Øye Flashcards
Risikofaktorer for netthinneløsning:
Huskeregel: Du må dra retina av med MAKT
M: Miose (stort øye)
A: Alder økt
K: Kataraktoperasjon (linsen er mindre)
T: Traume
N. oculomotorius
Hjernenerve nr?
Innervering + hva skjer ved skade
Nr 3
- Orbita via fissura orbitalis superior
- Muskler den innerverer: levator palpebra, rectus inferior/superior/medius, obliquus inferior
- Innerverer: sphincter pupilla, cilliaris
Skade:
- Ptose, blikk ned + lateralt, mydriasis (store pupiller)
- Ikke evne akkomodasjon
N. trochlearis
Hjernenerve nr?
Innervering + hva skjer ved skade
Nr 4
- Eneste nerven ut på baksiden av hjernestammen.
- Eneste nerven som krysser 100 %
- Skade nær/i kjernen gir KONTRALATERALT UTFALL
- Løper i fissura orbitalis superior
- Innerverer: m. obliquus superior
Skade: øyet er høyt og medialt (ser mot neseroten)
N. Abducens
Hjernenerve nr?
Innervering + hva skjer ved skade
- Lang extradural path
- Somatisk efferent
- Til orbita via fissura orbitalis superior
- Kjerne i pons, nerven ut fra midtlinjen og oppover pons
- Innerverer: m. rectus lateralis
- Funksjon: øyemuskulatur
Skade: Øyet ser medialt, mot nesen
Se på nært hold
- Tre mekanismer + muskler ansvarlig
KONVERGENS: øyeaksene mot hverandre. Muskel: m. recti mediales
AKKOMODASJON: linsen blir konveks/rund, øker brytningen
- Muskler: kontraksjon m. ciliaris, m. occulomotorius
MIOSE: pipillekontraksjon - gir økt dybdeskarphet
Mekanisme ved miose:
Kontraksjon: m. sphincter pupillae
Sirkulære fibre
Miose skjer ved sympatisk eller parasympatisk? Eksempler
Parasympatisk
- Opioider, Hypertensjonsmedisiner
Mydriasis, mekanismer:
M. dilatator pupillae
Radiære fibre
Mydriasis skjer ved sympatisk eller parasympatisk? Eksempler
Sympatikus
- Amfetamin, kokain, adrenalin
Horners syndrom, triade:
Ensidig
- Miose
- Ptose
- Redusert svetting
På affisert side
Hvor sitter skaden dersom pasienten har HOMONYM HEMIANOPSI
Tractus opticus
Hvor sitter skaden ved BITEMPORAL HEMIANOPSI?
Chiasma opticum
Skader i chiasma opticum, gir hva slags synsfeltutfall?
Bitemporal hemianopsi
Hva slags synsfeltutfall gir skade i tractus opticus?
Homonym hemianopsi
Synsfeltutfall ved skade i N. OPTICUS?
Gir komplett synsfeltutfall for et helt øye, men ikke andre øye fordi fibre fra hvert øye har ikke krysset hverandre enda
Ved komplett synsfeltutfall på et øye, men ingen affeksjon av synsfelt på det andre øyet, hvor sitter lesjonen
N. opticus
Skader i occipitale cortex vil gi hvilke synsfeltutfall?
Homonyme parasentrale skotomer
En 60 år gammel mann kommer på allmenlege kontoret ditt. For en uke siden fikk han utført en intraokulær operasjon i glasslegemet i høyre øye. Han har i et par dager merket at høyre øye er blitt rødt og smertefullt.
Ved undersøkelse finner du at høyre er rødt, litt uklar cornea, hypopyon 3 mm (puss i forkammeret). I rød refleks ser du svarte filler som beveger seg. Du konkluderer med at pasienten har en postoperativ betennelse.
Hvilke okulære strukturer er ut fra funnene ved din undersøkelse affisert ?
A
Cornea, forkammer, corpus vitreum
B
Retina, choroidea, forkammer
C
Retina , choroidea , linse
D
Cornea, n. opticus, retina.
A
Cornea, forkammer, corpus vitreum
- Cornea = uklar
- Forkammer = hypopyon
- Corpus vitreum = fordunklinger som beveger seg i rød refleks
En mann i 30-års alderen kommer til deg på legekontoret. De siste to dagene har han hatt vondt i høyre øye. Han jobber med en masteroppgave og leser mye. Han er nærsynt, men bruker vanligvis kontaktlinser. Siden symptomstart har han ikke brukt kontaktlinsene, uten at det har hjulpet. Han føler ubehag i øyet ved sollys, øyet renner og han ser uklart. Ved undersøkelse finner du rødt øye med ciliær injeksjon og det renner klar væske fra øyet.
Basert på opplysningene over, hva er den mest sannsynlige diagnosen?
A
Akutt glaukom
B
Fremmedlegeme
C
Bakteriell konjunktivitt
D
Akutt iridicyklitt
E
Keratitt
Keratitt
En 40 år gammel mann har diabetisk maculopati med betydelig visusreduksjon trass i paramaculær laserbehandling. Hvilken behandling er det da mest rimelig å gå videre med?
A
Anti-VEGF-behandling
B
Diamox tabletter
C
Panretinal laserbehandling
D
Hypofysectomi
Anti-VEGF-behandling
En 70 år gammel mann har kronisk åpenvinkelglaucom. Intraokulært trykk er høyt trass i maksimal dråpebehandling og LTP. Hvilken behanldinger det da rimelig å supplere behandlingen med?
A
Laserbehandling av corpus ciliare
B
Diamox tabletter
C
Laseriridotomi
D
Trabeculectomi
Trabeculectomi
En 20 år gammel mann kommer til deg på kontoret med et rødt og smertefullt venstre øye. Høyre er normalt. En dråpe lokalbedøvelse gir umiddelbar smertelindring. Hvilken diagnose er mest sannsynlig?
A
Keratitt
B
Trangvinkelglaucom
C
Aneurysme i arteria comunicans posterior
D
Iridocyclitt
Keratitt
En frisk 20 år gammel mann kommer på kontoret ditt og forteller at han har merket nedsatt syn og fluer i synsfeltet i høyre øye. Ved undersøkelse finner du corpusfordunklinger og et ullent gult område i retina. Venstre øye er normalt. Hva er den mest sannsynlige diagnosen?
A
Toxoplasmachorioretinitt
B
CMV-retinitt
C
Akutt retinal nekrose
D
Churg-Strauss syndrom
Toxoplasmachorioretinitt
Anamnese ved øye-undersøkelse
1: SYNSFENOMEN
- –> Reduser visus
- –> Diplopi
- –> Flytere i synsfeltet
- –> Lysglimt
- –> Redusert mørkesyn
- –> Endret fargesyn
2: SMERTER
- –> Fremmedlegemefølelse?
- –> Lyssky
- –> Hodepine
- –> Tørt, kløe
- –> Smerter ved bevegelse?
3: SEKRESJON
- –> Tåreflod?
- –> Purulent?
- –> Vandig?
4: UTSEENDE
- –> Ptose
- –> Utstående?
- –> Exoftalmus
- –> Rødt
- –> Misfarget
- –> Tumor
- –> Anisokori
5: TRAUME
- –> Når, hva
- –> Hvilke tiltak? Skylling?
6: TIDLIGERE SYKDOMMER
7: ALLMENNTILTAND
8: TIDLIGERE OPERASJONER
Årsaker til stor, lysstiv pupille ( 3 stk)
- Truende herniering hjernen
- Akutt vinkelblokkglaukom
- Intracerebralt aneurisme som kan sprekke
Heidi kommer til legen og forteller hun ser dobbelt. Hvordan går du frem for å avdekke om det er monokulært (brytningsfeil) eller binokulært (nevrooftalmologi) dobbeltsyn?
- Be pasienten holde for et øye
- -> Fortsatt dobbeltsyn = good news = brytningsfeil (monokulært)
–> Dobbeltsyn slutter = ikke bra = nevrooftalmologi (binokulært)
Ved undersøkelse av rød refleks hos pasient ser du dette:
Lesjonen beveger seg motsatt av pasientens blikkretning: nedover når pasienten ser opp, og opp når pasienten ser ned.
Hvor i øyet ligger lesjonen?
A) Foran pupillarplanet
B) I pupillarplanet
C) Bak pupillarplanet
D) Ingen relasjon til pupillarplanet?
C) Bak pupillarplanet
Hvordan vil en lesjon som LIGGER I PUPILLARPLANET oppføre seg ift pasientens blikkretninger (pasienten endrer blikkretnin)?
Lesjon i pupillarplanet vil IKKE SE UT SOM OM DEN BEVEGER SEG når pasienten ser til ulike blikkretninger.
Hvordan vil en lesjon som ligger FORAN PUPILLARPLANET oppføre seg ift pasientens blikkretninger (pasienten endrer blikkretnin)?
Eksempel på slik lesjon
Lesjoner foran pupillarplanet vil SE UT SOM BEVEGER SEG SAMME RETNING SOM ØYEBEVEGELSENE når pasienten ser til ulike blikkretninger.
(Eks: corneafordunkling)
Hvordan vil en lesjon som ligger BAK PUPILLARPLANET oppføre seg ift pasientens blikkretninger (pasienten endrer blikkretnin)?
Eksempel på slik lesjon?
Lesjoner foran pupillarplanet vil SE UT SOM BEVEGER SEG MOTSATT RETNING SOM ØYEBEVEGELSENE når pasienten ser til ulike blikkretninger.
Eksempel på slik lesjon: blod i corpus vitreum
Johan kommer til FL. Det kjennes ut som om det er noe rusk på øyet, det svir og han er litt lyssky. Hvordan kan du som FL raskt finne ut hvor lesjonen sitter?
Bruk lokalbedøvende øyedråper - dersom det fjerner smerten er LESJONEN I CORNEA.
(Deretter kan du bruke fluorescein + blått lys)
Hvordan kan du som FL enkelt måle om noen er langsynt?
Hvor tett på øyet kan personen lese liten skrift?
Katarakt:
- Annet navn:
- Hva er det?
- Patofysiologi bak symptomer
- Hvor i øyet kan lesjonen sitte?
- Vanligste årsak
- Funn ved undersøkelse når vanligste årsak:
- Ulike årsaker
- Klinikk
- Funn ved undersøkelse
- Behandling
- Komplikasjoner
- Etterstær
Annet navn:
- Grå stær
___
Hva er det?
- Fordunkling av linsen.
___
Patofysiologi bak symptomer
- Endringer i hvordan linsen bryter lyset og redusert klarher i linsen.
___
Hvor i øyet kan lesjonen sitte?
- Linsen
- Nukleært (kjernen), kortikalt, eller subkapsulært
___
Vanligste årsak
- Aldersrelatert
___
Funn ved undersøkelse når vanligste årsak:
- Tagger inn mot sentrum av pupillen. Langtkommen katarakt: hvit hindring i rød refleks.
___
Ulike årsaker
- Senil/alder: vanligste
- Medfødt/kongenitt: Undersøkes ved rød refleks ved nyfødt- og 6-uker kontroll. Vanlig årsak til blindhet hos barn.
