Gastrokirurgi Flashcards

Question

En dame på 80 år ankommer akuttmottak på et lokalsykehus med venstresidige magesmerter. Temperatur er 38,50C. Hun er palpasjonsøm og lett slilppøm lokalt på venstre side. CRP 80. Hvite 14 (ref. 3,5-11,0). CT abdomen viser divertikulitt. Det er ikke tegn til fri luft, men en 6 cm stor abscess med tilhørende små luftbobler retroperitonealt nær det inflammerte området i tarmen. Hva vil være beste behandling for denne damen? A: Intravenøs antibiotika og innleggelse til observasjon B: Intravenøs antibiotika og melde pasienten til ø-hjelp kirurgi med reseksjon av affisert tarmsegment C: Forskrive peroral antibiotika og sende pasienten hjem D: Intravenøs antibiotika og henvise pasienten til radiologisk avdeling for perkutan abscessdrenasje

Answer 1

D: Intravenøs antibiotika og henvise pasienten til radiologisk avdeling for perkutan abcsessdrenasje Divertikulitt med abscessdannelse uten tegn til fri luft kan behandles med antibiotika og perkutan drenasje. Ved klinisk forverring og generalisert peritonitt, må kirurgi vurderes. En divertikulitt med dekket perforasjon og tilhørende abscess uten et alvorlig symptombilde kan behandles i første omgang uten kirurgi, men med perkutan drenasje.

Answer 2

D Stentsvikt Hos pasienter som har innlagt stent i gallegangene skal man alltid mistenke stentsvikt ved stigende bilirubin. Påvirkning av leverparenchymet med stigning i leverparametre som ALAT, ASAT og GT ses ikke sjelden ved behandling med cellegift, men sjelden i form av stigende bilirubin. Leveren er et organ med god reservekapasitet. Tilkomst av levermetastaser i seg selv fører sjelden til bilirubinstigning. Hepatitt er alltid en differensialdiagnose, men ses sjelden, slik at stentsvikt er den mest sannsynlige årsaken hos denne pasienten.

Answer 3

A Antibiotika, væsketerapi og ERCP med fjerning av evt. choledochusstein Hun har cholangitt. (hadde hun hatt cholecystitt hadde D vært riktig. Cholecystitt = klinikk (smerter) + UL med > 3 av flg: gallestein, dilatert galleblære, trykkøm med transducor, veggfortykkelse)

Answer 4

Kirurgi med reseksjon av tynntarm

Answer 5

Drenasje av abscess | - Store abscesser må dreneres, og AB iv vil ikke ha tilstrekkelig effekt når abscessen er så stor.

Answer 6

Colectomi med endeileostomi og lukning av rectumstumpen - Slik kirurgi vil kurere han. Resterende rectum kan lokalbehandles, og fjernes på senere tidspunkt dersom han avgjør at han ikke ønsker bekkenreservoar

Answer 7

A Serotest pasienten for eventuell H. pylori infeksjon. Dersom positiv: henvis til gastroskopi med biopsi, deretter eventuelt eradikerende behandling mot H. Pylori. Hvis testen er negativ, gi tiltak mot syre evt. med PPI on demand.

Answer 8

Hva er "gastric sleeve": - Irreversibelt inngrep, der 80 % av ventrikkelen fjernes. Gjøres laparoskopisk - Resterende magesekk får form som et rør - Enklere operasjon enn bypass - Vil ikke lindre refluksplager - 25 % vektreduksjon etter 1-2 år ___ Hva er "gastric bypass" - Mest brukte metoden i norge (sleeve brukes i økende grad) - Roux-en-Y - Magesekken gjøres mindre: tar en lomme på 30 ml av ventrikkelen, som koples på jejunum. - Resten av ventrikkel, duodenum osv blir stående - Relativt stort inngrep, har irreversible endringer i anatomiske forhold i magesekken. Risiko for malabsorpsjon. - 30 % vektreduksjon etter 1-3 år ___ Hvem er mest effektiv av sleeve og bypass? - i følge eksamensoppgave fra 2017: bypass mest effektiv - I følge NEL (RCT og metaanalyser fra 2018): liten forskjell ___ Hvem har mest komplikasjoner av sleeve og bypass? - Like stor komplikasjonsrisiko ___ ``` Effekter av kirurgisk behandling -Diabetes reverseres hos 40-80 % - Hypertensjon reverseres hos 30 %, redusert behov for medikamenter - Vekttap - Forlenget overlevelse ___ ``` Komplikasjoner: 1. DVT, LE 2. Respirasjonssvikt 3. Anastomoselekkasje - GI-lekkasje som følge av nedbrytning av stifter eller suturer 4. Stomal obstruksjon/stenose 5. Blødning 6. Interne brokk/ileus 7. GØRS (sleeve kan forverre refluks) 8. Psykisk helse forverres - svensk studie viste økt bruk av antidepressiva 9. Malabsorpsjon av vitaminer og mineraler - Fettdiaré: klarer ikke ta opp alt fettet 10: Nyrestein og gallestein - Rask vektnedgang = dannelse av gallesteiner 11. Dumping - Maten kommer umiddelbart ned i tarmen når man spiser. Dersom maten har høyt sukkerinnhold, vil man få raskt økt blodsukker. - Kroppen kompenserer med økt insulinfrigjøring - dette gir et RASKT BLODSUKKERFALL - Klinikk: slapphet, uvel, kvalme, diaré, økt HR, svimmel 12. Kort tarm

Answer 9

c) perkutan endoskopisk gastrostomi (PEG) - Nasogastrisk sonde er ikke egnet for langtidsernæring og vil være ubehagelig og gi sårdannelse. - PEG er godt egnet for langtidsernæring og vil (i motsetning til alternativ a) gi tilstrekkelig, god ernæring - Parenteral ernæring er ingen god langtidsbehandling, det er ressurskrevende, komplikasjoner og tarm som fungerer skal brukes

Answer 10

A Bestille koloskopi til om 2 måneder - Hun har gjennomgått en moderat divertikulitt. - Koloskopi gir også mulighet for biopsi om svulst ikke kan utelukkes. - Gjenværende avføringsendringer etter divertikulitt skal til koloskopi, uansett hva CT viser - Dersom kolonoskopi er inkonklusiv mtp tumor, kan man ta CT

Answer 11

1: UL lever og galleveier 2: Cholecystitt

Answer 12

C Kronisk hepatitt C infeksjon

Answer 13

1: B Antibiotika og væske iv ___ 2: A Akutt ERCP ___ 3: (Det fjernes to choledocuskonkrementer med ERCP) D Innkalle til elektiv cholecystectomi

Answer 14

D: CT Thorax-abdomen | - Både thorax og abdomen må undersøkes, og du må bruke CT i abdomen

Answer 15

C Preoperativ radiokjemoterapi og rectumamputasjon. ___ - Hartmanns operasjon vil ikke være tilstrekkelig, fordi man må fjerne hele sfinkterapparatet (= rectumamputasjon) - De aller fleste skal ha preoperativ radiokjemo for å krympe tumor før operasjon.

