Pediatri Flashcards
Kolikk
Debut før 3 mnd alder.
Spedbarnsgråt flere dager i flere uker.
Barnet har normal vektøkning
Symptomer: skriketokter (kveld, natt) - varer i flere timer
Forløp: Starter ofte ila første 1-2 uker etter fødsel, slutter oftest etter 3-4 mnd
Behandling: Sukkervann kupperer anfallene.
OBS: ikke avbryt amming pga kollik. Noen får symptomlette av melkeproteinallergibehandling.
Fredag ettermiddag. Barn 6 mnd. Tidligere frisk, normalt svangerskap og fødsel.
Våken og interessert hos legen. Tilsynelatende frisk når våknet i morges, etter 4 timer utviklet respirasjonsbesvær.
Respirasjon: hjelpemuskler, med inndragninger og besvær. RF: 60/min
Spiser dårligere enn før. Ingen feber. Ikke vurdert som dehydrert. Fontanelle normal. Våte bleier.
Bor 20 min fra sykehus med bil.
Hva gjør du?
Legg barnet inn ØH.
(RF > 60, kraftig bruk av hjelpemuskler, redusert allmenntilstand).
(Her hadde barnet meget våte lunger ved auskultasjon)
Akutt pediatri røde flagg
Alder, temperatur, RF, Saturasjon, Kapillærfylning, Feberkramper
- 3 mnd (over vs under)
- < 3 mnd: 38 grader. 3-6 mnd: 39 grader
- RF: 60/min
- Sat: < 93 %
- Kap fyl: 3 sek
- Feberkramper < 1 år alltid legges inn
- Kramper > 5 min = behandling
Slapp, blek unge. Vil ikke spise. Er i dårlig form.
Diff. d.: (4 stk)
- Meningitt - Sepsis - UVI - Pneumoni
Hvor mange vaksineringsrunder er det i Barnevaksinasjonsprogrammet?
Hvilke vaksiner inngår i Barnevaksinasjonsprogrammet?
9 vaksineringsrunder.
6 uker: Rotavirus
3 mnd: Rotavirus
Difteri, tetanus, kikhoste, poliomyelitt, Haemophilus influenzae-type B- og
hepatitt B-infeksjon (DTP-IPV-HiB-Hep B)
Pneumokokksykdom (PKV)
5 mnd: DTP-IPV-Hib-Hep B og PKV
12 mnd: DTP-IPV-Hib-Hep B og PKV
15 mnd: Meslinger, kusma, røde hunder (MMR)
- trinn (ca. 7 år): DTP-IPV (difteri, tetanus, poliomyelitt, kikhoste)
- trinn (ca. 11 år): MMR
- trinn (ca. 12 år): Humant papillomavirus (HPV), 2 doser
- trinn (ca. 15 år): dTP-IPV
Ved hvilke aldre gis vaksine mot Rotavirussykdom i barnevaksinasjonsprogrammet?
6 uker + 3 mnd
Hvordan administreres rotavirussykdomsvaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet?
oralt
Hvilke sykdommer inngår i DTP-IPV-Hib-HepB i barnevaksinasjonsprogrammet? (6 stk)
Når vaksineres det mot DTP-IPV-Hib-HepB i sin helhet (3 ganger) i barnevaksinasjonsprogrammet?
Difteri Tetanus Kikhoste (pertussis) Poliomyelitt Haemophilius influenzae type B Hepatitt B
Når?
3 mnd
5 mnd
12 mnd
Hva skal man være obs på hos barn < 3 mnd?
Har ikke mottatt vaksinasjon enda, og er derfor utsatt for kikhoste, HiB o.l.
Hva vaksineres mot med PKV i barnevaksinasjonsprogrammet?
PKV gis tre ganger i programmet, når?
Pneumokokksykdom
(Kan gi meningitt, sepsis, pneumoni)
3 mnd 5 mnd 12 mnd
Hva vaksineres det mot med MMR i barnevaksinasjonsprogrammet?
MMR gis 2 ganger, når?
Meslinger Kusma Røde hunder
15 mnd
6 trinn/11 år
Hvilken vaksine er den første du får når du begynner på skolen?
DTP-IPV
Når får man HPV-vaksinen?
7.klasse/12 år
Hva er den siste vaksinen man får i barnevaksinasjonsprogrammet? Når?
DTP-IPV
10.trinn
Hvem skal ha BCG-vaksinen som del av barnevaksinasjonsprogrammet?
Når får de den?
Barn med foreldre fra høyendemiske land.
6-ukers kontrollen
4 typer gastroenteritt (ut fra klinikk og patofysiologi)
Akutt vandig diaré
Akutt blodig diaré (dysenteri)
Kronisk diaré
Diaré med alvorlig malnutrisjon
Hva er dysenteri?
Akutt blodig diaré
Annet ord for akutt blodig diaré
Dysenteri
APGAR score
- Hva inkluderer den?
- Når gjøres denne? 2 ganger, hvilke minutter?
- Når gjøres den 3 ganger?
- Poeng pr element
- Maks poeng
- Normaltilstand
- Poeng ved asfyksi
How Ready Is This Child
H- HR R- Respirasjon I- Irritabilitet T- Tonus C- color \_\_\_
Gjøres etter
- 1 og
5 minutter
___
Gjøres 3 ganger:
- 1, 5 og, 10 min ved lav score etter 5 min
___
Maks poeng:
0, 1 og 2 poeng pr element
___
Max 10 poeng
___
Normaltilstand
> 7
___
Asfyksi
- > 6 ved 5 og 10 min => asfyksi ikke av petydning
- < 3 ved 5 og 10 min => alvorlig asfyksi
Ei jente på 7 år kommer til fastlegen med moren sin fordi at hun i en periode har hatt bæsj i trusen nesten daglig. Ellers er hun frisk. Legen starter med å kartlegge avførings- og tissevaner, rutiner og trivsel hjemme og på skolen. Legen palperer en oppfyllning i venstre nedre del av abdomen, men hun avstår fra rektal eksplorasjon.
Hva bør legen gjøre videre?
Gi råd om dorutiner, starte tømning med laksantia, kontroll om en måned
Vanlige tegn på pediatrisk kreft ved:
- Leukemi/lymfom (10 stk)
- CNS (5 stk)
- Bløtvev/bentumores (2 stk)
LEUKEMI/LYMFOM:
- Blek, slapp, sliten, feber, anoreksi, vektnedgang, lymfadenopati, blødninger, petekkier, hepatosplenomegali
CNS
- Hodepine, kvalme, oppkast - om morgenen
- Nevrologiske utfall
- Ryggsmerter
BLØTVEV/BENTUMORES
- Palperbar masse
- Smerter - våkner om natten
Hva slags kreftformer er vanligst hos barn?
1/3 leukemi: 85 % er ALL
1/3 CNS
1/3 resten
Kreft hos barn:
- Hvor mange (ca) pr år
- Hvor mange har metastaser ved diagnose
- Viktigste behandlingsmodalitet
- Udifferensierte eller differensierte kreftformer?