- Metabolsk (DM1/2, endokrine forstyrrelser)
- Medikamentindusert: KORTIKOSTEROIDER, statiner
- Traumatisk: penetrasjon, contusio, stråling
___
Klinikk:
- REDUSERT SYN
- INGEN SMERTER
- Tåkesyn
- OVERFØLSOMHET FOR LYS/blending av sterkt sollys, tuneller osv
- MONOKULÆRT DOBBELTSYN
====> fortsatt diplopo når ser med kun et øye
- DÅRLIG MØRKESYN: trenger mer lys for å se
- Forandret fargesyn: farger er matte eller gulaktige
___
Funn ved undersøkelse
1. FORDUNKLINGER I LINSEN
–> Undersøker rød refleks med dilatert pupille
2: Spaltelampe: linsen gir gul-brun skygge
___
Behandling
- Kun kirurgi, ingen medikamentelle tiltak
- SETTER INN KUNSTIG LINSE (i eksisterende linsekapsel)
- Dagkirurgi i lokalanestesi
___
Komplikasjoner - Lav komplikajsonsrate til kirurgi - Fryktede komplikasjoner: --> Infeksjon --> Blødning --> Dislokasjon av linsen - Infeksjon = Endoftalmitt --> Symptomer => Akutt innsettende smerter og synstap. => Postoperativ = oftest dag 2-3 --> Behandling => ØH innlegges => Postoperativ: vitrektomi ila 1 t + steroider + AB \_\_\_
Etterstær:
= Sekundærkatarakt
- Hva er det?
–> Fordunkling av linsekapselen (blir grå)
- Hva skyldes det?
- > Proliferasjon av linseepitelceller på linsekapselen
- Når kommer det?
- -> Oftest 3-6 mnd postoperativt
- Klinikk
- -> Redusert visus
- Behandling
- -> Poliklinisk YAG-laser
Hva skal du mistenke hos pasient > 50 år som blir nærsynt?
Katarakt
3 mekanismer for retinasykdommer:
1: SAMMENFALL AV CORPUS VITREUM
- Årsaker:
- -> Retina hull
- -> Hull-amotio
- -> Corpusblødning
2: NEOVASKULARISERING
- Årsaker:
- -> Retinal iskemi
- -> Diabetes
- -> AMD
3: TRAKSJON I CORPUS VITREUM
- Årsaker:
- -> Diabetes
- -> Komplisert amotio
4 patognomiske symptomer på retinasykdommer:
1: METAMORFOPSI
- Hva er det (klinikk)
- -> Rette linjer blir bøyd.
- Hva skyldes det?
–> Sykdom i makula.
___
2: FOTOPSI
- Hva er det (klinikk)
- -> Lysglimt
- Hva skyldes det?
–> Traksjon fra corpus vitreum på retinas sanseceller.
___
3: MIKROPSIER
- Hva er det (klinikk)
- -> gjenstander blir mindre enn forventet
- Hva skyldes det?
–> Sykdom i makula.
___
4: AKUTTE FILLER OG SPINDELVEV I SYNSFELTET
- Ensidig eller bilateralt?
- -> Ensidig
- Hva skyldes det?
- -> Blødning i corpus vitreum.
Differensialdiagnose:
–> Retina-rift, første trinn i utvikling av amotio retinae.
Har man smerter ved sykdom i retina?
Nei
Akutte filler/spindelvev i synsfeltet tyder på hva da? Forklaring:
Akutte filler/spindelvev i synsfeltet = corpusblødning
___
Forklaring:
- Degenerative forandringer/patologi i corpus vitreum, traksjon på retina. Løsner
- Kan lage hull i retina
- Eller rive over blodkar - blir blødninger = synsflytere
Har man smerter ved netthinneløsning?
Nei
Skille okklusjon av retinal arterie og vene?
Arterie: Akutt forløp + blek retina
Vene: akutt forløp + retina med hyperemi, blødninger, ødem og dilaterte vener.
Anamnese ved nedsatt syn:
- Debut/utvikling
- Akutt: Vaskulært/sentralarterieokklusjon/veneokklusjon
- Kronisk: diverse - Forløp
- Episodisk: Amaurosis fugax, TIA, Migrene
- Varig: sentralarterieokklusjon - Lateralitet?
- Skygger i synsfeltet?
- Amotio retina. Kan komme akutt - Smerter:
- Ja:
- Nei: all retinapatologi - Blendingsfenomener?
- Ja: Katarakt - Økende myopi:
- Ja: Katarakt - Filler/spindelvev i synsfeltet
- Corpusblødning
- Retina-rift, amotio retina - Bøyde linjer (flaggstang)
- -> Makulasykdom, AMD - Lysglimt?
- Traksjon fra corpus vitreum på retina (blødninger, amotio)
- Migrene - Forandring av fargesyn?
- MS/opticusnevritt: rødfarge
- Katarakt: ting blir gulaktige - Ledsagende smerter
- Hodepine => TA
- Smerte ved bevegelser => optikusnevritt
- Smerter + utslett => herpes zoster
13: Beskriv synstapet
- Tåkesyn = uklar cornea, linse, corpus vitreum
- Filler, spindelvev = blødning corpus
- Metamorfopsier = makulasykdom
- Noe som er borte = synsfeltutfall
Tilstander uten smerte som gir
- Akutt synstap (6 stk)
- Subakutt/gradvis synstap (5 stk)
Akutt synstap (6 stk)
- Amaurosis fugax
- Sentralarterieokklusjon ("retina-slag")
- Sentralveneokklusjon
- Amotio retina
- Blødning i corpus vitreum
- Intox, metanol
\_\_\_
Subakutt/gradvis synstap (5 stk)
- Katarakt
- AMD (tørr type over år, våt type ila 1 uke)
- Korioretinitt
- Brytningsfeil, keratokonus
- Diabetisk retinopati uten blødning
Hvilke smertefulle tilstander kan gi synstap? (5 stk)
- Vinkelblokkglaukom (akutt glaukom)
- Akutt keratitt
- Optikusnevritt
- Iridosyklitt
- Temporalisarteritt
Hvilke tilstander kan gi diplopi/dobbeltsyn? (12 stk)
- GRAVES/oftalmopati
- Brytningsfeil
- Abduscensparese
- Occulomotoriusparese
- Brudd i øyehulen
- Hodetraume (blødninger osv som gjør at nerver fram til øyet ikke virker)
- MS
- Myasthenia Gravis
- Matforgiftning (Botulisme)
- Betennelsestilstander, i muskler
- Latent skjeling
- Katarakt (monokulært)
Hva slags tilstander kan gi:
- Perifere synsfeltutfall? (3 stk)
- Sentrale synsfeltutfall? (4 stk)
- Bitemporal hemianopsi? (1)
- Homonym hemianopsi? (1)
- Monookkulært synsfeltutfall? (1)
Perifere synsfeltutfall? (3 stk) - Glaukom - Retinitis pigmentosa (RP) --> Gir hele sirkelen rundt, ikke bare temporalt - Amotio retina \_\_\_
Sentrale synsfeltutfall? (4 stk) - AMD - Optikusnevritt - Glaukom - Diabetes makulopati \_\_\_
Bitemporal hemianopsi? (1)
- Lesjoner i chiasma opticum: hypofyseadenom
(Øverst først, utvikler seg nedover)
___
Homonym hemianopsi? (1)
- Lesjoner i occipitalregionen
___
Monookkulært synsfeltutfall? (1)
- Lesjoner i retina/n. opticus, før krysningen
Amotio retina
- Annet navn
- Disponerende faktorer
- 3 typer - patogeneser
- Smertefri eller smertefull?
- Klinikk
- Funn ved undersøkelse
- Tiltak legevakt
- Behandling
- Prognose
Annet navn:
- Netthinneløsning
___
Disponerende faktorer - Myopi - Øyekirurgi - Traume - Bakre corpus-løsning - Alder \_\_\_
3 typer - patogeneser
1: RHEGMATOGEN
- Vanligste
- SAMMENFALL AV CORPUS vitreum, med RIFT I RETINA og corpusvæske som legger seg mellom retina og pigmentepitelet.
- Dissekerer retina løs fra pigmentepitelet
2: TRAKSJONSBETINGET
- Arrvev trekker på retina
- Typisk: blødning i corpus vitreum (eks neovaskularisering som blør) gir fibrose i cirpus vitreum, som trekker på retina
- Annet: proliferativ retinopati, kirurgi, traumer
3: EKSUDATIV
- Serøs/blodig væske akkumuleres mellom retina og pigmentepitelet
___
Smertefri eller smertefull?
- Smertefri
___
Klinikk:
- SMERTEFRITT SYNSTAP, AKUTT innsettende
- SKYGGE i synsfeltet (GARDIN): ofte perifert initialt.
- REDUSERT SYN/visus ved affeksjon av makula
- LYSGLIMT (corpus vitreum drag i retina)
- AKUTTE FILLER og spindelvev i synsfeltet.
___
Funn ved undersøkelse:
- Utslukket rød refleks svarende til det området som er løsnet.
- Dersom hele retina er løsnet = hele utslukket.
___
Tiltak legevakt:
- ØH henvisning til øyelege
- Transporteres liggende, dekk til øyet
___
Behandling: - KIRURGI - Lukke riftene i retina - Kan gjøre en vitrektomi som fjerner traksjonen \_\_\_
Prognose:
- Uten behandling = synstap
Diabetisk retinopati
- Hva er det?
- 2 typer - patogeneser
- Patofysiologi bak blindhet
- Smertefri eller smertefull?
- Klinikk
- Funn ved undersøkelse
- Behandling
- Prognose
Hva er det?
- Skade av små retina kar som følge av diabetes, gir kompromittert mikrosirkulasjon
___
2 typer - patogeneser
1: DIABETISK SIMPLEX RETINOPATI
- Ikke-proliferativ
- Bakgrunnsretinopati
- Gir forandringer i retina, men ikke nydannelse av kar.
- Mikroaneurismer, blødninger, eksudat og ødem
- REDUSERT SENTRALSYN VED MAKULOPATI
2: PROLIFERATIV RETINOPATI
- Nydannelse av blodkar
- Iskemi gir produksjon av vasoproliferative faktorer.
- Nydannede blodkar er skjøre: blør ut i corpus vitreum – fibrose i corpus vitreum – traksjons-amotio.
___
Patofysiologi bak blindhet
- Blødning i corpus vitreum + fibrosering + traksjonsamotio
- Makulopati: eksudat, ødem, iskemi i makula
- Katarakt
___
Smertefri eller smertefull?
- Smertefri
___
Klinikk: - Langvarig asymptomatisk - Svekket syn - Filler, spindelvev - Gardin, skygge - Lysglimt \_\_\_
Funn ved undersøkelse: - Mikroaneurismer - Blødninger - Eksudater - Karproliferasjon \_\_\_
Behandling:
- God blodsukkerbehandling
- Øyelegekontroll: DM2 ved diagnose, DM1 etter 5 år
- Non-proliferativ (simplex) uten makulaødem
==> Ingen behandling
- Proliferativ // simplex med makulaødem ==> anti-VEGF ==> Laser ==> Vitrektomi \_\_\_
Prognose:
- Uten behandling = synstap
Sentralarterieokklusjon, grenarterieokklusjon
- Betraktes som..
