AAA hyppigst?
- INFRARENALT
- Nedenfor avgangen til a. renalis (ovenfor bifurkaturen)
__

2 hovedårsaker til aortaaneurismer:
i) DEGENERASJON av elastiske kollagenfibre
ii) ATEROSKLEROSE
iii) Andre:
–> Infeksjon (syfilis), bindevevssykdommer (Ehler dand, marfan), degenerasjon
__

Patofysiologi - hvorfor er aneurisme en embolikilde?
- Oppstår TURBULENT BLODSTRØM i aneurismet
–> Turbulens -> blodet KOAGULERER -> TROMBEDANNELSE -> EMBOLIFARE (Blodstrømmen river løs trombebit)
__

Risikofaktorer:
- Mann
- Arv: 15 % av førstegradsslektning med AAA
- RØYK
- Aterosklerose (livsstil, kosthold, diabetes, hyperlipidemi, alkohol)
- Hypertensjon
__

Hvor mange med popliteaaneurisme har AAA?
- 50 %
__

Klinikk:
- Asymptomatisk vanligvis
- Kan gi noe ryggsmerter
- Symptomer som indikerer operasjonsindikasjon:
--> Smerter
--> Ureterobstruksjon
--> Emboli
\_\_
Klinikk ved ruptur:
- STERKE SMERTER i mage og rygg
- Dårlig sirkulasjon, HYPOTENSJON
- PULSERENDE oppfylling i abdomen --> ØMHET
\_\_

Bildediagnostikk ved påvisning/screening:
- UL abdomen
__

Bildediagnotikk ved mistanke om ruptur:
- CT / CT-angio
__

Hvilke pasienter skal man vurdere å sende rett på operasjon?
- Pulserende abdomenoppfylling + sirkulatorisk ustabile, syke
__

Hvorfor sees ikke alltid aneurismer på angiografi?
- Fordi blodet er levret i aneurismesekken
- Det går altså ikke kontrast i aneurismesekken
- Ser ut som et rør
__

Hvordan kan man overleve AAA-ruptur?
- Aorta er RETROPERITONEAL
- Blør inn i et rom med begrenset plass
- Økt blod i rommet -> økt trykk i rommet + redusert trykk i aorta
- Trykkene utlignes, blodet går forbi aneurismet og til bena
__

Hva skal man aldri gi til en pasient med rupturert AAA?
- Væske
- Det vil øke trykket i aorta, slik at aortatrykk > retroperitonealt trykk
- Da blør pasienten på nytt inn i retroperitoneum, som kan sprekke ut i bukhulen - da blør man ut i abdominalhulen
__

Hvem med oppdaget AAA (cm) skal følges med UL-kontroll?
- UL-kontroller ved AAA < 4.5 cm
__

Hvem med oppdaget AAA (cm) skal henvises til karkirurg?
- AAA > 4.5 cm
(Da har man litt tid før kirurgi er indisert)
__

Konservativ behandling AAA ikke ruptur:

  • Informasjon
  • -> Har funnet AAA, skal følges, har ingen betydning for livet
  • -> De fleste dør av noe annet
  • Livsstil
  • -> Røykeslutt
  • -> Trening, kosthold
  • Medikamentelt
    –> STATIN
    –> ASA / plateinhibering (redusere trombosering inni aneurismet)
    –> BT-BEHANDLING
    __

Indikasjoner (3 stk) for kirurgi i AAA, ikke rupturert:
- SYMPTOMER: smerter, ureterobstruksjon, emboli
- RASK VEKST: > 1 cm/år
- Diameter: > 5.5 (menn) // > 5.0 (kvinner)
__

Hvem skal screenes for AAA?
- FØRSTEGRADSSLEKTNINGER (når de er > 50 år)
- Bør undersøkes med UL etter fylt 50 år
__

Kirurgisk behandling av AAA:

  1. Åpen operasjon
    - Innleggelse av graft /Dacron (= rørprotese)
    - Hvem:
    - -> < 60 år, lite komorbiditet
    - Mye komplikasjoner:
    - -> Blødning, infeksjon, hjertesvikt, nyresvikt
  2. EVAR (endovaskulært)
    - Via lyske
    - Stentgraft settes inni aneurismet.
    - Må være helt tett øverst og nederst for å unngå blodstrøm i aneurismet/utenfor graftet
    - Hvem:
    - -> > 60 år, mye komorbiditet, egnet anatomi
    - -> Må være innstilt på livslang oppfølging
    - Komplikasjoner:
    - -> Perforasjon, blødninger, infeksjon, migrasjon av stenten, trombosering
    - Hvordan følges de opp?
    - -> UL-kontroll årlig livslangt