Answer 16

A: Anastomosesvikt

Answer 17

A: CT abdomen uten og med kontrast

Answer 18

D: Akutt pancreatitt

Answer 19

D Coloskopi

Answer 20

D: CT abdomen ___ Sykehistorien peker mot en langvarig kronisk inflammasjon i tarm, som CROHNS. CT abdomen gir god oversikt over alle tarmavsnitt fordi det benyttes både peroral og intravenøs kontrast, slik at man kan kartlegge passasjeforhold og tarmveggens tilstand og evt. fistler og abscesser før man tar stilling til medikamentell behandling, planlegge kirurgisk prosedyre eller vurdere perkutan drenasje.

Answer 21

B: Forordner rikelig med intravenøs væske og smertestillende medikamenter. Oppfordrer pasienten til å spise noe og planlegger å legge ned ernæringssonde hvis pasienten ikke greier å spise. ___ Pasienten har en (alvorlig) akutt pankreatitt. Den er sannsynligvis IKKE gallesteinsutløst, da det er negativ steinpåvisning. - CRP er høy ved pankreatitt som mål på vevsnekrose. Derfor skal crp måles daglig den første tiden. - AB har ingen effekt på pankreatitt i seg selv. - Høy CRP og pasientens kliniske tilstand tyder i retning alvorlig pankreatitt og rikelig væsketilførsel er fremdeles et sentralt tiltak for å motvirke komplikasjoner, bl.a nyresvikt. Enteral tilførsel av næring for å motvirke svikt i mucosabarrieren i tarmen anses som et viktig tiltak. - ERCP er kun indisert ved mistanke om stein i dype galleveier og kolangitt. Det er hos pasienten ikke påvist gallestein/dilaterte galleganger, og blodprøver indikerer ikke obstruksjon i dype galleveier.

Answer 22

Obstruksjon i galleveiene (gallestase)

Answer 23

Primær leversykdom

Answer 24

>40 år: - HENVISER TIL KOLOSKOPI / COLOSKOPI (PAKKEFORLØP TYKKTARMSKREFT) ____ < 40 år: - Utreder avhengig av årsak, men kartlegg blødninger, gjør ano-/rektoskopi osv.

Answer 25

SMERTESTILLENDE IV VÆSKE ERNÆRING - Mild tilstand: po hvis klarer, ev sonde - Alvorlig tilstand: sonde Ved gallesteinsutløst pankreatitt: ERCP / cholecystektomi

Answer 26

1. Smerter i belteformet, epigastriet 2. Lipase / Amylase > 3 x øvre ref 3. UL / CT - funn forenlig med akutt pankreatitt

Answer 27

Fin form, afebril, ingen CRP: --> Smertestillende --> Kan reise hjem dersom god effekt ___ Økt CRP/ feber, ikke tilstrekkelig effekt av smertestillende: --> Legges inn ___ Smerter > 24 t: --> Legges inn, kolecystitt

Answer 28

Triade symptomer: 1. Pulserende smerte midt i buken/flanken - kan stråle til lyske/scrotum 2. Sjokkutvikling 3. Pulserende masse i abdomen ___ Hvilken utredning/modalitet brukes til å undersøke ved rumpert AAA? - CT (angio) ___ Hvilken modalitet brukes til å "screene" og følge opp ikke-rupturerte AAA? - UL - UL kan se om det er et aneurisme, men kan ikke si noe om ruptur

Answer 29

Kjent AAA og magesmerter = - Aneurismerelaterte smerter inntil motsatt bevist ____ Bildemodalitet: - CT angio

Answer 30

Hyperakutt smertedebut ila sekunder/minutter: - Det går hull på noe, vaskulær årsak, avklemt organ, emboli - Ila sekunder: - -> PERFORERING: ulcus perforatum, rumpert aortaaneurisme - Ila minutter: --> VASKULÆR/ISKEMI: torkverert ovarialcyste, mesenteriell iskemi ___ Smerter med rask utvikling (ila 60 min) - Steinsmerter: gallestein, urolithiasis ___ Smerter med langsom utvikling (ila timer - dager): - Appendisitt - Kolecystitt - Divertikulitt

Answer 31

Hvor vanlig? - Uspesifikke magesmerter og akutt appendisitt utgjør > 70 % av akutt abdomen hos pasienter < 50 år - Akutt appendisitt er hyppigste "organiske" årsak til akutt abdomen hos pasienter < 50 år ___ Utvikles ila...? - 12 - 24 t ___ ``` 3 kjennetegn: - Smertevandring (+ kvalme og tap av matlyst) - Inflammatorisk respons (blodprøver) - Peritoneal irritasjon ___ ``` Klinikk: - SMERTEVANDRING: initialt periumbilikalt – flytter seg til høyre nedre kvadrant. - Pasienten vil ofte helst LIGGE I RO - SUBFEBRIL / KVALME og oppkast / TAP av MATLYST ___ ``` Diagnostikk: - INFLAMMATORISK RESPONS I BLODPRØVENE (CRP H, Leukocytter H, FEBER) - McBurneys punkt - Indirekte trykkøm (smerter ved trykk i venstre kvadrant) - Slippøm - Psoas tegn: ekstensjon i hoften gir smerter - Lab: --> CRP (H), leukocytter (H), temp, hCG ___ ``` Bildediagnostikk: - Unge: UL abdomen - Voksne/eldre: CT abdomen ___ Behandling: - KIRURGI (laparoskopi) - bør gjøres ila 24 (-48) t - AB: ved appendicitt-infiltrat (stått > 5 dager, ser infiltrat rundt appendix på bilder. Ofte komplikasjoner ved kirurgi – blir konservativt behandlet). ___ Behandling av perforert appendisitt med lokal abscess: --> enten akutt operasjon eller CT-veiledet perkutan abscessdrenasje med elektiv appendektomi etter 6 u ___ Behandling av perforert abscess med peritonitt: --> akutt operasjon ___ Komplikasjoner: - Sårinfeksjon - Peritonitt - Perforasjon - Konservativ behandlet: residiv