- Disponerende/årsaker
- Årsaker hos pasienter < 30 år:
- Årsaker hos pasienter > 30 år:
- Hvilke 2 ting må avdekkes i utredningen som mulige årsaker?
- Differensialdiagnose
- Klinikk
- Funn ved oftalmoskopi
- Utredning:
- Tiltak
Betraktes som..
- Hjerneslag, skal håndteres som et
- Legges inn på nevro/slagavdeling
___
Disponerende/årsaker:
= Ting som disponerer for hjerneslag.
- atrieflimmer, aterosklerose, diabetes, hyperkolesterolemi, hypertensjon, røyk.
___
Årsaker hos pasienter < 30 år: - Migrene - Hjerteklaffe-feil - Koagulopatier + p-piller \_\_\_
Årsaker hos pasienter > 30 år: - Hypertensjon - Aterosklerose - Hjerteklaff-feil \_\_\_
Hvilke 2 ting må avdekkes i utredningen som mulige årsaker?
- Lokale faktorer som kan gi okklusjon (ex aterosklerose)
- Embolikilder (hjertet, carotis)
___
Differensialdiagnose
- Temporalisarteritt
___
Klinikk
- AKUTT, SMERTEFRITT, ENSIDIG, VARIG SYNSTAP
- Mange har hatt «TIA»/amaerosis fugax; forbigående synstapsepisoder.
- Noen har synsfelt utfall
___
Funn ved oftalmoskopi
- AVBLEKET RETINA
- Bomullsaktige ødemer
___
Utredning:
- Syn: visus (fingertelling?), oftalmoskopi
- d/dx: CRP, SR
- Generell kardiovaskulær utredning: EKG, atrieflimmer, carotisstenose, diabetes?
- CT/MR caput for å diagnostisere infarkt/blødning
___
Tiltak:
- ØH innlegges nevrologisk/slagenhet. Skal ha øyelegetilsyn ved innkomst.
Sentralveneokklusjon, grenveneokklusjon
- Disponerende/årsaker
- Klinikk
- Funn ved oftalmoskopi
- Tiltak
- Patofysiologi og klinikk dersom uten behandling.
Disponerende/årsaker:
- Aterosklerose, hypertensjon, diabetes og glaukom disponerer
___
Klinikk
- AKUTT, ENSIDIG SYNSNEDSETTELSE UTEN SMERTER
(Smerter ved hemoragisk glaukom)
___
Funn ved oftalmoskopi
- Sentralveneokklusjon:
- -> Blødninger i alle kvadranter, proksimalt for okklusjonen sees dialterte og krøllete vener, med ødem. Retina er RØD.
- Grenvenetrombose:
–> FLAMMEFORMET RØDT OMRÅDE PÅ RETIN = blødning
___
Tiltak - ØH til øyelege - Ikke affisert makula: Laser - Makulaaffeksjon: anti-VEGF - Når grenvene kan man gjøre laser eller vitrektomi \_\_\_
Patofysiologi og klinikk dersom uten behandling:
- Kan få hemoragisk glaukom; karnydannelse på iris som blokkerer kammervinkelen.
- Vil gi BLINDT OG SMERTEFULLT øye
Fundus hypertonikus
- Hva er det
- Funn oftalmoskopi
- Behandling
Hva er det:
- Øyebunnsforandringer forårsaket av hypertensjon.
- Vanlig komplikasjon til langvarig hypertensjon.
___
Funn oftalmoskopi - Krysningsfenomener - Kaliberveksling med slyngede kar - Blødninger - Eksudater \_\_\_
Behandling:
- Hypertensjonsbehandling
Aldersrelatert makukladegenerasjon, AMD
- Hva er det?
- 5 disponerende faktorer
- Diagnostikk
- To typer: klinikk, forløp, patofysiologi, behandling.
Hva er det?
- Degenerasjon av pigmentepitelceller og fotoreseptorer i makulaområdet på retina.
- Vanligste årsak til redusert skarpsyn i vesten (globalt er katarakt vanligste årsak).
___
5 disponerende faktorer: - Aldersbetinget makulopati - Kosthold - Genetikk - oksidativt stress - UV-lys \_\_\_
Diagnostikk:
- Tap av skarpsyn. Dårligere lesesyn.
- METAMORFOPSIER: linjer blir bøyd ==> AMSLER
___
To typer: klinikk, forløp, patofysiologi, behandling.
1: TØRR
- Tidsperspektiv
=> Utvikles over mange mnd-år
- Gradvis degenerasjon av fotoreseptorer i makula
- Behandling
=> KAN IKKE BEHANDLES, røykeslutt, livsstil
- Prognose
=> Ingen behandling, blir ikke blinde, kan omdannes til våt
2: VÅT
- Tidsperspektiv
=> Utvikles over 1 uke
- Eksudativ
- Neovaskulær
- Gir ØDEM OG RETINALØSNING
- Stort synstap
- Behandling
=> anti-VEGF
Overvektig kvinne med konstant hodepine, normalt visus. Oftalmoskopi viser papilleødem. Ikke smerter ved øyebevegelse.
Tentativ diagnose. Behandling.
Diagnose: idiopatisk intrakraniell hypertensjon
Behandling: kosthold, vektnedgang, Diamox
Retinoblastom:
- Patogenese
- Aldersgruppe
- Prognose
- Klinikk
- D/dx
- Behandling
Patogenese: - Malignitet utgått fra primitive retinale celler i øyet. - Mutasjon i KREFTSUPPRESSORGEN - 40 % medfødte/arvelige mutasjoner - 60 % nye/sporadiske mutasjoner \_\_\_
Aldersgruppe
- Alle aldre, hyppigst < 2 år. 95 % er diagnostisert før 5-års alder
- Jo yngre barnet er ved diagnose, jo høyere sannsynlighet for ny retinaltumor.
___
Prognose
- 98 % av barn med RB blir helbredet.
- Jo yngre barnet er ved diagnose, jo høyere sannsynlighet for ny retinaltumor.
___
Klinikk
- LEUKOKORI (hvit pupille)
- SKJELING
___
D/dx
- Kongenitt katarakt (gir fordunkling, ikke hvit pupille)
___
Behandling:
- Primært kjemoterapi (primært satt direkte i a. ophthalmica, eventuelt i corpus vitreum)
- annet: laserbehandling (små svulster), fjerne øyet
Medfødt katarakt, hva er risikoen for barnet dersom den ikke avdekkes og behandles? Hva er typisk symptom/funn? Hva skal barna utredes for?
Hva er typisk symptom/funn?
- FORDUNKLING i rød refleks
___
Hva skal barna utredes for?
- Metabolsk sykdom
___
Hva er risikoen for barnet dersom den ikke avdekkes og behandles?
- Amblyopi-utvikling
Retinitis pigmentosa (RP)
- Definisjon
- Patofysiologi
- Ushers syndrom
- Alder ved diagnose
- Forløp
- Klinikk/tegn
- Funn oftalmoskopi
- Utredning
- Behandling
Definisjon: - Gruppe arvelige retinale sykdommer - Gradvis synstap - FLERE I FAMILIEN \_\_\_
Patofysiologi
- Degenerasjon av retinale staver, tapper og pigmentepitel
- PROGRESSIVT CELLETAP gir fotoreseptordysfunksjon
- RETINA-ATROFI
___
Ushers syndrom
- RP + hørselstap
___
Alder ved diagnose:
- Kan oppstå ved alle aldre
- Noen får symptomer i barndommen, andre forblir asymptomatiske langt inn i voksenlivet
- Jo tidligere i livet RP-diagnostiseres, jo dårligere er prognosen
- RP diagnostisert i barndommen vil alltid være blind som voksen.
___
Forløp: - Taper i snitt 50 % av gjenværende syn hvert 5. år - De fleste blir blinde over tid. - "Symptom-rekkefølge": -> Redusert mørkesyn ----> Redusert synsfelt ---------> Svekket skarpsyn \_\_\_
Klinikk/tegn
- REDUSERT MØRKESYN
- Det første som kommer hos de fleste
- Pasientene tilpasser ved at de bare ikke oppholder seg i mørket - REDUSERT SYNSFELT
- Selv om perifert syn er redusert med 50 % har de ikke store utfordringer med daglige oppgaver.
- De fleste klassifiseres som blinde ved 40-års alder som følge av innskrenket synsfelt
=> Starter ytterst, som en “brem” rundt hele synsfeltet.
- SVEKKET SKARPSYN
___
Funn oftalmoskopi
- PERIFER PIGMENTKLUMPING (svarte klumper langs (temporale) kant/periferien)
- BLEK PAPILLE
- Trange arterioler
___
Utredning - FAMILIEANAMNESE? - SYNSFELT - OFTALMOSKOPI - Synsskarphet, fargesyn, kontrastsensitivitet osv. \_\_\_
Behandling: - INGEN EFFEKTIV BEHANDLING - INGEN KURASJON - Optimalisere det de har igjen av synet => Feks: briller, forstørrelsesglass, førerhund
Er glaukom bilateral eller unilateral?
Bilateral sykdom, men ofte asymmetrisk
Hva er normal CD-ratio?
Når mistenkes glaukom?
Normal CD-ratio < 0.4
Høy CD-ratio => Mistenke glaukom
Glaukom
- Annet navn
- Definisjon
- Diagnosekriterier (3 stk)
- Viktigste risikofaktor
- Normalt intraokulært trykk
- Kammervannsirkulasjon (produksjon, drenasje)
- Kan det være overproduksjon av kammervann?
- Bilateral eller unilateral?
- Risikofaktorer
- To typer glaukom: definisjon, årsaker, patofysiologi, klinikk, utredning/funn, behandling
- Kongenitt katarakt
Annet navn:
- Grønn stær
___
Definisjon:
- Langsomt progredierende papilleskade (papille-ekskavasjon), og medfølgende irreversible skader av n. opticus som gir irreversible synsfeltdefekter.
- Medfører synsfelttap, deretter tunnelsyn og til slutt blindhet.
- Økt intraokulært trykk er ikke lenger en del av definisjonen, men er den viktigste risikofaktoren
___
Diagnosekriterier (3 stk) - Ekskavert papille - Synsfeltdefekter - Økt IOP => Må ha 2 av 3, økt IOP er ikke obligat for diagnosen \_\_\_
Viktigste risikofaktor
- Økt IOP
___
Normalt intraokulært trykk
- 9-21 mmHg
___
Kammervannsirkulasjon (produksjon, drenasje)
Produksjon:
- Diffusjon, i corpus ciliare
Sirkulasjonsvei:
- Til fremre kammer gjennom pupillen (mellom iris og linse)
Drenasje
- Via kammervinkelen, 2 veier
–> 70-90 %: Gjennom trabekelverket – Schlemms kanal – samlekanaler – episklerale vener – blodet
–> 10-30 %: Gjennom potensielt rom mellom innsiden sklera og corpus ciliare (uveoskleral flow).
___
Kan det være overproduksjon av kammervann?
- Nei
- Problemet er alltid redusert drenasje
___
Bilateral eller unilateral?