Sjelden tilstand - ca 200 tilfeller pr år.
80 % har metastase ved diagnosetidspunktet. (Mot 20 % voksne)
Kjemoterapi viktigste behandling (systemisk sykdom krever systemisk behandling)
Udifferensierte kreftformer - blastomer
- Hvor vanlig er barnekreft?
- Hvor gamle er barna når de får kreft?
- Hva er symptomer på barnekreft?
- Når skal man tenke barnekreft?
- Får barn og voksne samme kreftformer?
- Hva er hovedbehandlingen av kreft hos barn?
- Hvorfor får mange barn kjemoterapi?
- Hva er problemet med stråleterapi hos barn?
- Hvordan er prognoser hos barn sammenlignet med voksne?
- Vanlige seneffekter hos barn
- Sjeldnt (200 tilfeller/år, Voksne: 34 000/år)
- < 1 år (embryonale/blaster), < 5 år (ALL, gliom), Ungdom (sarkom)
- Diffuse symptomer. Mønster. (ICP, Allmenntilstand, smerter)
- Symptomer som vedvarer/progredierer, smerte hos barn
- Barn får udifferensierte/umodne kreftformer. 80 % har metastase ved diagnosetidspunkt.
- Kjemoterapi, kirurgi
- Kjemoterapi er hovedbehandling fordi 80 % har metastaser/systemisk sykdom ved diagnose, og disse trenger systemisk behandling. Kreften er ofte udifferensiert/blaster - kjemoterapi god effekt.
- Stråleterapi treffer også friskt vev, store kognitive bivirkninger. Barna skal leve lenge, god tid til sekundærcancer.
- 80 % av barnekreft overlever.
- 75 % får seneffekter - har god tid til å få disse.
Kognitiv svekkelse, motoriske/nevrologiske avvik, nyresvikt, hørselssvikt, psykologiske vansker, sekundærkanser, endokrine forstyrrelser (hypotyroidea, infertilitet), fatigue.
CNS-kreft hos barn:
- Hvor lokalisert oftest?
- Vanligste typene
- Vanligst klinikk
- Utredning
- Vanligst behandling
- Senfølger
Lokalisert: infretentorielt (fossa crani posterior) 60 %
Vanligste typer:
- Gliom/Polocystisk astrocytom (WHO gr 1). Kontrastoppladende, ikke infiltrerende. God prognose
- Medulloblastom (PNET, embryonal) (WHO gr 4). Høygradig. Cerebellum + metastaser. Hydrocefalus, ICP. Infiltrerende vekst - kjemo + stråler
Klinikk:
Hodepine + oppkast + synsforstyrrelser
Økt ICP: hodepine, oppkast, sunset eyes, hodeomkrets
Fokalt: epilepsi, pareser, ataxi, synstap
Utredning:
Nevro us - MR cerebrum - Biopsi
Behandling:
Kirurgi (+ kjemo + stråler ved behov)
Senfølger: vanlig og mange
- Kognitivt
- Motorisk/kropp
- Endokrinopati
- Sekundærkreft
- Sosialt
- Psykisk
Artritt hos barn, diagnosekriterier:
varighet, alder, 3-4 diagnosekriterier
Varighet > 6 uker
Barnet < 16 år
HOVENT ledd + > 2 av følgende:
- Innskrenket bevegelse
- Varmeøkning
- Smerter ved passiv bevegelse av leddet
Maria er 3 år og har haltet i 2 måneder. Hun har ikke hatt noe kjent traume. Hun klarer ikke å rette ut høyre kne.
Hva er den mest sannsynlige diagnosen?
Juvenil idiopatisk artritt
Mor er andregangsfødende, blodtype 0 Rhesus +. Svangerskapet har vært normalt. Fødselen skjer spontant til termin uten komplikasjoner. Fødselsvekt 3410 g. Ved 12 timers alder reagerer personalet på at ungen virker gul. Bilirubin er 259 μmol/l (lysgrensen ved dette tidspunkt er 120 μmol/l, utskiftingsgrensen er 450 μmol/l). Almenntilstanden er god.
Hvilken tilstand er den mest sannsynlige?
A: Fysiologisk nyfødt-ikterus
B: Neonatal GBS-sepsis
C: ABO-uforlikelighet
D: Rhesus-uforlikelighet
C: ABO-uforlikelighet
Et barn fødes etter et svangerskap som har vart i 37 uker og 3 dager. Barnet veier 2400 gram.
Hva er korrekt klassifikasjon av barnet?
A
Prematur
B
Small for Gestational Age (SGA)
C
Appropriate for Gestational Age (AGA)
D
Large for Gestational Age (LGA)
B: small for gestational age
Vev hvilken alder er fontaneller som regel lukket?
Åpne til > 1 år. Oftest lukket innen 2.5 år
Normal hodeomkrets ved fødsel?
35-37 cm
Når skal du henvise barn til barneavdeling pga hodeomkrets?
Når hodeomkretsen øker - har krysset to percentiler
Hydrocefalus hos barn:
- Årsaker
- Klinikk
- Diagnostikk
- Behandling
- Komplikasjoner til behandling
Årsaker:
- Obstruktiv/blokerende: Chiari 2, akveduktstenose, tumor o.l.
- Kommuniserende = lav dreneringsevne/resorpsjon CSF: tumores, blodkoagl arachnoidale villi, puss i resorpsjonsapparatet (meningitt) sinusvenetrombose
Klinikk:
- Voksne/større barn: økt ICP = morgenhodepine, kvalme, brekninger, redusert bevissthet.
- Toddler: irritabilitet
- < 1 år, nyfødt: økende hodeomkrets, bulende fontaneller, solnedgangsblikk, venetegninger skalle, strabisme, nevrologiske utfall
Diagnostikk: Klinikk + UL (< 1 år) + CT/MR + invasivt
Behandling:
- Ekstern ventrikkeldrenasje: ut av kroppen, ved < 2 kg, infeksjon eller midlertidig tilstand.
- Shunt (Ventrikuloperitoneal)
- Ventrikulostomi (krav barn > 6 mnd)
Komplikasjoner til behandling:
- Shunt: blødning, infeksjon, shuntsvikt, CSF-lekkasje, over/underdrenasje.
(Overdrenasje = spinal hodepine, barn irritable) (Underdrenasje = økt ICP, trøtt, sløv, kvalm, brekninger, hodepine, syn, irritabelt barn) (Shuntinfeksjon = allmenntilstand, feber, smerter, rødt langs shunt, magesmerter).
Ventrikulostomi slipper shuntsystemet.