Answer 32

Hva er forskjellen på: divertikulose, divertikkelsykdom og divertikulitt? 1. Divertikulose: - colonmucosa hernierer gjennom muscularis, hyppigst i sigmoideum/colon descendens - Divertikulose betyr at det bare er divertikler i colon, uavhengig av om det er symptomer eller ikke 2. Divertikkelsykdom: - Divertikulose med symptomer - Spenner fra omtrent asymptomatisk til alvorlig sykdom - 75 % får divertikulitt 3. Divertikulitt: - Akutt betennelse i colondivertikler, har smerter, feber, endret avføringsmønster - Fecalia kan stagnere i divertiklene – grobunn for inflammasjon og infeksjon. ___ Hvilken del av colon har hyppigst divertikler? - Sigmoideum ___ Hvorfor får man divertikler? - Oppstår som følge av svekket motstandsevne i colonveggen, forstyrret colonmotilitet, lavt fiberinntak og genetikk. - Dannes mellom taeniae coli ___ Hvor mange med divertikler får symptomer? - 20 % får symptomer ___ Klinikk ved divertikkelsykdom? - Avføringsendringer, venstresidige kolikksmerter som LINDRES VED DEFEKASJON og luftplager - Plager kan være MÅLTIDSUTLØST - Kan ha blødninger i avføringen - Tarmblødning/ blod avføring - Symptomatisk divertikkelsykdom er en eksklusjonsdiagnose ___ Klinikk ved divertikulitt: - SMERTER i VENSTRE side av abdomen. Intermitterende/konstante. - FEBER - Avføringsendringer; OBSTIPASJON, diaré, BLØDNINGER - KVALME ___ Utredning: - Ømhet i nedre venstre fossa, direkte trykkømhet - Ømhet ved DRE - Lab: --> CRP (H), SR (H), leukocytter (H) oftest. Kan være normale. --> Hb, elektrolytter, kreatinin, ev lever/galle - Radiologi: --> CT colon (abdomen) --> Colonoskopi ved avføringsendringer. Tas 2-3 mnd etter divertikulitt. ___ ``` Differensialdiagnoser: - IBS - Colorectal cancer - Appendisitt - IBD (Crohns, UC) - Volvolus - Urosepsis - Tarmiskemi ___ ``` Hva er ukomplisert / komplisert divertikkelsykdom? - Ukomplisert - -> Ingen tegn på at perforert, ingen fri luft i buken/pericolsk. - -> Ingen pericolske abscesser. - -> Ingen fri eller dekket perforasjon. - Komplisert --> Har tegn på PERFORASJON (luftbobler), eller ABSCESS --> Tegn til SEPSIS, fistel eller blødning ___ Behandling av ukomplisert divertikulitt: - Kan behandles hjemme dersom milde symptomer - Kan få AB dersom påvirket allmenntilstand, forverring, feber, økt CRP - Bør få tatt CT ila forløpet ___ Behandling av komplisert divertikulitt - Innlegges - Dekket perforasjon: - -> AB iv + PERKUTAN ABSCESS-DRENASJE - Fri perforasjon / peritonitt: --> KIRURGI ___ Hvilken AB brukes? - Medtatt pasient: ampicillin + gentamicin + metronidazol ___ Hvilken kirurgiske teknikk brukes? - Hartmanns prosedyre - Gir STOMI (= sigmoid-reseksjon) ___ Hva gjør du som FL dersom det er vedvarende avføringsendringer (eks obstipert) etter gjennomgått divertikulitt? - man bestille koloskopi (med biopsi). - Avføringsendring vedvarende > 4 uker hos pasient > 40 år skal henvises til koloskopi/pakkeforløp tykktarmskreft. Dersom koloskopi er inkonklusiv mtp tumor kan man ta CT. ___ Hvilken utredning skal alle som med CT har fått påvist komplisert divertikulitt henvises til? - Henvises til KOLOSKOPI etter 6-8 uker, for å utelukke malign sykdom og vurdere utbredelsen av divertikulosen

Answer 33

Hva er de to vanligste årsakene ? - Alkohol og gallesteinsutløst (forårsaker 80 % av akutt pankreatitt) ___ Andre årsaker til akutt pankreatitt: - ERCP (akutt pankreatitt i 5-10 % av ERCP) - Idiopatisk, medikamenter, steroider, hyperlipidemi, drugs - I GET SMASHED ___ Patofysiologi: - Akutt, reversibel betennelse i pankreas. - Akutt inflammatorisk prosess i pankreas, med interstitielt ødem og nekrose. - Ødem og obstruksjon av papilla Vateri gir gallerefluks inn i pankreasgangene. - Pankreatiske enzymer skader eget vev. - Kan oppstå organsvikt. - Kan gi hypoksi og hypotensjon som følge av systemisk inflammasjon – kan gi redusert bevissthet og akutt nyreskade (hypokalsemi, DIC). - Gir SIRS-respons. ___ Diagnosekriterer (3 stk) 1. SMERTER: epigastriesmerter, belteformet med utstråling til ryggen 2. LIPASE / Amylase > 3 x øvre ref 3. BILDEFUNN (CT / MR) ___ Klinikk: - Smerter i epigastriet / belteformet. Utstråler rygg, bryst, flanke, abdomen - Kvalme, brekninger, lett feber, oppfylthet, redusert urinproduksjon ___ Diagnostikk: - Klinikk: - -> Abdomen: palpasjonsøm og utspilt. Kan ha paralytisk ileus - -> hypotensjon, takykardi, økt RF, blek, kald, klam. Sjokkutvikling - Lab: - -> Lipase (foretrekkes) > 3 x ref. - -> Amylase > 3 x ref - -> CRP (skal tas daglig) - -> ALAT (ALAT > 3 x øvre ref – galleetiologi) - -> Blodsukker, nyre, albumin, LD, ALP, bilirubin, blodgass, Ca, Hb - Bildediagnostikk: --> CT: viser nekroser o.l. I initialfasen bare ved usikker ang diagnose --> UL: gallestein i galleblæren // dilaterte galleganger? --> MR: viser komplikasjoner til pankreatitt ___ Hva betyr det dersom høy lipase og lav/normal amylase: - Pankreatitt som har stått noen dager / sent i forløpet - Lipase stiger ila 4-8 t, normaliseres ila 1-2 uker. - Amylase: stiger ila 2-12 t, faller ila dager. Normalisert ila 1 u. ___ Hva er mild pankreatitt / moderat pankreatitt / alvorlig pankreatitt - Mild pankreatitt: - -> ingen organsvikt eller komplikasjoner - Moderat pankreatitt: - -> forbigående lokale komplikasjoner som væskeansamling, pseudocyste, nekroser - Alvorlig pankreaitt: --> vedvarende organsvikt, systemiske komplikasjoner ___ ``` CRPs rolle ved akutt pankreatitt: - CRP skal tas daglig - Gjenspeiler omfang av INFLAMMASJON og NEKROSER i tidlig fase – kan være på flere hundre uten at det foreligger infeksjon. - CRP vil avta ved tilheling. ___ ``` Hva tyder en CRP som går 0 til > 200 ila 24 t på? - Indikerer alvorlig pankreatitt. ___ ``` 3 ting som er sentrale i behandling av akutt pankreatitt: - VÆSKEBEHANDLING - SMERTESTILLENDE - ERNÆRING ___ ``` Skal pasienten holdes fastende? - NEI - Dersom pasienten ikke kan innta væske po, skal den få sonde - Starter med ernæring når lab er i bedring ___ Behandling: - VÆSKEBEHANDLING iv: motvirke komplikasjoner (nyresvikt) - SMERTESTILLENDE (hindrer respirasjonssvikt): epiduralkateter, opiater - ERNÆRING: - -> Mild: po ernæring når smerter/lab er i bedring - -> Alvorlig: sondeernæring - Gallesteinsutløst akutt pankreatitt: - -> Fjerne galleblæren (cholecystektomi) gjøres før utskrivelse / ila 6 uker - -> ERCP med papillotomi - AB ved akutt pankreatitt: --> I utgangspunktet skal pankreatitt ikke behandles med AB, men ved infeksjonsmistanke startes bredspektret AB. - Kan være nødvendig med antiemitika (Afipran) ___ Komplikasjoner: - Sekundær bakteriell infeksjon i pankreasnekrosene - medvirkende årsak til mortalitet - Diabetes - Kronisk pankreatitt

