BUP Flashcards
Atferdsforstyrrelse:
A: Ytre “ locus of control”, svak relasjonell kompetanse, konsentrasjonsvansker
B: Manglende evne til å utsette behov, tankeforstyrrelse og indre “locus of control”
C: Svak relasjonell kompetanse, manglende evne til å utsette behov og ytre “locus of control”
D: Svak relasjonell kompetanse, tankeforstyrrelser og manglende evne til å utsette behov
E: Svak relasjonell kompetanse, manglende evne til å utsette behov og indre “locus of control
C: Svak relasjonell kompetanse, manglende evne til å utsette behov og ytre “locus of control”
En 19 år gammel kvinne med bulimia nervosa har i flere år hatt episoder med overspising av store mengder mat etterfulgt av oppkast og bruk av avføringsmiddel i et forsøk på å kvitte seg med tilførte kalorier. Hun har de siste ukene hatt 2-3 oppkastepisoder daglig og oppsøker fastlegen fordi hun føler seg sliten uten at hun kan forstå hvorfor. Mor er med ved konsultasjonen og angir betydelig bekymring for sin datters somatiske helse.
Hvilken komplikasjon til bulimien er det viktigst å utrede i den akutte fasen?
Hypokalemi
En gutt på 10 år kommer til deg som fastlege med begge sine foreldre. De forteller at han alltid har vært et utfordrende barn, men at han siste ukene har hatt raseri og sinneutbrudd som er vanskelig for dem å håndtere. Han har alltid vært aktiv, spiller fotball, og har mange venner. Hjemme vil han helst spille playstation, og blir rasende når foreldrene nekter ham dette. Han har knust en tv ved et tilfelle hvor han måtte avslutte spilling. De tør ikke la ham være alene med lillesøster på 10 mnd fordi han er brå og impulsiv. Han ødelegger sine egne ting uten tegn til anger. Han kan være voldelig mot mor, men sjelden mot far. På skolen er det hyppige konflikter med andre, han stikker av jevnlig, og må sitte mye på eget rom fordi han lett forstyrrer de andre elevene i undervisningen.
Hvilke differensialdiagnoser vurderer du som sannsynlige?
A: Trasslidelse (ODD), angst, depresjon og traumereaksjon
B: Depresjon, ADHD, alvorlig atferdsforstyrrelse og traumereaksjon
C: ADHD, angst, tvangslidelse (OCD) og Tourettes syndrom
D: ADHD, gjennomgripende utviklingsforstyrrelse (autisme), psykose og tvangslidelse (OCD)
B: Depresjon, ADHD, alvorlig atferdsforstyrrelse og traumereaksjon
___
Hvorfor:
- Sinne og atferdsvansker kan være symptomer og tegn på flere psykiske lidelser hos barn. I dette tilfellet vil det være mest nærliggende å vurdere ADHD, atferdsforstyrrelse, depresjon og traumereaksjoner.
- Vanlige symptomer ved ADHD er hyperaktivitet, impulsivitet og konsentrasjonsvansker. Komorbide atferdsvansker er vanlige.
- Barn utsatt for utviklingstraumer som vold og omsorgssvikt kan utvise lignende symptomer.
- Hos barn med depresjon kan sinne og irritabilitet være et viktig symptom.
- Sinneutbrudd er ikke typisk ved gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, selv om disse pasientene kan bli frustrerte i sosiale situasjoner.
En gutt på 14 år kommer til legekontoret sammen med mor. Han har hatt vansker med konsentrasjon og var motorisk veldig urolig siden barnehagen. Han fikk diagnosen ADHD da han var 8 år gammel.
Han har blitt behandlet med metylfenidat i flere år nå med god effekt. De siste månedene har han imidlertid endret seg. Mor er nå bekymret. Gutten er blek, beveger seg langsomt, og svarer unnvikende på spørsmål. De siste 5 ukene har han knapt vært på skolen, og ikke hatt
kontakt med venner utenom kanskje på internett. Han er mutt og sur, og kan nå bli rasende innimellom. Han sitter oppe hele natten, mor vet ikke om han spiller eller surfer på internett. Han spiser lite, og er umulig å få opp om morgenen. Før spilte han mye fotball, men han synes ikke lenger det er gøy, og har ikke vært på trening de siste 2 månedene.
Hva er mest sannsynlige diagnose i tillegg til hans ADHD?
A: Bivirkninger til metylfenidat
B: Komorbid depresjon
C: Komorbid alvorlig atferdsforstyrrelse
D: Komorbid gjennomgripende utviklingsforstyrrelse (autisme)
B: Komorbid depresjon
Gutten har symptomer på depresjon med nedstemthet, forstyrret søvn,
glede/interessetap, redusert matlyst. Han har vært stabilt medisinert for ADHD i 3 år, det er derfor
mindre sannsynlig at symptomene er forårsaket av bivirkninger. Det er ikke beskrevet
kjernesymptomer på gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, som er avvik i gjensidig sosialt
samspill og kommunikasjonsmønster, og stereotypt og repetitivt atferdsmønster. Diagnose
atferdsforstyrrelse er knyttet til et mønster med opposisjonell, negativ, aggressiv eller antisosial
atferd over tid som går ut over fungering i hverdagen.