Typiske rtg-thorax funn ved Respiratorisk distress syndrom hos premature:
Fingranulære og symmetrisk distribuerte fortetninger
pepret med hvite små prikker
Du har legevakt. Neste pasient er en tidligere frisk gutt på 5 år. Han har ikke fulgt
vaksinasjonsprogrammet da mor er skeptisk til vaksiner. De har nå vært en måned på reise til familie i Tyskland. På vei hjem for to dager siden la mor merke til et utslett bak ørene. Han har lett feber og snue, men allmenntilstanden er god. Ved us ses normale forhold i svelget. Utslettet består av lyst røde, ikke-konfluerende makler som startet bak bak ørene, og nå har spredt seg til ansikt, hals og trunkus. Det er forstørrete lymfeknuter retroaurikulært. Temperatur 38,2 °C.
Hvilken tilstand er det sannsynlig at gutten har? A Meslinger B Røde hunder C Skarlagensfeber D Exanthema subitum
B Røde hunder
Hvorfor ikke Meslinger:
- Har hvite flekker på munnslimhinnen
- Utslett på kroppen kommer 3-5 dager etter sykdomsdebut, ikke innledningsvis som ved røde hunder
Skille Røde hunder og Meslinger
- Patogenese
- Klinikk
- Utredning
- Behandling
Meslinger = morbillivirus
- Hvite flekker munnslimhinnen (koplisk spots)
- Utslettet kommer 3-5 dager inn i forløpet
- Klinikk: Feber, hoste, konjunktivitt.
- Utslettet sprer seg fra hårfestet og nedover
- Utredning: Vattpinne i munnen
- Behandling: Hvile, isolasjon. Symptomlindrende
Røde hunder = Rubella = Rubellavirus
- Utslettet kommer innledningsvis, samtidig med sykdomsdebut
- Klinikk: Lymfadenopati retroaurikulært, sår hals, konjunktivitt, LAVGRADIG FEBER
- Utredning: PCR
- Behandling: symptomatisk
På helsestasjonen blir det ved 6 ukers kontrollen hos en tidligere frisk pike påvist en kraftig, ru systolisk bilyd over precordiet uten spesiell utstråling. Barnet virker ikke cyanotisk og synes ellers å være frisk.
Hva er den mest sannsynlige diagnosen?
A: Persisterende ductus arteriosus
B: Atrie septum defekt
C: Fallots tetrade
D: Ventrikkel septum defekt
D: Ventrikkel septum defekt
Barnemark
- Patogen
- Smitte
- Klinikk
- Utredning
- Behandling
Patogen:
- Parasitt
- Lever i tarmsystemet til mennesker
___
Smitte:
- Fekal-oral
- Sitter under fingerneglene når man klør seg
___
Klinikk
- PERIANAL KLØE om natten
- Høy mengde mark: magesmerter, kvalme, appendisitt
___
Utredning - Klinikk - Epidemisk - TEIP-test: mikroskopere en teipremse som er tatt fra huden rundt anus \_\_\_
Behandling:
- VERMOX
- God hygiene, vaske undertøyet, korte negler
En 9 år gammel gutt med kjent type 1 diabetes kommer i barnemottak da moren i morges fant ham i redusert bevissthet og med dyp, rask pust. Han hadde litt vondt i magen på kvelden før.
Hva er sannsynligvis det mest riktige første behandlingstiltak?
A: insulin i.v./s.c.
B: intravenøs NaCl
C: glucagon i.m.
D: intravenøs glucose
B: intravenøs NaCl
- Må sette væske først, insulin etter 60-90 min
Når er en gutt i puberteten?
Testikkelvolum > 4 ml
Transitorisk erytroblastopeni
- Hva slags sykdom
- Hva skjer patofysiologisk?
- Aldersgruppe
- Allmenntilstand til barna, hvordan utvikling?
- Hematologifunn i blodprøver
- TEC som ikke går over- differensialdiagnose
Hva slags sykdom:
- Akutt anemi-form hos barn 0-4 år.
___
Hva skjer patofysiologisk?
- Forbigående immunreaksjon mot erytroide progenitorceller
___
Aldersgruppe:
- 0-4 år
___
Allmenntilstand til barna, hvordan utvikling?
- Barna er i god form, normalutviklede
___
Hematologifunn i blodprøver - Hb lav - Isolert anemi uten beinmargsrespons (retikulocytopeni) ==> Lav/ingen retikulocytter - Lav bilirubin \_\_\_
TEC som ikke går over- differensialdiagnose
- Differensialdiagnose ved TEC som ikke går over: Diamond-Blackfan anemi
Du skal vurdere et barn som er født til termin med akutt keisersnitt pga truende asfyksi.
Ved ett minutt: Puls ca 80, langsom respirasjon, er slapp, har enkelte bevegelser, men skriker ikke, helt blek/blå i huden.
Ved fem minutter: Puls over 100, langsom respirasjon, litt fleksjon i ekstremiteter, beveger seg litt, men skriker ikke, litt rosa på kroppen, men blå på hender og føtter.
Hva er APGAR score ved henholdsvis ett og fem minutter?
A: 3 og 6
B: 3 og 7
C: 4 og 5
D: 2 og 5
A: 3 og 6
1 min:
- 1 p hjertefrekvens
- 1 p respirasjon
- 0 p tonus
- 1 p reaksjon
- 0 p farge
5 min:
- 2 p hjertefrekvens
- 1 p respirasjon
- 1 p tonus
- 1 p reaksjon
- 1 p farge
Ved rutinemessig pulsoksymetri ca fire timer etter fødsel av et terminbarn finner jordmor at O2-metningen er under 90% ved flere målinger på en fot.
Du undersøker barnet og finner at det har god lyskepuls. For å komme nærmere en mulig forklaring på den lave oksygenmetningen måler du O2-metning på både høyre hånd og en fot.
Metningen er 93% på høyre hånd og 82 % på foten; du antar at barnet har et høyt lungetrykk
Over hvilken føtal shunt er det mest sannsynlig at deoksygenert blod blandes med oksygenert blod?
A: Duktus venosus
B: Duktus arteriosus
C: Intrapulmonal shunt
D: Foramen ovale
B: Duktus arteriosus
Forskjellen i saturasjon på hånd og fot indikerer en høyre til venstre-shunt over ductus (mikser venøst og arterielt blod etter ductus)
Vil shunt over foramen ovale gi saturasjonsforskjell i armer og ben hos nyfødte?
Nei
En nyfødt jente har gjentatt lav oksygenmetning ved pulsoxymetri-screening på første dag etter fødselen. Hun har ingen bilyd.
Hvilket utsagn er riktigst?
A: Fallots tetrade med VSD, pulmonal stenose og overridende aorta gir alltid cyanose i nyfødtperioden
B: Medfødt lungesykdom mistenkes da hjertefeil er utelukket fordi barnet mangler kardial bilyd
C: Duktusavhengig hjertefeil mistenkes, og barnet bør umiddelbart starte behandling med oksygen
D: Transposisjon av de store karene er mest sannsynlig fordi det er den mest vanlige cyanotiske hjertefeil
D: Transposisjon av de store karene er mest sannsynlig fordi det er den mest vanlige cyanotiske hjertefeil
Symptomer på ductus-avhengig hjertefeil hos nyfødte.