Answer 34

Hva er det? - Passasjehinder i tarm (tynn-/tykktarm). ___ Ulike typer ileus: 1. Mekanisk = cancer, adheranser, volvulus, hematomer, gallestein, fremmedlegemer, brokk 2. Paralytisk = Funksjonell, unormal motilitet = betennelser (pankreatitt), blødninger, post-operativt, traumer ___ Hyppigste årsak: - Postoperative adheranser ___ Patofysiologi / hovedbekymring - Hovedbekymringen ved ileus er effekt på VÆSKE/ELEKTROLYTTBALANSE og effekten ØKT TRYKK har på TARMPERFORASJON. - Proksimalt for obstruksjonen vil tarmen DILATERES når den fylles med tarmsekret og luft (som ikke klarer å passere) –medfører OPPHØR av TARMBEVEGELSER. - Dehydrering oppstår ved OPPKAST, TARMØDEM og TAP av RE-ABSORPSJONSKAPASITET fra tarm. - Når trykket i tarmen OVERSTIGER VENETRYKKET vil MANGLENDE VENØS DRENASJE gi ødem, og den ARTERIER KOMPRIMERES – gir iskemi, nekrose og perforasjon ___ ``` Klinikk: - TAKVISE MAGESMERTER - KVALME, brekninger - OPPHØR av avføring og flatulens. Ampulla recti er tom for avføring ved DRE - Utspilt abdomen ___ ``` Diagnostikk: - Anamnese: tidligere kirurgi i abdomen, strålebehandlet, brokk, IBD, avføring, cancer - AUSKULTASJON: klingende (mekanisk) / opphørt (paralytisk) - Lab: --> Hb, SR, CRP, leukocytter, elektrolytter, Kreatinin, urat, laktat, blodgass ___ Bildediagnostikk: - CT ABDOMEN (kontrast iv) - Ved strangulasjon/iskemi skal man gjøre CT angio uavhengig av kreatininverdi. ___ Blodgassfunn: - Metabolsk alkalose ved brekninger - Metabolsk acidose med økende laktat, ved tarmiskemi ____ Behandling: - 40-70 % trenger ikke kirurgi - AVVENTENDE / OBSERVASJON --> AVLASTE MED VENTRIKKELSONDE (Avlaste med ventrikkelsonde: redusere obstruksjonen ved å lette på trykket – ødemet fjernes) --> VÆSKE- og elektrolyttbehandling --> AB ved feber / leukocytose - Kirurgi: - -> Hos ustabile pasienter, manglende effekt av konservative tiltak - -> ØH ved Sirkulasjonsforstyrrelse / strangulasjonsileus

Answer 35

Blodforsyning i tarm: hvilke tre hovedkar er det? Hva forsyner de? - Truncus cøliacus - -> Forsyner VENTRIKKEL - -> Den som avgår mest proksimalt fra aorta (Rett under diafragma) - A. mesenterica superior - -> Forsyner: tynntarm, colon til venstre flexur - A. mesenterica inferior --> Forsyner: resten av colon ___ Hvor mange blodkar må være blokkert for å gi klinikk? - 2 av 3 må være okkludert, pga store kollateraler (Særlig ved kronisk iskemi, da har de tid til å lage kollateraler) ___ Årsak til akutt tilstand: - Akutt tarmiskemi er okkluderende mesenterisk iskemi som følge av EMBOLI eller IKKE-OKKLUDERENDE (sirkulatorisk sjokk, vasospasmer, hypoperfusjon) ___ Ting som disponerer for å få akutt mesenteriell iskemi: - Atrieflimmer - Hypoperfusjon/hypotensjon/sirkulatorisk sjokk ___ Årsak til kronisk tilstand: - okklusiv arterosklerose i tarmarterier. - Intestinal angina ___ ___ AKUTT MESENTERIELL ISKEMI Klinikk: - Akutte, ekstreme, sterke magesmerter. Ofte lokalisert rundt navel - Oppkast, kvalme - Lite funn ved undersøkelse. MAGESMERTENE ER UTE AV PROPORSJON IFT KLINISKE FUNN - Over tid: septisk sjokk, peritoneal reaksjon, blodig diaré __ Diagnostikk: - Initialt bløt abdomen med ekstreme smerter - Utvikler peritonitt og sjokk etter hvert - Lab: Hb, SR, CRP, leukocytter, LAKTAT, D-dimer - MR-angio/CT-angio - Laparoskopisk eksplorativ __ Hvilken blodprøve er viktig? - Laktat = vevsskade __ Hvilken bildeundersøkelse? - CT- / MR - angio __ Må behandles ila? - Operasjon ila 12 t fra symptomdebut - Operasjon ila 6 t __ Behandling: - ØH operasjon - Akutt livreddende: hypovolemi, sirkulasjonssvikt, sepsis, acidose, hjertesvikt ___ ___ KRONISK MESENTERIELL ISKEMI ``` Klinikk: - POSTPRANDIELLE MAGESMERTER - Spisevegring - Vektnedgang (10 kg) - Avføringsendring, obstipasjon __ ``` Diagnostikk: - Eksklusjonsdiagnose - må utelukke pankreas-cancer, gallestein, psykisk __ Hvilken bildeundersøkelse? - CT-angiografi __ Behandling: - REVASKULARISERING - -> PTA (ballongblokkering ev stent) // Bypass - Alle skal ha konservative tiltak i tillegg (livsstil, statiner, ASA)