Ole, 5 år, viser svært vekslende atferd i barnehagen. Humøret er uforutsigbart og skifter mellom glede og sinne. Han vil gjerne leke med de andre, men blir lett frustrert, og kan slå. Noen ganger vil han trøste de som gråter, andre ganger ler han av dem. Når han selv blir trøstet, kan han plutselig protestere, og avvise. Du er familiens fastlege og vet at Oles mor, som er enslig, har en ustabil personlighetsforstyrrelse.
Hvilken kombinasjon av tilstand og behandling er mest riktig?
A
Separasjonsangst – han trenger eksponeringsterapi
B
Hyperkinetisk forstyrrelse – han trenger medikamentell behandling med Ritalin
C
Atferdsforstyrrelse – han trenger antidepressiv behandling
D
Tilknytningsforstyrrelse – han trenger stabil omsorg
Tilknytningsforstyrrelse – han trenger stabil omsorg
Hvilken type antidepressiva kan brukes ved depresjon hos barn (fra 8 år) og ungdom?
A
Amitryptilin dvs Tricycliske antidepressiva, f. eks Sarotex®
B
Citalopram (Cipramil®)
C
Et hvilket som helst SSRI preparat
D
Fluoxetin (Fontex ®)
Fluoxetin (Fontex ®)
En mor kommer på legevakta med sin 14 år gamle datter, etter å ha funnet jenta gråtende på badet, med en snor hun hadde forsøkt knyttet rundt halsen og noen overfladiske risp ved venstre håndledd. Jenta bekreftet tanker om å ville dø, og moren er bekymret. Moren forteller at datteren var innlagt ved en psykiatrisk døgnenhet for 1 år siden pga. kutt ve. håndledd. Hun fikk deretter poliklinisk oppfølging for depresjon en tid, men avsluttet for et halvt år siden pga. bedring. Siste ukene har hun hatt økende skolefravær og vært mest på rommet sitt. Jenta er stille, ser ned, gir lite blikkontakt og vil ikke si noe om hvordan hun har det eller hva hun tenker. Hun har noen gamle arr etter tidligere selvskading. Hva er din vurdering av suicidalfaren hos jenta?
A
Jeg kan ikke vurdere suicidalfaren før jeg har fått snakket mer med jenta om evt. suicidaltanker og -planer.
B
Jeg vurderer suicidalfaren som høy, mest pga. sannsynlig tilstedeværelse av psykisk lidelse, økende grad av tilbaketrekking og bekreftede suicidaltanker.
C
Jeg vurderer suicidalfaren som høy, mest pga. sannsynlig tilstedeværelse av psykisk lidelse, tidligere suicidalforsøk og bekreftede suicidaltanker.
D
Jeg vurderer suicidalfaren som høy, mest pga. sannsynlig tilstedeværelse av psykisk lidelse og gjentakende selvskading.
Jeg vurderer suicidalfaren som høy, mest pga. sannsynlig tilstedeværelse av psykisk lidelse, tidligere suicidalforsøk og bekreftede suicidaltanker.
En mor kommer til deg som fastlege med datteren på 11 år. Hun er svært plaget med sosial angst og panikkanfall, og får kognitiv atferdsterapi hos privat psykolog. Likevel er hun nesten ikke på skolen, har daglige magesmerter, svimmelhet og svettetokter. Hun er lite ute med venner, og har sluttet med fritidsaktiviteter. Familien kommer seg ikke noe sted, og er mer eller mindre bundet til hjemmet. Dersom de forsøker å overtale henne, får hun som regel et anfall med hyling, skriking, skjelving og hyperventilering. Du finner at det er indikasjon for medikamentell behandling.
Hvilket av alternativene er mest aktuelt?
A) Sertralin (SSRI)
B) Fluoxetin (ssri)
C) diazepam
D) risperidon
A) Sertralin (SSRI)
___
Fluoxetin har kun depresjon som indikasjon
Hvilken periode i barnets liv er regnet som en sensitiv periode for tilknytning?
A
Fra barnet er 8 uker til 8/9 måneder
B
Fra barnet er 0 til ca 8-12 uker
C
Fra barnet er mellom 8/9 måneder til ca 3 år
D
Fra barnet er mellom 6 og 18-24 måneder
D
Fra barnet er mellom 6 og 18-24 måneder
Hvorfor kan det ofte være vanskeligere å diagnostisere psykoselidelser hos barn og unge enn hos voksne?