Skal de ha oksygen?
- Rask utvikling av hjertesvikt når ductus begynner å lukke seg
- Får ikke cyanose
KONTRAINDISERT MED OKSYGEN
- Oksygen fremskylder ductuslukkingen
Vanligste årsak til cyanotisk hjertefeil hos nyfødte
Transposisjon av de store karene
Cerebral parese betegner en gruppe varige tilstander med avvikende utvikling av motorisk funksjon som skyldes en ikke-progredierende skade i den umodne hjernen.
Hva er den hyppigste årsaken til cerebral parese?
A: Skadelige intrauterine hendelser
B: Hypoksi i forbindelse med vanskelig fødsel
C: Komplikasjoner til prematur fødsel
D: Trombosering i cerebrale kar postnatalt
A: Skadelige intrauterine hendelser
Som legevaktslege et du utkalt til en ambulansefødsel. På veien ut får du melding om at et barn er født, i antatt gestasjonsuke 30.
Hva er riktig?
A: Prematuritet fører ofte til asfyksi så man må forvente behov for resuscitering
B: Oksygentilførsel gir betydelig fare for retinopati, og bør derfor unngås
C: Barnets viktigste problemer de nærmeste timene er hypoglykemi, hypotermi og hypoksi
D: Barnets viktigste problemer de nærmeste timene er icterus, hypotermi og hyperkapni
C: Barnets viktigste problemer de nærmeste timene er hypoglykemi, hypotermi og hypoksi
Barn > 5-6 år, hva slags utstyr bør de bruke ved inhalasjonsmedisin (regelmessige inhalasjoner)?
Aerosol med kammer og munnstykke
Ved radiologisk utredning av mishandling hos barn på 2 år, hvilke bildeundersøkelser bestiller du initialt? Hvis disse viser noe supplerer du med? Ved mistanke om buktraume legger du til?
Initialt:
- CT caput
- Rtg totalskjelett
___
Hvis disse viser noe supplerer du med..
- MR caput
___
Mistanke om buktraume, supplerer du med:
- CT abdomen
Foreldrene kommer til fastlegen med sin 4 år gamle datter. Hun har den siste måneden hatt økende halting på morgenen. I barnehagen og på ettermiddagen går hun lettere. Fastlege finner at venstre kne virker hovent og varmt, det mangler ca 15 grader på full ekstensjon og ca 20 grader på full fleksjon.
Hva bør fastlege gjøre? Hvilken diagnose mistenkes?
A: Ta CRP, urin stix og halsbakteriologi og sende henne som øyeblikkelig hjelp til nærmeste barneavdeling.
B: Ta Hb, hvite, trombocytter, CRP og senkning og henvise til nærmeste barneavdeling.
C: Ta CRP, rekvirere røntgen venstre kne og henvise til nærmeste barneortopediske
avdeling.
D: Ta CRP og sette henne på 1-2 måneder med NSAID for å vurdere behandlingsrespons og behov for henvisning.
B: Ta Hb, hvite, trombocytter, CRP og senkning og henvise til nærmeste barneavdeling.
___
Mistenker:
- Barneleddgikt
(gradvis økende symptomer, bedring utover dagen, hovent ledd med inskrenket bevegelighet)
En gutt er født til termin etter et normalt svangerskap. Det var normalt barselopphold i 2 døgn før hjemreise. Etter en uke hjemme oppsøker mor legevakten og gutten blir akutt innlagt ved barneavdelingen. Ved innleggelse der har han stønnende respirasjon og mor forteller at han har hatt tørre bleier det siste døgnet. Ved klinisk undersøkelse er han irritabel og har en forstørret lever.
Hvilket tiltak er riktigst? Hva mistenker du er feil?
A: Undersøke lyskepulser og gjøre ultralyd hjerte på mistanke om medfødt hjertefeil
B: Undersøke reflekser og ta metabolsk screening på mistanke om metabolsk sykdom
C: Undersøke fontanellen og gjøre cerebral ultralyd på mistanke om hjerneblødning
D: Undersøke oksygenmetningen og ta røntgen thorax på mistanke om pneumoni
A: Undersøke lyskepulser og gjøre ultralyd hjerte på mistanke om medfødt hjertefeil
___
Hva mistenker du er feil?
- Ductusavhengig hjertefeil.
- Lukning av ductus arteriosus
Ved rutinemessig pulsoksymetri ca fire timer etter fødsel av et terminbarn finner jordmor at O2-metningen er under 90% ved flere målinger på en fot.
Du undersøker barnet og finner at det har god lyskepuls. For å komme nærmere en mulig forklaring på den lave oksygenmetningen, måler du O2-metning på både høyre hånd og en fot.
Du finner en metning på høyre hånd på 96% og på en fot 83%
Hva er den mest sannsynlige årsaken til differansen i O2 metning?
A: Dette skyldes sannsynligvis en intrapulmonal shunt pga. alvorlig lungesykdom eks. mekoniumaspirasjonssyndrom
B: Dette skyldes sannsynligvis pulmonal hypertensjon med høyre til venstre shunting over duktus arteriosus.
C: Dette skyldes sannsynligvis en duktusavhengig hjertefeil; Fallots tetrade
D: Dette skyldes sannsynligvis en høyre til venstre shunting over foramen ovale pga høyt lungetrykk.
B: Dette skyldes sannsynligvis pulmonal hypertensjon med høyre til venstre shunting over duktus arteriosus.
Vanlig årsak til meningitt hos barn < 2 mnd:
Listeria
- Hva viser midtparentalhøyden?
- Hvordan regner man den ut? Hvordan er det forskjell på jenter og gutter?
Hva viser midtparentalhøyden?
- Uttrykk for det genetiske vekstpotensiale til barnet
___
Hvordan regner man den ut?
- (Fars høyde + mors høyde +- 13) / 2
+/- 2 SD (+/- 10 cm)
___
Hvordan er det forskjell på jenter og gutter?
- Jenter skal ha - 13 cm
- Gutter skal ha + 13 cm
Når bør barn henvises til utredning/barneavdeling for avvikende vekst (høyde)?
Ved
- < 2.5 percentilen
- > 97.5 percentilen
- Krysser 1 percentil-kanal // 2 percentil-linjer
(Unntak: første 2 årene eller i puberteten)
- Hva er pubertas precox?
- Når har en jente pubertas precox?
- Når har en gutt pubertas precox?
- Eksempler på sentrale årsaker
- Eksempler på sentrale årsaker
Hva er pubertas precox?
- For tidlig pubertet
___
Når har en jente pubertas precox?
- Jente: brystutvikling før 8 års alder
___
Når har en gutt pubertas precox?