___
___

  1. Rupturert AAA:

Mortalitet:
- 70 % ish
__

Hvem skal direkte til operasjon:
- Klinikk + palpasjonsfunn
- Kan feks gjøre vscan dersom det ikke forsinker operasjonen
__

Hvem skal ta CT (angio) først?
- Klinikk uten palpasjonsfunn
__

Hvilket BT-mål?
- sBT 70 mmHg
- BESKYTTENDE HYPOTENSJON
__

Hvilke pasienter skal få åpen operasjon?
- Ustabile pasienter
- Direkte til åpen operasjon
__

Håndtering av stabile pasienter?
- Stabile pasienter –> CT –> operasjon

63
Q

Popliteaaneurisme

  • Hvor stor andel har AAA?
  • Definisjon
  • Hvorfor er dette en alvorlig situasjon?
  • Oftest ensidig eller bilateral?
  • Hvor vanlig er det at popliteaaneurismer sprekker? Skiller dette seg fra AAA?
  • Patofysiologi - hvorfor er aneurisme en embolikilde?
  • Hva skjer hvis okklusjon eller sprekker?
  • Diagnostikk
  • Behandlingsindikasjon
  • Behandling
  • Hvis en pasient har okkludert a. poplitea i høyre ben og claudicatiosmerter i høyre legg og 3.2 cm åpent a. popliteaaneurisme på venstre side, behandler du høyre eller venstre ben først?
A

Hvor stor andel har AAA?
- 50 %
___

Definisjon:
- Patologisk, vedvarende dilatasjon av a. poplitea
- > 50 % av normal popliteadiameter
___

Hvorfor er dette en alvorlig situasjon?
- A. poplitea er sentral i sirkulasjonen i uex og det er få kollateraler. Dersom aneurismet sprekker kan det bli akutt iskemi
___

Oftest ensidig eller bilateral?
- Bilateral
___

Hvor vanlig er det at popliteaaneurismer sprekker? Skiller dette seg fra AAA?
- Popliteaaneurismer vil som regel sprekke dersom de observeres lenge nok
- Motsatt av AAA; der de fleste dør MED ikke AV
- Popliteaaneurisme: blør ikke ut av ruptur, men får akutt truet (iskemi) uex
___

Patofysiologi - hvorfor er aneurisme en embolikilde?
- Trombedannelse
- Emboli
- Okklusjon
- Det er ingen kollateraler - okkludert/tett kar => ingen blodstrøm forbi => gir kronisk/akutt iskemi (claudicatio)
___

Hva skjer hvis okklusjon eller sprekker?
- Akutt sirkulatorisk truet uex
___

Diagnostikk:
- UL
- CT/MR angio
___

Behandlingsindikasjon:
- Symptomer
- Diameter > 2,0 cm (> 2,5 cm)
___

Behandling:

  • Kirurgi
  • -> Bypass: fra a. femoralis -> poplitea. Vanligste
  • -> Endovaskulært stentgraft (hos eldre)
  • Akutt okklusjon:
  • -> Trombolyse først, deretter bypass
  • Sjekk for AAA
    ___

Hvis en pasient har okkludert a. poplitea i høyre ben og claudicatiosmerter i høyre legg og 3.2 cm åpent a. popliteaaneurisme på venstre side, behandler du høyre eller venstre ben først?

  • Behandler venstre ben først
  • 3.2 a. poplitea = popliteaaneurisme
  • Dersom denne rupturerer har du akutt sirkulasjonstrussel
64
Q

Subclavian steal

  • Hva er det?
  • Klinikk/symptomer
  • Diagnostikk
  • Behandling
A

Hva er det?
- Unormal blodstrømsmønster pga STENOSE I A. SUBCLAVIA
- Gir RETROGRAD BLODSTRØM I A. VERTEBRALIS
- Redusert blodstrøm til arm
___

Hø eller ve side vanligst? Hvorfor?
- Ve side vanligst
- Hø har truncus brachiocephalic
___

Klinikk/symptomer:
- SLITEN I ARMEN + SVIMMEL
- Arm-claudicatio, sliten
- SVIMMEL
\_\_\_