Answer 36

1. Gallesteinsanfall: Varighet: - 30-6 t __ ``` Klinikk: - Smerter: KOLIKKSMERTER ØVRE HØ KVADRANT - Utstråling til hø skulder - Bevegelsestrang - Kvalme, brekninger __ ``` Oftest når ift måltider? - Postprandialt __ Hvordan er leverprøver, CRP, temperatur? - Ingen økning i leverprøver, CRP - AFEBRILE __ Diagnostikk: - UL __ Behandling: - Asymptomatisk: - -> ingen behandling - Anfallsbehandling: - -> Smertestillende (NSAIDs im: Diklofenak) + KVALMESTILLENDE (Afipran) - Residiverende anfakk: - -> tilby laparoskopisk cholecystektomi (smerter = operasjonsindikasjon) ___ ___ 2. Cholecystitt / kolecystitt Definisjon: - galleblærebetennelse pga gallestein i ductus cysticus. - Gallestase __ Mistenkes når? - Starter oftest som gallesteinsanfall, der SMERTENE VEDVARER > 12 T og TILKOMMER FEBER / ØKT CRP __ ``` Diagnosekriterier: - Smerter - UL-funn (må ha minst 3) --> Trykkøm med transducor --> Veggfortykket --> Gallestein i galleblæren --> Dilatert galleblære __ ``` ``` Klinikk: - Smerter: KOLIKKSMERTER ØVRE HØ KVADRANT - Utstråling til hø skulder - Bevegelsestrang - Kvalme, brekninger - FEBER - INFLAMMASJONSTEGN: leukocytose, økt CRP - Smerter > 12 t __ ``` Utredning: - Anamnese, feber, leukocytose, økt CRP. - Dersom økt bilirubin/ALP/ALAT mistenkes cholangitt. - Må også ta ASAT, ALAT, bilirubin, ALP, GT, lipase/amylase - UL (stein, galleblære, veggødem, trykkømhet). Alternativ: CT galleblære/galleveier. __ Behandling: - Innleggelse. Absolutt faste er nødvendig, ingenting p.o. - Smertestillende: NSAIDs iv/im - AB (Ampicillin + Gentamicin + Metronidazol) i påvente av operasjon (Immunkompetente med mild klinikk kan avvente uten AB) - Kirurgi: cholecystektomi (helst ila 3-7 d). Ved sykdomsvarighet > 7 d  cholecystektomi etter 3 mnd ___ ___ 3. Cholangitt / kolangitt Definisjon: - bakteriell betennelse pga stein i ductus choledocus. __ Mistenkes når? - Feber + epigastriesmerter + ikterus - Utvikles raskt, blir svært syke svært fort __ Diagnosekriterier: - Feber + epigastriesmerter + ikterus __ ``` Klinikk: - Feber + epigastriesmerter + ikterus + hypotensjon - redusert allmenntilstand - endret mental status __ ``` Utredning: - Leukocytose, CRP (H). Høy: bilirubin, ALP, ALAT. Må også ta lipase, amylase, GT. - Blodkultur - UL / MRCP - Ved tydelig klinikk eller sepsistruet gjør man ikke MRCP - går rett på akutt ERCP __ Behandling: - Stein i choledocus skal fjernes - Galledrenasje + AB (ampicillin + genta + metronidazol) - Fjerne stein: ERCP med papillotomi - Elektiv cholecystektomi etter 3 mnd

Answer 37

I midtlinjen, oftest i arr

Answer 38

D Laparotomi innen 8 timer ___ Pasient har klinisk ileusbilde, og ut fra CT er det kolonileus med obstruksjon i miltflexur (betydelig utspilt cøkum og transversum, sammenfalt descendens og rektum. På bilde ser det cancersuspekt ut. Cøkum er betydelig dilatert og kombinert med klinikk med betydelige smerter bør man ikke vente med laparotomi. Koloskopi vil være bra for å spore årsak til obstruksjon og foreta evt staging, men relativ kontrindikasjon pga dilatasjon i cøkum og passasjehinder i miltflexur. Som ´bridge to surgery´bør koloskopi utføres snarest mulig og ikke vente så lenge

Answer 39

Ved sigmoidvolvulus er koloskopi terapeutisk (og diagnostisk for diff.d. som kan gi volvulus; cancer, tumor osv)

Answer 40

B Røykekutt fire uker før og fire uker etter operasjonen ___ - Fettforklet må være OVER 10 CM og påvist utslett i hudfolden - DM2 er ikke kontraindikasjon, men det kan ikke være alvorlige tilleggssymptomer - Røykeslutt er absoluttkriterie fordi røyking reduserer muligheten for godt resultat

Answer 41

A Perianalt hematom ___ - Perianalt hematom: --> Hudkledd --> Har smertefibre --> Kommer fra nedre del av analkanalen, eller like utenfor anus --> Oppstår brått --> Blåskinnende øm tumor, 1-2 cm _ ``` Analpolypp - Oppstår inni rektum/colon - Vokser langsomt - Oftest uten symptomer, tilfeldig oppdaget - Kan være malignitetsrisiko _ ``` ``` Pilnoidal cyste - tvilling, sakralcyste - akutt abscess i sakralregionen - kommer i midtlinjen _ ``` Hemoroider - Slimhinnekledd - Indre har ingen smertefibre: kommer fra ovenfor linea dentata - Blødninger

Answer 42

B Intern herniering ___ Etter operative inngrep i buken er det RISIKO FOR TARMSLYNG/ILEUS. Det er GASTRIC BYPASS som kan gi INTERN HERNIERING - svært farlig bivirkning. Intern herniering = akutt inneklemming av tarm etter gastric bypass.