- Oftest BILATERAL
- Kan ha ASYMMETRISK AFFEKSJON
___
Risikofaktorer - Viktigste = økt IOP - Miose/nærsynt (bulbus er for lang) - Arv - MØRKHUDEDE - Tynn cornea (Falsk lav IOP målt) - Retinale sykdommer (RP, amotio) \_\_\_
To typer glaukom: definisjon, årsaker, patofysiologi, klinikk,
utredning/funn, behandling
1: ÅPENVINKELGLAUKOM
= Glaukoma simplex
Definisjon:
- Åpen kammervinkel mellom lisen og iris, men forstyrret kammervinkeldrenasje
Primære glaukomer med åpen kammervinkel (4 stk):
- Primært åpenvinkelglaukom (POAG), med økt IOP
- Normaltrykks glaukom
- Kongenitt/medfødt glaukom: membran foran trabekelverket
- Juvenilt glaukom (IOP ≥ 21 i aldersgruppe 10-35 år)
Sekundære glaukomer med åpen kammervinkel:
- Skyldes avleiringer/fortetninger i trabekelverket
- Uveitt/inflammasjon, diabetes, tromboembolier
- STEROIDER (kortikosteroid-øyedråper)
- Neovaskularisering: kardannelse i kammervinkel eller blødning
- Kongenitt katarakt
Patofysiologi
- Økt trykk i øyet assosiert med progredierende nevropati av ganglionceller og atrofi av n. opticus.
- MEKANISK TRYKKSKADE: direkte kompresjon av retina + okklusjon av kapillærer i øyet
- ISKEMI: okklusjon av kapillærer gir forstyrret metabolisme i retina.
- Nervefibre i retina er organisert i vifteform ut fra papillen; synsfeltutfall blir bøyde.
Funn/diagnosekriterier for glaukom a) PAPILLE-EKSKAVASJON - Estimat på hvor mange nevroner som er tapt - CD-ratio: Cup-disc. Cup = blek grop i papillen. Disc = papillens totale diameter. - Normal CD-ratio: ==> < 0.4 - Når mistenke glaukom ==> Høy CD-ratio - C/D= 1 = total tap nevroner
b) SYNSFELTDEFEKTER
- Nervefibre er organisert i vifteform rundt papillen og makula
- Synsfeltutfallene blir derfor bøyde/buede (= BJERRUM SKOTOM)
- Predileksjonssteder:
- -> OPPAD OG NEDAD TEMPORALT
- Hvilket synsfeltutfall tilsvarer dette?
- -> NASALE SYNSFELTUTFALL
Klassisk forløp for synsfeltdefektene:
- Skotomer -> flyter sammen til bueformede utfall -> først nasalt -> økende tunnelsyn -> blind
- Skarpsynet er intakt lenge, slik at det blir sen legesøkning
Klinikk
- Langsomt utviklet (primær): få symptomer utenom synsfelttap
- Sekundær form har mer akutt trykkøkning og får tåkesyn, fargeringer rundt lyskilder og smerter.
Behandling:
Medisiner - laser - kirurgi
1: Medikamentelt (4 grupper)
- Hva er målet med behandlingen?
- -> redusere produksjon av kammervann
- -> Bedre drenasjen
- -> Redusere IOP, for å redusere hastighet på nervecelletapet
I: BETABLOKKERE (lokalt øyedråper), førstevalg
- -> Reduserer kammervannproduksjonen
- -> Kontraindisert ved astma, KOLS, AV-blokk
II: PROSTAGLANDINANALOGER
- -> øker drenasjen (bedrer uveoskleral flow)
- -> 30 % redusert IOP
- -> Bivirkninger:
- —-> Økt irispigmentering, cilievekst, irritasjon
III: SYMPATOMIMETIKA (= alfa-2-agonist)
- -> Reduserer kammervannproduksjonen
- -> Bivirkninger: munntørr, tretthet, hodepine, irritasjon, allergi
IV: KARBOANHYDRASEHEMMER (Ex Diamox)
- -> Reduserer kammervannproduksjonen
- -> Kontraindisert ved redusert nyrefunksjon
- -> Bivirkning: allergi, brennende/sviende følelse, munntørrhet
2: LASER
- Trabekuloplastikk, skal bedre drenasjen
- KIRURGI
- Når ikke effekt av andre tiltak, ikke kan bruke andre tiltak, eller fortsatt nervedestruksjon ved normalisering av trykk.
- Lager kanal for å øke drenasjen, kan legge inn dren
- OBS: LIVSLANG ØKT RISIKO FOR ENDOFTALMITT, skal til øyelege ved rødt øye
___
2: TRANGVINKELGLAUKOM
Annet navn:
- Vinkelblokkglaukom
Definisjon/patofysiologi:
- Anatomisk trange forhold i øyet
==> grunt kammer, trang kammervinkel, fremoverskjøvet linse.
- Blokade av kammervannsdrenasje i fremre kammervinkel vil gi økt IOP – opphopning av kammervann i bakre kammer, som dytter iris fremover og forsterker drenasjeblokaden.
Disponerende:
- Katarakt
- Langsynt/hypermetropi (kort øye)
- Asiatere
Utløsende:
- semidilatert pupille – pga:
==> mørkt rom, SSRI, angst o.l.
Akutt vinkelblokk-glaukom klinikk:
- AKUTT ANFALL med SMERTEFULLT RØDT ØYE
- TÅKESYN
- Regnbyefargede ringer/halo rundt lys
- Hodepine
- KVALME, BREKNINGER, OPPKAST
- ENSIDIGE
Kan være flere anfall i anamnesen.
Funn ved Akutt vinkelblokk-glaukom: - SEMIDILATERT LYSSTIV PUPILLE ==> Økt IOP gir iskemi i m. sphincter pupilla - Rødt øye - Økt IOP (kan være 50-80 mmHg) - EKSTREME SMERTER - TÅREFLOD
Utredning Akutt vinkelblokk-glaukom:
- TRYKKMÅLING
- -> Ekstreme smerter, vanskelig å få gjort iCare. GJØR PALPATORISK, DEN ER STEINHARD
- KORNEA ER UKLAR/TÅKETE - ekstreme smerter så klare rikek oftalmoskopere. CORNEAØDEM GIR REDUSERT INNSYN
Behandling Akutt vinkelblokk-glaukom:
- AKUTT
- -> REDUSERE IOP
- -> ØH øyeavdeling
- -> Pilokarpin 2 %: miotika, pupillen trekker seg sammen
- -> DIAMOX 500 mg po
- -> MANNITOL iv (osmotisk trykksenkende)
- Rolig fase:
–> LASERIRIDOTOMI PÅ BEGGE ØYNENE
___
Kongenitt glaukom:
- 5-6 barn pr år
- 10 % er arvelig
- Bilateralt er vanligst, men vanligere med ensidig affeksjon enn det er hos voksne.
- Når debut?
- -> Ila 2-3 første leveukene.
- -> Avdekkes ofte ifm nyfødtundersøkelsen
Når skal du tenke kongenitt glaukom?
- Barn med tåreflod og et øye som er større enn det andre
Klinikk:
- Tåreflod
- Fotofobi
- Et øye er større enn det andre// to kjempestore øyne
- Økt corneadiameter
- Corneaødem (blekt øye)
Funn/utredning: - Økt korneaødem => Legg linjal ved sidenav, ta bilder => Alltid patologisk når > 12 mm - Corneaødem => Avbleket - Oftalmoskopi => Økt C/D-ratio
Behandling:
- Kirurgi i oslo
- Medisiner fram til kirurgi
Prognose:
- God prognose dersom første operasjon er vellykket
- Har elastisitet i øyet, og C-D-ratio kan normaliseres ved behandling
- Stor cornea => stort øye => BARNET BLIR NÆRSYNT
Hvilke tre funksjoner har kornea?
- Beskyttende barriere
- Filtrere bort UV-stråler i sollys
- REFRAKSJON (ansvarlig for 65-75 % av øyets kapasitet til å fokusere lyset på retina)
Hva slags klinikk forventer du ved korneaerosjon?
Hvordan utredning? Behandling? Hvor lang tid før tilhelet?
Hva slags klinikk forventer du ved korneaerosjon? - Smertefullt - Fremmedlegemefølelse - Tåreflod - Lyssky - Rødt øye - Blefarospasme \_\_\_
Hvordan utredning?
1. Ta på lokalbedøvelse
–> Dersom det lindrer = vet det er i cornea
(Uansett kan det være nødvendig med lokalbedøvelse for å gjøre undersøkelsen, da pasienten kniper igjen øyet av smerter)
- FLUORESCEIN + blått lys
–> Kan se erosjoner (grønt/opptak)
___
Behandling?
- KLORAMFENIKOL øyesalve med OKKLUSJON i et døgn
- Ta pasienten tilbake til kontroll etter noen dager
=> Henvis til øyelege dersom ikke bedre/ta ny fargetest
___
Hvor lang tid før tilhelet?
- Oftest ila timer, til 24-72 t.
___
Residiverende erosjoner, typisk sykehistorie og klinikk:
- Våkner om morgenen føles det som om noe rives løs (epitelet rives løs av øyelokket, eller at man gnir seg i øyet)
- Klinikk:
—> SMERTER, TÅREFLOD, LYSSKY, RØDT ØYE i noen timer utover dagen, hvorpå det hele klinger av idet corneaepitelet dekker såroverflaten
___
Utredning av residiverende korneaerosjoner:
- Anamnesen/forløpet er helt sentralt. DE FLESTE HAR HATT TIDLIGERE KORNEAEROSJONER
- Fluoresceinfarging + overflateanestesi
___
Behandling residiverende erosjoner:
- Simplex øyesalve om kvelden (forebyggende)
- Pågående erosjon med symptomer kan forsøkes å behandle med KLORAMFENIKOL ØYESALVE + KOMPRIMERENDE ØYEBANDASJE (ikke kunne åpne øyet), skal sitte i 12-24 t
==> Deretter gå over til dråper på dag og salve om kvelden
- Avansert/spesialistbehandling
==> Terapeutisk kontaktlinse/bandasjelinse brukt i 6 uker. Gir store smerter for pasienten, men er effektivt. Bør kombineres med kloramfenikol-dråper.
==> Laser
==> Debridering
Hva slags klinikk forventer du ved fremmedlegeme på kornea?
Hvordan utredning? Behandling?
Hva slags klinikk forventer du ved fremmedlegeme på kornea? - Smertefullt - Fremmedlegemefølelse - Tåreflod - Lyssky - Rødt øye - Blefarospasme \_\_\_
Utredning: - Lokalanestesi, effekt? - Florescein + blått lys - Let etter fremmedlegeme - everter øyelokk - Bruk LUPE \_\_\_
Behandling?
- Fjern fremmedlegemet
- Henvis til øyelege dersom sentralt eller stort eller du er usikker
- Etter fjerning:
- -> Kloramfenikol salve noen dager
Etseskade på øyet:
- Syrer eller baser som gir dypest skade?
- Gangen i håndtering
Syrer eller baser som gir dypest skade?