A
Fordi symptomene ofte er mindre spesifikke hos barn og ungdom
B
Fordi barn og ungdom ikke forteller like åpent om sine symptomer som voksne
C
Fordi fantasier og realitetsbrist er en del av normalfungering hos barn og ungdom
D
Barn og unge har ikke psykoselidelser
A
Fordi symptomene ofte er mindre spesifikke hos barn og ungdom
Ungdommer med den psykiatriske diagnosen «alvorlig atferdsforstyrrelse» viser ofte en veldig aggressiv atferd.
Har alle ungdommer med slik atferd en psykiatrisk lidelse?
A
Nei, ikke nødvendigvis, men det er kun ytterst sjeldent at en psykisk frisk ungdom viser denne type atferd.
B
Nei, det finnes mange eksempler på at en psykisk frisk ungdom kan utøve denne type atferd.
C
Ja, når ungdom viser denne type atferd ligger det alltid en psykiatrisk lidelse bak.
D
Ja, men kun hvis ungdommen har selv blitt alvorlig traumatisert.
B
Nei, det finnes mange eksempler på at en psykisk frisk ungdom kan utøve denne type atferd.
(Barnesoldater osv har også positive følelser når de utøver vold)
Mor og en 5 år gammel gutt kommer til legekontoret på grunn av endring i guttens atferd de siste to månedene. Du vet fra tidligere at foreldre gjennomgår en separasjon med høyt konfliktnivå. Mor hadde en fødselsdepresjon. Mor forteller at gutten spiser dårlig, klager over magesmerter, protesterer høylytt mot å være i barnehagen, framstår generelt veldig irritabel. Du observerer gutten som stille og alvorlig og mor som sliten.
I tillegg til nærmere kartlegging av sykehistorie, hvilke tiltak vil du starte med?
A
Henviser foreldre til familiekontoret for å redusere konfliktnivå
B
Henviser BUP for behandling av depresjon
C
Somatisk kartlegging
D
Henviser BFT for behandling av atferdsvansker
C
Somatisk kartlegging
___
Depresjon kan være sekundær til uoppdaget somatisk lidelse. Etter somatisk avklaring og generell kartlegging av depresjon bør individuelle tiltak iverksetter. I dette innebærer det psykoeduasjon, avhjelpe stressituasjon i hjemmet, kartlegge og evt behandle mors depresjon, sikre søvn, fysisk aktivitet, matinntak.
Somatiske komplikasjoner til spiseforstyrrelser:
- Mangeltilstander:
- B1/tiamin (Wernickes encefalopati; diplopi, ataksi, bevissthetsforstyrrelse, gangvansker)
- B12 / folat (gangvansker, redusert vibrasjonssans føtter, prikking hender, hjertebank, tretthet)
- Jern
- Mg
- Sink (trøtthet, dårlig appetitt, depresjon)
- Syre-baseforstyrrelser
– Oppkast
=> Metabolsk alkalose
– Laksantia
=> Metabolsk acidose - GI-plager:
- Obstipasjon
- Gastritt
- Redusert transittid - oppblåsthet
- Beinmargssuppresjon
- -> Infeksjonsutsatt
- Endokrint:
- Pubertetsforstyrrelser
- Infertilitet
- Osteoporose
- Hypoglykemi
- LAV KALIUM: prikkinger rundt munn, redusert muskelkraft beina
- Elektrolyttforstyrrelser
- Dehydrering
- Osteoporose
- Hjertesvikt
- Arytmi
- Lang QT-tid
- Bradykardi
- Hypotensjon
- Psykiatri: angst, depresjon, kognitiv dårligere fungering
Diagnosekriterier anoreksi (5 stk):
1) Lav vekt:
- kroppsvekt < 15 % av forventet / BMI < 17.5 (fra 17 år) // manglende vektøkning (barn/ungdom)
2) Selvfremkalt vekttap.
- Unngår fetende mat, brekninger, overdreven trening, diuretika, appetittdempende middel, laksantia
3) Forstyrret kroppsoppfatning:
- intens frykt for vektøkning trass undervekt, pålegger seg selv lav vektgrense
4) Omfattende endokrin sykdom:
- hormonaksen påvirket.
- Amenoré, tap av potens/seksuell interesse osv.
5) Ved prepubertal debut:
- forsinket pubertal utvikling. Normal pubertet ved helbredelse.
Diagnosekriterier bulimi (3 stk):
1) Episoder med overspising av store mengder mat.
- Vedvarende opphengt av spising.
- Uimotståelig trang til mat.
___
2) Metoder for å kvitte seg med det som er spist.
- Kompensatorisk atferd: brekninger, laksantia, sulteperioder, stoffskiftepreparater, diuretika, appetittdempende midler.
___
3) Sykelig frykt for overvekt og selvfølelsen er knyttet til vekt.
- Har en klart definert vektgrense som er lav