Answer 43

- Arr/striktur som følge av eosinofil øsofagitt/ erosiv øsofagitt/barretts - Øsofagus divertikkel - Akalasi

Answer 44

- Pneumoni, med/uten hjertesvikt - Anastomosesvikt - Mediastinitt - Chylothorax: lymfe dannet i GI samles i thorax - Anastomose-stenose - Dumpingsyndrom

Answer 45

I: idiopatisk G: Gallestein, ductus choledocus E: Etanol T: traume ``` S: steroider M: Mumps, kusma A: Autoimmunitet S: skorpionbitt H: Hyperlipidemi E: ERCP D: Drugs ``` Gallestein årsak til 40 % av pankreatitt Alkohol nest vanligste årsak 5-10 % av ERCP får pankreatitt

Answer 46

Tilkommet en eller flere perianale fistler

Answer 47

Henvise til gastroskopi

Answer 48

Først: - Gastroskopi med biopsi. Deretter: - CT thorax/abdomen

Answer 49

UL ---> CT abdomen ---> MR

Answer 50

1. DRE + FOB 2. Henvis til rektoskopi med biopsi og coloskopi Videre utredning: CT thorax og MR bekken

Answer 51

Hvert andre år

Answer 52

- Alder - Medikamenter (NSAIDs, SSRI, Albyl-E, Plavix, Antikoagulasjon, Prednisolon) - Komorbiditet - Tidligere GI-blødning - H. pylori

Answer 53

``` Alarmsymptomer: A: Anemi (jernmangel) L: Loss of weight A: Anorexi R: Recet onset progressive symptoms (< 3 mnd) M: Melena, hematomese E: Eldre D: Dysfagi ```

Answer 54

``` Manifest obstipasjon: 1: LAKTULOSE 10-20 mg x 3-4 /// MOVICOL 2: Kontaktlaksantia, ex 2-4 tabletter/kveld (dråper) 3: KLYSTER ___ ___ ``` Obstipasjonsprofylakse: 0: Fjern utløsende årsak 1: Laktulose/movicol, 2-3 x pr dag 2: Trinn 1 + kontaktlaksantia (noen dager pr uke) 3: Trinn 1 + trinn 2 + Bulk-laksantia (volumøkende midler)

Answer 55

Hvilen diagnose er det: Meckels divertikkel ___ ``` Differensialdiagnoser: - Meckels divertikkel - Magesår - Crohns (Ikke ulcerøs colitt pga lite magesmerter ved UC) ___ ``` Utredning: 1: Gastroskopi (normal ved meckels) 2: Kalprotektin (normal ved meckels) 3: Endoskopi 4: Bildediagnostikk: først CT (normal) ----- deretter MECKELS SCINTIGRAFI

Answer 56

Hva er det: - Divertikkel på DISTALE ILEUM (tynntarm) - Rest etter ductus vitellinus - Kan inneholde ektopisk vev: 80 % har ventrikkelslimhinne/syreproduserende, 20 % har pankreasvev. ___ ``` Klinikk - Asymptomatiske vanligvis - Smerter (inflammasjon) - Tarmobstruksjon/ileus (Vanlig) - Langvarige magesmerter - Blødninger - Ulcus ___ ``` ``` Utredning - Gastroskopi - Koloskopi - CT - Meckels scintigrafi ___ ``` Behandling - Symptomatisk = kirurgisk reseksjon

Answer 57

Gastrinproduserende tumor. Aggressiv årsak til magesår. Terapiresistent ulcus. H. pylori negativ. Klinikk: høy S-gastrin. Behandling: syrehemmende

Answer 58

A: Daglig CRP. CRP er et mål på inflammasjon, og nyttig for å monitorere det videre forløp CRP forteller noe om omfang av inflammasjon og nekroser i tidlig fase, og kan være på flere hundre uten at infeksjon foreligger. Den har dokumentert prognostisk verdi for det videre forløp. Når prosessen er i heling avtar CRP. Senere i forløp vil en abrupt stigning være et varsel om noen form for infeksjon - Tidlig CT: bare ved usikker mtp diagnose

Answer 59

Klassisk klinikk Forhøyet amylase/lipase > 3x normalverdi CT ila 48 t ved tvil om diagnosen

Answer 60

Hva er det og patofysiologi: - Motilitetssykdom i øsofagus - redusert peristaltikk i nedre 2/3 av øsofagus, manglende relaksasjon av nedre sfinktermuskel - Konsekvens: ØKT TRYKK I ØSOFAGUS, dårlig øsofagustømming til ventrikkel. Øsofagus dilaterer. ___ Behandlingsprinsipp: - Redusere trykk/motstand i sfinkter for å tømme mat fra øsofagus til ventrikkel ___ Klinikk: - Dysfagi, kaster opp ufordøyd mat. Går bedre å spise flytende føde initialt. SMERTER BAK STERNUM. - GRADVIS PROGREDIERENDE ___ Diagnostikk: 1) Gastroskopi (utelukke d/dx), 2) RTG THORAX (dilatert øsofagus, "Fuglenebb" distalt) ___ Behandling: - Hovedsakelig kirurgisk/intervensjon (medikamentelt i påvente av operasjon), Botox hvis ikke tåler operasjon Botox: brukes hvis ikke tåler operasjon ELLER ved usikker diagnose (= Botox i sfinkter som gir symptomletting kan støtte diagnosen) Kirurgi: dele muskellagene ved sfinkter - trykket faller - Komplikasjon/bivirkning = reflux - motvires ved å gjøre fundus-operasjon (trekker magesekken litt opp og rundt øsofagus) Medikamentelt: Ca-blokkere eller nitrater tatt før måltid - I påvente av operasjon. - Eks: Nifedepin, Verapamil, sublingual nitrat.

Answer 61

``` Fat Female Forty Fair Fertile Family ``` Stort vekttap Levertransplantasjon

Answer 62

Opereres i samme innleggelse - Hvis klinikk < 7 dager => opereres før forlater sykehuset - Hvis klinikk > 7 dager => opereres etter 3 mnd, da med AB i mellomtiden

Answer 63

- Gallestein - Dilatert galleblære - Veggfortykket galleblære - Trykkøm galleblære med transducer

Answer 64

Cholecystitt - Betennelse i galleblæren pga obstruksjon av ductus cysticus, gir GALLESTASE - Gallesyre og lipider irriterer galleblæreveggen, inflammasjon. - Påvirker sirkulasjonen, over tid: PERFORASJON pga iskemi og overstrekk av veggene - Ikke bakteriell (initialt) ___ Cholangitt: - Obstruksjon av ductus CHOLEDOCUS + BAKTERIELL INFEKSJON - Sepsislignende bilde - Ikterus + smerter + feber

Answer 65

Hvor er lesjonen: - Betennelse i galleblæren pga obstruksjon av ductus cysticus, gir GALLESTASE ___ Patofysiologi - GALLESTASE - Gallesyre og lipider irriterer galleblæreveggen, inflammasjon. - Påvirker sirkulasjonen, over tid: PERFORASJON pga iskemi og overstrekk av veggene - Ikke bakteriell (initialt) ___ Skille fra "vanlig gallesteinsanfall" - Symptomatisk gallesteinsanfall har lignende klinikk, men INGEN FEBER ELLER BLODPRØVEUTSLAG (ikke økt CRP/leukocytter) - Gallesteinsanfall: 30 min - 6 t ___ Diagnosekriterier - Klinikk - 3 av 4 funn på UL ___ Klinikk - Smerter høyre costalbue/epigastriet, kvalme/brekninger, FEBER, LEUKOCYTOSE - Starter som et gallesteinsanfall, men smertene vedvarer > 12 t og tilkommer feber - 15 % utvikler lett ikterus - Murphys tegn: palpasjonssmerter over galleblæren, særlig ved dyp inspirasjon ___ ``` 4 UL funn - VEGGFORTYKKET galleblære - DILATERT galleblære - GALLESTEINER - TRYKKØM med transducer ___ ``` ``` Blodprøver - LEUKOCYTOSE, økt CRP, - ALP, Bilirubin, amylase/lipase: hvis økt; pankreatitt, kolangitt - Ta blodkultur hvis i tvil ___ ``` Behandling - Alle: ingen inntak p.o. - Smertestillende: NSAIDs im/iv - Konservativt/preoperativt: væske iv, AB, kvalmestillende iv Kirurgi: cholecystektomi - Innen 3-7 dager fra sykdomsdebut - Hvis > 7 d: opereres etter 3 mnd. AB I MELLOMTIDEN AB = ampicillin + gentamicin + metronidazol Skal ELEKTIVT CHOLECYSTEKTOMI ETTER 3 MND

Answer 66