- Gutt: pubertalt testisvolum (4 ml) hos gutt < 9 år
___
Eksempler på sentrale årsaker: - Idiopatisk (90 % av tilfellene hos jenter) - Konstitusjonell - CNS sykdom/tumor, infeksjon, hypofyse - Organisk: CNS-bestråling, hydrocefalus \_\_\_
Eksempler på sentrale årsaker:
- Kjønnshormonproduksjon i gonader eller tumor
(eks hCG-produksjon i teratom)
- Reseptormutasjoner med aktiverende effekt
Normal pubertet
- Hvilket hormon “initierer” normal pubertet
- Når er en jente i puberteten?
- Når er en gutt i puberteten?
- Når pleier jenter å komme i puberteten?
- Når pleier gutter å komme i puberteten?
- Når er det en jente har primær amenoré?
Hvilket hormon “initierer” normal pubertet?
- Syklisk sekresjon av GnRH starter, og aktiverer hypothalamo-hypofyse-gonade-aksen
___
Når er en jente i puberteten?
- Når hun har knoppskytning (Tannerstadium B2)
___
Når er en gutt i puberteten?
- Når han har testikkelvolum 4 ml
___
Når pleier jenter å komme i puberteten?
- 11 til 16 års alder
- Starter ved 10-11 års alder
___
Når pleier gutter å komme i puberteten?
- Etter 12-13 års alder
- Varer til 18-20 års alder
___
Når er det en jente har primær amenoré?
- Ved manglende menstruasjon 2 år etter hun har kommet i puberteten // ved manglende menstruasjon ved 16-års alder
Hva er:
- Prematur telarke
- Prematur pubarke
Prematur telarke:
- BRYSTVEKST; INGEN ANDRE PUBERTETSTEGN
- Normalvariant, hun kommer i normal pubertet senere
- Kan debutere helt ned i 1-2 års alder
- Håndtering: ikke behandling, men skal ha jevnlig oppfølging av FSH, høyde og bryststørrelse
___
Prematur pubarke:
- VEKST AV PUBES/AKSILLEHÅR før 8-års alder (jente)/ 9-års alder (gutt)
- Voksen svettelukt
- Ikke påvirket slutthøyde, men har noe fremskyndet skjelettalder.
- Utredes med rtg skjelettalder, blodprøver
- Ikke behandling
Forsinket pubertet:
- Annet navn
- Vanligst hos gutter eller jenter?
- Aldersgrense/definisjon hos jenter
- Aldersgrense/definisjon hos gutter
- Vanligste årsak
- Primær hypogonadisme: FSH/LH-nivåer, eksempelårsaker
- Sekundær hypogonadisme: FSH/LH-nivåer, eksempelårsaker
- Funksjonell hypogonadisme: forklaring, eksempelårsaker
Annet navn:
- Pubertas tarda
___
Vanligst hos gutter eller jenter?
- Vanligere hos gutter
- Jenter får oftere for tidlig pubertet
___
Aldersgrense/definisjon hos jenter:
- Ingen brystutvikling hos jenter ved 13.5 års alder
___
Aldersgrense/definisjon hos gutter:
- Ingen testikkelvekst hos gutter ved 14.5 års alder
___
Vanligste årsak:
- KONSTITUSJONELT FORSINKET PUBERTET
–> 70 % av gutter med pubertas tarda
–> Arvelig komponent, men kan skyldes kronisk sykdom eller fysisk belastning
–> PUBERTETEN ER FORSINKET, MEN VIL STARTE SPONTANT OG UTVIKLES NORMALT
___
Primær hypogonadisme: FSH/LH-nivåer, eksempelårsaker:
- GONADEDEFEKT
- Hypergonadotrop hypogonadisme
- FSH/LH høye (mangler negativ feedback)
- Eksempel: Turner, Klinefelt, bilateral kryptorkisme, gonadeinfeksjon
___
Sekundær hypogonadisme: FSH/LH-nivåer, eksempelårsaker
- Sentral svikt, svikt i hypofyse/hypotalamus
- Hypogonadotrop hypogonadisme
- FSH/LH lave
- CNS tumor/infiltrerende sykdommer, Kallmann, infeksjon, strålebehandling
___
Funksjonell hypogonadisme: forklaring, eksempelårsaker:
- Forbigående forsinket modning av hormonaksen som følge av underliggende tilstand.
- IBD, Cøliaki, astma, diabetes, trening, spiseforstyrrelser
Pubertetsarrest:
- Definisjon jente
- Definisjon gutt
- Tiltak jente
- Tiltak gutt
Definisjon jente:
- > 3 år mellom pubertetsstart og menarke
___
Definisjon gutt:
- Manglende stemmeskifte
___
Tiltak jente:
- Undersøk og utred skikkelig
- Sjeldent indikasjon for hormoner
___
Utredning av vekstforstyrrelser:
- Anamnesepunkter
- Klinisk undersøkelser
- Prøver
Anamnesepunkter:
- Viktigst: HVA ER PROBELEMET/UTFORDRINGEN TIL BARNET?
- Familie
- Foreldrehøyde
- Når kom foreldrene i puberteten?
- Mors menarke?
- FØDSEL
- Fødselsvekt
- Gestasjonsalder
- Forløp svangerskap
- Hypo/hyperglykemi
- Mikropenis?
- Gulsott nyfødt
- Tidlligere
- Utvikling
- Vekst
- Sykdommer
- Underliggende sykdommer
- GI-symptomer
- Andre symptomer
- Psykososialt
– Trivsel
– Fysisk aktivitet, trening
– Kosthold
– Stress
– Traumer
___
Klinisk undersøkelser: - Høyde - Vekt - Veksthastighet - Sittehøyde - Armspenn - Tegn til pubertetsstart: bryst, testikler - Dysmorfe tegn? - BT - Nevrologisk status \_\_\_
Prøver:
- Blp på alle: Hb, s-ferritin, TSH,
- Etter behov: GH,
- Manglende menarke, manglende pubertetsstart: FSH, LH
Snittalder for stemmeskifte
14 år
Hvor lenge etter knoppskytning oppstår menarke?
Hvor mye høydevekst har barnet igjen ved menarke?
Hvor lenge etter knoppskytning oppstår menarke?
- Ca 2.5 år
___
Hvor mye høydevekst har barnet igjen ved menarke?
- Ca 5 cm
Overvekt og fedme hos barn:
- Definisjon overvekt, fedme, alvorlig overvekt
- Årsaker
- Fedmerelaterte syndromer (2 stk)
- Bakenforliggende årsaker
- Hva er iso-KMI?
- Behandlingsnivå ved ulike grader
- 3 overordnede punkter FL skal avdekke i utredning av barnefedme
- Utredningsalgoritmer
- Basis i all håndtering av overvekt og fedme hos barn
- Basiskosthold
- Hvilke behandlinger finnes?
- Hvilke medikamenter kan bruks, hva er indikasjonen, hva er effekten
- Behandlingsmål
Definisjon:
- Overvekt
- -> BMI > 25
- Fedme
- -> BMI > 30
- Alvorlig overvekt
–> BMI > 35
___
Årsaker:
- Multifaktorielle, der redusert fysisk aktivitet og økt matinntak er viktige.