Patofysiologi bak svimmelhet:
- Ved belastning stjeler armen blod fra bakre kretsløp
- Det er kollateraler til cerebralt + armen
___

Diagnostikk:
- BT i begge armer 
---> Redusert systolisk trykk på affisert side
- UL doppler
\_\_\_

Behandling:

  • PTA
  • Bypass: fra a. carotis communis til a. subclavia
65
Q

Akutt mesenteriell iskemi

  • To hovedårsaker
  • Differensialdiagnoser
  • 2 kliniske symptomer/funn som skal gi mistanke
  • Typisk klinikk
  • Hvilken blod/blodgass-prøve er oftest steget
  • Diagnostikk
  • Behandlingsvindu
  • Behandling
A

To hovedårsaker:
- Trombose
- Emboli
___

Differensialdiagnoser:
- Alle akutt abdomen
- Akutt gyn
- Akutt aortadisseksjon
- Akutt rupturert AAA
\_\_\_

2 kliniske symptomer/funn som skal gi mistanke:
- Atrieflimmer + magesmerter
___

Typisk klinikk:
- Eldre, karsyk pasient
- Atrieflimmer
- EKSTREME MAGESMERTER => UTE AV PROPORSJON TIL FUNN IFM UNDERSØKELSE
\_\_\_

Hvilken blod/blodgass-prøve er oftest steget
- Laktat (= vevsskade)
- Leukocytose
___

Hva kan komme i avføring?
- BLOD i avføring (= nekrose i tarmen)
___

Diagnostikk:
- CT
___

Behandlingsvindu:
- helst ila 6 t
___

Konsekvenser hvis behandling er sen:
- Tarmen kan sprekke, gir peritonitt og sepsis
- Nekrotisk tarm
___

Behandling:

  • ØH operasjon
  • Embolektomi + PTA stent
  • Reseksjon av død tarm
  • “second look” / reoperasjon etter 24 t
66
Q

Kronisk mesenteriell iskemi

  • Hva er det
  • Kardinalsymptom
  • Klinikk/symptomer
  • Finnes det en spesifikk diagnostisk test?
  • Diagnostikk/bildediagnostikk:
  • Behandling
A

Hva er det:
- Intestinal angina
- Utvikles gradvis
___

Kardinalsymptom:
- Magesmerter etter måltider
___

Klinikk/symptomer:
- Postprandiale smerter
- SPISEVEGRING
- VEKTTAP som følge av at de ikke spiser
- DIARE
\_\_\_

Finnes det en spesifikk diagnostisk test?
- Nei, dette er en eksklusjonsdiagnose
___

Differensialdiagnoser:
- Gallestein
- Ca. pancreas
- Psykisk osv
\_\_\_

Diagnostikk/bildediagnostikk:
- CT / CT-angio
- Intraarteriell angiografi
___

Behandling:

  • REVASKULARISERING
  • -> PTA (ballongblokkering +- stent)
  • -> Bypass
  • Alle skal ha hva i bunnen?
  • -> Konservativt: livsstil, statin, ASA, BT-behandling
67
Q

Venøs insuffisiens

  • Hva er det?
  • Hvor vanlig?
  • CEAP-klassifisering
  • Når betaler det offentlige for behandling?
  • Anatomi og fysiologi
  • Årsaker til venøs insuffisiens (etiologi)
  • Differensialdiagnoser
  • Klinikk
  • Undersøkes pasienten i stående eller liggende stilling?
  • Utredning
  • Behandling
  • Behandling av synlige varicer
  • Behandling av varicer som følge av reflux
  • Hva gjør du med hevelse etter DVT?
A 
Hva er det? 
- Veneplager som følge av økt trykk
- SVIKTENDE VENØS TILBAKESTRØM og VENØS STASE gir kroniske plager
- Skyldes SVIKT I VENEKLAFFER
\_\_\_

Hvor vanlig?
- Kvinner > menn
- Sees hos 30-40 % av voksne, 15 % har betydelige plager
___

CEAP-klassifisering:
- 0: Ingen tegn til venøs sykdom
- 1: Teleangiektasier
- 2: Varicer
- 3: Ødem ankel/legg
- 4: Hudforandringer: eksem, pigmentering
- 5: Tilhelet venøst sår
- 6: Aktivt venøst sår
\_\_\_

Når betaler det offentlige for behandling?
- Betaler fra og med CEAP 3 (fra kronisk ødem)
___