``` Hvor er lesjonen: - Obstruksjon av ductus CHOLEDOCUS + BAKTERIELL INFEKSJON - Sepsislignende bilde - Ikterus + smerter + feber ___ ``` Patofysiologi - BAKTERIELL INFEKSJON - IKTERUS fordi stein i choledocus ___ Skille fra cholecystitt - Feber, betydelig redusert allmenntilstand, sepsislignende bilde ___ Klinikk - FEBER/frysninger + EPIGASTRIESMERTER + IKTERUS + HYPOTENSJON - Endret mental fungering, allmenntilstanden er dårlig - Tilløp til sepsis ___ Blodprøver - LEUKOCYTOSE, økt CRP, ALP, bilirubin, ALAT - Ta blodkultur ___ Annen utredning: - UL, MRCP - Ved tydelig klinikk og sepsistruet gjør man ikke MRCP/UL, men går rett på ERCP/cholecystektomi ___ Hvor fort skal de behandles? - ØH INNLEGGES. BRUK HELIKOPTER ___ Behandling: - Stein i choledocus skal fjernes - GALLEDRENASJE - AB: ampicillin, gentamicin, metronidazol - FJERNE STEIN: ERCP med PAPILLOTOMI

Answer 67

- Skade dype galleveier/choledocuslesjon - Infeksjoner 10 % får komplikasjoner postoperativt: - Dyspepsi - Kolangitt - Anfallsvise magesmerter - Diaré: pga gallesyre i tarmen

Answer 68

Hvor mange har gallestein? - 20 % av befolkningen har gallestein ___ Hvor mange har symptomer? - 15 % får symptomer fra gallesteiner ___ Klinikk - Smerter: øvre høyre kvadrant abdomen, utstråling til rygg/høyre skulder - Smerter kommer etter måltider (særlig fettrike) - Samtidig BEVEGELSESTRANG, urolig pasient - Kvalme og brekninger - Varighet smerteanfall: 30 min – 6 t. ___ ``` Utredning - Klinikk - Blodprøver: normale, normal CRP, afebril - UL ___ ``` Behandling: asymptomatisk, anfall, residiverende - Asymptomatisk: ingen behandling - Anfallsbehandling: NSAIDs im + kvalmestillende/afipran (Alternativ: Buscopan) - Residiv-behandling: laparoskopisk cholecystektomi ___ Hvem skal legges inn? Kan noen reise hjem? - Reise hjem: fin form, afebril, normal CRP, god effekt av smertestillende - Legges inn: feber, økt CRP, ikke effekt smertestillende, > 24 t varighet

Answer 69

Vanligste årsak til akutt pankreatitt ___ ``` Diagnosekriterier: 3 stk, hvor mange må man ha? 1. Klinikk: belteformede smerter 2. Lab: amylase > 2x ref /økt lipase 3. Bildefunn ___ ``` ``` Overvåkning - CRP DAGLIG - Urinproduksjon - Respirasjon ___ ``` ``` Behandling - Støttende: væske iv, smertestillende, kvalmestillende - FJERNE GALLEBLÆREN - ERCP med PAPILLOTOMI ___ ``` Når behandling? - Cholecystektomi + papillotomi skal GJØRES I SAMME INNLEGGELSE, FÅR IKKE REISE HJEM FØR DET ER GJORT

Answer 70

1: Kriterier: - > 6 blodige defekasjoner pr dag + 1 av følgende: - ANEMI - TAKYKARDI - FEBRIL - SR > 30 // CRP > 20 // Leukocytose ___ 2: Trenger pasienter å føle seg syke? - NEI - Tegnene kommer tidlig i forløpet, før pasienten føler seg syk ___ 3: Håndtering: - SYKEHUSINNLEGGELSE - Medisinsk avdeling, tilsyn av gastrokirurg ___ 4: Behandling: - Steroider, tromboseprofylakse, iv. væske/ernæring - Ny vurdering etter 3. dager => manglende terapirespons: colectomi/bio-beh - Ny vurdering etter 7. dager => manglende terapirespons = colectomi

Answer 71

1. Fulminant colitt - truende toksisk megacolon 2. Kronisk refraktær/terapiresistent UC (> 20 mg prednisolon/d // ikke effekt av biologisk behandling) 3. Cancer/dysplasi

Answer 72

PARACET + Epidural ___ Skal IKKE HA - NSAIDs: kan utløse/forverre IBD - Opioider: avhengighetspotensiale (smertelindrende + fjerner diaré)