- Arv utgjør en viktig disponerende faktor, sammen med sosialøkonomisk klasse, miljø og livsstil.
- Finnes noen somatiske forklaringer
___
Fedmerelaterte syndromer (2 stk)
- Prader Willi: stor apetitt som barn
- Downs
___
Bakenforliggende årsaker: - Hypotyreose - Cushings syndrom - OSAS \_\_\_
Hva er iso-KMI?
- BMI/iso-KMI brukes fra barnet er 2 år.
- Hos barn brukes iso-KMI i vurdering av overvekt.
- Det tar hensyn til barnets alder og kjønn.
- Iso-KMI vil da tilsvare BMI-verdien hos voksne.
=> Overvekt = BMI > iso-KMI ≥ 25 // fedme = KMI > iso-KMI ≥ 30.
__
Behandlingsnivå ved ulike grader:
- Primærhelsetjeneste og fastlege: iso-KMI 25-35
- Spesialisthelsetjenesten: isko-KMI > 35
- Helsesøster skal inn allerede ved BMI > 25, FL ved BMI > 30
___
3 overordnede punkter FL skal avdekke i utredning av barnefedme
- Avdekke ÅRSAK til fedmen:
- -> Sykdom, genetikk, spiseforstyrrelse, traume, endokrint? - KOMPLIKASJONER:
- -> PCOS, hypertensjon, steatose, psykososialt - Avdekke TING SOM HINDRER ENDRING AV LEVEVANER:
–> obstipasjon, smerter, pubertet sen/tidlig
___
Utredningsalgoritmer:
- Stor høyde, avansert skjelettalder
- -> Familiær overvekt - Lav høyde, dårlig tilvekst
–> Endokrin, genetisk
___
Basis i all håndtering av overvekt og fedme hos barn
- FAMILIEBASERT ATFERDSTERAPI
___
Basiskosthold
- 4-5 små måltider, vann, 3 grønnsaker, 2 frukt, 1 porsjon middag
___
Hvilke behandlinger finnes?
- Atferdsbehandling
- Basiskost
- MINDRE STILLESITTENDE AKTIVITETER
- Mer søvn - Low energy diets
- GLP-1 analoger /Saxenda
- Bariatrisk kirurgi
___
Hvilke medikamenter kan bruks, hva er indikasjonen, hva er effekten
- GLP1-analoger / Saxenda: gir metthetsøkende effekt, injeksjoner
___
Behandlingsmål:
- Overvekt: unngå fedme
- Fedme: redusere BMI
Hvem nyfødte skal ha k-vitamin? Hvorfor?
ALLE nyfødte (termin + prematur) skal ha k-vitamin
___
Hvorfor?
- Har for lite K-vitamin => risiko for HJERNEBLØDNING
Intensivbehandling ved prematuritet
- Behandlingsgrense, minste alder for å få behandling (uke)
- Når er handlingsrommet for behandling?
- Når gir man alltid intensivbehandling?
- Når skal prematur fødsel alltid overflyttes til universitetssykehus?
- Forløsning ved prematuritet før uke 33
- Prognostiske faktorer ved prematuritet
- Truende prematur fødsel, tiltak for å bedre prognosen FØR barnet er født
- Behandling på fødestua ved fødsel < 28-30
Behandlingsgrense, minste alder for å få behandling (uke):
- Må være 23+0 uker
___
Når er handlingsrommet for behandling?
- I uke 23 og 24 skjer avgjørelsen på intensiv vs palliativ-behandling som samvalg mellom foreldre og lege. Foreldrenes mening skal veie inn, men det er legen som bestemmer
___
Når gir man alltid intensivbehandling?
- Ved GA > 25 uker skal det alltid gis intensiv behandling, til det skjer noe som gir en prognostisk forverrelse
___
Når skal prematur fødsel alltid overflyttes til universitetssykehus?
- Fødsel ved GA < 28
___
Forløsning ved prematuritet før uke 33
- Seteleie (fram til uke 33) skal alltid forløses med sectio
___
Prognostiske faktorer ved prematuritet - Jente: best prognose (bedre enn gutt) - IUGR/SGA - Flerlinger \_\_\_
Truende prematur fødsel, tiltak for å bedre prognosen FØR barnet er født
- LUNGEMODNING: mor får glukokortikosteroider for å “booste” surfaktantproduksjonen til barnet
—> Når: ved fødsel GA 23-33
- MAGNESIUMSULFAT: Mor får MgSO4 for å redusere CP-risiko hos foster
- RIEHEMMENDE (tokolyse): virker i 48 t så magnesium og steroider rekker å ha effekt
___
Behandling på fødestua ved fødsel < 28-30:
- ASFYKSIBORD: CPAP, intubasjonsutstyr, ventilasjonsbag, varmekonservering
- Respirasjon: CPAP, intubasjon, maske-bag
- SURFAKTANT
- VARMEKONSERVERING - PLASTPOSE (Alle < 32 uker)
- IV (glukose osv)
Komplikasjoner ved prematuritet (RDS, BPD, Intraventrikulær blødning, perventrikulær leukomalasi)
- Hva er det?
-
RESPIRATORISK DISTRESS SYNDROM, RDS
Hva er det?
- Vanligste årsak til pustevansker hos premature
- Strukturell og funksjonell umodenhet i lungene; SURFAKTANTMANGEL.
- Mangel på surfaktant gjør at ALVEOLEN KOLLAPSER og hindrer gassutveksling.
___
Patofysiologi:
- Surfaktantproduksjonen starter i svangerskaps-uke 24. Lungene betraktes som modne fra uke 36.
- Strukturell og funksjonell umodenhet i lungene; SURFAKTANTMANGEL.
- Mangel på surfaktant gjør at ALVEOLEN KOLLAPSER og hindrer gassutveksling.
___
Hva gjør surfaktantmangel med lungene?
- LUNGENE BLIR STIVE, lav complience. Må ha høye trykk på CPAP for å få tilstrekkelig volum ned.
- ATELEKTASE: perifere luftveier kollapser
- Inflammasjon
- ØDEM, økt intersititell væske
___
Klinikk:
- TAKYPNE (RF > 60)
- ANSTRENGT respirasjon, med inndragninger (sternalt, subcostalt) og nesevingespill
- CYANOSE
Prematurt barn som har GRYNTENDE RESPIRASJON eller inndragninger ved respirasjon.
___
Utredning:
- RTG THORAX
–> Diffuse fortetninger (mattglass) i hele lungene. LUFTBRONKOGRAM (luftveiene er store). Hjertegrensen er diffus
___
Forebyggende:
- GLUKOKORTIKOIDER TIL MOR ved prematur fødsel
___
Behandling av RDS: (Stigende behandlingsintensitet) 1: SURFAKTANT (intratrachealt på sonde eller tube) 2: CPAP 3: Oksygen 4: Intubasjon, overtrykksventilasjon (Balansegang = unngå volum/barotraume vs sikre adekvat gassutveksling). \_\_\_
Hva slags trykk (høyt lavt?) må man ventilere med ved RDS? Hvorfor?