- Baser
___
Gangen i håndtering
- SKYLLING
- Skal gjøres fra skadetidspunkt til legekontoret. Pasientene skal ikke vente på venteværelset, men inn til legen ØH. - FLUORESCEINFARGING
- Dersom cornea-epitelskade => skal til øyelege ØH, SKYLLING UNDER TRANSPORTEN.
- Dersom inntakt corneaepitel, lite ødem i øyelokk og konjunktiva kan man ha SKYLLING + SALVE + KONTROLL DAGEN ETTER
==> Men ring en øyelege for å avklare uansett
Alltid:
- få opplysninger om stoffet, når startet skyllingen osv
=> Kan bruke pH-testing dersom ukjent kjemikalie
Blowoutfraktur
- Hva er det
- 3 typiske symptomer + “patofysiologisk årsak”
- Utredning
- Behandling
Hva er det:
- Knyttneve/ball mot øyeregionen som gir en trykkbølge som fragmenterer gulvet i orbita med påfølgende prolaps av orbitalt vev i form av fett og muskulatur. Dette gir inneklemming av muskel med påfølgende motilitetsproblemer.
___
3 typiske symptomer + “patofysiologisk årsak”
1. DIPLOPI
- ELEVASJONSSVIKT
==> Inneklemt m. rectus inferior - REDUSERT SENSIBILITET PÅ KINNET
==> Inneklemt n. infraorbitalis
___
Utredning:
- ØH øyelege
- Rtg orbita (evt CT/MR)
___
Behandling
- Kirurgi
Fotoelektrisk keratitt
- Eksempler på tilstander (“folkemunne”)
- Annet navn (medisinsk sett)
- Patofysiologi
- Typisk forløp i hendelser/symptomer (tidsperspektiv)
- Ensidig eller bilateralt?
- Typisk klinikk
- Typiske funn
- Behandling
- Prognose/varighet
Eksempler på tilstander (“folkemunne”)
- Snøblind
- Sveiserblink
___
Annet navn (medisinsk sett)
- Keratitt etter UV-bestråling
___
Patofysiologi:
- Kornea skades av UV-strålene
___
Typisk forløp i hendelser/symptomer (tidsperspektiv)
- LATENSTID
- Går 4-12 t mellom eksponering og klinikk/symptomer
___
Ensidig eller bilateralt?
- Oftest bilateralt
___
Typisk klinikk - STERKE SMERTER - LYSSKY - TÅREFLOD - Følelse av sand i øyet (Fremmedlegemefølelse) - Kan ha litt redusert visus \_\_\_
Typiske funn - Blefarospasme, RØDT ØYE - Skal gjøre FLUORESCEINFARGING - Kornea med PUNKTFORMEDE EPITELDEFEKTER, farges av fluorescein - Må evertere øyelokket \_\_\_
Kan du gi lokalanestesi?
- NEI, reduserer regenerasjon av korneaepitel
- Kan gis ifm undersøkelse
___
Behandling:
- IKKE GI LOKALANESTESI
- Smertelindring
===> Mydriatikum (opphever sfinkterspasme)
- Kan vurdere SALVEOKKLUSJON (kloramfenikol)
- Po smertestillende
___
Prognose/varighet:
- 12-24 (48) t
Presbyopsi
- Hva skjer patofysiologisk?
- Hvem rammes? Når?
- Typisk klinikk
- Behandling/tiltak
Hva skjer patofysiologisk?
- TAP AV LINSENS AKKOMODASJONSEVNE
= Taper evnen til å fokusere på objekter som er nærme
- Akkomodasjon = økt kurve/mer bøyd linse
- Skjer fordi linsen vokser langs kanten, og zonulafibrene får dårligere drag i linsen
___
Hvem rammes? Når?
- Alle rammes
- Fra 45-års alderen
___
Typisk klinikk:
- Stadig DÅRLIGERE LESESYN og NÆRSYN
- Taper evne til å se ting på nært hold
- Vanskelig å lese TING MED LITEN SKRIFT
- AVSTANSSYNET ER NORMALT
Særlig tydelig når det er redusert lys i rommet
___
Behandling:
- Korrigeres med PLUSSLINSER
- Noen kan ha kirurgi
Akutt rødt øye med miose, hvilken “rødt-øye”-differensialdiagnose tenker du på da?
Iridocyklitt
Akutt rødt øye med mydriasis/stor pupille, hvilken “rødt-øye”-differensialdiagnose tenker du på da?
Akutt vinkelblokkglaukom / Trangvinkelglaukom
Akutt rødt øye med umiddelbar smertelindring av 1 dråpe lokalanestesi, hvilken “rødt-øye”-differensialdiagnose tenker du på da?
Keratitt
En 55 år gammel kvinne kommer til deg som fastlege. Hun har vurdert å gjøre en laseroperasjon som vil korrigere hennes nærsynthet slik at begge øynene hennes blir emmetrope. For øyeblikket trenger hun briller for å kunne se godt på avstand, men hun klarer fint å lese uten briller. Hun har ingen astigmatisme. Hun lurer på om du vet noe om hvordan lesesynet hennes trolig vil være etter en slik laserkorreksjon.
Hva velger du å si til pasienten? Hvorfor?
A: Hun vil trolig ikke ha behov for briller etter korrigerende laserkirurgi
B: Hun vil trolig kun ha behov for lesebriller etter korrigerende laserkirurgi
C: Hun vil trolig fortsatt kun ha behov for briller for å se på avstand etter
korrigerende laserkirurgi
D: Hun vil trolig ha behov for briller både for å se på avstand og for å lese, etter korrigerende laserkirurgi
B: Hun vil trolig kun ha behov for lesebriller etter korrigerende laserkirurgi
___
Hvorfor:
- Laserkorreksjon gjør at LINSEN MISTER EVNE TIL AKKOMODASJON
- Induserer en presbyopi.
- Grunnen til at hun ikke trenger briller pr nå er at hun er svært nærsynt (myop)
- Trenger derfor lesebriller etter operasjonen.
- Trenger ikke briller for å se på avstand etter operasjonen
Det kommer en 25 år gammel kvinne til allmennlege kontoret ditt i ordinær arbeidstid. Hun har i tre dager merket at begge øynene er røde med litt ubehag og irritasjon. Noe pussekresjon. Hun er forøvrig frisk.
Hvilke tre kliniske manøvre vil du utføre for å sikre rett diagnose?
A
Pupillereaksjon og bemerke om det foreligger mydriase eller miose
Visusregistrering
Palperere intraokulært trylkk
B
Måle intraokulært trykk
Pupillereaksjon og bemerke mydriase eller miose
En dråpe lokalbedøvelse i conjunctivalsekken og notere hvordan pasienten opplever det
C
Måle intraokulært trykk
Synsfelt ad modum Donders
Palpere temporalisarteriene med henblikk på ømhet, nodularitet og pulsasjon
D
Registrere visus
Måle intraokulært trykk
Gjøre oftalmoskopi
B
Måle intraokulært trykk
Pupillereaksjon og bemerke mydriase eller miose
En dråpe lokalbedøvelse i conjunctivalsekken og notere hvordan pasienten opplever det
Har sannsynligvis en konjunktivitt, men disse 3 tiltakene kan differensiere mot: IOP => Glaukom? Mydriasis => Glaukom? Lokalanestesieffekt = keratitt Miose => Iridosyklitt
En 40 år gammel kvinne kommer på kontoret ditt som Ø.H. Hun kan fortelle at for 5 timer siden fikk hun akutt innsettende kraftige smerter i høyre hodehalvdel. Smertene er fremdeles tilstede og øker i styrke. Hun noterte samtidig at venstre øyelokk hang noe. Hun har ikke dobbeltsyn, tyggesmerter, leddsmerter eller generelt nedsatt almentilstand.
Ved undersøkelsen finner du at hun har en lett venstresidig ptose, og det foreligger en åpenbar miotisk venstre pupille. Temporalisarteriene har normal pulsasjon, er uømme ved palpasjon og er ikke nodulære. Det er normal okulær motilitet uten angivelse av diplopi.
Hva er diagnosen?
A
Tumor i sinus cavernosus
B
Kjempecellearteritt
C
Cervical arteriedisseksjon
D
Aneurysme på arteria comunicans posterior
C: Cervical arteriedisseksjon
- Skade av ganglion cervicale superior og irritasjon av smertefibrene i karveggen på bakgrunn av ischemisk og mekanisk skade forårsaket av disseksjonen med påfølgende Horners syndrom og smerter
___
Aneurysme på arteria comunicans posterior:
Gir skade av n. occulomotorius => Mydriasis + diplopi
En pasient dukker opp på legevakten med en skygge oppad i synsfeltet. Du finner et synsfeltutfall i øvre høyre kvadrant på begge øynene (“klokka 12 til kl 3”).
Hvor er lesjonen? Hvorfor? Beskriv synsfeltutfallet ved de andre lokalisasjonene.
A
Tractus opticus etter corpus geniculatum
B
N. opticus
C
Tractus opticus før corpus geniculatum
D
Occipitale cortex
A: Tractus opticus etter corpus geniculatum
____
Hvorfor?
- Øvre homonym kvadrantanopi er forenelig med lesjon i de nedre fibrene i tractus opticus ved temporallappen etter delingen i corpus geniculatum.
____
Lesjoner de andre stedene:
- N. Opticus: komplett synsutfall på det ene øyet.
- Tractus opticus etter corpus geniculatum: Skader i tractus opticus før corpus geniculatum vil gi homonym hemianopsi (= “fra kl 12 til kl 6”)
- Occipitale cortex: gir homonyme parasentrale skotomer.
Du er fastlege. En 60 år gammel kvinne kommer til deg fordi synet har blitt gradvis dårligere de siste årene. Særlig synet på venstre øye har blitt mer uklart. Merkelig nok klarer hun imidlertid nå å lese på mobilen uten å bruke lesebriller. Det er veldig overraskende for henne, for de siste 15 årene har hun vært avhengig av å bruke briller når hun har arbeider på nært hold. Hun har merket at det er vanskeligere å se i mørket, og hun har nå sluttet å kjøre bil når det er mørkt ute. Hun kjører helst ikke gjennom tunneller lenger, da hun blir blendet av lysene fra motgående trafikk. Nå har hun dessuten begynt å se dobbelt, og derfor bestemte hun seg nå for å gå til deg for undersøkelse. Du undersøker visus på lystavle. Pasienten beholder avstandsbrillene på under undersøkelsen. Du finner at visus er 0,8 o.dxt, og 0,6 o.sin. Du finner normale yttergrenser ad modum Donders o.u. Tensjonen er 14 mmHg på begge øyne. Det er normal øyemotilitet. Du finner at pasienten har monookulært dobbeltsyn på venstre øye.
Basert på disse anamnestiske opplysningene, og de første øyeundersøkelsene du nå har gjort: Hva tror du er mest sannsynlige diagnose? Hvorfor
A
Glaukom
B
Katarakt
C
Aldersrelatert makuladegenerasjon
D
Retinitis pigmentosa
Katarakt
___
Hvorfor?
- Gradvis svekket syn
- Tilkommet nærsynt/myopi etter 50 år
- Blendingsfenomener
- Redusert mørkesyn
- Monokulært diplopi = kornea eller linse-problem
Glaukom vil gi gradvis synstap, men også synsfeltutfall, utvikling av tunnelsyn.