Anatomi og fysiologi:
- Veneapparat i bena er overflatiske og dype vener, kommuniserer via perforanter.
- Symptomer pga økt trykk i venesystemet
- Vener har VENEKLAFFER: blodet går bare en vei
- Blodstrøm i vener -> MUSKEL-VENEPUMPE
___

Årsaker til venøs insuffisiens (etiologi)
- DVT
- Genetikk
- Alder: redusert elastisitet i veneveggene
- Overvekt: økt trykk i venene
- Gravid: økt venetrykk
- Stillesittende
\_\_\_
Differensialdiagnoser:
- DVT
- Hjertesvikt
- Nyresykdom, nefrotisk
- Lymfødem (ødem på fotryggen)
- Lipødem
- Arteriell insuffisiens
\_\_\_
Klinikk:
- Asymptomatiske, lite symptomer
- TYNGDEFORNEMMELSE
- Plagene øker i varme: da må venene dilatere for å regulere temperatur
- Sprengfølelse
- Hevelse over ankelnivå
- Reduserte symptomer ved å heve foten
- Kosmetisk skjemmende
- Venøse sår
- Kløe
- Hudforandringer, lipodermatosklerose, hemosiderinforandringer, eksem
\_\_\_

Undersøkes pasienten i stående eller liggende stilling?
- Stående helst
___

Utredning:
- Undersøkelse i stående stillingen
- UL DUPLEX: med fargedoppler og hastighetsmåler
–> Påvise refluksen.
- CT / MR-VENOGRAFI ved mistanke om dyp obstruksjon
- Trendelenburg prøve
___

Behandling:
- KOMPRESJONSBEHANDLING
(reduserer spreng- og tyngdefornemmelse)
(Kompresjonsstrømper klasse 2)
- Redusere overvekt, livsstil osv.

Invasiv behandling:

  • Hvem:
  • -> > C3 (ødem)
  • -> Flere tromboflebitter
  • -> Sår, blødninger
  • -> SYMPTOMATISKE
  • Førstevalg i behandling:
    –> ENDOVENØS BEHANDLING
    = Termal ablasjon (laser, radio, damp) i reflux-venen
    (SKLEROSERER og OKKLUDERER venen)
    (kan ha lim inni)
  • Alternativ / kirurgisk:
    –> Stripping av v. saphena magna
    –> Postoperativt opplegg: høy kompresjonsstrømpe i 3-4 uker
    –> Komplikasjoner:
    ——> Blødning, infeksjon, subkutant hematom, hud og nerveskade, mangler reservedel til hjertebypass
    ___

Behandling av synlige varicer:
- Kirurgisk, sklerosering
___

Behandling av varicer som følge av reflux:
- Kirurgisk, lukkes med varme
___

Hva gjør du med hevelse etter DVT?
- Observeres
- Utredes mtp bekken-venetrombose
___

Komplikasjoner til venøs insuffisiens:

  • TROMBOFLEBLITTER
  • –> Tiltak: Hirudoid, elastiske strømper
  • Blødninger: stanser ved elevasjon
68
Q

Perifer arteriell sykdom (PAD):

  • Hva er det?
  • AAI-definisjon
  • Fontaine-stadier (1-4)
  • Når er det kritisk iskemi?
  • Differensialdiagnoser:
  • Symptomer ved claudicatio intermittens (CI)
  • Hvilesmerter: indikerer hva da, når kommer det, hva gir symptomlindring
  • Gangren: hva er det, hvordan ser det ut?
  • Hvor skal de fleste behandles?
  • Hvem skal henvises til karkirurg?
  • Anamnesepunkter
  • Klinisk undersøkelse
  • Bildediagnostikk
  • Behandling
A

Hva er det?
- Aterosklerose i perifere kar
___

AAI-definisjon:
- < 0.9
___

Fontaine-stadier (1-4)
- 1: Asymptomatisk, men har redusert perifert trykk
- 2: Claudicatio intermittens
- 3: Hvilesmerter
- 4: Gangren, iskemiske sår
\_\_\_
Når er det kritisk iskemi?
- Fountaines stadier:
--> 3 og 4
- Hvilesmerter > 2 uker
- Behov for smertestillende
- AAI < 0,4
- Ankeltrykk < 50 mmHg
\_\_\_
Differensialdiagnoser:
- Artrose
- Skiveprolaps, isjalgi
- Skade
- Kronisk kompartmentsyndrom
- Spinal stenose
- Vaskulitter
- DVT, posttrombotisk syndrom
\_\_\_