- Må ventilere med høyt trykk fordi lungene er så stive
___
Akutte komplikasjoner til RDS:
1: PULMONALT INTERSTITIELT EMFYSEM
- > luft fra alveoler med høyt trykk går over i interstitiet.
2: PNEUMOTHORAX
- > luft fra endotracheal ventilasjon går over i pleurahula.
___
___
BRONKOPULMONAL DYSPLASI
Hva er det?
- Senkomplikasjon etter BPD
- Kronisk tilstand
___
Patofysiologi:
- Skyldes stans i lungemodningen, inflammatoriske endringer og redusert alveoledannelse.
- Har mindre overflateareal for gassutveksling.
___
Definisjon av BPD:
- Behov for pustehjelp/oksygentilskudd etter gestasjonsalder 36 uker.
___
Klinikk:
- RESTRIKTIV og OBSTRUKTIV komponent
- Dårlig lungekapasitet, redusert kapasitet til fysisk anstrengelse
- Utvikler PULMONAL HYPERTENSJON
- ØKT RISIKO FOR HYPERREAKTIVE LUFTVEIER (astma)
Hyppige luftveisinfeksjoner.
___
___
INTRAVENTRIKULÆR BLØDNING
Hva er det?
- Blødning i hjernen
- Sees hos 60 % av barn med fødselsvekt < 1000 g
- Blødningen er lokalisert til germinal matrix
___
Når (ift fødsel) skjer blødningene?
- Ila de første 72 timene
___
Utredning:
- UL FONTANELLER
–> Alle barn født før uke 32 screenes med UL for å avdekke blødning ila 3 første dagene.
___
Gradering (1-4) av intraventrikulære blødninger Grad 1: - Sub-ependymal Grad 2: - Intraventrikulær Grad 3: - Intraventrikulær med ventrikkeldilatasjon. Obstruktiv hydrocefalus. Grad 4: - Intraparenkymal blødning \_\_\_
Klinisk relevans av slik gradering:
- Grad 1-2-3 påvirker ikke hjernevevet direkte
- Grad 1-2 er milde, gir sjeldent alvorlig klinikk
- Grad 4 = alvorlig, blødning i hjernevev, hjerneceller dør. > 50 % av de med grad 4 får CP
___
Forebyggende:
- ALLE BARN som fødes i Norge, både til termin og premature, får VITAMIN K for å FOREBYGGE HJERNEBLØDNINGER
___
Tiltak:
Grad 3 => nevrokirurgisk (ekstern-shunt, drenasje osv)
___
___
PERIVENTRIKULÆR LEUKOMALASI, PVL
Hva er det?
- Skade i hvit substans rundt ventrikkelsystemet, ligner små cyster.
___
Patofysiologi:
- Ligger rundt ventriklene fordi der er det dårlig blodtilførsel. Ventriklene kan bli dilaterte – ikke pga økt trykk, men pga lite motstand mot ekspandering.
___
Hvem får PVL?
- Hyppigst hos barn født < 28 uker
- ALDRI HOS TERMINBARN
___
Når utvikler barna PVL?
- Ila uker-mnd etter fødselen, når intraventrikulærblødningsrisikoen er forbi
___
Utredning:
- UL FONTANELLER
–> Alle barn født før uke 32 screenes
___
Langtidskonsekvens:
- CP, spastisk parese
KOMPLIKASJONER HOS PREMATURE
- Akutte (ila timer/dager) (4 stk)
- Intermediære (ila uker/mnd) (4 stk)
- Kroniske (ila mnd/år)(4 stk)
Akutte (ila timer/dager):
1: INFEKSJONER: sepsis, meningitt, pneumoni
2: HJERNEBLØDNING, INTRAVENTRIKULÆR: ila 72 t. UL fontanelle, grad 1-4.
3: PNEUMOTHORAX: ved langvarig respiratorbehandling. Ta rtg thorax, gir økt O2-behov og reduserte respirasjonslyder på affisert side.
4: Tarm:
– NEKROTISERENDE ENTEROKOLITT(NEC): iskemisk tarm eller bakterieinfeksjon. Kan gi ernæringsproblem og oppkast, distendert abdomen, friskt blod pr anum. Rtg abdomen viser distendert tarm med fortykket tarmvegg. Behandling = parenteral ernæring, AB iv, kirurgisk reseksjon av nekrotisk tarm.
___
Intermediære (ila uker/mnd):
1: PERIVENTRIKULÆR LEUKOMALASI – kan gi CP
2: RETINOPATI (Prematuritetsretinopati, ROP): retinaskade. Risiko øker med oksygenbehandling (oksygen er vekstfaktor, gir viltvoksende, umodne retinale blodkar, som kan få blødninger). Blødninger på retina kan gi retinaløsning og blindhet. Behandling = laser.
3: Lungefibrose – BPD
4: Diffuse forandringer i hvitsubstans – substanstap
___
Kroniske (ila mnd/år):
1: Forsinket utvikling, varig FUNKSJONSNEDSETTELSE (CP, mental retardasjon o.l.)
2: SANSEDEFEKTER (syn, hørsel)
3: Redusert LUNGEFUNKSJON – hyperirritable luftveier
4: ERNÆRINGSVANSKER og dårlig tilvekst
Fødselsasfyksi
- Hva er det?
- Når i svangerskapet er barnet født?
- Patofysiologi/forklaring
- Hva slags komplikasjoner/skader kan det gi hos barnet?
- Vanligste årsaker
- Overvåkning etter fødselsasfyksi, hvilke organsystemer, hvordan?
- Nevrologisk undersøkelse av nyfødte (4 momenter)
- Hyposisk-iskemisk encefalopati (HIE): hva er det, når kommer det, klinikk
- HIE grad I - forventet prognose
- HIE grad II-III: klinikk, behandling
- Terapeutisk hypotermi: gjennomføring, kriterier, hvorfor gjøres dette, beste prognostiske markør etter gjennomføring - hva viser denne?
Hva er det?
- Asfyksi betyr pulsløs.
- Barn født til termin som kommer ut og er livløs.
- Ved perinatal gassutvekslingen, enten i placenta eller over lungene, redusert/manglende, med fløgende kardiopulmonal depresjon.
___
Når i svangerskapet er barnet født?
- Termin
___
Patofysiologi/forklaring
- Ved perinatal gassutvekslingen, enten i placenta eller over lungene, redusert/manglende, med fløgende kardiopulmonal depresjon.
- Dette gir hypoksi, hyperkapni og metabolsk acidose, med redusert vevsperfusjon. Barnet kan utvikle hypoksisk-iskemisk skade av CNS og alle andre organer (CNS, lever, nyre, hjertet, GI, binyrer).
___
Hva slags komplikasjoner/skader kan det gi hos barnet?