Retinitis pigmentosa: ofte flere tilfeller i familien, vil gi redusert mørkesyn, innskrenket synsfelt (i hele omkretsen), til slutt utfall/bort sentralsynet.
En pasient oppsøker deg på allmennlegekontoret med et ensidig og smertefullt rødt øye. Pasienten har på seg solbriller på venteværelset. Pasienten beskriver smerten som om det er sandpapir på øyet. Ved undersøkelse av cornea ser du en hvit flekk. Du gir pasienten oxibuprocaindråper og smerten forsvinner umiddelbart.
Hva er den mest sannsynlige diagnose og riktigst å gjøre?
A
Mekanisk skade av cornea som behandles med salvebandasje.
B
Keratitt som du henviser til øyelege med det samme.
C
Fremmedlegeme som fjernes på legekontoret med en corneaskrape eller sprøytespiss. Deretter legger du en salvebandasje for å forebygge infeksjon og lindre smerte.
D
Iridocyclitt som du henviser til øyelege samme dag.
B
Keratitt som du henviser til øyelege med det samme.
En 10 år gammel gutt kommer til deg som fastlege, sammen med sin mor, grunnet hodepine.
Det kommer fram at gutten sliter en del med å lese, og du mistenker at hodepinen kan være synsbetinget. Det gjøres en visusundersøkelse med Snellen-tavle. Guttens visus måles til 1.0, O.U. Du bestemmer refraksjonen som er +4 D på begge øynene. Gutten har fortsatt god visus på 1.0, O.U. med +4D, men med korreksjon over dette så faller visus. Det er ikke tegn til skjeling eller annen patologi.
Hva er mest riktig slutning ut fra dette?
A
Gutten er emmetrop og trenger ikke korreksjon.
B
Gutten trenger ikke korreksjon ettersom han har visus på 1.0 uten korreksjon
C
Gutten er myop og trenger trolig synskorreksjon
D
Gutten er hypermetrop og trenger trolig synskorreksjon
D: Gutten er hypermetrop og trenger trolig synskorreksjon
- Hypermetrop = langsynt = for kort øye = trenger + korreksjon
- Hodepine pga konstant akkomodering som korreksjon for hypermetropien
En 60 år gammel mann kommer på kontoret ditt med nedsatt syn på høyre øye som han har merket de siste dager. Du gjør en øyeundersøkelse og finner ved oftalmoskopi: Papilleødem, retinale blødninger i alle 4 kvadranter og dilaterte retinale vener.
Hvilken diagnose er det?
Hva er den mest fryktede følgen av denne diagnosen (A-D)?
A
Amotio retina
B
Katarakt
C
Hemorragisk glaukom
D
Makulaødem
Hvilken diagnose:
- Sentralveneokklusjon
____
Fryktet komplikasjon:
C: Hemorrhagisk glaukom eller neovaskularisert glaukom.
Når en vene i netthinnen blir tett, vil blodet som den skulle ha ledet vekk fra netthinnen, hope seg opp. Det blir en stuvning av blod i årene som krøller seg og utvides, og kapillærer kan briste på grunn av trykket. Dette skader netthinnen og medfører tap av syn. Neovaskulært glaukom oppstår som følge av at nydannede blodårer i kammervinkelen hindrer vanndrenasjen. De nye blodårene dannes på grunn av iskemi i hele øyet.
Sentral-venetrombose er vanligste årsak til neovaskulært glaukom. Høyt trykk og evt glaukom oppstår 2-3 måneder etter blodproppen, men kan også komme etter lengre tid. Det er derfor viktig med jevnlige kontroller etter en sentralveneokklusjon.
Du er lege i distrikt. En 74 år gammel mann kommer til deg. Han har over flere år vært plaget med røde, irriterte øyne. Han er plaget av irritasjon og tåreflod, og i perioder ruskfølelse. Litt hvitlig sekret i øyekroken. Det klør ikke. Han bruker ikke kontaktlinser. Du undersøker ham og finner at nedre øyelokk på begge sider er vendt innover. Begge øynene er lett blandingsinjiserte. Ruskfølelsen og irritasjonen forsvinner når du gir ham en dråpe med lokalbedøvelse (oxibuprocain). Du undersøker med håndholdt oftalmoskop, og bruker forstørrelsefunksjonen, du finner ingen infiltrater. Du ser ingen sikre opptak ved fluoresceinfarging.
Hvilken diagnose er mest sannsynlig?
A
Entropion
B
Ektropion
C
Allergisk konjunktivitt
D
Adenovirus keratokonjunktivitt
A: Entropion
En 20 år gammel student kommer i morgentimene til deg på legevakten med smerter og ruskfølelse fra høyre øye. Han sier han var på skitur på høyfjellet dagen før, og at han våknet midt på natten med et rennende vondt øye. Pasienten bruker ikke linser, og det er tilsynelatende ellers ingenting å bemerke i anamnesen. Etter påførsel av lokalbedøvende øyedråper, sier han at han har det mye bedre. Det gjøres fluoresceinfarging og man finner enkelte punktvise fargeopptak på kornea.
Hva bør gjøres med pasienten, fra legevaktens side?
A
Pasienten trenger ingen øyebehandling da det her ikke er fare for infeksjon. Anbefale smertestillende.
B
Gi smertestillende og henvise til øyelege som øyeblikkelig hjelp grunnet faren for akutt bakteriell keratitt.
C
Gi pasienten lokalanestetikum-øyedråper som han kan bruke i noen dager til smerten har gått over. Dette bør kombineres med kloramfenikol øyesalve og smertestillende tabletter.
D
Legge kloramfenikol salve og øyebandasje og gi pasienten resept på denne øyesalven. Anbefale smertestillende.
D: Legge kloramfenikol salve og øyebandasje og gi pasienten resept på denne øyesalven. Anbefale smertestillende.
En 63 år gammel mann kommer til deg på legekontoret. Han har den siste uken hatt lysglimt på sitt venstre øye, og de siste fire dagene har han merket en skygge nedad i synsfeltet på venstre øye. Han synes skyggen har økt på. Ved undersøkelse har han visus o.dext 0,8. Visus o.sin 0,8. Synsfelt ad modum Donders o.dext.: Normale yttergrenser. Synsfelt ad modum Donders o.sin: Innskrenket synsfelt i nedre nasale og nedre temporale synsfelt. Du dilaterer pasienten og undersøker rød refleks: o.dext: Sorte eker perifert. For øvrig frisk rød refleks i alle blikkretninger. o.sin:. Sorte eker perifert. Rød refleks er utslukket ved blikk oppad, frisk rød refleks i de øvrige blikkretninger.
Hva er sannsynlige diagnoser?
A
Kortikal katarakt o.u. og kjernesklerose o.sin.
B
Kortikal katarakt o.u. I tillegg amotio oppad o.sin.
C
Kjernesclerose o.u. I tillegg amotio nedad o.sin.
D
Kortikal katarakt o.u. I tillegg corpusblødning o.sin.
B: Kortikal katarakt o.u. I tillegg amotio oppad o.sin.
Du har en 64 år gammel mann på kontoret. Du legger merke til at høyre pupille er mindre enn venstre pupille. Du lurer på om dette kan være uttrykk for affeksjon av det parasympatiske, eller det sympatiske nervesystemet, eller om det kun er en fysiologisk anisokori. Du mistenker fysiologisk anisokori og bestemmer deg for å undersøke øynene i mørkt og lyst rom.
Hvilke funn vil styrke din mistanke om fysiologisk anisokori?
A
I mørkt rom: Høyre pupille: 4 mm. Venstre pupille: 5 mm. I lyst rom: Høyre pupille: 2 mm. Venstre pupille: 3 mm.
B
Venstre øye står utoverrotert og litt nedad både i mørkt og lyst rom. Pasienten klager over dobbeltsyn.
C
I mørkt rom: Høyre pupille: 4 mm. Venstre pupille: 6 mm. I lyst rom: Høyre pupille: 2 mm. Venstre pupille: 6 mm.
D
I mørkt rom: Høyre pupille: 3 mm. Venstre pupille: 7 mm. I lyst rom: Høyre pupille: 2 mm. Venstre pupille: 3 mm.
A
I mørkt rom: Høyre pupille: 4 mm. Venstre pupille: 5 mm. I lyst rom: Høyre pupille: 2 mm. Venstre pupille: 3 mm.
Her er forskjellen mellom pupillene konstant, både i lys og i mørke
___
Dersom anisokori øker i lyst rom = occulomotoriusparese
Anisokori som øker i mørkt rom = Horners syndrom
En 67 år gammel kvinne kommer til deg på fastlegekontoret. Hun har medikamentelt behandlet hypertensjon, ellers frisk. Hun våknet i dag med nedsatt syn på det høyre øyet. Du undersøker henne og finner følgende: Visus o.dext: 1,0. Visus o.sin: 1,0. Pupiller: Runde og egale med symmetrisk reaksjon på lys direkte og indirekte. Ingen relativ afferent pupilledefekt. Donders o.dext: Innskrenket synsfelt til sentrum i nedre og øvre temporale kvadrant. Donders o.sin: Innskrenket synfelt til sentrum i nedre og øvre nasale kvadrant. Rød refleks o.u: Frisk rød refleks tilstede i alle blikkretninger. Otalmoskopi o.dext: Klart innsyn til fundus. Velavgrenset papille, med CD ratio 0,3. Pent i makula.
Hvilken diagnose har pasienten og hva gjør du nå?
A
Mistanke om glaukom med bilaterale synsfeltsutfall. Henvises akutt til vakthavende øyelege.
B
Høyresidig homonym hemianopsi. Innlegges slagavdelingen som øyeblikkelig hjelp.
C
Affeksjon av chiasma. Mulig hypofysetumor? Innlegges medisinsk avdeling for utredning.
D
Netthinneløsning o.u. Henvises akutt til vakthavende øyelege.
B: Høyresidig homonym hemianopsi. Innlegges slagavdelingen som øyeblikkelig hjelp.
En 45 år gammel mann kommer på kontoret ditt og sier at han har merket at det er noe galt med synet. Han kjenner seg litt ustø, men er ellers i fin form. Ved undersøkelse finner du normale yttergrenser ved Donders synsfeltstest og ekskaverte papiller ved oftalmoskopi.
Hva er den overveiende sannsynlige diagnosen, og hva vil du foreta deg?
A
Du mistenker at han plages med presbyopi og ber han gå til optiker for å få lesebriller.
B
Du mistenker en prosess i chiasma opticum og sender pasienten umiddelbart til undersøkelse med henblikk på MR cerebrum.
C
Du mistenker glaukom og sender en henvisning til nærmeste øyelege og ber om en time innen kort tid.
D
Du mistenker en tumor i occipitallappen og sender pasienten til MR cerebrum
C: Du mistenker glaukom og sender en henvisning til nærmeste øyelege og ber om en time innen kort tid.
