Nevrologi Flashcards
Nervelesjon: n. ulnaris
test, muskelparese, sensorisk utfall
- Froments tegn
- Parese adduktor pollicis muskel
- Sensorisk utfall: 4+5 finger
Nervelesjon: n. medianus
test, muskelparese, sensorisk utfall
- Ikke opposisjon av tommel
- Parese m. opponens pollicis
- Sensorisk utfall: palmart 1-3 finger
Nervelesjon: n. radialis
test, muskelparese, sensorisk utfall
- Ekstensjonssvikt albue
- Sensorisk utfall: dorsalt, web-space
Perifer (infranukleær) facialisparese:
Årsak, symptom, tegn, hel/halvt ansikt? Med eller uten pannen?
- Tap av lave motornevroner, ipsilateralt (samme side)
- Total paralyse IPSILATERAL SIDE ANSIKT (samme side)
- Ikke evne HEVE PANNEN, LUKKE ØYET, BEVEGE MUNNEN på affisert side.
- Ikke corneal reflex
- Redusert tåreproduksjon og spyttproduksjon
Sentral (supranukleær) facialisparese:
Årsak, symptom, tegn, hel/halvt ansikt? Med eller uten pannen?
- Tap motornevroner KONTRALATERALT (motsatt side)
- Paralyse i NEDRE HALVDEL AV ANSIKTET.
- Pannen og extraocculare muskler er normale
Pasienten kan wrinkle pannen og lukke øynene, kan IKKE SMILE MED MUNNEN PÅ KONTRALATERAL SIDE AV LESJONEN.
- Redusert tale og uttale
Antiepileptika ved Nevropatiske smerter: 2 stk
Gabapentin (= Nevrontin)
Pregabalin (= Lyrica)
4 Kardinaltegn Parkinsons
- Rigiditet
- Tremor, hvile
- Bradykinesi, akinesi
- Redusert postural stabilitet (testes ved retropulsjon)
N. oculomotorius
Hjernenerve nr?
Funksjon?
Parasympatisk eller sympatiske fibre?
Hva skjer ved skade
Nr 3
- Til orbita via fissura orbitalis superior
- Innerverer: levator palpebra, rectus inferior/superior/medius, obliquus inferior
- Parasympatiske fibre til sphincter pupilla, cilliaris
Skade:
- Ptose, blikk ned + lateralt, mydriasis (store pupiller)
- Ikke evne akkomodasjon
N. trochlearis
Hjernenerve nr?
Innervering + hva skjer ved skade
Nr 4
- Eneste nerven ut på baksiden av hjernestammen.
- Eneste nerven som krysser 100 %
- Skade nær/i kjernen gir KONTRALATERALT UTFALL
- Løper i fissura orbitalis superior
- Innerverer: m. obliquus superior
Skade: øyet er høyt og medialt (ser mot neseroten)
N. trigeminus
Hjernenerve nr? Hvilke nerver består den av?
Innervering + hva skjer ved skade
Nr 5
Består av: n. opthalamicus, maxillaris, mandibularis
HJERNENERVER.
Navn + nummer + funksjon + sensorisk/motorisk
- Olfactorius - luktesans - sensorisk
- Opticus - synsnerve - sensorisk
- Oculomotorius - øyemuskler - motorisk
- Trochlearis - øyemuskler - motorisk
- Trigeminus - kjevemuskler, smerte/berøring/temp i ansikt - begge
- Abducens - øyemuskler - motorisk
- Facialis - ansiktsmuskler, leder smakssignaler - begge
- Vestibulocochlearis - høre/likevekt - sensorisk
- Glossopharyngeus - tunge/svelgenerve, svelgmuskler, smakssignaler - begge
- Vagus - innvollsnerve (parasympatisk/autonom) - begge
- Accessorius - sternocleidomastoideus/trapezius - motorisk
- Hypoglossus - tungemuskel - motorisk
N. Trigeminus
Grener - funksjon, innervering.
Alle: Corneal reflex
N. Opthalamicus:
- Orbita: fissura orbita superior
- Parasympatiske fibre til tårekjertler (m./n. facialis)
N. Maxillaris:
- Foramen rotundum
N. Mandibularis:
- Eneste med muskulære fibre
- Foramen ovale
- Innerverer: Tyggemuskler, m. tensor tympani,
- Sensorisk: smak tunge
Hvilke hjernenerver er involverte i smaksopplevelsen
N. Trigeminus (5), V3: n. mandibularis
N. Facialis (7)
N. Glossopharyngeus (9)
N. Abducens
Nummer, funksjon, innervering.
- Lang extradural path
- Somatisk efferent
- Til orbita via fissura orbitalis superior
- Kjerne i pons, nerven ut fra midtlinjen og oppover pons
- Innerverer: m. rectus lateralis
- Funksjon: øyemuskulatur
Skade: Øyet ser medialt, mot nesen
N. facialis
Hjernenerve nr?
Innervering + funksjon + hva skjer ved skade
Nr 7
- Innerverer: m. stapedius, chorda tympani
- Funksjon: ansiktsmuskulatur, gir ansiktsuttrykk
- Glandula lacrimalis
- Spyttkjertler
Motorisk kjerne: ipsilatreal innervering av ansiktssuttrykk
N. vestibulocochlearis
Hjernenerve nr?
Innervering + funksjon + hva skjer ved skade
Nr 8
Vestibularis: Skade = svimmel
Cochlearis: Skade = døv
N. glossopharungeus
Hjernenerve nr?
Innervering + funksjon + hva skjer ved skade
Foramen jugulare
Parasympatiske fibre til spyttkjertler
Funksjon: Smak, kjemoreseptorer
Baroreseptorer i sinus caroticus
N. vagus
Hjernenerve nr?
Innervering + funksjon + hva skjer ved skade
Nr 10 Foramen jugulare Nucleus ambiguus --> larynxmuskulatur Parasympatisk --> visceral abdomen Kjemoreseptorer
N. larungeus recurrens - stemmebånd
N. accessorius
Hjernenerve nr?
Innervering + funksjon + hva skjer ved skade
- Foramen magnum
- M. Trapezius. Skade => henger skuldre
- Sternocleidomastoideus. Skade => vanskelig snu hodet
N. hypoglossus
Hjernenerve nr?
Innervering + funksjon + hva skjer ved skade
Somatisk
Tungemuskler
Skade:
- sentral hypogl.paralyse: tunge DEVIERER BORT fra skadet side
- perifer hypogl. paralyse: tunge DEVIERER MOT skadet side
N. hypoglossus (12): Skade dersom tungen devierer MOT SKADET SIDE?
PERIFER skade
N. hypoglossus (12): Skade dersom tungen devierer bort FRA SKADET SIDE?
SENTRAL skade
Nevrologisk vurdering, hvordan vurdere funksjonen til dette:
- N. anterossus anterior/n. medianus
- PIN
- N. medianus
- N. radialis
- N. ulnarus
Lek stein-saks-papir med alle
- N. anterossus anterior/n. medianus: helmaks-tegn
- PIN: tommel opp
- N. medianus: stein
- N. radialis: papir
- N. ulnarus: klippe luft, jugekors
Nerverot ved refleks: Brachioradialis?
C6
Nerverot ved refleks: Biceps?
C5
Nerverot ved refleks: Triceps?
C7
Hoftefleksjon, nerverot
L3
L1-L2
Nerverot: Tågang
S1
S1-S2
Nerverot: Hælgang
L5
Nerverot ved refleks: Patella
L4
L3
Nerverot ved refleks: Achilles
S1
L5-S2
Alternative, ekstracerebrale, årsaker til epileptiske anfall (8 stk)
- Feber
- Medikamenter: psykofarmaka, antiasmatika, antibiotika
- Anoksi
- Intoks, inkl alkohol
- Elektrolyttforstyrrelser, (Lav Ca, Na, Mg)
- Metabolske forstyrrelser: lav bls, lever/nyresvikt
- Selvstimulering
- Psykiske anfall
Rolandisk epilepsi, selvbegrensende barneepilepsi
debut, anfall, prognose, behandling
Debut: 4-14 år, normalutviklede barn. Gutter oftest
Anfall: Fokale
- Orofaryngeale (rykninger ansikt/munn)
- Partielle motoriske
- 75 % har nattlige anfall, kan bli FTK
Prognose: remisjon 16 år
Behandling: ofte ikke nødvendig pga lav anfallsfrekvens
Barne-absens epilepsi
debut, anfall, EEG prognose, behandling
Debut:
- 4-8 år, normalutviklede barn.
- Genetisk predisponerte barn
___
Anfall: = Absenser - Varighet: —10-20 sekunder - Hyppigere: 100 anfall/dag - 50 % har øyeblunk/hodenikk samtidig - 1/3 får GTK i tenårene \_\_\_
EEG:
- 3 pr sek spike wave, normal bakgrunnsrytme.
___
Prognose:
- 2/3 får remisjon før 12 år
___
Behandling:
-40 % responderer ikke på den første antiepileptikaen som testes
Juvenil absens epilepsi
debut, anfall, EEG prognose, behandling
Debut: 7-16 år. I puberteten
Anfall: typiske absenser (10-20 sek)
- Lavere anfallsfrekvens enn barne absensepilepsi, men 80 % går over i sekundær GTK
EEG: 3 pr sek spike wave, normal bakgrunnsrytme.
Prognose: livslang varighet. 70-80 % responderer bra på medikamentell behandling
Juvenil Myoklon Epilepsi
debut, anfall, triggere, EEG, prognose, behandling
10 % av alle epilepsier
Debut: 8-26 år, 75 % debut i tenårene
Anfall:
- Symmetriske myoklonier i kropp, armer.
- Hyppigere om morgenen
- 90 % utvikler GTK
- 30 % har absenser
Triggere:
- Søvnmangel
- Alkohol
- Menstruasjon
- Stress
- Fotosensitivitet
EEG: polyspike and wave
Prognose: livslang behandling, ingen remisjon. 80 % har anfallskontroll med behandling
Hvordan tester man Froments tegn?
Hva betyr/innebærer Froments tegn?
Holde papir mellom tommel og pekefinger, positiv test dersom man bøyer i ytterleddet.
N. ulnaris og adductor pollicis er svake. N. medianus og flexor pollicis longus tar over
Cauda equina-syndrom tegn (3 stk)
Endring vannlating
Sensibilitetsendring i peritoneum
Redusert sfinktertonus
Årsaker til kronisk nevropati
huskeord: DANNA, årsak til 50 % av tilfellene
D- Diabetes A- Alkohol N- Nevrotoksiner N- Nyresvikt A- Arv
3 kjennetegn på myopatier (3-5)
Bilaterale symptomer
Slappe pareser
Atrofi
(svekkede/normale reflekser)
(Bare motoriske utfall)
Normaltrykkshydrocefalus
Kognitiv svikt
Gangforstyrrelser
Urininkontinens
Lasegues test
- Nerverøtter
- Hvor smerter
Strekke på L5 og S1 nerverøtter
N. Isjias
Isjiastest: smerter baksiden
N. ischiadicus nerverøtter
L4-S2
Omvendt lasegues
- Hvilken nerve 0 nerverøtter
- Hvor smerter
N. femoralis
L2-L4
Smerter forside
Stor lysstiv pupille: tre årsaker
- Herniering (avklemming n. oculomotorius/3 i tentoriekanten)
- Akutt vinkelblokkglaukom
- Intracerebralt aneurisme
Symptomer på økt ICP (6 stk)
- Kvalme
- Hodepine, morgen
- Bevissthetsendring
- Pupilleutvidelse/lysstiv - på samme side
- Redusert kraft arm/ben - motsatt side
- Nakkestivhet
Sammenheng mellom ICP, blødning (ikke intracerebral), og diurese
Blødning/væsketap –> redusert ICP –> Økt ADH –> Redusert diurese
Økt ICP –> Redusert ADH —> økt diurese (eks ved hjerneskade)
Har man økt eller redusert diurese ved hjerneskade
Økt diurese,
pga Økt ICP gir redusert ADH som gir økt diurese
ADH er en vasopressor - effekt?
- Økt absorpsjon i nyrene –> økt blodvolum ——> økt arterietrykk
- Vasokonstriksjon —————————————–> økt artrerietrykk
Årsaker til bilateral facialisparese (KGB/GBB)
Botulisme / borreliose / GBS
KGB:
- Kokett (= jålete) = BOTOX
- GBS
- BORRELIOSE
GBB:
- GBS
- BORRELIOSE
- BOTOX
HORNER syndrom
(SAMPLE: halvparten)
Hva er årsaken til Horners?
S: sympatisk kjedeskade A: anhidrose M: miose P: ptose L: loss ciliospinal refleks E: enoftalmus 1/2 Halvparten
Årsak: sviktende sympatikusinervering på den siden
Carotisdisseksjon
Anna på 68 har hatt MS siden hun var 35 år, den har kommet gradvis og gjennom mange år stort sett affisert bena slik at hun har sittet i rullestol. De senere år har hun også blitt litt mentalt påvirket, og snakker mer utydelig. Mannen har klart å pleie henne hjemme til nå, med hjelp av hjemmesykepleie. Han har nå tatt med seg Anna til deg som hennes fastlege fordi hun siste måned har klaget over at det gjør vondt når hun skal spise, og det har vært vanskelig å få i henne nok næring. Når hun prøver å spise, eller når hun vasker seg, rykker hun plutselig til, og tar seg til høyre kjevevinkel og sier etterpå at det er vondt. Mannen har inntrykk av at det varer bare noen sekunder, men det kan ofte komme igjen. Hun mister ikke bevisstheten.
Antatt diagnose/årsak?
Hvilken behandling er det mest rimelig å prøve?
Trigeminusnevralgi
Karbamazepin
En 50 år gammel ungkar som bor alene på en øde bondegård er henvist fra legevaktslege grunnet “commotio cerebri”. Du er turnuslege i mottak. Pasienten forteller at han falt ned av en stige da han skulle male låven. Han har nok vært kortvarig bevisstløs for han husker ikke selve fallet. Han tok selv kontakt med lege da han kom til seg selv. Fra tidligere bruker han Marevan (warfarin) grunnet kronisk atrieflimmer og Lipitor (simvastatin) mot høyt kolesterol. Han er kjekk nå og CT caput er normal. Han ønsker derfor å reise hjem til gården og dyra.
Hva er riktig håndtering av denne situasjonen?
Innlegges sykehus til observasjon
- Antikoagulert
- Mistet bevisstheten
Årsaker til akutt perifer facilisparese?
- Årsak + hva gjør du med de?
- Borreliose: høydose steroider + spinalpunksjon
- Bells parese (idiopatisk)
Sentral parese: økte eller reduserte senereflekser?
Økte
Perifer parese: økte eller reduserte senereflekser?
Reduserte
Hvilken nerverot testes ved HUKSITTING
L4
Hvor vil smerte fra L5 og S1 utstråle?
Til distalt for kneet
Hvor vil smerte fra L3 og L4 utstråle?
L3: framsiden lår
L4: Innside legg
Dermatom Overekstremitet C5 C6 C7 C8
Underekstremitet L2 L3 L4 L5 S1 S2
Overrekstremitet
C5:
- utside overarm
C6:
- Tommel, palmar
C7:
- radialside langfinger
C8:
- lateralside lillefinger
___
Underekstremitet
L2:
- framside lår
L3:
- Framside lår, knær
L4:
- Fram+innerside legg
L5:
- Sensibilitet over fotryggen (nøkkelpunkt = grunnleddet stortå)
- Ytterside/framside legg + mellom tå nr 1. og 2.
S1:
- Lateralsiden hælen + plantart + bakpå leggen
S2:
- Bakside lår + kne
Hvilken nerverot er ansvarlig for følgende bevegelse:
- Skulderabduksjon
- Albue fleksjon
- Albue ekstensjon
- Håndledds ekstensjon
- Fingerfleksjon
- Fingerspriking
- Hoftefleksjon
- Hofteekstensjon
- Kneekstensjon
- Knefleksjon
- Ankel plantarfleksjon
- Ankel dorsalfleksjon
- Stortå fleksjon
- Stortå ekstensjon
- Skulderabduksjon: C5
- Albue fleksjon: C6
- Albue ekstensjon: C7
- Håndledds ekstensjon: C6
- Fingerfleksjon: C8
- Fingerspriking: C8-T1
- Hoftefleksjon: L1-L2
- Hofteekstensjon: L5, S1
- Kneekstensjon: L3-L4
- Knefleksjon: S1
- Ankel plantarfleksjon: S1-S2
- Ankel dorsalfleksjon: L4 (L5)
- Stortå fleksjon: S1
- Stortå ekstensjon: L5
Vanligste arvelige form for perifer nevropati
Charcot-Marie-Tooth syndrom
Hva er:
- Myelopati?
- typiske Symptomer
Myelopati: sykdom/skade i ryggmargen.
- Symptomer: ustøhet, lammelser, vannlatingsproblemer
Muskeldystrofi: Duchenne og Beckers
- Debutalder
- Kjønn
- Årsak + arvemønster
- Hvilke muskelgrupper
- Klinikk: symptomer, utvikling
- Diagnostikk, funn
- Viktigste behandlingslinjer
- Prognose
Begge: mangel på dystrofin (x-linket arvegang). Gir hovedsakelig gutter - jenter bærere
Duchenne:
- Total dystrofinmangel
- Debutalder: 2-4 år
- Hvilke muskelgrupper: proksimale (skulder, hofte, lår)
- Klinikk: symptomer, utvikling
Starter i uex: forsinket motorisk utvikling. Lærer ofte å gå, lærer ikke løpe eller hinke. GOWERS TEGN. PSEUDOHYPERTROFI LEGGER. Vaggende gange. Overekstremitet uaffiseres over tid: skoliose, respirasjonsmuskler, hjertet.
- Diagnostikk, funn: FEMSIFRET CK, DNA (mutasjon), EMG, muskelbiopsi
- Viktigste behandlingslinjer:
Alltid: psykososial støtte, fysioterapi, trening, forebygge kontraksjoner, ernæring, forebygge infeksjoner
Ambulerende: STEROIDER (bevare muskelstyrken)
Rullestol
Ventilasjonsstøtte
- Prognose:
Rullestol fra ca 13 år. Mange dør i 20 årene (noen lever til 40 årene)
Beckers:
- Debutalder: Diagnose i 5-20 års alder
- Kjønn: gutter
- Etiologi: ikke total dystrofinmangel
- Hvilke muskelgrupper: proksimale, skulder/hofte-lår
- Klinikk: symptomer, utvikling
Langsom utviklet muskelsvakhet. PSEUDOHYERTROFI LEGGER, redusert gangfunksjon. Rullestolbehov fra ca 25-40 års alder.
Hyppigere kardiomyopati enn duchennes, sjeldnere mental retardasjon.
- Diagnostikk: klinikk + DNA + Økt CK
- Viktigste behandlingslinjer: fysio, ortoser, støtte, ACEi ved sviktende VV
- Prognose: bedre prognose enn Duchenne
En 60 år gammel mann begynner plutselig å kollidere med møblene i hjemmet sitt, men benekter selv at han har problemer med synet.
Klinisk bilde og bildeundersøkelse med ferske infarktforandringer passer med Antons syndrom.
Hvor sitter mest sannsynlig kartrombosen?
I toppen av A.basilaris
Det er affeksjon av høyre og venstre a. cerebri posterior
Arvemøster ved dystrofia myotonika?
Autosomal dominant