- Dette gir hypoksi, hyperkapni og metabolsk acidose, med redusert vevsperfusjon.
___
Vanligste årsaker - langvarig fødsel med mange/lange uteruskontraksjoner, - umbilikalaffeksjon, - mors hypo-/hypertensjon, - fosteranemi, - IUGR - manglende kardiopulmonal tilpasning etter fødsel. \_\_\_
Overvåkning etter fødselsasfyksi, hvilke organsystemer, hvordan?
- Vitalia: respirasjon, HR, BT, temperatur
- CNS: EEG-elektroder
- Lunger: kommer ofte igang med ventilasjon selv, ellers ligger de på respirator.
- Metabolsk: syre-base (pH: metabolsk acidose, laktat/tid til normallaktat er prognostisk), blodsukker (høyt initialt pga stress, brukt opp alle lagre – får hypoglykemi etter 2-3 timer).
- Nyre: urinproduksjon (akutt tubulær nekrose, pga redusert perfusjon og oksygenering)
___
Nevrologisk undersøkelse av nyfødte (4 momenter)
- Bevissthetsnivå = stimulirespons. Kontaktevne, reaksjon på lyd
- Muskeltonus = grad av fleksjon
- Senereflekser = patella, brachialis
- Sugerefleks = suger de på finger du putter i munnen?
___
Hyposisk-iskemisk encefalopati (HIE):
- Hva er det?
- Klinisk tilstand med FORSTYRRET HJERNEFUNKSJON (cerebral påvirkning).
- Når kommer det?
- oftest rett etter fødsel, opptil 48 t
- Klinikk:
– Den nyfødte er irritabel, hyperventilerer, hypoton, eller har spiseproblemer.
– ALLE SKAL HA REDUSERT BEVISSTHETSNIVÅ: komatøst, irritabelt, rette armer/ben uten bevegelser (= ingen tonus) - Suger ikke på fingeren din om du putter den i munnen deres
___
HIE grad I - forventet prognose
- Kan forvente bedring uten sekveler i milde tilfeller. Symptomer som vedvarer > 2 uker går ikke bort.
___
HIE grad II-III: klinikk, behandling
- Alle skal ha: REDUSERT BEVISSTHETSNIVÅ (sløvt, fjernt, reaksjonsløst)
- ≥ 1 av følgende: Muskelhypotoni, Unormale dype senereflekser, Manglende/svak sugerefleks, Kramper
___
Terapeutisk hypotermi:
- Gjennomføring
- Kjernetemperatur reduseres til 33.5 grader i 72 t
- Sederes, intuberes og ligger med kjølevest
- Kriterier
- Alle skal ha HIE grad II-III, + > 1 av følg: metabolsk acidose, lav apgar, behov for resuscitering.
- Hvorfor gjøres dette?
- Reduserer hjernemetabolisme, forebygger hjerneskade – særlig dersom det startes ila 3-6 timer.
- Beste prognostiske markør etter gjennomføring - hva viser denne?
- MR CAPUT
- viser BASALGANGLELESJONER (assosiert med spastisk tetraplagi)
Barn med feber < 1 mnd, hvilke to tilstander er du mest bekymret for?
CNS-infeksjon
Sepsis
Typiske infeksjonstegn hos nyfødte:
Irritabilitet Feber/hypotermi Slapphet Anstrengt respirasjon REDUSER MATINNTAK REDUSERT URINPRODUKSJON (= TØRRE BLEIER)
12 år gammel gutt som har vært på ferie i Nepal. På slutten av oppholdet fikk han vanntynn diare, men ikke feber eller magesmerter. Diareen har fortsatt i tre uker etter at kom hjem. Han har gått ned en kg i vekt, og klager over oppstøt med smak av råtne egg.
Hvilket agens er mest sannsynlig årsak til symptomene?
Beskriv ulike sykdomsforløp ved patogenene
A: Campylobacter jejuni
B: Rotavirus
C: Stachylococcus aureus
D: Giardia Lamblia
D: Giardia Lamblia
___
Campylobacter jejuni
- Har typisk et mer akutt forløp med feber og magesmerter, kan også ha blodig diare
Rotavirus
- Mer akutt og kortvarig forløp
Stachylococcus aureus
- Mer typisk som årsak til akutt sykdom utløst av enterotoksiner, er mer kortvarig
Giardia Lamblia
- Har typisk langvarig vandig diare, ikke blodig, ikke feber
En fire år gammel gutt blir lagt inn på grunn av dehydrering etter gastroenteritt med diare. Hvilken type væske vil du starte rehydrering med?
A: Glukose 5% med 20 mmol Kcl og 70 mmol Nacl pr liter
B: Plasma (eks Octaplas)
C: Natriumklorid (Nacl) 0,9 %
D: Rehydrex med glukose 2,5%
C: Natriumklorid (Nacl) 0,9 %
Mor med rhesus + eller rhesus - som kan gi Rhesus-immunisering?
Rhesus negativ
Som helsestasjonslege blir du bedt om å vurdere vekstkurven til et åtte måneder gammelt barn som har krysset percentiler fra fødsel. Fødsel: 50 percentilen. Lengden ligger nå på 2,5 percentilen, og barnets målhøyde ligger mellom 10 – 90 percentilen som indikert på kurven.
Hva er riktigst vurdering?
A: Det foreligger et vekstavvik fordi barnet har krysset mer enn to percentiler
B: Barnet har krysset mer enn 2 percentiler men det er akseptabelt før 2-års alder, altså ikke vekstavvik.
C: Målhøyden er relevant først etter 2 års alder og før kan det krysse fritt mellom 3 og 97 percentilen, altså er det ikke vekstavvik
D: Målhøyden definerer hvilke percentiler det er normalt å krysse, altså er det et vektsavvik
D: Målhøyden definerer hvilke percentiler det er normalt å krysse, altså er det et vektsavvik
Du har lov å krysse mer enn 2 percentiler når du er < 2 år, DERSOM DET GJØRES INNENFOR MÅLHØYDE-PERCENTILENE (her: 10-90 percentilen).
Akutt anafylaksi, definisjon
Akutt reaksjon etter eksponering for allergen, med symptomer fra minst 2 organsystemer
Adrenalindose hos barn ved hjertestans, anafylaksi
10 mikrogram/ kg
Vanlig andrenalin er styrke 1 mg/ml, derfor er det 10 ml pr 10 kg barn // 0.01 ml pr kg barn
Hvilken av følgende behandlinger anbefales ved akutt bronkiolitt?
A: Korticosteroider peroralt eller som inhalasjon mot bronkopulmonal obstruksjon.
B: Hyppig behandling med saltvanns-nesedråper i neseborene for å holde frie luftveier.
C: Inhalasjon av beta2 agonist for bronkopulmonal obstruksjon.
D: Penicillin for å forebygge bakteriell superinfeksjon hos barn <3 måneder.
B: Hyppig behandling med saltvanns-nesedråper i neseborene for å holde frie luftveier.