- Parasentrale synsfeltutfall - ikke utfall på donders
En 67 år gammel kvinne kommer til deg på fastlegekontoret. Hun har medikamentelt behandlet hypertensjon, ellers frisk. Hun våknet i dag med nedsatt syn på det høyre øyet. Du undersøker henne og finner følgende: Visus o.dext: 1,0. Visus o.sin: 1,0. Pupiller: Runde og egale med symmetrisk reaksjon på lys direkte og indirekte. Ingen relativ afferent pupilledefekt. Donders o.dext: Innskrenket synsfelt til sentrum i nedre og øvre temporale kvadrant. Donders o.sin: Innskrenket synfelt til sentrum i nedre og øvre nasale kvadrant. Rød refleks o.u: Frisk rød refleks tilstede i alle blikkretninger. Otalmoskopi o.dext: Klart innsyn til fundus. Velavgrenset papille,med CD ratio 0,3. Pent i makula.
Hvor i synsbanene sitter sannsynligvis skaden?
A
Netthinnen o.u.
B
Retrochiasmalt (; bak chiasma) venstre side.
C
N.opticus o.dext.
D
Chiasma.
B: Retrochiasmalt (bak chiasma) venstre side.
Bak chiasma samles aksoner fra begge øynes høyre del av netthinnen (som fanger opp synsinntrykk fra venstre del av synsfeltet).
Signalene fra netthinnens nerveceller koples om i en synapse i corpus geniculatum laterale i thalamus, før de går videre mot høyre occipital lapp. På denne måten samles synsinntrykk fra venstre synsfelt på begge øyne i høyre hjernehalvdel (bak chiasma). På samme måte vil synsinntrykk fra høyre synsfelt på begge øyne samles i venstre hjernehalvdel (bak chciasma). En skade i synsbanene bak chiasma vil gi homonyme synsfeltsdefekter.
- Jo lenger bak lesjonen ligger, jo mer symmetriske er utfallene på de to øynene.
- Lesjoner foran chiasma (; n.opticus og netthinnen) vil gi ensidig synstap/synsfeltsaffeksjon. Lesjoner i chiasma eller bak chiasma (inkludert occiptallappen) vil gi synsfeltsutfall (sjeldenere visusaffeksjon) på begge øyne.
Synsfeltsutfallene vil som en hovedregel respektere den vertikale midtlinjen.
Denne pasienten opplevde selv at hun hadde mistet synet på høyre øyet, men i realiteten hadde hun fått høyresidig homonym hemianopsi, som du fant ved å gjør Donders. Hun hadde høyresidige synfseltsutfall på begge øyne. Synfeltsutfallet respektere den vertikale midtlinjen, som er typisk for retrochiasmale synsfeltstufall. Siden signaler fra høyre del av synsfeltet går til venstre hjernehalvdel, tyder dette på en skade i venstre hjernehalvdel (bak chiasma). Denne pasienten har antagelig gjennomgått et hjerneslag, og må innlegges på slagavdelingen.
Du har en 62 år gammel mann på kontoret. Du legger merke til at venstre øyelokk henger noe i forhold til høyre øyes øyelokk. Venstre pupille er i tillegg større enn høyre pupille. Du mistenker en venstresidig okulmotoriusparese med pupilleaffeksjon og bestemmer deg for å undersøke øynene i mørkt og lyst rom.
Hvilke funn vil styrke din mistanke om okulomotoriusparese?
A
I mørkt rom: Høyre pupille: 4 mm. Venstre pupille: 6 mm. I lyst rom: Høyre pupille: 2 mm. Venstre pupille: 6 mm. Venstre øye står innover, og pasienten klager over dobbeltsyn.
B
I mørkt rom: Høyre pupille: 4 mm. Venstre pupille: 6 mm. I lyst rom: Høyre pupille: 2 mm. Venstre pupille: 6 mm. Venstre øye står utoverrotert og litt nedad. Pasienten klager over dobbeltsyn.
C
I mørkt rom: Høyre pupille: 3 mm. Venstre pupille: 7 mm. I lyst rom: Høyre pupille: 2 mm. Venstre pupille: 3 mm. Venstre øye står utoverrotert og litt nedad. Pasienten klager over dobbeltsyn.
D
I mørkt rom: Høyre pupille: 4 mm. Venstre pupille: 5 mm. I lyst rom: Høyre pupille: 2 mm. Venstre pupille: 3 mm.
A:
I mørkt rom: Høyre pupille: 4 mm. Venstre pupille: 6 mm. I lyst rom: Høyre pupille: 2 mm. Venstre pupille: 6 mm. Venstre øye står innover, og pasienten klager over dobbeltsyn.
En 43 år gammel mann kommer til på legekontoret. Han har sarkoidose og behandles med Prednisolon for dette. Han har over flere uker merket nedsatt syn på sitt venstre øye, spesielt når det er skarpt lys, og når han skal se på nært. Ved undersøkelse har han visus o.dext 0,8. Visus o.sin 0,3. Ved undersøkelse av rød refleks venstre øye finner du følgende. Rød refleks er utslukket helt sentralt i et relativt lite, ganske velavgrenset, rundt område. Foruten dette området, er rød refleks frisk. Ved blikk oppad beveger denne uklarheten i rød refleks seg nedover. Når pasienten ser ned, går dette området med utslukket rød refleks oppad. Uklarheten flyter ikke rundt.
Hvor mistenker du at uklarheten sitter?
A
Bak pupillarplanet. Sannsynligvis i corpus vitreum.
B
Foran pupillarplanet. Sannsynligvis sentralt på hornhinnen.
C
Bak pupillarplanet. Sannsynligvis i bakre del av linsen.
D
I pupillarplanet. Sannsynligvis i sentrale og fremre del av linsen.
C: Bak pupillarplanet. Sannsynligvis i bakre del av linsen.
___
Bak pupillarplanet - fordi beveger seg motsatt vei av blikkretningen
Bakre del av linsen - fordi bruker prednisolon, som disponerer for katarakt. (Hadde det vært i corpus vitreum ville du sett flytere)
Amaurosis fugax
- Hva er det?
- Klinikk
- Etiologi/årsaker
Hva er det?
- Kortvarig synstap pga opphørt blodtilførsel i retina
- Tilsvarer TIA
___
Klinikk
- Forbigående, kortvarig
___
Etiologi/årsaker
- Embolier (hjertet, atrieflimmer)
- Stenose i a. carotis interna, dissekerende aneurismer
- Migrene
- Temporalisarteritt
Hva slags utfall (fargesyn? Pupillereaksjon? Synsfelt?) gir dette:
- Lesjon før n. opticus (i retina)
- Lesjon i n. opticus
- Lesjon i chiasma opticum
- Lesjon retrochiasmalt (chiasma - occipital cortex)
Lesjon før n. opticus (i retina):
- Fargesyn: ingen affeksjon
- Pupillereaksjon: ingen affeksjon av afferent pupillereaksjon
___
Lesjon i n. opticus
- Fargesyn: utfall, særlig rød
- Pupillereaksjon: afferent pupillereaksjon-utfall (RAPD)
___
Lesjon i chiasma opticum - Fargesyn: ingen affeksjon - Pupillereaksjon: ingen affeksjon av afferent pupillereaksjon - Synsfelt: bitemporalt \_\_\_
Lesjon retrochiasmalt (chiasma - occipital cortex)
- Fargesyn: ingen affeksjon
- Pupillereaksjon: ingen affeksjon av afferent pupillereaksjon
- Synsfelt: homonymt synsfeltutfall
- Kan ha redusert visus
3 hovedårsaker til utvikling av amblyopi:
1: Manifest skjeling
- vanligste
- Skarpe, men forskjellige bilde på retina
- Inntrykkene fra et øye undertrykkes
2: Brytningsfeil
- Et øye har uskarpt bilde på retina - undertrykkes
3: Deprivasjon
- Medfødt katarakt, ptose o.l. gir manglende synsinntrykk fra et øye
Triade ved shaken baby syndrome
- Subdural blødning
- Retinale blødninger (i alle kvadranter)
- Encefalopati
Årsaker til strabisme/diplopi hos voksne
Håndtering
MS med muskelparese
Svulst
Blødning
___
Håndtering = henvise
Tørre øyne:
- Annet navn
- Test/utredning
- 3 “retninger om årsak” i diagnostisk tankegang + eksempler på hver
- Tiltak
Annet navn:
- Sicca
___
Test/utredning
- Shirmers test
___
3 “retninger om årsak” i diagnostisk tankegang + eksempler på hver
- NEDSATT TÅREPRODUKSJON
- Sjøgrens
- Kjertelsvikt
- Medikamentelt (ex: betblokkere, anti-parkinsons, antihistamin, marijuana) - ØKT FORDAMPNING
- Meibomsk kjertelsvikt
- Redusert blunking
- Facialisparese - YTRE PÅVIRKNINGER
- A-vitamin mangel
- Kontaktlinsebruk
- Korneasykdommer
- Legemidler
- Øyedråper
- Gjennomgått øyekirurgi
___
Tiltak:
- Kunstig tårevæske
- Korrigering av utløsende årsak
(eks kirurgi ved ektropion/entropion, seponere legemidler eller linser,
Hvordan beskrives synstapet ved amaurosis fugax?
Som en rullegardin som brått dras ned foran et øye. Synet kommer tilbake ila få minutter
Rødt øye differensialdiagnostikk for 4 differensialdiagnoser med rødt øye
- Et/begge
- Smerter
- Lokalanestesieffekt
- Pupillestørrelse
- Fluorescein
- Øyetrykk
4 Differensialdiagnoser ved rødt øye - Konjunktivitt - Keratitt - Iridosyklitt (/ fremre uveitt) - Trangvinkelglaukom \_\_\_
- Konjunktivitt
- Et/begge
- -> Begge
- Smerter
–> nei
(Kan ha noe svie og kløe, ruskfølelse) - Lokalanestesieffekt
- -> Nei
- Lyssky?
- -> Ja
- Pupillestørrelse
- -> Normal
- Fluorescein
- -> Ingen funn
- Øyetrykk
–> Normalt
___
___
- Keratitt
- Et/begge
- -> Et
- Smerter
–> Ja, uttalt
(Ensidig, smertefullt rødt øye = keratitt) - Lokalanestesieffekt
- -> Umiddelbar smertelindring
- Lyssky?
- -> Ja
- Pupillestørrelse
- -> Normal
- Fluorescein
–> Opptak
(Ofte i karakteristiske mønstre) - Øyetrykk
–> Normalt
___
___
- Iridosyklitt
- Et/begge
- -> Et
- Smerter
- > Uttalte smerter
- Lokalanestesieffekt
- -> Ingen effekt
- Lyssky?
- -> Ja
- Pupillestørrelse
–> LITEN, miose
(derfor vil mydriatika lindre smerter) - Fluorescein
- -> Ingen opptak
- Øyetrykk
–> Normalt
___
___
- Trangvinkelglaukom
- Et/begge
- -> Ett
- Smerter
- -> JA, uttalt
- Lokalanestesieffekt
- -> Ingen effekt
- Pupillestørrelse
- -> Mydriasis
- Fluorescein
- -> Ingen opptak
- Øyetrykk
- -> Høyt
Konjunktivitt
- Hvor er betennelsen?
- Patogener/årsak
- Klinikk
- Ensidig/bilateralt
- Undersøkelse
- Tiltak
- Barnehage
- Allergisk konkjunktivitt
Hvor er betennelsen?
- Betennelse i bindehinnen = øyekatarr.
___
Patogener/årsak:
- Infeksiøs (bakteriell/viral) eller allergisk.
- Bakteriell vanligst.
- Viral kommer oftest samtidig med forkjølelse.
- Bakteriell: S. pneumoniae, H. influenzae, S. aureus.
- Kontaktlinser:
–> pseudomonas.
- Nyfødte:
–> chlamydia, N. gonorrhea.
- Viral: adenovirus.
___
Smittsomt?
- Meget smittsomme, sprer seg fort.
___
Klinikk - BILATERALT RØDT ØYE UTEN SMERTER - Svie - Kløe - Purulent sekresjon - Gjenklistret øye - Ruskfølelse - Lyssky - Starter på et øye – sprer seg raskt bilateralt (etter 1-2 dager) - Øyet renner \_\_\_
Ensidig/bilateralt
- Ensidig
___
Undersøkelse:
- Skille viral og bakteriell: everter øyelokket – hvis det glinser er det viralt. Forkjølelse.
- Puss = bakterielt. Ekstremt mye puss – mistenk gonokokker.
- Mikrobiologi (= Dyrkning): særlig nyfødte, terapisvikt eller feber/dårlig allmenntilstand
- Fluorescein for diif.d keratitt
___
Tiltak:
- Vask øynene flere ganger pr dag med rent vann. Vask hendene etterpå
- Kloramfenikol øyedråper ved manglende bedring. Fortsett til 2 dager etter symptomfri.
- Henvis til øyelege:
=> nyfødte (klamydia, gonokokker, herpes). Systemisk AB i sykehus.
___
Barnehage
- Mildt-moderat: barnehage dagen etter startet behandling
- Pussdannelse: holde seg hjemme
___
Allergisk konkjunktivitt:
- Røde kløende øyne.
- Bilateralt.
- Vandig sekresjon (klar væske). Kan være hevelse, ofte andre allergiske funn.
- Dersom dette er ensidig – mistenk allergi/reaksjon på øyedråper.
- Utredning: everter øyelokket (papiller/brostein), eksponering-anamnese?
- Tiltak:
- -> Akutt: Spersallerg (antihistamin-adrenergikum øyedråper) max 14 dager
- -> Forebyggende: unngå allergen, hygiene, antihistamin (dråper/po), nasale steroider
Keratitt
- Hvor er betennelsen?
- Patogener/årsak
- Hastegrad
- Klinikk
- Ensidig/bilateralt
- Undersøkelse
- Tiltak
- Ulike typer keratitter
Hvor er betennelsen?
- Kornea
___
Patogener/årsak
- Agens: stafylokokker, streptokokker, pseudomonas (linser) eller viralt.
___
Hastegrad:
- ØH til øyelege
___
Ensidig/bilateralt:
- Ensidig
___
Klinikk: - ENSIDIG SMERTEFULLT RØDT ØYE - Rødt helt inntil kornea - Tåreflod - Lyssky - Blefarospasme \_\_\_
Undersøkelse
- 1 dråpe lokalanestesi lindrer = keratitt
- Får ikke til å undersøke øyet før lokalanestesi er gitt.
- Fluorescein: gir særegne opptak
___
Tiltak
- ØH behandling
- Avhenger av type keratitt
___
Ulike typer keratitter:
- Herpes simplex keratitt
- Klinikk:
- -> Smerter, lyssky, tåreflod, befarospasme, sløret syn, akutt innsettende ensidige symptomer.
- Patofysiologi
- -> Reaktivering i trigeminus -
- Utredning
- -> Redusert korneasensibilitet (kjenner ikke at er borti med q-tip)
- -> Fluorescein: grenformet opptak
- Behandling =
- -> ØH øyelege
- -> Antiviral (Acicklovir) øyesalve i 2 uker. Arr: korneatransplantasjon.
- CAVE:
- -> kortikosteroider. Gir økt tendens til virusreplikasjon og perforasjon
- Komplikasjon:
–> Denervert cornea med arr, eventuelt perforasjon.
__
__
- Adenovirus keratitt
- Klinikk:
- -> Gir moderate plager (smerter, lyssky, tåreflod o.l.) som er langtrukne
- Utredning:
- -> Fluorescein: «snøvær». Subepiteliale infiltrater i cornea
- Tiltak:
–> Selvbegrensende sykdom med god prognose. Ikke gi AB. Håndhygiene er viktigst.
___
___
- Bakteriell keratitt
- Hvem får dette?
–> Kontaktlinsebrukere
(og eldre) - Agens:
- -> Pseudomonas
- Hastegrad:
- -> ØH
- Fare/komplikasjon
- -> Perforasjonsfare
- Funn ved undersøkelse:
- -> HVIT DOTT (infiltrat)
- Klinikk ellers:
- -> Ellers klinikk som annen keratitt: ensidige smerter, rødt øye, tåreflod, lyssky.
- Håndtering:
- -> ØH innlegges øyeavdelingen.
- -> Sikre prøve fra cornea/konjunktiva.
- Behandling
- -> Hyppig drypping AB-øyedråper
- Komplikasjoner:
–> Perforasjon, endoftalmitt
___
___
- Fotoelektrisk keratitt
- Situasjoner/synonymer:
- -> Sveiserblink, snøblink
- Når får du dette?
- -> Kommer etter eksponering for UV-lys, latenstid på 4-12 timer
- Klinikk:
- -> Sterke smerter, lyssky, tåreflod, blefarospasme, ruskfølelse, redusert visus.
- Utredning:
- -> lokalanestesi ifm undersøkelser
- -> everter øyelokk
- -> fluorescein (punktformet opptak)
- Håndtering/behandling:
- -> mydriatikum (= smertelindring)
- -> kloramfenikol øyesalve x 3-4/d (okklusjon første natten),
- -> Pinex forte po
- Cave:
–> lokalanestesi
___
___
- Herpes zoster oftalmicus
- Klinikk:
- -> Ensidig. Smerter, lyssky, redusert visus, tåreflod, blefarospasme.
- -> Samtidig vesikler + pustler og rød hud.
- -> Redusert AT. Sjuk
- Patofysiologi:
- -> Reaktivering av HZ i 1-2 trigeminusgren
- Utredning:
- -> Redusert korneasensibilitet (kjenner ikke at er borti med q-tip)
- -> Fluorescein: punktformet opptak.
- Behandling/tiltak:
- -> Konferer med øyelege
- -> Behandling: bør startes ila 48 t:
- -> Antivirale midler
Iridosyklitt
- Hvor er betennelsen?
- Patogener/årsak
- Hastegrad
- Ensidig/bilateralt
- Klinikk
- Undersøkelse
- Tiltak
Hvor er betennelsen?
- Regnbuehinnebetennelse = fremre uveitt.
___
Patofysiologi:
- Uvea = choroidea, corpus ciliare, iris.
- Immunologisk betennelse (autoimmun) i iris og corpus ciliare.
- Tilstander som RA, Bechterevs, Reiters, barneleddgikt, IBD disponerer.
___
Hastegrad: - ØH telefon/henvisning til øyelege - Behandling bør startes ila.. --> 24 t \_\_\_
Ensidig/bilateralt
- Ensidig
___
Klinikk: - SMERTEFULLT, RØDT ØYE MED LITEN PUPILLE - Redusert visus - UJEVN PUPILLEFORM (synekier) - Lyssky - Tåreflod - Blefarospasme \_\_\_
Undersøkelse:
- MYDRIATIKUM (dilaterende dråper) gir smertelindring.
- Lokalanestesi gir ikke smertelindring
- Utrede underliggende tilstand:
–> Hb, SR, CRP, RF, anti-CCP, ANCA osv.
–> Rtg thorax (sarkoidose, tuberkulose)
___
Tiltak:
- ØH telefon/henvisning til øyelege. Behandling bør startes ila 24 t.
- Autoimmun: KORTIKOSTEROIDER (Spersadex 1 x 8/d) + MYDRIATIKUM (Atropin, 1 dr hvert øye 2-3x/d)
- infeksiøs: antivirale midler oppstart før kortikosteroider startes opp.
- Noen trenger prednisolon po / immunosupressiv behandling
Trangvinkelglaukom
- Patofysiologi
- Hastegrad
- Ensidig/bilateralt
- Pupille
- Klinikk
- Undersøkelse
- Tiltak
Patofysiologi:
- Anatomisk trangt forhold i øyet, hyppigere hos pasienter med katarakt, langsynte.
- Økt IOP gir skade på n. opticus og synet.
- Blokade av kammervæskedrenasje i fremre kammervinkel vil gi økt IOP – opphopning av kammervann i bakre kammer, som dytter iris fremover og forsterker drenasjeblokaden.
- Økt IOP gir iskemi i m. sphincter pupilla, som gir semidilatert og lysstiv pupille
___
Hastegrad:
- ØH
___
Ensidig/bilateralt:
- Ensidig
___
Pupille:
- Semidilatert +
- Lysstiv
___
Klinikk: - ENSIDIG SMERTEFULLT RØDT ØYE MED EKSTREMT HØYT IOP - SEMIDILATERT pupille + LYSSTIV - Kvalme, oppkast - Ekstreme smerter, fysisk dårlige - Hodepine \_\_\_
Undersøkelse: - SEMIDILATERT og LYSSTIV pupille - ØKT IOP - Cornea er uklar/tåkete \_\_\_
Tiltak:
- ØH til øyelege
- Akutt behandling = Reduser IOP
- -> Pilokarpin øyedråper (= miotika)
- -> Diamox po
- -> Mannitol iv
- Rolig fase:
- -> Laseriridotomi bilateralt
En 30 år gamme kvinne kommer på kontoret ditt og kan fortelle at de hun to siste uker har merket at høyre pupille er større enn venstre. Hun har også hatt noe hodepine.
Ved undersøkelse finner du at høyre pupille er stor og lysstiv. Den reagerer hverken ved direkte eller indirekte belysning. Du lurer på om den mydriatiske pupillen er forårsaket av et aneurysme på a. communicans posterior eller en annen ekspansiv prosess.
Hvilket anamnestisk spørsmål er viktigst å stille for å kunne bekrefte eller avkrefte at det i tillegg til pupillefunnet, også foreligger affeksjon av de eksterne øyemuskler?
A: Har du vært kvalm i forbindelse med det aktuelle?
B: Hvor har hodepinen i forbindelse med det aktuelle vært lokalisert?
C: Foreligger det dobbeltsyn?
D: Har du hatt kraftig hodepine i forbindelse med at du bemerket den store pupillen?
C: Foreligger det dobbeltsyn?
___
Ved en skade av n.occulomorius før avgangen av grenene til ganglion ciliare vil man alltid ha affeksjon av fibrene til de eksterne øyemusklene med påfølgende diplopi.
Du mistenker aneurisme på a. communicans posterior. Hva kartlegger du hos pasienten?
- Ensidig større pupille
- Ensidig stor og lysstiv pupille
- Hodepine
- DOBBELTSYN