Symptomer ved claudicatio intermittens (CI)
- Smerter i LÅR og LEGG ved fysisk aktivitet
- Krampelignende
- Hvile reduserer smerter
___

Hvilesmerter: indikerer hva da, når kommer det, hva gir symptomlindring
- Indikerer: 
--> Kritisk iskemi
- Kommer oftest om.. 
--> Natten (når pasienten ligger i sengen, reduserer perfusjonstrykket i bena)
- Symptomlindring ved...:
--> Henge benet utenfor sengekanten
\_\_\_
Gangren: hva er det, hvordan ser det ut? 
- Koldbrann
- Svart, nekrotisk vev
- Oftest debuterer på tær
- +/- smerter
- Tørt er ofte uten smerter
- Fuktig - obs infeksjon
- Tiltak: 
--> hold det tørt, vil autoamputere, unngå fotbad/salver/Vaselin osv. 
\_\_\_

Hvor skal de fleste behandles?
- Hos FL
- Trenger da ikke rtg-diagnostikk osv
___

Hvem skal henvises til karkirurg?
- (Gangdistanse < 500 m)
- AAI < 0,5
- Stadium 3-4 (kritisk iskemi)
- Redusert livskvalitet
\_\_\_
Anamnesepunkter:
- Gangdistanse: max + smertefri
- Symptomattributter
- Nattsmerter + lindring
- Hvilesmerter
- Livskvalitet
- Trappegang
- Funksjon
- Sår
- RØYK
\_\_\_
Klinisk undersøkelse:
- Karlyd: aorta, femoralis, renalis
- Palpabel AAA? 
- Pulser perifere
- Kapillærfylling
- ELEVASJON + BEVEGELSE (hvis avblekes = PDA)
- AAI
- Blodprøver: 
--> Hb, HbA1c, lipid, kreatinin, GFR
\_\_\_

Bildediagnostikk:

  • CT/MR angiografi
  • -> CT: lett tilgjengelig, må ha god nyrefunksjon, stråler
  • -> MR: revaskularisering aktuelt, kan overestimere stenoser
  • Konvensjonell angiografi
    –> Injiserer rtg-tett kontrast rett inn i vene, invasiv.
    –> Kan gjøre PTA samtidig
    ___

Behandling:

  1. Forebygging/ikke-medikamentell
    - LIVSSTIL:
    - -> Fysisk aktivitet
    - -> Gangtrening
    - -> Røykestopp
  • Medikamenter:
  • -> STATIN (simvastatin 40 mg x 1)
  • -> ASA 75-100 mg/d
  • Skal forsøkes i > 3-6 mnd
    _

“Endelig behandling”:

  • PTA: ballongblokade +/- stent, kateterbasert
  • TEA: fiske ut proppen
  • Bypass: graft
69
Q

Akutt arteriell iskemi

  • Behandlingsvindu for kirurgi
  • Hva vil bekrefte diagnosen dersom du finner “akutte smerter i ekstremitet, med velavgrenset hudblekhet)
  • Diagnostikk
  • Hvem skal ha embolektomi?
  • Behandling
  • Hva gjøres for å hindre losjesyndrom (reperfusjonsrelatert)?
A

Behandlingsvindu for kirurgi:
- 6 t
___

Hva vil bekrefte diagnosen dersom du finner “akutte smerter i ekstremitet, med velavgrenset hudblekhet)
- At man ikke finner puls
___

Diagnostikk:
- Puls
- Farge
- Sensibilitet
- Motorikk
- AAI
- UL dopler
- CT angio dersom det ikke forsinker intervensjonen
\_\_\_

Hvem skal ha embolektomi?
- Sensomotoriske utfall skal ha embolektomi
___

Behandling:

  • Trombolyse (heparin + alteplase):
  • -> Akutt iskemi uten sensomotoriske utfall
  • -> Individuell vurdering
  • Akutt embolektomi:
  • -> Sensomotoriske utfall
  • -> Kateter forbi tromben, blåser opp ballong, trekker den tilbake med tromben.
  • Annet:
    –> Behandle andre tilstander som atrieflimmer, kirurgi, bypass.
    ___

Hva gjøres for å hindre losjesyndrom (reperfusjonsrelatert)?

  • Profylaktisk fasciotomi samtidig med revaskulariseringen
  • Reperfusjon gir ødem i de iskemiske områdene

Medisin 6. året (43 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions