Hud Flashcards

Question

Hva er DD-behandling ved psoriasis?

Answer 1

Okklusjonsbehandling Dermovat (gruppe 4 steroid, ekstra sterk) på lesjonen, dekkes med duoderm Brukes bla ved psoriasis - Særlig hånd/fot psoriasis og lokalisert plakkpsoriasis har god effekt. Smøres på lesjonen 2 x med 1 min mellomrom, får tørke. Så festes duoderm oppå. Gjentas 1-2 x pr uke i 4 uker

Answer 2

Annet navn på gr 1 steroider: - Hydrokortison - Ikke reseptbelagt ___ ``` Når bruker vi gr 1-2? - Gr 1 og 2 = lavpotente - Brukes: -- Barn -- Eldre (tynn, atrofisk hud) -- Ansikt -- Hudfolder -- Slimhinner -- Anogenitalt ___ ``` Når brukes gruppe 3-4? - På kroppen hos voksne ___ ``` Når bruks gruppe 4? - Voksne hender - Alltid ved (4 tilstander): -- Lichen sclerosus -- Lichen planus -- Bulløs pemfigoid -- Discoid lupus erytematosus ___ ``` Hva kan du/skal ikke brukes i ansikt/slimhinner? - Bruk: gr 1-2 - Ikke bruk: gr 3-4 ___ Hva er takyfylaksi, hvordan håndterer man det? - Det er at medikamentet taper effekt etter mye bruk - Håndtering: --> Bytt til annet preparat innenfor samme gruppe (eks: bruker elcon - skifter til betovat, begge er gr 3, kan skifte tilbake til elcon senere) ___ Hvilken enhet "doseres" topikale steroider etter? - FINGERTUPP-ENHET (FTU) - 1 FTU = 0.5 g ___ Smører pasienter oftest for tynt eller for tykt? - For tynt ___ Bivirkninger: - Atrofi av huden - Teleangiektasier - Kontaktallergi - Steroid-akne - Redusert sårtilheling - Stria - Økt hårvekst - Perioral dermatitt - Rosacea - Systemisk affeksjon

Answer 3

Fullt navn - Kaliumpermanganat - KMnO4 ___ Når brukes det? - Behandling av HISSIG VÆSKENDE og KLØENDE hudsykdommer ___ Hvilken effekt har det? (3 ting) 1: DESINFISERENDE 2: OPPTØRRENDE 3: KLØESTILLENDE ___ "Bivirkning" som alle får 1: BRUNLIG MISFARING - Forbigående misfarging av hud og negler - Hvordan unngå? - -> Neglelakk eller vasilin på negler 2: Tørker ut huden ___ Behandlingsformer - Bad (helkropp eller lokal kroppsdel) - Påsmøring/pensling - Omslag

Answer 4

Når brukes det? - Ved kløende eksem, typisk atopisk eksem ___ ``` Effekt - Øker penetrasjonen av topikale sterioder - Gir en barriere mot kløing - Er KLØESTILLENDE ___ ``` ``` Hvordan brukes det? 1. Smører huden med krem (ex steroider) 2. Dekker med et fuktig lag bandasje/tube 3. Dekker med et lag tørr bandasje ___ ``` Hvilken aldersgruppe - Hyppigst hos barn ___ "Bivirkninger" - Masserering av huden - Sekundærinfeksjon ___ Skal ikke brukes ved... - Infeksjoner: vil gi god gromiljø for bakteriene

Answer 5

Annet navn: - Lichen simplex chronicus ___ Hvordan oppstår det? - Som følge av KRONISK KLØE på den samme flekken - Nevrotisk ekskoriasjon ___ Patofysiologi: - Stadig kløe på samme sted => gir lesjon over tid - OND SIRKEL - KLARER IKKE SLUTTE Å KLØ - Kan være underliggende sykdom (lever/nyresvikt, miljø/varme/Svette/irritanter, psykiatri) ___ Hvor kommer det hos menn? - Menn får det på leggen, ankel ___ Hvor kommer det hos kvinner? - Kvinner får det i nakken hyppigst ___ Beskrivelse av hudforandringene - Velavgrensende, enkeltstående lesjoner - Erytematøse, velavgrensede. Ofte hyperpigmentert område/plakk med fortykket, lichenifisert hud ___ Differensialdiagnoser: - Underliggende tilstander som lever/nyresvikt, polycytemia vera, KLL, HIV, parasitt, nevropsykiatri - Psoriasis, atopisk eksem osv. ___ Hvordan beskriver pasienten tilstanden? - Klarer ikke la være å klø - Klør uten å legge merke til det - Opplever behag ved å klø - Kløen er irriterende, lar seg ikke kontrollere, forverres om natten - Kløen blir verre av varme, svette, klær ___ Behandling: - Målet er å slutte å klø. Da vil kløen gi seg og lesjonen gir seg - Egenbehandling = Fuktighetskrem/lotion 2x pr dag - Medikamentell behandling = STEROIDER topikalt gr III --> Skal bryte ond sirkel --> Gjerne DD (dermovat-duoderm-behandling) => Sederende antihistamin for å redusere kløe og forbedre søvnen - Annet: - -> Bandasjering/tildekking - -> Kryokirurgi

Answer 6

1: Topikal behandling - Fuktighetsbehandling - Milde såper - Unngå triggerfaktorer - Korte fingernegler - unngå ekskoriasjoner - Lidokain: nevropatisk kløe, forbrenning - Topikale steroider: dersom inflammasjon i huden - Capsaicin: ved nevropatisk kløe, postherpetisk nevralgi, nyresykdom 2: Systemisk behandling - Antihistaminer: URTIKARIA - Nevroaktive medikamenter (gabapentin): nyresykdom, nevropatisk - SSRI, mritazapin: kolestase, malignitet, nevropatisk - Opioid antagonister: leversykdom - Fototerapi: nyresykdom

Answer 7

1. Avskjellende behandling 2. Topikal behandling a) Topikale steroider b) Vitamin D-analoger c) Kombinasjon av steroid + vitamin D analog 3: Lysbehandling - UVB smalspektret (mest brukt) - PUVA (UVA + psoral po) 4: Systemisk behandling - Førstevalg = metotrexat 5: Biologisk behandling: - TNF-hemmer, IL17-hemmer

Answer 8

Hva er det? - Kronisk, inflammatorisk (autoimmun?) tilstand ___ Hvem får det hyppigst? Når? - Kvinner - Perimenopausalt ___ Hvor på kroppen kan det komme? - Hud - Slimhinner ___ Vanligste lokalisasjon? - Hud => Volart underarm - Slimhinner => Innsiden kinn ___ Predileksjonssteder: - Akralt (= ytterst på ekstremiteter) ___ Patofysiologi - Celle-mediert immunrespons - Aktiverte T-celler migrerer huden og gir apoptose i basale keratinocytter. ___ Kan man ha psoriasis og lichen ruber planus samtidig? Hvorfor/hvorfor ikke? - Nei; patofysiologien er motsatt. - Lichen planus har apoptose i keratinocytter - Psoriasis har økt proliferasjon av keratinocytter ___ Klinikk - Akutt KLØENDE utslett - Papler i GRUPPER eller STRIPER - RØDLILLA PAPLER; kantete, små. Lett skjelling på overflaten - Wickhams striae: hvite striper i lesjonen - Slimhinneaffeksjon => Hvor? ==> Munnhule, genitalt, lateralkant tungen ======> Munnhule: HVITE PLETTER og striper som et nett. Kan bli atrofiske eller erosive ======> Genitalt: vulva, glans - Købnerfenomen - Negleaffeksjon - VARIG HÅRTAP (= arrdannende alopeci) ___ Kløe? - JA ___ Avgrensning: - Velavgrensede ___ Typisk overflate i lesjoner: - Hvitlig, skinnende - Fin skjelling ___ Farge på lesjonen: - Blålilla, røde ___ Symmetrisk eller asymmetrisk? - Symmetrisk ___ "Særegne" fenomener/tegn? - Wickhams striae => Hvite striper i lesjonen ___ Arrdannelse? - Ja, gir varig hårtap (arrdannende alopeci) ___ Typiske negleforandringer: - Negledestruksjon - Tynning av negleplaten med langsgående grove furer ___ Skille psoriasis og lichen ruber planus - Psoriasis kan ikke komme i slimhinner, har ikke wickhams stria og gir ikke arrdannende alopeci - Psoriasis gir ikke varig hårtap ___ Skille fra lichen sclerosus et atrophicus - Lichen planus KAN AFFISERE VAGINA, noe lichen sclerosus ikke kan - Lichen sclerosus har mer ATROFI OG SAMMENVOKSNINGER - Lichen planus har wickhams striae og papler, mens lichen sclerosus har hvit hud, atrofi og sammenvoksninger ___ Tidsperspektiv? - Selvbegrensende sykdom, går oftest tilbake ila 1-2 år ___ Hovedbehandling - Steroider lokalt (potente) ___ Behandling: 1) Lokale steroider (potente) - -> Kan bruke gruppe 4 steroider i ansiktet ved behov 2: UV-behandling 3: Systemisk behandling --> Retinoider --> Systemiske steroider i perioder --> Immunsuppressiv behandling ___ Kutan LP: 1: Lokale steroider (ansikt/intertrigenøst initialt gr I/II, ellers gr III/IV) 2: Systemisk: steroider -> metronidazol -> retinoid Munnslimhinne LP: 1: Lokale steroider 2: Lokale Takrolimus (kalsineurinhemmer) 3: Retinoid po/lokalt 4: Systemisk behandliing Vulva/vaginal LP: - erosiv: lokal tacrolimus + steroid gr 4 (= dermovat)

Answer 9

Andre navn hos kvinner: - Vulvadystrofi, hvitflekksykdom ___ Andre navn hos menn - Balanitis xerotica obliterans ___ Hva er det? - Langvarig, genitalt utslett. Kronisk, progressiv, inflammatorisk hudsykdom, med hvite plakk med epidermal atrofi og sklerose. ___ Hva er det risiko for? - Plateepitelkarsinom ___ Lokalisasjon kvinner - Hyppigst anogenitalt - INVOLVERER IKKE VAGINA ___ Lokalisasjon menn - GLANS PENIS og FORHUDEN ___ ``` Differensialdiagnoser - Nevrodermatitt - Lichen planus: ligner, men affiserer vagina - Vulvakreft - Candida - Psoriasis - Kontaktdermatitt ___ ``` ``` Klinikk hos kvinner - SMERTER - KLØE - DYSPAREUNI - Dysuri - Anale smerter og kløe - Tynn, blek, hvit hud som kan sprekke. - SAMMENVOKSNINGER gir smerter ved samleie (kan være umulig å gjennomføre samleie, eller late vannet). ___ ``` ``` Klinikk hos menn - Kløe - Smerter - FIMOSE - Dyspareuni - Dysuri - Smertefulle ereksjoner og vannlating. Blødning og ulcerasjon ved samleie ___ ``` Funn hos kvinner - hvit hud, blir tynn og rynkete over tid. - Atrofiske labia minora. Sammenvokste labia ___ Funn hos menn - hvite polygonale papler som flyter sammen til plakk. - Over tid: hvit, atrofisk, tynn, rynkete hud ___ Biopsi? - Kan være nødvendig for differensialdiagnostikk, særlig ved ulcerasjon o.l. som kan gi malignitetsmistanke ___ Behandling - GRUPPE 4 STEROIDER - Dette er dyp inflammasjon som kan være "mutilerende" - Skal behandles ved symptomer

Answer 10

Hva er det? - Selvbegrensende, mild inflammatorisk hudsykdom. - Ukjent etiologi, muligens infeksiøs ___ Hvem får dette? - Oftest ellers friske mennesker, oftest i alderen 10-35 år ___ Lokalisasjon kropp: - Truncus + proksimalt ekstremiteter ___ Klinikk og hudfunn 1: PRIMÆRMEDALJONG - 3-10 cm stor OVAL lesjon - Erytem - Lett skjellende - Kløende 2: SEKUNDÆRELEMENTER - Kommer 1-2 uker etter pirmærmedaljongen - Multiple små (< 2 cm) ovale lesjoner - Erytematøse - Lett skjellende - Lengderetningen på ovale lesjoner følger oftest costa-retningen på truncus 3: Generelle symptomer - 20 % forutgått av luftveisinfeksjon - Mange har prodromalsymptomer (redusert allmenntilstand, sykdomsfølelse, slapphet, redusert matlyst o.l.) ___ Forløp - PRIMÆRMEDALJONG: kommer 1-2 uker før sekundærelementer ___ Varighet: - Selvbegrensende, forsvinner ila 6-8 uker/ila 1-3 mnd ___ Kløe? - Ja, hos de fleste ___ ``` Behandling - Selvbegrensende sykdom, forsvinner "garantert", også uten behandling - KLØE-behandling --> Fuktighetskrem --> Antihistaminer --> Hydrokortison ___ ``` Differensialdiagnoser - Tinea corporis (primærmedaljongen) - Lichen planus - Seboreisk eksem - Pityriasis (tinea) versicolor (små elementer) - Viralt eksantem - Guttat psoriasis (små elementer) - Medikamentutslett - Sekundær syfilis

Answer 11

Personlig eller familiær tendens til å produsere IgE-antistoff som respons på små doser allergener, med utvikling av typiske symptomer som astma, rhinokonjunktivitt og/eller atopisk eksem. (= IgE-mediert allergi og sykdommer). Familiær (/personlig) tendens til å utvikle eksem, astma, allergisk rhinokonjunktivitt + IgE-sensibilisering

Answer 12

Hva er det? - Komplikasjon ved atopisk eksem - Pga herpesinfeksjon ___ Hva skyldes det? - Herpes simplex-infeksjon i hud med samtidig atopisk eksem - Alltid HSV1 ___ Hvilken tilstand sees det ved? - Atopisk eksem - Hyppigst i hud med aktive/akutte lesjoner atopisk eksem ___ Hastegrad? - Dermatologisk AKUTTSITUASJON - Uten behandling: komplikasjoner som disseminert HSV-infeksjon, herpeskeratitt ___ Hvem får det oftest? - Barn med atopisk eksem ___ Klinikk - Atopisk eksem med UMBILISERTE VESIKLER - Vesikler som forsvinner etter hvert - blir til utstansede kloremerker, kruster og erytematøse plakk - Vesiklene KLØR, har NAVLE og BRISTER MED KRUSTEDANNELSE - SMERTEFULLE eller KLØENDE, som BRER SEG RASKT - Kan være vanskelig å skille fra et dårlig behandlet/kontrollert atopisk eksem - Når pasienten kommer til legen har ofte vesiklene sprukket og det har oppstått HEMORAGISKE KRUSTER (= størknet blod) ___ Lokalisasjon - Hode, hals, trunkus ___ Utredning 1: PÅVISNING AV HSV I HUDLESJONENE - Immunfluorescens, direkte antistofftest - PCR tar flere dager 2: Bakterierprøver (sekundærinfeksjon?) ___ Behandling - ANTIVIRAL (Aciclovir i 5-10 dager) -- Milde tilfeller: po, alvorlige tilfeller: iv - Lesjoner på øyelokk = aniviral øyebehandling ___ Differensialdiagnoser: - Impetigo: krustedannelse (honninggul), vesikler, smerter. Ikke umbilisering - Pemfigus - Vannkopper: vesikler og papler i ulike stadier, kløende

Answer 13

1. Lokalisasjon 2. Antall lesjoner/sår 3. Pigmenteringsforandringer (eks hemosiderin, hyperpigmentering) 4. Hudforandringer rundt? - Eksem? Tørr hud? Hyperkeratose? Lichenifisering? Ichytose 5. Sårkant 6. Sårstørrelse 7. Sårbeskrivelse - Granulasjonsvev? Fibrinavleiring? Nekrotisk vev? 8. Ødem - Eks: ser du søkk i huden? 9. Annet - Tyngdefølelse? - Varicer? - Smerter? - Smertelindring når hever benet? Når senker benet? - Våkner om natten? - Gangsmerter som bedres når stopper? - Forsøkt behandlinger? Eks kompresjon 10. Annen undersøkelse - Distale pulser (ADP, ATP) - Distal nevrologisk status, sensibilitet (monofilament) 11. Underliggende sykdommer - Diabetes? - Hjerte-karsyk - Venøs insuffisiens - Nevrologisk tilstand

Answer 14

Gr 1: - Hydrokortison Gr 2: - Locoid Gr 3: - Betnovat Gr 4: - Dermovat

Answer 15

1: KARTLEGGE/Anamnese - Eksem/atopi (allergi, astma, rhinitt) i familien? - Aktuelt eksem: debut, varighet, forløp, lokalisasjoner - Perioder med væskende eksem? - Søvnkvalitet? - Symptomer? Kløe? - Triggere? - Relasjon til matvarer, husdyr, andre faktorer? - Hva har de forsøkt av behandling? Effekt? 2: BEHANDLINGSINFORMASJON - Tørr hud: - -> FUKTIGHETSKREM daglig - -> Våtbandasjer ved behov - -> Olje i badevannet, begrens bruk av såpe - Unngå triggere: - -> Ull tett på kroppen, såpe, varme, parfymerte kremer - -> Bruk bomull på kroppen, ha kjølig soverom - Inflammasjonsbehandling - -> Topikale steroider - ----- Barn styrke I/II - ----- Lokalisasjon, nedtrapping - Superinfeksjon - -> Hva skal hun se etter? - ---> Økt kløe, væskende, smerter, krustedannelse - -> Tiltak: - ---> Trappe opp smøringen - ---> Omslagsbehandling - ---> KP-bad - ---> Antiseptisk steroid - Etterspør STEROIDFRYKT - Informasjon om bivirkninger - Info om EKSEMSKOLE - STØTTEORDNINGER - -> folketrygdloven dekker reseptfrie kremer osv (§5-22) - -> blåreseptordningen - -> Grunnstønad: dekke slitasje klær o.l. - -> Opplæringsdager, pleiepenger, ekstra omsorgsdager

Answer 16

Grunnleggende behandling hos alle: - Daglig bruk av ikke-parfymerte fuktighetskremer alltid – flere ganger pr dag. ___ Hvilke 4 områder er det man "angriper" med behandling? 1) tørr hud, 2) Inflammasjon, 3) Kløe, 4) Superinfeksjon. ___ Prinsipper innenfor alle disse 4 områdene TØRR HUD 1: DAGLIG bruk av ikke-parfymerte FUKTIGHETSKREMER alltid – flere ganger pr dag. (Apobase, Canoderm, Miniderm) - Uparfymert: barrieredefekten disponerer for sensibilisering/kontaktallergi - Målet med behandlingen er å redusere transepidermalt vanntap 2: VÅTBANDASJER - Smører huden med fuktighetskrem, har et fuktig lag + et tørt lag over - Gir kløelindring, hjelper barna å sove om natten - Ulemper: systemisk absorpsjon steroider, tolerers ikke av barnet, infeksjoner 3: Oljebad - Virker ikke så godt, men er bra prinsipp for forebygging - ha olje i badevannet, begrens såpebruken _ INFLAMMASJON 1: LOKALE STEROIDER - Smør 1 x pr dag (2x ved mye kløe) - Skal ha plan for opptrapping og nedtrapping. = inialt daglig intensiv behandling, så nedtrappende. Noen trenger Gr 1 vedlikeholdende over tid, andre klarer seg med fuktighetsbehandling. - Fuktighetskremer skal være basis her også. - Bruk krem på væskende, salve på tørre - Dosering = fingertupp - Gr 1: --> Mildt eksem, øyelokk - Gr 2: --> Moderat eksem, ansikt, slimhinner, hudfolder, lyske, aksille - Gr 3: --> Kraftig eksem. Håndeksem. Fortykket hud. Lichenifisering. - Gr 4: --> Sjeldent brukt ved atopi. 2: Kalsineurinhemmere (Tacrolimus) - Barn > 2 år der steroider topikalt ikke har effekt/kan brukes. 3: Systemisk behandling - Kun voksne, kan være biologiske midler _ KLØE - Fjern utløsende faktorer (tette klær, ull på hud, varme, svette) - Ha kjølig soverom, bruk bomull mot huden - Lindrende: fuktighetskremer, våtbandasje, god eksembehandling - Antihistaminer i korte perioder _ SUPERINFEKSJON (akutt væskende, smertefult eksem. SKAL IKKE BRUKE OKKLUDERENDE BEHANDLING) 1. DESINFISERING - Alsolomslag: vil ikke farge. Kan bruke brulidine evt. - KP-omslag/bad: farger alt lilla. 2: Lokalt STEROID (LOCOID)+ antiseptikum 3. Po AB ved PÅVIRKET ALLMENNTILSTAND (Dicloxacillin po i 7 d) ___ Eksemtrappen for behandling: - Hva er det? - -> gradvis opptrappende behandlingsintensitet av topikal behandling ved økende eksemintensitet. Daglig fuktighetsbehandling på alle trinn. - Trinn 1 --> Hva ser man her? => Tørr hud, ingen inflammasjon --> Hva behandler man med? => Daglig fuktighetsbehandling - Trinn 2 --> Hva ser man her? => Røde eksemflekker med kløe. --> Hva behandler man med? => Gr 1 steroider (hydrokortison) - Trinn 3 --> Hva ser man her? => Hissig oppbluss med røde flekker, små kløeknuter, mye kløe --> Hva behandler man med? => Gr 2 steroider (Locoid), desinfiserende med KP/Alsol ved behov - Trinn 4 --> Hva ser man her? => Væskende, åpne sår, infisert, smertefullt, kruster. --> Hva behandler man med? => Gruppe 3 steroid (krem/salve) (Betovat) + Desinfiserende med KP/Alsol ___ Videre behandling - LYSBEHANDLING - --> UVB smalbølger. - --> Brukes når topikale steroider/fuktighetsbehandling ikke er tilstrekkelig, men FØR SYSTEMISK BEHANDLING - BEHANDLINGSREISER - --> Barn < 19 år kan få 3-4 uker i solfylt område - EKSEMSKOLE - --> Tverrfaglig: lege, sykepleier, brukerrepresentant. Konsultasjon, opplæring, skoledager. gjør at foreldre/pasient enklere kan forstå, oppdage og behandle sin atopiske eksem - SYSTEMISK BEHANDLING ---> Prednisolon, metotreksat, sandimmum, imurel, biologisk behandling ___ Økonomiske støtteordninger - Bidrag til dekke reseptfrie legemidler (topikale) ved behov > 2 år, folketrygdloven §5-22 => Dekker > 90 % utover egenandelen => Hud-/barnelege må søke HELFO - Blåreseptordningen (canoderm) - Hjelpestønad - Grunnstønad: slitasje klær - Opplæringsdager, ekstra omsorgsdager osv

Answer 17

Hva har alle "i bunnen" - Fuktighetsbehandling ___ ``` Behandlingsmuligheter ved eksem - Rikelig fuktighet - Oljebad - Topikale steroider gr 1-2-4 - DD-behandling (okkluderende, dermovat + duoderm) ___ ``` Behandling av væsking/sekundærinfeksjon: - KP bad/omslag - Topikale teroider i kombinasjon med antiseptikum/AB ___ ``` Medikamentell behandling - Po AB ved uttalt sekundærinfeksjon, påvirket allmenntilstand - Systemiske steroider - PUVA - Immundempende (metotrexat, azatioprin) - Håndeksem=> alitretinoin ___ ``` Andre behandlingsmuligheter - Lysbehandling - Behandlingsreiser

Answer 18

Hva er det? - Inflammatorisk hudtilstand med erytem og kløe. ___ Hyppigste lokalisasjon - Håndeksem ___ To typer: hva er de, patofysiologi, triggere 1: IRRITATIV (75 %) - Barriereskade som følge av eksponering for irritanter - Ikke-allergisk utløst hudreaksjon. - Triggere: Løsemidler, alkaliske stoffer, syrer, vann, rengjøringsmidler, næringsmidler, urin, fæces 2: ALLERGISK (25 %) - Type 4 reaksjon (forsinket hypersensitivitetsreaksjon). - Utløst av allergen i kontakt med huden. - Betinger sensibiliserte T-lymfocytter. Reaksjon på haptener. - Hele huden sensibiliseres – kan komme over hele huden - Testes med epikutan-test - Triggere eksempel: Nikkel, parfyme ___ Klinikk - Kløe, erytem, vesikkeldannelse, skjelling - Akutt allergisk: kommer 24-72 t etter eksponering. Erytematøst og hovent område med VESIKLER. KLØE. - Irritativt: kommer ila min-timer (sterk irritant)/dager-uker (svak irritant) etter eksponering. TØRR og SPRUKKEN hud, KLØE. BEGRENSES TIL OMRÅDET MED EKSPONERINGEN. ___ Akutt eksem-funn - Erytem, papler, ødem, blemmer, væsking, kruster - Kløe, svie, erytem, hevelse, vesikler ___ ``` Kronisk eksem-funn - Kløe, svie, tørr og sprukket hud, erytem eller hyperpigmentering - Erytem, lichenifisering, fissurer - TYPISK LOKALISERT MELLOM FINGRENE ___ ``` Funn ved infisert eksem - Væsking - Krustedannelse ___ Utredning - Kartlegge eksponeringer, tidligere hudsykdommer, atopi - Utrede mulig årsak - Irritativ kontakteksem er en eksklusjonsdiagnose - Allergisk => EPIKUTANTEST / lappetest - Henvise til HUDLEGE ved håndeksem ___ ``` Behandling - Unngå irritant/allergen - Fuktighetsbehandling - Allergisk: GR 3-4 (ELOCON) STEROIDER DAGLIG i periode (alternativ lokale kalsineurinhemmere) ___ ``` ``` Behandling ved akutt, væskende: - Fjern trigger - DESINFISERENDE (KP-bad) - Potent lokal steroid (ELCON, gr 3) - FUKTIGHETSBEHANDLING - Beskyttelse - Etter hvert: lysbehandling ___ ``` ``` Behandling ved kronisk kontakteksem: - Fjern trigger - FUKTIGHETSBEHANDLING - HANSKER (ikke okklusjon ved væskende) - Lokale steroider ved behov - LYSBEHANDLING (UVB) - Toctino ___ ``` Tiltak ved relasjon til yrke/utdanning - Sykmelding dersom ikke kan tilrettelegge arbeid - Vurdere endre utdanningsløp/yrke - Etablere kontakt med sosionom/NAV - Melde om arbeidsrelatert yrkesskadesykdom - Melde til arbeidsmedisin for å kartlegge yrkesrelasjon

Answer 19

Hva er det? - Kronisk/RESIDIVERENDE episoder med KLØENDE vesikulært palmoplantar dermatitt - Ukjent årsak - Synonymer: dyshidrotisk eksem - Triggere: stress, atopisk, yrker, kontaktallergi, tinea, varme ___ ``` Hvor er det lokalisert? - Håndflater - Fingre - Fotsåler ___ ``` Hyppigste lokalisasjon - Hånd (80 % av tilfellene er isolert håndaffeksjon) ___ Klinikk - Periodevis utbrudd av intenst kløende vannblemmer lokalisert i håndflater, fingre og fotsåler ___ Typiske hudlesjoner - KLARE VESIKLER og/eller BULLA - Går tilbake uten å rupturere, ETTERFØLGES AV FLASSING ___ Kløe? - INTENS kløe ___ Symmetrisk eller asymmetrisk? - Symmetrisk ___ ``` Negleforandringer - FORTYKKEDE negler - TVERRGÅENDE FORHØYNINGER/FURER - Dystrofisk - Pitting ___ ``` Utredning - Epikutantest hos hudlege for å utelukke allergisk kontakteksem ___ Behandling: - Lokale steroider gruppe 3 (2x/daglig i 2 uker, deretter nedtrappende over 4 uker) - Systemiske steroider ved alvorlige utbrudd ___ Prognose/tidsperspektiv: - Oftest bedring spontant ila 2-3 uker - Residiverende episoder, fra 1x mnd til 1 x år

Answer 20

Etiologi/årsak: - Sopp - Malassezia furfur ___ Behandling kropp - Ketokonazol (Fungoral) krem - Intermitterende bruk av topikale steroider kan ha effekt (gr 2?) ___ Behandling hodebunn: 1. Avskjelling med salicyl hårolje 2. Fungocider - -> Ketokonazol (Fungoral) sjampo - -> Selen (Selesun)

Answer 21

Hva er det: - Hypostatisk = venøst = stasedermatitt. - Inflammatoriske hudforandringer som følge av venestase, ofte pga kronisk venøs insuffisiens. ___ Årsak/patofysiologi - Kronisk venøs insuffisiens - Klaffedysfunksjon, som gir venøs refluks/obstruksjon. Konsekvensen blir redusert venøs tilbakestrømning og venøs hypertensjon. ___ Aldersgruppe - > 60 år ___ ``` Disponerende faktorer - DVT - Immobilitet - Overvekt - Røyking - Livsstil - Hjertesvikt (ting som også gir ødemer distalt) ___ ``` Konsekvenser uten behandling - Progredierer, gir venøst leggsår og lipodermatosklerose. ___ ``` Lokalisasjon - Hyppigst LEGGER - DISTALT PÅ LEGGENE (Ved mediale malleol/ovenfor) ___ ``` Utbredelse - Hele circumferensen av leggen - Eller bare lokalisert ___ "Særegne" ting: - HEMOSIDERINAVLEIRINGER --> RØDBRUN misfarging på leggen rundt sår osv ___ Klinikk - KLØE - TØRR HUD - ØDEMER - Sårdannelse, med VÆSKING, huden sprekker - EKSKORIASJONER - HYPERPIGMENTERING, misfarging av huden (rødbrun) ``` Utslett: - Erytematøst - Skjellende - Eksematøst - Ekskoriasjoner - Hyperpigmentering = HEMOSIDERINAVLEIRINGER ___ ``` Kløe? - JA!! - Gir mye ekskoriasjoner ___ Behandling 1: KOMPRESJON - Behandler venøs insuffisiens, ødem (årsaksbehandlingen) 2: TOPIKALE STEROIDER - Vurderer KP-omslag ved superinfisering 3: Annet: - Kirurgi (varicebehandling) - ELEVASJON ove rhjertehøyde

Answer 22

Annet ord for hårtap: - Alopeci ___ Er arrdannende eller ikke-arrdannende vanligst? - Ikke-arrdannende ___ Hvorfor gir noen årsaker varig hårtap (arrdannende)? - Fordi inflammasjonen går dypt, ned i hårfolliklene ___ ``` Arrdannende, årsaker: - DLE (Vanligst) - Lichen planus - Tinea capitis - Traumer (brannskade, stråler, SLE) ___ ``` ``` Ikke-arrdannende, årsaker: - Androgen alopeci - Alopecia areata - Telogent effluvium (telogen fase = hvilesyklus, håret tapes 3 mnd senere) - Hårnapping - Psoriasis - Medikamentrelatert (po steroider-seponering) - Mangeltilstander - Medikamenter, kjemoterapi ___ ``` Medikamenter som kan gi telogent effluvium: - ACEi, litium, antikoagulantia, betablokkere

Answer 23

Synonym: - Mannlig skallethet/hårtap ___ Hvor hyppig? - Vanligste formen for hårtap ___ Hvem får dette? - De fleste menn ___ Når kommer dette? - 50 % har fått det når de er 50 år ___ Patogenese? - Økt aktivitet at 5-alfareduktase --> Danner økt mengde dihydrotestosteron i hårfolliklene ___ ``` Klinikk/symptomer/funn - Økende viker - Hårfestet flyttes bakover - Økende måne - Hårtapet skjer i et "M"-mønster ___ ``` Når må man starte behandlingen? - Mens det enda er hår på hodet ___ Behandling: 1. Ingen behandling 2. Medikamentell behandling - -> Lokalbehandling = Minoxidil - -> Systemisk behandling = 5-ARI (= Finasterid) Obs: 5-ARI vil gi PSA-fall, må følges med PSA-målinger. Kan gi ejakulasjonssvikt og redusert libido 3. Hårtransplantasjon 4. Kosmetisk - Hårfarging - Tupe - Parykk

Answer 24

``` Generelt/totalt/flekkvis hårtap? - Alopecia areata = FLEKKVIS hårtap - Alopecia totalis = Alt hår på hodet - Alopecia universalis = alt hår på kroppen ___ ``` Hvor er hårtapet lokalisert? - Alle hårbærende områder --> Hodehår, øyebryn, øyelokk, kroppshår ___ Årsak? - Autoimmun - Immunmeddiert inflammasjon i hårfolliklene ___ Utløsende faktorer - miljø, stress, infeksjoner, d-vitaminmangel ___ ``` Patofysiologi - Inflammasjon i hårfollikler - Før hårtapet: økt antall hårfollikler som går i telogen fase (hvilefase) - T-celleavhengig autoimmun sykdom - Genetisk disponerte ___ ``` Arrdannende eller ikke-arrdannende? - Ikke-arrdannende ___ ``` Klinikk - RASK DEBUT - FLEKKVIS hårtap - IKKE TEGN TIL INFLAMMASJON eller HUDFORANDRINGER - SER EN LYS OG REAKSJONSLØS HODEBUNN - Ingen arr - Området er oftest sirkulært ___ ``` Patognomonisk tegn: - KØLLEHÅR // Utropstegn-fasong hår i KANTEN AV LESJONEN - Ingen reaksjoner i huden der hårtapet har vært ___ ``` Utredning - Måle d-vitamin - Kan gjøre tinea/soppdyrkning ved tvil - Ikke nødvendig ved biopsi i utgangspunktet, men kan gjøres ved tvil ___ ``` Behandling - Oftest en selvbegrensende sykdom, man kan avvente aktiv behandling. - Medikamenter er ofte lite effektive Førstelinjebehandling: - TOPIKALE POTENTE STEROIDER (betametason 2x pr dag - + d-vitamin ``` Andrelinjebehandling: - Lokal immunterapi --> Prinsipp: skal lage allergisk kontaktdermatitt - LYSBEANDLING - Systemiske steroider ___ ``` Prognose: - Halvparten får håret tilbake ila 6 mnd-1 år, men de fleste opplever residiverende episoder

Answer 25

Hva er det? - Bløtvevsinfeksjon rundt fingernegl eller tånegl - Kan være akutt eller kronisk - Vanligste håndinfeksjonen - Skyldes en nedbrytning av den beskyttende barrieren mellom neglen og neglefolden, som gir mikroorganismer i den fuktige neglesengen og medfølgende kolonisering av hele området ___ ``` Årsaker til akutt paronkyni - Kan være komplikasjon til kronisk paronkyni - Ødelegger den fysiske barrieren mellom negleseg og negl, og gir infiltrasjon av infeksiøse organismer - NEGLEBITING - Agens == S. aureus => Tær: inngrodd negl => Finger: traumer/irritant ___ ``` Varighet ved kronisk paronkyni: > 6 uker ___ Årsaker til kronisk paronkyni - Inflammatorisk reaksjon i proksimal neglefold - Reagerer på allergener og irritanter - Kutikkelen skildes fra negleplaten => sårbart for infeksjoner - Risiko for superinfeksjon => Oftest hender => Våtarbeid, kronisk dermatitt ___ Klinikk ved akutt paronkyni - 1 negl er involvert - 2-5 dager tidligere vært traume ``` Symptomer = - Smerter - Ømhet - Hevelse i lateralfold - Kan ha pussdannelse under neglefold - Kan gi SUBUNGUAL ABSCESS (konsekvens: varig dystrofi av negleplaten) ___ ``` Funn ved akutt paronkyni - Smerter, rødhet, hevelse under lateralfolden - Rødt og hovent - Ubehag/ømhet i neglefoldene - Hele fingertuppen kan være rød og ødematøs ___ ``` Klinikk ved kronisk paronkyni - Flere negler angrepet - > 6 uker - Betennelse, smerter, hevelse episodisk (Eks etter eksponert for vann) ___ ``` Funn ved kronisk paronkyni - Svullen, erytematøs, øm neglefold - Eksemlignende forandringer rundt neglen - Negleplaten kan bli fortykket og misfarget ___ ``` Behandling akutt paronkyni - Rengjør med vann 3-4 ganger pr dag - ANTISEPTISKE MIDLER: Rengjør med KLORHEXIDIN - KP-omslag - Abscess: --> Dreneres i lokalanestesi - Hvem skal ha po AB? --> Allmenntilstanden er påvirket, underliggende strukturer er affisert eller immunkompromiterte pasienter ==> Dikloxacillin (S. aureus) ___ ``` Behandling kronisk paronkyni - Unngå eksponering for fuktighet og irritanter - HOLD OMRÅDET TØRT - IKKE MANIPULER NEGLEN - Antiseptisk rengjøring, rengjør med KLORHEXIDIN eller KP-OMSLAG - LOKALE STEROIDER

Answer 26

Henvise til hudlege

Answer 27

Obs: - Dersom det er HUDAFFEKSJON + NEGLAFFEKSJON ___ Kan være: - MELANOM ___ Hva gjøre: - Henvise raskt til hudlege

Answer 28

Horisontal linje, forekommer på alle neglene symmetrisk. En "ridge" i neglesengen Årsaker: - infeksjon, forstyrrelse i neglesengen, elektrolytter osv

Answer 29

Soppinfeksjon

Answer 30

Hva slags patogen? - Sopp ___ Navn på patogenet? - Dermatofytt - Hyppigst: trichophyton rubrum ___ Hvordan påvises patogenet? - Ta hudavskrap 1: Direkte mikroskopi (på FL-kontoret) => Kan se hyfer, etter kontakt med KOH 1 (Alternativ): Fluorescein mirkoskopi på laben - Påviser hyfer (= bekrefter at er sopp), men ikke hvilken 2: Dyrkning av hudavskrap (lab-en) => Kan se sporer (= identifisering av hvilken sopp) Annet: - Woods lys => dermatofytter ikke lyser opp ___ Hva må man huske å spørre pasienten om? - Kontakt med dyr - Andre med lignende klinikk ___ ``` Typiske trekk ved hudlesjonene - Erytematøse - Skjellende - Ringformende: rød skjellende kant ytterst, avbleket sentralt - Kløende - Brer seg utover som en ring ___ ``` Behandling - Antimykotika ___ Hvem skal ha topikal behandling? - Begrenset lokalisasjon/utbredelse - Overflatiske ___ Hvem skal ha systemisk? - Negleaffeksjon - Hodebunnsaffeksjon - Skjeggaffeksjon - Store, multiple lesjoner

Answer 31

Begrense hudkontakten (redusere fuktighet og friksjon) Hydrokortison (lokal mild steroid ved inflammasjon( Antisoppmidler: lokalt Antibiotika lokal/po (sekundærinfeksjon)

Answer 32

``` Beskrivelse av hudlesjonen: - Velavgrensede - Depigmenterte/hvite - Makler - Initialt små - deretter konfluerende ___ ``` Behandling: - SOLBESKYTTELSE - LOKALE STEROIDER (Kropp Gr 3, Ansikt Gr 1) - Lysbehandling (PUVA) - Kirurgi

Answer 33

Hva er det? - Progressiv hypermelanose på soleksponerte områder ___ Kvinner eller menn? - Kvinner > menn (9:1) ___ Når er den "særlig vanlig å få"? - Svangerskap, p-piller ___ ``` Hvor på huden? - SOLEKSPONERTE områder - Ansikt + håndbak - Kinn, panne, overleppe ___ ``` ``` Beskrivelse av hudlesjonen: - Symmetrisk - Makulær - Skjoldet - HYPERPIGMENTERING (= brun) ___ ``` Skjellende? - Nei ___ Farlig? - Nei, helt ufarlig ___ Forebygging - Høy solfaktor ( > 50) - Seponere p-piller ___ Behandling: - Hydrokinon - Lokalt tretinoin (= hudavblekning) - Kortikosteroider (men da skal man IKKE HA SOLEKSPONERING)

Answer 34

Fototoksisk reaksjon, store blemmer. Kan skje alle sammen

Answer 35

Det er fototoksisitet, der PLANTE-SAFT på huden reagerer med UV-lys i sola/solarium, og gir lesjoner. ___ ``` Når får man dette: - Plantesaft + UV - Tromsøpalme - Kan være: persille, pastinakk, gulrot, dill, anis (plantene) ___ ``` Mistenkes når: - KANTENTE, BISARRE, RARE elementer

Answer 36

PCT (kutan porfyri)

Answer 37

Fullt navn - Porfyria cutanea tarda ___ Hva er det? - Vanligste porfyrisykdommen - Kutan porfyri ___ Årsak/patofysiologi - Enzymdefekter i hemesyntesen, slik at metabolitter hopes opp. - Dannes porfyriner i lever, transporteres til hud. - Eksiteres av sollys, danner toksiske oksygenforbindelser – ødelegger strukturer i huden ___ Klinikk - BULLAE og VESIKLER på SOLEKSPONERT HUD - Ved tilheling av bullae utvikles SÅR og områder med ØKT PIGMENTERING - Kan ha ØKT BEHÅRING - Kan være langsom utvikling, slik at det ikke alltid er klar sammenheng mellom lyseksponeringen og klinikk ___ Utredning - Lysbeskyttet prøvemateriale: morgenurin + blod + fæces. - Finner økt porfyriner i urinen. ___ Behandling: - Lokal sårbehandling - ÅRELATING (repetert): redusere jernlagre/ferritin - SOLBESKYTTELSE

Answer 38

Hva er pseudoporfyri? - Klinikk lik som PCT (vesikler/bullae på soleksponert hud), men ikke påvisning av porfyriner i urinen. ___ Hvorfor får man dette? - Oftest utløst av medikamenter (særlig NSAIDs).

Answer 39

Benign eller farlig? Hva heter "motparten"? - Benign - Motparten (= farlig) = pemfigus ___ Årsak - Autoimmun - Autoantistoffer (IgG) mot basalmembranproteiner ___ Hvilken pasientgruppe? - Eldre (> 60 år) ___ Hvor i huden er bullae lokalisert? - Supepidermalt ___ Patofysiologi - Autoantistoff (IgG) mot basalmembranproteiner, gir subepidermal blemmedannelse - Gir komplementaktivering og tiltrekning av granulocytter og eosinofile. ___ ``` Sees akantolyse ved histologi? - Nei - Det ser man ved pemfigus (= farlige) - Akantolyse er tap av adhesjon mellom epidermale celler) ___ ``` Slimhinneinvolvering? - Ja kan ha det ___ ``` Lokalisasjon - FLEKSORSIDER av ekstremiteter - Aksiller - Slimhinner ___ ``` Klinikk - Initialt/prodromalt - -> URTIKARIALIGNENDE utslett med KRAFTIG KLØE - -> Kan vare i uker-mnd - Utvikler STORE, SPENTE BLEMMER - -> 1-5 cm - Slimhinner: --> Blemmene sprekker, gir SMERTEFULLE SÅR ___ ``` Utredning - 1: BIOPSI av intakt blemme --> DIREKTE IMMUNFLUORESCENS - 2: BLOD: påvise anti-hud, eosinofili ___ ``` Funn ved utredningen - Biopsi uten akantolyse - Immunfluorescens: nedslag av autoantistoff/C3 langs basalmembranen ___ Behandling - TOPIKALE STEROIDER gr 4 (uansett, også i ANSIKTET) - Antiseptika på sår - Systemisk (immunmodilerende eller steroider)

Answer 40

Benign eller farlig? Hva heter "motparten"? - Svært farlig tilstand, kan dø - Motpart (= benign) = pemfigoid ___ Årsak - Autoantistoffer mot ADHESJONS-PROTEINER på overflaten til epidermale keratinocytter ___ ``` Hvilke tre tilstander utgjør gruppen? 1: Pemfigus vulgaris (> 80 %) 2: Pemfigus foliaceus (10 %) 3: Paraneoplastisk ___ ``` Hvor i huden er bullae lokalisert? - Intraepidermalt ___ Sees akantolyse ved histologi? - JA ___ Utredning - BIOPSI: - Blod ___ Funn ved utredningen - Histologi: --> Intraepidermal bullae + akantolyse + eosinofil spongiose (akantolyse = seperasjon/tap adhesjon mellom cellen) (spongiose = ødem mellom epiermale celler) - Immunfluorescens: - -> IgG-avfleiringer i bikubemønster intercellulært epidermis - Blod: --> ELISA viser autoantistoffer ___ Behandling - Innlegges sykehus på mistanke - systemiske steroider / IvIG / Immunsuppressiva ___ For hver type: 1: PEMFIGUS VULGARIS - Hvor i huden er bullae lokalisert? => Dypt i epidermis _ - Slimhinneinvolvering? => Ja, det får de fleste. => Kan ofte være første kliniske tegn _ - Lokalisasjon => Slimhinner, bryst, øvre rygg, navel, intertrigenøst _ - Klinikk => Slimhinner: smertefulle sår som ikke gror (initialt ligner på after) => Hud: SLAPPE BLEMMER, sprekker etter noen dager. Etterlater da overflatiske lesjoner med krøllete hud på kantene => Svelgsmerter, nesetetthet, nesen renner ___ ___ 2: PEMFIGUS FOLIACEUS - Hvor i huden er bullae lokalisert? => Overflatisk i epidermis, rett under stratum corneum => Har ikke overliggende vev til å danne bullaer _ - Slimhinneinvolvering? => Nei _ - Lokalisasjon => Øvre del av kroppen, ansikt, skalp _ - Klinikk => MULTIPLE, KLØENDE, KRUSTEDANNENDE, MYNTSTORE lesjoner => Lesjonene tilheler ikke. Over tid blir de flere og større, vil konfluere

Answer 41

Annet navn - Elveblest ___ Hva er det? - Utslett som reaksjon på infeksjon, allergi, irritant, stikk eller medisiner. - Vanlig tilstand ___ Beskrivelse av hudlesjonen: - Urtica = VELAVGRENSET hevelse i huden som kommer og forsvinner raskt ___ ``` Karakteristiske trekk - KLØE - Kvadler/rødflammet lesjon SOM FLYTTER PÅ SEG - Ofte av ulik størrelse - FLYKTIG hevelse - Kan oppstå hvor som helst på huden - FORSVINNER UTEN SPOR - ERYTEMATØSE PLAKK som KLØR ___ ``` Skarpt avgrenset? - Ja ___ Hvor lenge kan et urtikaria-element vare? - Hvert element kan vare max 24 t ___ Hva mistenker du hvis elementet varer > 2 dager? - Urtikariavaskulitt ___ Hva gjør du hvis elementet varer > 1-2 dager på samme sted? - Henvise pasienten ___ Hvordan utreder du elementet varer > 1-2 dager på samme sted? - Biopsi ___ Hvor i huden forekommer urtikaria? - Dermalt ødem ___ Hva kalles det når den forekommer på et annet nivå i huden? - Angioødem - Hevelse forekommer dypere i dermis/subcutis ___ Årsaker: - Akutt dermalt ødem - Flere årsaker: --> Immunologisk betinget type 1 reaksjon (= IgE-mediert) --> Ikke-immunologisk mekanisme med DIREKTE MASTCELLEPÅVIRKNING ___ ``` Patofysiologi: - Mastcelleaffeksjon - Histaminfrigjøring, leukotriener osv. --> Utslett pga vasodilatasjon og økt vaskulær permeabilitet ___ ``` ``` Differensialdiagnoser: - Anafylaksi - Angioødem - Virale eksemer - Pemfigoid (benign, bulløs) - Dermatitis herpetiformis - Erytema multiforme - Kontaktallergi - Vaskulitter (Henoch-Schønlein) i hud ___ ``` Trekk akutt urtikaria - Urtikarielle lesjoner som er FLYKTIGE - varer fra min til timer (max 24 t) - Max varighet totalt < 6 uker ___ Trekk ved kronisk urtikaria + varighetskrav - Varighet: - -> > 6 uker - Trekk: --> Residiverende utbrudd >2 x pr uke --> De enkelte lesjonene er flyktige og varer < 24 t ___ Hva er kronisk induserbar/fysikalsk urtikaria? Eksempler - Ikke-allergisk (ofte IgE-mediert) kronisk urtikaria - Ulike triggere gir urtikarielle lesjoner => Dermografisme => Trykkurtikaria => Kuldeurtikaria => Solurtikaria => Vannurtikaria ___ Utredning ved akutt urtikaria? - Klinikk (debut ila min, kløe, kvadler av ulik størrelse/form, erytem, flyktig) 1: MÅ UTELUKKE ANAFYLAKSI - -> Magesmerter, svimmel, kortpustet, stridor, høy HR 2: Underliggende årsak? - -> Infeksjon? - -> Barn => streptest (halsinfeksjon) - -> Medikamenter? - -> Insektsstikk 3: Allergi? - Kun ved spesifikk mistanke - da kan man gjøre prikktest for straksallergi ___ Utredning ved kronisk urtikaria? - Gjør en FULLSTENDIG KLINISK UNDERSØKELSE for å utelukke systemsykdom eller organspesifikk sykdom 1: Undersøke: - Soppinfeksjon hud? - Tannstatus (infeksjonsfokus) - Komplementaktivitet 2: Biopsi? - Kun ved elementer som står på samme sted > 24 t 3: Lab: - Hb, SR, hvite+differensiering, eosinofile, jern, lever, nyre, tyroidea, paratyroidea - C4: normal C4 i symptomatisk periode utelukker hereditært angioødem - Ustix, dyrkning - Parasitt avføring 4: Provokasjonstester - Dermografi - Kulde (isbit på huden) 5: Allergitesting? - På spesifikk mistanke ___ Hva må du informere pasienten om ved utredning av kronisk urtikaria? - At man trolig ikke finner en årsak ___ Behandling: - 2/3 akutte tilfeller er selvbegrensende og trenger ingen behandling 1: ELIMINERE UTLØSENDE ÅRSAK - Dersom man identifiserer en triggermekanisme/ting 2: MEDIKAMENTER - Akutt urtikaria med MODERATE plager: ANTIHISTAMIN (Cetrizin/Zyrtec) (=H1-antagonist) ___ Dosering medikament ved akutt urtikaria: - Antihistamin (H1-blokker) gitt i høy dose, inntil 4x normal dose. ___ Behandling kronisk urtikaria - Eliminering av trigger - Antihistamin: varighet > 4 uker etter siste utbrudd - Ved manglende effekt: bruker IgE-antistoff

Answer 42

Erytema multiforme

Answer 43

Knuterosen

Answer 44

Godartet eller malign? - Godartet ___ ``` Hvor på hud oftest lokalisert? - Hyppigst lateral og dorsalsiden til hender og føtter - Rundt ankler og håndledd - Kan komme hvor som helst ___ ``` Kløe? - Kan være litt, men oftest ingenting ___ Lesjonens form: - Ringformet ___ Lesjonens farge - Varierer, fra hudfarget til erytem ___ Vokser lesjonen i størrelse? - Nei - I så fall vokser den svært sakte ___ Kliniske tegn - Ring med faste, små hudfargede/røde papler - Lokalisert form er den vanligste - Kan være avbleket sentralt ved stor affeksjon ___ ``` Differensialdiagnoser: - Tinea corporis/cruris/manus - Pityriasis rosea - Nummulært eksem - Psoriasis - Erytema migrans (flått) - Urtikaria - Lupus - Sarkoidose ___ ``` Utredning: - Klinikk - TEGN RUNDT LESJONEN - øker den i størrelse? - Biopsi: epitelioide histiocytter i pallisademønster rund anukleær dermis - Vurder å sjekke f-glukose, noen former er assosiert med DM ___ Behandling - Spontantilheling, ofte ikke behov for behandling - Ved behandling: intralesjonale steroidinjeksjoner i elevert lesjon-kant -

Answer 45

Patofysiologisk mekanisme: - Sannsynligvis en hypersensitivitetsreaksjon ___ Vanligste årsaker - Vanligste = infeksjonsutløst (90 %). Hyppigst = Herpes simplex 1 (HSV1) - Andre infeksjoner: mycoplasma, EBV, influensa, sopp - Alternativ = medikamentutløst (NSAIDs, AB) ___ To typer 1: Erytema multiforme minor (EM-minor) - Vanligste - Affiserer HUD, ikke slimhinner - Milde tilfeller, oftest unge voksne - Kan ha kløe eller brenning 2: Erytema multiforme major (EM-major) - HUD OG SLIMHINNER ___ Kjennetegn hudlesjon = Target lesjon ___ Avgrensning mot frisk hud: - Skarp ___ ``` Lokalisasjon typisk - Ekstensorsider ekstremiteter - Håndflater - Fotsåler - Mucøse membraner: munnen, genitalt ___ ``` Utvikles ila.. - 2-3 dager ___ Varighet... - > 1 uke, oftest 2-3 uker ___ Klinikk - Plutselig utbrudd av symmetrisk erytematøse lesjoner, forutgått av infeksjon eller medisininntak - Target-lesjon EM-minor: - Hud, ikke slimhinner - Target-lesjoner. - Lokalisasjon: - -> Håndrygg, strekkesider ekstremiteter - Akutt debut, multiple, skarpt avgrensede, røde/rosa makler. Target-lesjoner. EM-major: - Hud og SLIMHINNER - Sårdannelse i tillegg til targetlesjoner og bullae. Kan være smertefullt å spise eller urinere. - Skorpebelagte hemoragiske lesjoner i munnhulen ___ Utredning - Anamnese: infeksjon eller medikamentinntak? --> Utvikles ca 1 uke etter herpes-infesjon - BIOPSI = DIAGNOSTISK ___ Behandling: - Selvbegrensende - Medikamentelt: lokale steroider + smertestillende (NSAIDs) - Kan vurdere profylaktisk aciklovir ved residiverende EM

Answer 46

Annet navn: - Knuterosen ___ Hvor i hudlagene er inflammasjonen? - Pannikulitt i subkutant fettvev. ___ Patofysiologisk mekanisme - Kutan hypersensitivitetsreaksjon (forsinket/type 4), kan være underliggende sykdom. ___ Vanligste årsak hos barn - STREPTOKOKKER ___ Vanligste årsaker hos voksne - Streptokokker, medikamenter, IBD, sarkoidose (løfgrens/akutt sarkoidose) ___ Typisk lokalisasjon - Forsiden av underekstremiteter - Pretibialt ___ Symmetrisk eller asymmetrisk? - Symmetrisk ___ Kløe? - Nei ___ Smerter? - Svært ømt ___ Avgrensning mot frisk hud - Uskarpt (pga subkutan lokalisasjon) ___ Kjennetegn hudlesjon - Erytematøse knuter som er ØMME - Diameter 1-10 cm ___ Varighet individuelle lesjoner - < 2 uker ___ Varighet tilstanden - Kan få nye knuter i 6 uker - Hos unge, friske tilheler knutene ila 1-2 mnd ___ Klinikk - Initialt: influensalignende + feber (slapp, leddsmerter). Tilkommer ømme lesjoner på legger - Ikke kløe, men ømt ___ ``` Hvilke tilstander skal man utrede for/vurdere? - Leukemi - Sarkoidose - IBD - Infeksjoner (tuberkulose) - Medikamentutløst Utredning - Blodprøver: Hb, SR (H), CRP (H), leukocytter (H) - Serologi: klamydia, streptokokkantistoff, hiv - Biopsi: eksisjonsbiopsi - Rtg thorax: tuberkulose, sarkoidose? ___ ``` Behandling: - Ingen kausal behandling av selve erytemet/lesjonene, foruten elevering av ben og støttestrømer kan lindre - Bruk NSAIDs (ikke ved IBD) som smertelindring - BEHANDLING AV UNDERLIGGENDE TILSTAND

Answer 47

Årsak: - Erytem relatert til flått, smittet med Borrelia-bakterie. Kommer 3-30 dager etter bitt. ___ Beskrivelse - Ringformet utslett, vokser utover. Ringer av erytem, med blek i mellom. - Ytterste ring er diffust avgrenset mot friskt vev ___ Utredning - Ikke nødvendig ved kun erytema multiforme å utrede for borreliose - TEGN RING RUNDT LESJONEN, TA TILBAKE PÅ KONTROLL ___ Behandling: - FENOKSYMETYLPENICILLIN i 10 dager - Fjerne flåtten så fort som mulig

Answer 48

Annet navn: - Rosen ___ Hva er det? - Bakteriell hudinfeksjon - Lokal overflatisk hudinfeksjon ___ Hvilket nivå av huden - Dermis, øvre subkutis ___ ``` Patogen - Beta-hemolytiske STREPTOKOKKER - Tidligere: GAS (gr A, S. pyogenes) - I økende forekomst: S. dysgalactiae (SD) ___ ``` Disponerende faktorer: - Sår/åpninger i huden (stikk, injeksjon, fissurer, intertrigo) - Kompromittert sirkulasjon (Venøs stase, lymfødem, glandeltoilett) ___ Debut - Akutt ___ Lokalisasjon: - Legger (venøs stase, stasedermatitt disponerer) - Ansikt - Abdomen (nyfødte) - Kan komme over hele kroppen, HYPPIGST EKSTREMITETER ___ Avgrensning mot friskt vev? - Skarp avgrensning ___ Hudoverflaten ser ut som... - Appelsinhud ___ ``` Smerter? - Ikke direkte smertefullt, men mer ØMT - Beskrives som SOLBRENT - Ved smerter bør man vurdere en annen diagnose ___ ``` ``` Lokalsymptomer/huden - Akutt debut - RØDT (homogent) - VARMT - VELAVGRENSET - Glinsende - ELVERT PERIFERT - ØMT VED PALPASJON - ØDEM - Kan ha bullae, vesikler, blødninger ___ ``` ``` Allmennsymptomer - Feber, frostanfall, hodepine, kvalme, oppkast - Kan komme 1-3 dager før hudlesjonen - LYMFEKNUTESVULST + ØMME - Eldre: konfusjon ___ ``` Skille fra cellulitt - Mer diffust erytem pga en dypere inflammasjon - Mer utflytende, mindre klart avgrenset erytem ved cellulitt - Cellulitt kan være s. aureus og streptokokker ___ Utredning - CRP (H), leukocytose, - Blodkultur: 5 % positive - TEGN RUNDT UTSLETTET - FØLG MED PÅ DET (forverring? fungerer behandling?) - Let etter defekter i huden - sjekk mellom tær ___ Hvor skal pasienten behandles? - Ukompliserte tilfeller kan behandles i hjemmet, dersom AB startes tidlig nok - Henvis til sykehus ved økt HR, endret CNS, lavt BT - Sykehus ved alvorlig, utbredt tilstand, eller usikker diagnose ___ Behandling - AB: FENOKSYMETYLPENICILLIN i 5 døgn (14 d ved alvorlig) - Annet: - -> Hud-stell - -> Elevering av affisert område - -> Kompresjon for å drenere ødem, dersom venøs stase underliggende årsak - -> IMMOBILISERING initialt

Answer 49

Hva er det: - Akutt bakteriell infeksjon i hud og underhud ___ Hvilket nivå av huden - Dermis og subcutis - Dypere enn erysipelas ___ ``` Patogen - S. aureus - Streptokokker (GAS) - Barn: H. influenzae ___ ``` Debut - Akutt ___ Lokalisasjon - Voksne: hyppigst EKSTREMITETER - Barn: ansikt (H. influenzae) ___ Avgrensning mot friskt vev? - Diffus/Uskarp ___ ``` Smerter? - Ikke uttalte smerter - Lokal ømhet - Ved uttalte smerter => tenk nekrotiserende fasciitt ___ ``` Kan den være purulent? - Nei ___ ``` Lokalsymptomer/huden - Lokalisert RØDHET og VARME - Rødheten er mer diffus enn ved erysipelas, pga dypere infeksjon - Ikke-homogen rødfarge - Lett- moderate smerter - Kan ha bullae - ØDEM i huden - Kan ha knudrete hud ___ ``` Allmennsymptomer - Kvalme, feber, frostanfall, hodepine - Lymfadenopati + ømme ___ Skille fra erysipelas - Erysipelas er homogent rødt, varmt og SKARPT avgrenset ___ Utredning - CRP - Blodkultur ved immunsvikt eller etter dyrebitt - UL: skille fra abscess - MR: differensialdiagnostisk nekrotiserende fasciitt ___ Behandling: - AB = DIKLOXACILLIN po - De fleste kan få PO behandling, noen trenger IV-behandling

Answer 50

Annet navn: - Brennkopper ___ Agens - S. aureus - Streptococcus pyogenes ___ Hvordan smittes - Kontaktsmitte ____ Smittsomhet - Veldig, kommer i epidemier ___ Hvilken aldersgruppe oftest affisert? - 2-6 år ___ To former: patofysiologi, klinikk 1: NON-BULLØS - Vanligste - Årsak: - -> S. aureus eller GAS (S. pyogenes) - Klinikk: - -> Smertefri makel eller papel - blir til væskende vesikkel med blakket innhold, Vesikkelen sprekker (gir erosjon) og innholdet tørmker. - -> HONNINGGULE KRUSTER - -> KLØENDE - -> Ingen allmennsymptomer - Lokalisasjon: --> Hud med eksem, ekstremiteter, ansikt _ 2: BULLØS - Patofysiologi - -> S. aureus produserer EXFOLIATIVT TOKSIN - -> Toksinet gir LØSNING AV EPIDERMIS UNDER STR. GRANULOSUM og BLEMMEDANNELSE høyt i hornlaget - Klinikk - -> SLAPPE blemmer - -> Lesjonene kan være ØMME, sprer seg fort. Blir lysebrune skorper - -> Etterlater røde lesjoner med epidermis krøllet opp i kantene - -> Kan ha feber og diaré - Lokalisasjon --> Multiple, oftest rundt nese og munn --> FUKTIG INTERTRIGENØS hud, som BLEIEOMRÅDET, armhuler, nakkefold ___ Behandling: - Begrenset utbredelse - -> Vaske, fjerne kruster forsiktig - -> Brulidin (= lokal antiseptika) - -> Dekke til lesjoner for å hindre smitte - Systemisk behanding - -> DICLOXACILLIN - -> 1 uke AB - -> Ta bakterier+resistensundersøkelse først

Answer 51

Fullt navn: - Staphylococcal scalded skin syndrome ___ Patofysiologi (Skille fra Bulløs impetigo): - S. aureus lager exfolierende toksin - Hos de fleste vil dette exfolierende toksinet lage bulløs impetigo, men hos immunkompromiterte, redusert nyrefunksjon (eldre, yngste) osv kan få SSSS av eksfolierende toksin - som akkumuleres i kroppen - Friske voksne og eldre barn har oftest antistoffer som beskytter Det eksfolierende toksinet gir en spalting av epidermis (kun hud, ikke slimhinner). ___ Dannes det arr? - Ikke arrdannende - Løsningen i epidermis sitter OVER BASALMEMBRANEN og gir ikke arr (kan bli arr dersom man piller på lesjonene!) ___ ``` Infeksjonskilde: - Nasofarynx - Konjunktiva - Navle (nyfødte) ___ ``` ``` Hvem får dette? - Barn < 5 år - Immunsvekkede - Redusert nyrefunksjon ___ ``` Hvor på kroppen først affisert? - FLEKSURER - Armhuler osv ___ Utbredelse på kroppen: - Kan bli generell, diffus over hele kroppen ___ Debut: - Akutt ___ Klinikk: - FEBER, IRRITABILITET, HUDØMHET, RØDME, OVERFLATISK HUDLØSNING - Røde, flassende, smertefulle lesjoner i huden - Smertefulle lesjoner - Overflatiske blemmer som brister lett - POSITIV NIKOLSKYS TEGN (trykk på bullae => innhold sprer seg til omkringliggende vev) - INGEN LESJONER I MUNN - Blemmene er STERILE, utvikler EROSJONER - Initialt: rubor rundt øyne og munn (+ god allmenntilstand) - Ila 24 t, utvikler: utslettet sprer seg til hals/kroppen => Utvikler FEBER OG REDUSERT ALLMENNTILSTAND ___ ``` Hvorfor er det farlig at huden løsner? - Redusert barrierefunksjon - Vanntap - Vanskelig med temperaturregulering - Elektrolyttforstyrrelser ___ ``` Utredning: 1: Bakteriologisk - Bakterieundersøkelse nasofarynx, konjunktiva, navlestump 2: Bildediagnostikk - Rtg thorax 3: Histo - Frysesnitt av løs hud fra blemmer - Skille fra toksisk epidermal nekrolyse ___ Behandling: - AB iv => KLOXACILLIN eller KLINDAMYCIN + Smertestillende + Behandling som en brannskade - forhindre sekundærinfeksjon, væsketap og komplikasjoner

Answer 52

Hva er det? - Bløtdelsinfeksjon med systemtoksisitet og høy mortalitet ___ Agens - GAS, S. aureus, andre bakterier ___ ``` Klinikk - Akutt debut - Rask progresjon - utvikles ila timer. Kan spre seg flere cm pr time - Utvikling av nekroser - EKSTREME SMERTER (ute av proporsjoner til klinisk funn) - Smertefullt ERYTEM og ØDEM - Cyanose, Blekker, nekrose - LOKALISERT PÅ EKSTREMITET - Allmennsymptomer, SEPSIS ___ ``` Utredning - Inflammasjonsmarkører, organpåvirkning, - UL: abscess? - MR: tidkrevende, med beste undersøkelse - Kirurgisk eksplorasjon på mistanke ___ Behandling: - AB: BENZYLPENICILLIN + KLINDAMYCIN + GENTAMICIN - KIRURGI: omfattende kirurgi for å fjerne affisert vev. Må gjentas flere ganger.

Answer 53

Hva er affisert ved en follikulitt? - En enkelt hårsekk og området rundt. ___ Vanligste agens ved follikulitt? - S. Aureus ___ Vanligste agens ved follikulitt etter vært i boblebad? - PSEUDOMONAS ___ Tiltak: - Går oftest over av seg selv - Lokalbehandling: vaske lesjonene med klorheksidin eller hibiscrub/brulidin - Systemisk behandling ved allmennpåvirkning (dicloxacillin) ___ Hva er affisert ved en karbunkel? - Flere hårsekker er involvert

Answer 54

Agens: - GAS ___ Patofysiologi - GAS produserer pyrogent exotoksin, gir hypersensitivitet ___ Mekanisme bak utslett - Immunologisk => hypersensitivitet (t4) reaksjon for streptokokkprodukter ___ Kan man få utslettet første gang man er eksponert? - Nei, må vært eksponert tidligere ___ Klinikk - Jordbærtunge - Pepuløst, erytematøst, sandpapirlignende utslett på TRUNKUS og ekstremiteter - Petekkier i GANEN - DESKVAMASJON I HÅNDFLATER OG FOTSÅLER (mister huden) etter 7-10 dager ___ Utredning - Halsprøve - Blodprøve: antistreptolycin ___ Behandling: - Penicillin

Answer 55

Hva mistenker du dersom en pasient mister huden på håndflater og fotsåler? - Senreaksjon etter scarlantia (skarlagensfeber) - Kommer 7-10 dager etter scarlantia ___ Hvilken videre utredning bør du gjøre? - Ta en HALSPRØVE

Answer 56

``` Agens: - Virus - Coxsackievirus ___ Aldersgruppe - Hyppigst barn < 10 år ___ Smittsomhet? - Ganske smittsom ___ ``` Hvor lenge smittsom? - Så lenge det er blemmer i munnen eller på hender/føtter ___ Årstider vanligst - Sommer og høst ___ Klinikk - Feber - Lett redusert allmenntilstand: irritabilitet, gråter, dårlig appetitt, sår hals - BLEMMER på slimhinner i MUNN og HENDER (håndrygg/håndflater) og FOTSÅLER - Blemmene varer 1-2 uker ___ ``` Funn ved undersøkelse - Feber, redusert allmenntilstand - Vesikler < 1 cm på slimhinner - Rød ring rundt vesikler på hud - Kan danne små sår ___ ``` Utredning - Klinikk + epidemiologi er diagnostisk - PCR i hals eller avføring, eller vesikkelen ___ Behandling: - Febernedsettende - Analgetika

Answer 57

Klassisk pyoderma gangrenosum - Lokalisasjon vanligst => Legger _ ``` - Beskrivelse av lesjonen => Dype sår => VELAVGRENSET => Sårkant LILLA-BLÅ => Sårkant UNDERMINERT => SMERTEFULLT _ ``` - Klinikk/allmennsymptomer => sykdomsfølelse, feber, leddsmerter, muskelsmerter ___ Atypisk pyogerma gangrenosum 1: Peristomal OG => oppstår i nærheten av stomier. De fleste pasienter har IBD. Smertefulle 2: Pustulær OG => Har smertefulle pustler som kan vedvare i flere mnd. ___ ``` Utredning: - Biopsi: => d/dx: malignitet, vaskulitt, infeksjoner - Dyrkning - Bilde: => Rtg thorax, coloskopi (IBD) ___ ``` Behandling: - Mild, lokal PG: høypotent steroider lokalbehandling (vurder DD-behandling) - Utbredt PG: systemisk behandling (steroider po).

Answer 58

Solar lentigo = Leverflekker, alderdomsflekker - Lokalisasjon: - -> Soleksponerte områder på eldre - Patofysiologi: - -> Melanocyttproliferasjon langs basalmembranen i solskadet hud - Beskrivelse: --> Makulære brunpigmenterte endringer --> Relativt velavgrensede (Ser ut som brune flekker i nivå med huden) - Utredning: - -> STANSEBIOPSI (Fordi en hver område med fargeendring eller forandring bør biopseres) - Behandling: - -> Ingen, solbeskyttelse - -> Fjernes av kosmetiske grunner: kryokirurgi ___ ___ Dermatofibrom - Gruppe benigne knuter i huden - Histologisk er knutene forskjellige - Patofysiologi: - -> Oppstår fra mesodermale og dermale celler - -> REAKTIV PROLIFERASJON - -> Kan være reaksjon på stimulus (eks insektsbitt, virus, follikulitt) - Når oppstår det? - -> Midt i livet - Beskrivelse: - -> FAST - -> SMERTEFRI - -> Rødbrun - -> Kan være lett elevert - Palpasjonsfunn: - -> PALPERER EN FAST TUMOR UNDER HUDOVERFLATEN - Utredning: - -> Eksisjon dersom tvil om diagnosen (Fordi en hver område med fargeendring eller forandring bør biopseres) - Behandling: - -> Ikke nødvendig ___ ___ Senila angiom - Cherry angioma - Ervervet vaskulær lesjon i huden - Patofysiologi: - -> Ervervet vaskulær lesjon i huden - -> Dilaterte kapillærer og venyler - Når oppstår det? - -> Voksne - Beskrivelse: - --> Asymptomatiske, ingen kliniske konsekvenser - -> 5-6 mm DYPRØDE lesjoner - -> VELAVGRENSEDE - -> Kan blø kraftig dersom de skades (har mye blodkar) - Utredning: - -> ikke nødvendig - Behandling: - -> Ikke nødvendig, kan få laserkirurgi ved kosmetisk ___ ___ Nevus sebaceus - Medfødt - Patofysiologi: - -> Hamartom, overvekst av celler - -> Består av talgkjertler, umodne hårfollikler og apokrine kjertler - Når oppstår det? - -> Medfødt, men blir tykkere når man blir eldre - blir derfor mer fremtredende - Hvor er det oftest lokalisert? - -> Hodebunn - -> Ansikt - -> Nakke - Beskrivelse: - -> Vokslignende, hud-oransj/blek farge - -> Ingen hårvekst (vil ikke være hårvekst der om man fjerner lesjonen heller) - -> Begrenset lokalisasjon - Utredning: - -> ikke nødvendig - Behandling: - -> Ikke nødvendig - -> Fjernes dersom kosmetisk skjemmende

Answer 59

Annet navn: - Seboreisk vorte ___ Hva kommer det av? - Proliferasjon av overflateepitelet ___ Hvem får dette? - De fleste får dette, oppstår etter 50-års alderen. Noen har få, andre har over 100. ___ Farge - Varierer, fra hudfarget til brunsort ___ Overflate: - Vortelignende - Varrikøs ___ Lokalisasjon - Hyppigst på TRUNCUS - Kan komme på ekstremiteter, ansikt, skalp ___ Avgrensning - Velavgrenset ___ Makel, papel, plakk? - Plakk oftest ___ Klinikk/beskrivelse - Velavgrenset svulst med fet, vorteaktig overflate. Plakk - Farge: varierer fra hudfarget til brunsort - Minner om en flat rosin - Ser ut som om de er kastet på en ellers frisk hud - Vokser langsomt - Kan sprekke opp, KLØR, blør ___ Utredning - Dermatoskopi: hyperkeratotisk og forhornet, med keratinplugger/-perler - BIOPSI: for å differensiere fra malignt melanom ___ Behandling: - Fjernes av kosmetiske grunner - Skrapes av (kurettering) + kryoterapi i bunnen – for å unngå residiv

Answer 60

Utgår fra... - Soleksponert hud - Hårfollikler ___ Veksthastighet - Hurtigvoksende - Kommer ila 6 uker ___ Hvor på huden kommer det? - Soleksponert hud - Armer, ansikt, bena ___ Hvem får dette? - Eldre ___ Klinikk/beskrivelse - Initialt papillære, vortelignende lesjoner. Vokser (ila 2-4 uker) til > 2 cm. Er da max størrelse. - Karakteristisk: papulær lesjon med sentral navle med keratinisering (keratinplugg). SENTRAL KERATINISERT NAVLE - Forsvinner spontant: etterlater seg HYPOPIGMENTERT ARR ___ Varighet - Kommer ila 6 uker - Forsvinner spontant etter 6-12 mnd ___ Utredning - Eksisjonsbiopsi med 3-5 mm margin. Minner om plateepitelkarsinom både klinisk og histologisk ___ Behandling: - Eksisjon: gjøres pga vanskelig skille fra plateepitelkarsinom + pga det unngår arrdannelse

Answer 61

Annet navn: - Epidermoid cyste - Inklusjonscyste ___ Definisjon - Hudcyster kledd med epidermis ___ Form ved palpasjon - Runde ___ Mobile eller immobile? - Mobile ___ Hva er de fylt av? - Keratin ___ Beskrivelse av lesjonen - Rund og mobil cyste, som kan være fra noen få mm til flere cm. - Har OFTE SENTRALT PUNKTUM - Kan bli inflammerte - vil modnes og kan da sprekke. - Vokser langsomt og er symptomfrie - Kan ha spontan ruptur ___ Hyppigste lokalisasjon: - Områder med mye talgkjertler - Hodebunn, ansikt, bak ører, trunkus ___ Utredning - Ekstirpasjon i rolig fase - trenger ikke histologi - > 5 cm størrelse bør vurderes med MR ___ Behandling: - Betent cyste: tømmes med insisjon - Eksisjon: bør gjøres med cysten intakt, vent 4-6 uker etter inflammasjon - AB: ved behov

Answer 62

Definisjon: - Vanlig, benign svulst i underhuden ___ Hva er de fylt av? - Adipocytter/fettceller ___ Palpasjons-konsistens - Varierer fra myk/BLØT til FAST TIL GUMMIAKTIG konsistens ___ Avgrensning til annet vev? - Uskarpt avgrenset ___ Mobile eller immobile? - Kan forskyves litt i forhold til omkringliggende vev - Infiltrerer ikke omkringliggende vev ___ Hyppigste lokalisasjon: - Trunkus, skuldre, nakke, aksille - Hodebunn ___ Beskrivelse av lesjonen - Asymptomatiske, langsomtvoksende svulst med MYK til FAST, GUMMIAKTIG konsistens. - Gir smerter hvis trykker på nerve - Har ofte vært der lenge - Kan bli rød, øke i størrelse og øm => ved infisert ___ Utredning - UL ___ Behandling: - Fjernes dersom kosmetisk sjenanse, presser på strukturer eller ved usikker diagnose - Eksisjon: kan "skrelles ut"

Answer 63

D/dx ved morbilliformt utslett: 1: Legemiddelreaksjon 2: Virus exantem ___ Skille/finne årsak: - Kan ikke gjøres med biopsi 1: Anamnese 2: Legemiddelinntak - Faste medisiner? - Tar pasienten andre medisiner enn dette? - Paracet? Ibux? - Helsekost 3: Undersøkelse - Koplikske flekker i munnen? - Allmenntilstand? Feber? - Lymfeknuter?

Answer 64

En type 4-hypersensitivitetsreaksjon på legemiddel. Får en RUND og VELAVGRENSET lesjon på NØYAKTIG SAMME STED hver gang man inntar et legemiddel. Kan være blemmer sentralt, med rød-brun fargeforandring omkring.

Answer 65

Fullt navn: - SJS: Steven-Johnson syndrom - TEN: toksisk epidermal nekrolyse ___ ``` Hva er forskjellen mellom SJS og TEN? - Grad av hudløsning - SJS < 10 % - TEN > 10 % ___ ``` Hva er SJS-TEN? - Generalisert reaksjon med progredierende allmennsymptomer og varierende grad av hudavløsning og slimhinnereaksjon. - Livstruende tilstand ___ Utløses oftest av... - Allopurinol, antibiotika (sulfa > penicillin), psykofarmaka, antiepileptika, NSAIDs ___ Klinikk og forløp - Initialt: feber, redusert allmenntilstand, influensalignende, og slimhinneaffeksjon fra øye og svelg. - Etter 1-3 dager kommer hud manifestasjoner - GRÅ-RØDE MAKLER som er SMERTEFULLE. - ØM, brennende hud. - Oppstår BULLAE SOM BRISTER - gir SMERTEFULLE EROSJOENR, dekket av NEKROTISK epitel, fibrin eller hemorragiske skorper - HUDLØSNING ___ Utredning - Legges inn på intensivavdeling uten videre utredning - Akutt frysesnitt vil gi diagnosebekreftelse ___ ``` Behandling - Seponere medikamentet - Behandles som brannskade - væske/næringsstøtte, hudbehandling osv - Medikamentelt: steroider? IvIg? ___ ``` Differensialdiagnose? Hvordan skille? - SSSS: staphylococcal scaled skin syndrome - SSSS er en sykdom hos barn < 5 år/immunsvekkede/nyresvekkede, som følge av eksfolierende toksin fra S. aureus. - SSSS har infen affeksjon av munnhule, mens det har SJS-TEN - SSSS starter akutt med hudaffeksjon, oftest rundt munn og øyne (kraftig rubor), deretter avskalling av huden. - Barna utvikler feber og redusert allmenntilstand. - Legges inn på sykehus, får iv AB (Dikloxacillin) Skille: - SSSS har ikke munnlesjoner (det har SJS/TEN) - SSSS er barn < 5 år (SJS/TEN eldre) - SSSS løsner høyere i epidermis enn SJS/TEN (som løsner i str. basale, hele epidermis løsner)

Answer 66

Hva er det? - Kronisk residiverende pustler i håndflate og fotsåler ___ Hvilken tilstand er det muligens relatert til? - Psoriasis ___ Hvor er lokalisasjonen? - Håndflate og fotsåler ___ Kløe? - Ja, kløe eller brennende eller smerter ___ Klinisk beskrivelse? - Erytematøs hud med sterile pustler i håndflater og fotsåler - Pustlene initialt gule, men blir brune over tid før de løses opp. - Kløe, brennende følelse, smerter ___ Behandling - Ofte behandlingsresistens - Hudpleie, fuktighetskrem, avskjelling - Unngå røyk - FLYTENDE GRUPPE 4 STEROID // DD-behandling dermovat+duoderm

Answer 67

Hva er det? - Premaligne hudforandringer på soleksponert hud ___ Forårsakes av...? - UVB og ioniserende stråling - Økt risiko ved immunsuppresjon ___ Hva kan de progrediere til? Hvor vanlig er dette? Hvilke vil progrediere? - Progrediere til - -> plateepitelkarsinom - Hvor vanlig? - -> 1 av 1000 Hvem vil progrediere? --> Umulig å forutsi ___ ``` Beskrivelse av lesjonen - Skjellende makler eller plakk - Farge: hudfarge, lyserosa, erytematøse, lysegule - DÅRLIG AVGRENSET til omkringliggende vev - Uregelmessig form - Ofte solskader i omkringliggende hud - Ru ved palpasjon ___ ``` ``` Differensialdiagnoser - plateepitelkarsinom - BCC - Psoriasis - Seboreisk keratose - Keratoakantom - DLE - Lichen planus - kutant t-celle lymfom ___ ``` Utredning - Biopsi fra de mest fremtredende områdene. ___ Behandling: 1. Solbeskyttelse 2: Kryobehandling - Flytende nitrogen - Debridere før frysing - vil gi noe sårdannelse som må skiftes på - Ikke egnet for utbredte lesjoner - Beskytt huden omkring 3: FOTODYNAMISK TERAPI (FDT) - Godt egnet: multiple tynne lesjoner - Kurettering - tar på fotosensibiliserende krem. Okkluderes i 3-4 timer før det bestråles. Da dannes porfyriner intracellulært som gir celledød. - Må ofte gjentas 2 ganger - Ikke egnet for utbredte lesjoner 4: IMIQUIMOD - Aldara, Zyklara - Immunstimulerende middel - Behandlingsvarighet og frekvens avhenger av hvilket middel. Aldara 4 uker, Zyclara 6 uker totalt (inkl 2 ukers behandlingspause). - Gir influensalignende bivirkninger 5: 5-FU - Tolak - Cytostatika i kremform - Kan behandle store områder - Behandlingsvarighet: 4 uker. Terapeutisk effekt kan vurderes 4 uker etter avsluttet behandling. 6: Diklofenak, NSAIDs - Antiinflammatorisk - Gir helbreding hos 50 % - Behandlingsvarighet 60-90 dager. ___ Behandling av enkeltlesjoner: - Kryobehandling - FDT ___ Utbredte lesjoner (eks hele panna): - Medikamentelt: Imiquimod eller 5-FU eller NSAIDs - FDT

Answer 68

Hva er det? - Basaliom - Hyppigste hudkrefte, føres ikke i kreftregister ___ Utgår fra? - Basalcellelaget i epidermis ___ Forårsakes av...? - langvarig eksponering for UV-lys (sollys). ___ ``` Økt risiko ved? - Immunsvekkelser - Strålebehandling - Lys hud ___ ``` ``` Kjennetegn ved lesjonen - SAKTEVOKSENDE LESJON på SOLEKSPONERT HUD - Langsomtvoksende SÅR SOM IKKE VIL GRO - Perlemorsskinn - Vollformet kant ___ 3 typer BCC: beskrivelse ``` 1: SUPERFICIELLE - Erytematøse flekker - Ligner eksem/psoriasis: skjellende - Kan få stor utbredelse 2: NODULÆRE - Vanligste - Skinnende: perlemorsskinnende - Glatt PAPEL eller NODULI (kul) - Fast, sirkulær form - VOLLFORMET kant - TELEANGIEKTASIER rundt 3: MORFEA - DRAG SOM GÅR DYPT NED I HUDEN - Vokser dypt - Ligner ARR - Mangler skarp grense til omkringliggende vev ___ Utredning - Biopsi til histologi ___ Behandling: - KIRURGI til fri kant - FOTODYNAMISK (FDT): - -> kun superficielle eller tynnenodulære - -> max 2 mm tykkelse. - KRYOBEHANDLING: - -> flytende N. Overflatiske lesjoner. - -> Max 2 cm utbredelse. - -> Ikke sentralt ansikt (H-sone) IMIQUIMOD (Aldara): - -> små, overflatiske BCC. - -> Appliseres 5 d/u i 6 uker. Krever høy complience. 5-FU (cytostatikakrem) VISMODEGIB: --> Metastaserende BCC

Answer 69

Annet navn: - Spinocellulært karsinom (SCC) ___ Utgår fra? - Keratinocytter i epidermis ___ Forårsakes av...? - Langvarig eksponering for UV-lys (sollys) og solskader i hud ___ Økt risiko ved? - Immunsvekkelser ___ Forstadier - Aktinsk keratose: 1 av 1000 blir SCC, ikke mulig å forutsi hvilken - Bowens sykdom ___ Vanligste lokalisasjon: - Øret ___ Hvor er den mest aggressiv? - På slimhinner og ikke-soleksponert hud ___ ``` Kjennetegn ved lesjonen - Veldefinerte kruster - LETTBLØDENDE SÅR SOM IKKE VIL GRO - Utvikles over kortere tid enn BCC - ULCERASJON med FAST SKJELLING - Kan være VORTEAKTIG - Kan ha hard infiltrerende kant - Ofte solskader i huden omkring - ØMME Å TA PÅ ___ ``` ``` Når er det høyrisiko SCC? - Stor diameter (Varierer på ulike steder) - Øret, lepper, sentralt i ansikt (= "alltid" høyrisiko= - Immunsupprimert - Residivtumor - Histologisk lavdifferensiert - SCC i sår eller tidligere skadet hud - Dypt infiltrerende ___ ``` Utredning - Eksisjon (mistenker du SCC bør den eksideres i sin helhet) - Palper lymfeknuter ___ Behandling: - KIRURGI: tidlig + radikal. > 1 cm kirurgisk margin (> 3-4 mm mikroskopisk) - STRÅLEBEHANDLING: monoterapi eller pre/post-operativt - IMMUNTERAPI: ved lokalavansert eller metastasert (monoklonalt antistoff)

Answer 70

Utgår fra? - Melanocytter i basalcellelaget - Alle steder som inneholder melanindannende celler kan få MM ___ ``` Lokalisert? - Epidermis/hud (90 %) - Slimhinner - Øye ___ ``` Forårsakes av...? - 30 % genetikk - UVB-stråler viktigste ytre årsak ___ ``` Økt risiko ved? - Immunsuppresjon - solforbrenning som barn - cytostatika som barn ___ ``` ``` Regel for vurdering av hudlesjoner - ABCDE - Asymmetri - Border - Color - Diameter (obs når > 6 mm) - Endring/evolusjon (kløe, blødning) ___ ``` ``` Når skal du mistenke MM? - Forskjellige farger i føflekken/fargeforandring - Vokser (normalt hos yngre?) - > 0.5 cm i diabeter - Uskarp, ujevn kant - Kløe - Betennelsesreaksjoner - Blødninger eller skorpedannelse, sår ___ ``` 5 typer MM: beskrivelse 1: SUPERFICIELT SPREDENDE - 70 % - Lokalisert på truncus og ekstremiteter - Vekst: - -> Vokser horisontalt i huden (utover), før den kan få invasiv vekst - Beskrivelse - -> Uregelmessig avgrenset, lett forhøyet lesjon - -> Farge: brun til sortblå, svart 2: NODULÆR - 10-15 % - Kan utvikles fra eksisterende nevi - Lokalisert på truncus og ekstremiteter - Knute med sort-blå farge - EFG: Elevated – firm – growing - Dypt invasive, har ikke initial horisontal vekstfase - Vokser som en liten knute, har lite vekst/spredning i huden, men vokser dypt 3: LENTIGO MALIGNA MELANOMA: - Oppstår i lentigo maligna (/solar) - Lysebrun pigmentering som vokser - Blir ujevn og mørkebrun/sort - Utvikles over mange år 4: AKRALT MELANOM - vokser distalt på ekstremiteter, oftest på fingre, tær, fotsåler, håndflater og under negler. - Negl: se etter fargeforandring under neglen som også affiserer huden. 5: AMELANOTISK MELANOM - Alle typer maligne melanomer kan være amelanotiske. - Sees som en hurtigvoksende nodulær tumor med hvit-rød overflate, kan ha ulcerasjon og blødning. - d/dx: pyogent granulom, fibrom, kronisk sår. ___ Utredning - Anamnese: - -> solforbrenninger som barn, familieanamnese, immunsuppresjon - Klinisk undersøkelse: - -> dermatoskopi, - -> ABCDE - Eksisjonsbiopsi med båtsnitt og 2-5 mm margin --> Dersom du mistenker malignt melanom må det fjernes i sin helhet. Da kan du like gjerne henvise direkte til pakkeforløp. ___ ``` 3 viktigste trekk for prognosen (histopatologisk) 1: TYKKELSEN (dybde den vokser) 2: ULCERASJON 3: MITOSETALL (mitoser pr mm2) ___ ``` ``` Metastaseutredning - VAKTPOSTLYMFEKNUTEDIAGNOSTIKK - LD - Rtg thorax, CT, MR ___ ``` Håndtering: - Dersom du mistenker MM henviser man til pakkeforløp ___ Behandling: - KIRURGI - -> + vaktpostlymfeknute - -> Skal eksideres ned til muskelfascie - MEDIKAMENTELT --> Monoklonale antistoffer/singalhemmere --> Adjuvant ved høyere stadier ___ Oppfølging - Regime avhenger av stadium, utbredelse osv - Hensikt: 1: Anamnese: - -> vekttap, smerter, kuler, hudforandringer, egenundersøkelse 2: Underøskelse: - -> operasjonsarr, inspisere hudoverflaten, palpere lymfeknuter 3: Blodprøver og rtg gjøres ved symptomer eller metastasemistanke

Answer 71

Hva er det? - Samling tilstander som har litt ulikt forløp, klinisk bilde og behandling ___ Hodgekin eller non-hodgekin? - Non- hodgekins ___ Hvilket sjeldne hudfunn kan tilstanden debutere med? - Erytrodermi (hele huden blir rød) ___ ``` Symptomer - KLØE - Snikende utvikling - Kan ha lymfeknutehevelse ___ ``` Funn ved undersøkelse (beskrivelse hud) - KLØE - Lett skjellende, VELAVGRENSEDE, Tørre hudforandringer - Kan ha utsparinger - Hyppigst lokalisert nederst på truncus (ikke-soleksponerte områder) - Kan ha forandringer som ligner på eksem ___ ``` Utredning - Hudlege - Biopsi + histologi + PCR (se på t-celler) - CT/PET for utbredelse ___ ``` Er det kurativt? - Sjeldent mulig å kurere ___ Behandling: - Initialt: potente steroider (symptombegrensende) - Senere i forløpet: PUVA, lokal kjemoterapi, retinoider - Ved hudtumores gis systemisk kjemoterapi

Answer 72

C Skrive resept på azelainsyre krem som hun skal bruke fast forebyggende pluss dalacin liniment som hun skal bruke ved oppbluss ___ Her starter du med topikal behandling. Dersom du trenger systemisk skal du bruke tetrasyklin

Answer 73

Skrive resept på AZELAINSYRE krem som hun skal bruke fast forebyggende pluss DALACIN liniment som hun skal bruke ved oppbluss

Answer 74

C Bakteriedyrkning fra pustel, nese og perineum ___ Typisk klinikk for furunkulose, anbefalt kartlegging av agens fra både lesjon(er) og bærerprøver. Bør også tas av partner

Answer 75

C Ingen tiltak ___ Har sannsynligvis loppebitt (Permetrin er ved skabb)

Answer 76

C Atopisk eksem ___ - Kinn er vanlig lokalisasjon for atopisk sykdom hos babyer - Erytema infecsiosum = femte barnesykdom = pervovirus B19. - -> Vil gi 2-3 dager forkjølelse, deretter feber og høyrødt utslett i begge kinn, deretter makulopapuløst utslett kroppen - -> Erytema infectiosum rammer barn i alderen 3-8 år. Derfor er barnet i oppgaven for liten

Answer 77

A Systemiske ikke-sederende antihistaminer med daglig fast standard dosering ___ Patogenesen bak urtikaria er frigjøring av histamin fra mastceller. Derfor vil ANTIHISTAMIN ha effekt. Som følge av pasientens arbeid velges ikke-sederende antihistaminer. Kan IKKE BRUKE LOKALE STEROIDER på kronisk urtikaria fordi det FLYTTER PÅ SEG hele tiden. Vignetten beskriver en ung voksen pasient som har anfallsvis spontan urtikaria, ikke daglig, men flere ganger i uken. Urtikaria av kronisk karakter (varighet minst 6 uker) er oftest idiopatisk, uten kjent årsak. - Pasientens unge alder taler mot underliggende sykdom (ex malignitet), og det forligger heller ingen kliniske tegn på allergi. - Selv om urtikaria ikke er allergimediert via IgE hos denne pasienten, så er patogenesen uansett en frigjøring av histamin fra mastcellene. - Systemiske steroider kan unntaksvis tilbys som kortvarig terapi 5-7 dager ved svært kraftige og generaliserte anfall, men frarådes som langtidsbehandling pga. noe usikker effekt og ugunstig bivirkningsprofil.