Answer 73

``` Hvilken del av tarm er affisert? - KUN COLON og RECTUM - Proktitt = rektumaffeksjon ___ Hvor dypt i veggen er affeksjonen? - Kun SLIMHINNEN (mucosa) ___ ``` Sammenhengende eller intermitterende affeksjon? - Sammenhengende affeksjon ___ Røyking: - Røyk beskytter mot UC (typisk at UC debuterer etter man slutter å røyke) ___ Assosierte sykdommer: - Andre autoimmune sykdommer (DM1, tyroidea, pernisiøs anemi osv) ___ ``` Klinikk: - DIARE: blodig, slimete, puss - TENESMER: kramper ifm avføring - URGE - avføringstrang - Diffuse magesmerter. STERKE MAGESMERTER ER UTYPISK UC - NATTLIGE SYMPTOMER = IBD ___ ``` ``` Ekstraintestinale manifestasjoner: - Hud: erytema nodosum, pyoderma gangrenosum - Lever: PSC - Ledd/artritt - Øye: episkleritt, uveitt - FEBER, vekttap ___ ``` ``` Utredning: - Blodprøver: Hb, SR/CRP, lever, nyre, blodbildet, ferritin, albumin, elektrolytter - Avføring: KALPROTEKTIN - COLOSKOPI + BIOPSIER - Rtg / CT ___ ``` Coloskopi-funn: - Sammenhende, start i rectum - Ulcerasjoner, eksudater, granulering ___ Behandlings-prinsipper: 1: 5-ASA /// Steroider ----> Immunmodulerende (anti-TNF) /// Kirurgi 2: Starter lokalbehandling ---> Lokal + po ___ Behandling proktitt: Aktiv + vedlikehold Aktiv: - Lokal 5-ASA --> 5-ASA po/steroider klyster --> 5-ASA po/steroider systemisk - Biologisk behandling: anti-TNF // Kirurgi Vedlikehold: - 5-ASA po, behovsstyrt ___ Behandling totalcolitt/venstresidig colitt: Aktiv + vedlikehold Aktiv: 1: Lokal + oral 5-ASA 2: Komb: lokal 5-ASA + oral 5-ASA + steroider (lokale, systemiske) 3: Biologisk behandling (anti-TNF// Azatioprin), Kirurgi Vedlikehold: - 5-ASA oral livslangt ___ Oppfølging: av hvem, hvor ofte? - FL kan følge opp - Coloskopi hver 1-2 år ved > 10 års sykdom - MRCP årlig + UL galleblære årlig ved PSC ___ ``` Kirurgi-indikasjoner (3 stk) 1. Fulminant colitt/toksisk megacolon 2. Behandlingsrefraktær UC 3. Cancer/dysplasi ___ ``` Kirurgi-prinsipper - Resektere colon/rectum - Enten lage ileostomi i høyre fossa (standard stomi), eller en anastomose - Barneønske: anastomose ileum til rektum (er kontinent) - Ellers: bekkenreservoar (ileum pouch til anus), kock pouch (ileum pouch til abdominalveggen - tømmes med sonde) - begge er kontinente ___ Komplikasjoner: - Kreft - PSC - Malabsorpsjon - Osteoporose (malabsorpsjon + prednisolon) - Fulminant kolitt - Hud, øyne

Answer 74

Hvilken del av tarm er affisert? - Hele GI ___ Hyppigst: - TERMINALE ILEUM ___ Hvor dypt i veggen er affeksjonen? - Transmural, gjennom hele veggen ___ Sammenhengende eller intermitterende affeksjon? - Segmental (intermitterende) ___ Røyking: - Røyk øker CD ___ Klinikk: - STERKE MAGESMERTER ER TYPISK CD - kolikkpreg - Perianale lidelser: fistler, fissurer, abscesser - VEKTTAP, MALABSORPSJON, veksthemming, ernæringsproblemer - Kvalme, oppblåst, brekninger, anoreksi - Diaré, sjeldent blodig - NATTLIGE SYMPTOMER = IBD ___ ``` Ekstraintestinale manifestasjoner: - Hud: erytema nodosum, pyoderma gangrenosum - Ledd/artritt - Øye: episkleritt, uveitt - FEBER - Slapp, vekttap, anemi, VEKSTHEMMING ___ ``` Utredning: - Blodprøver: Hb, SR/CRP, lever, nyre, blodbildet, ferritin, albumin, elektrolytter - Avføring: KALPROTEKTIN - COLOSKOPI + BIOPSIER (+ gastroskopi + kapselendoskopi tynntarm) - Rtg / CT. MR bekken = fistler ___ ``` Coloskopi-funn: - Fibrinbelagte, utstansede sår - Dype furer ned i muskellaget. Kan ha blødninger - Granuleringer ___ ``` Behandlings-prinsipper: 1: Steroider ----> Immunmodulerende (anti-TNF) /// Kirurgi ___ ``` Behandling aktiv ileo-cøkal CD: 1. BUDESONIDE (po, frigjøres i tarmen) 2. Systemisk steroid 3. anti-TNF // Kirurgi ___ ``` Behandling Colon CD 1. Systemisk steroid 2. anti-TNF // Kirurgi ___ Behandling tynntarms CD // Øvre GI CD 1. Systemisk steroid 2. anti-TNF // Kirurgi ___ Oppfølging: av hvem - Følges av spesialist ___ Kirurgi-indikasjoner (3 stk) - Akutt: ileus, stenose, perforasjon, fulminant colitt, GI-blødning - Elektiv: terapisvikt, komplikasjoner (smerter, subileus, feber, diaré, ernæringsvansker ___ ``` Kirurgi-prinsipper - Tarmsparende kirurgi er viktig - Ikke kurativt som ved UC - Komplikasjonskirurgi ___ ``` Komplikasjoner: - Malabsorpsjon - Osteoporose (malabsorpsjon + prednisolon) - Fulminant kolitt - Hud, øyne - Fistler - Abscesser - Perianal sykdom - Diaré: ileocøkalt får ikke reabsorbert gallesyrer, gir diaré i colon - Veksthemming hos barn

Answer 75

- KLINIKK: smerter, akutt?, feber, bevissthet, frisk/syk, leverstigmata, urin (mørk?), avføring (lys?) - LAB: - UL: dilaterte galleveier, konkrementer i galleblæren ___ Bildeundersøkelser: - MRCP - CT - MR - ERCP

Answer 76

Parenkym/leverskade: - ALAT (ASAT) ___ ``` Staseprøver: Gallegangsepitelet - ALP - GT - Bilirubin ___ ``` Funksjonsprøver: - INR - Albumin - Bilirubin

Answer 77

Cholecystitt (smerteikterus) Stigning i gallestasemarkører

Answer 78

1. Dilaterte galleveier | 2. Konkrementer i galleblæren

Answer 79

D: Zenker's divertikkel Typisk med dysfagi og "klump" på halsen, "gurglelyder" passer også.

Answer 80

A: Henvise gastroskopi med mistanke om kreft (kreftforløp) Nytilkommet dysfagi hos reflukspasienter gir mistanke om utvikling av øsofaguscanser. Pasienten skal gastroskoperes innen 4 uker.

Answer 81

Cholangitt

Answer 82

Strålebehandling

Answer 83

Kjemoterapi, gastrectomi og postoperativ kjemoterapi ___ Bruker vanligvis ikke stråleterapi ved ventrikkelcancer som radikalopereres

Answer 84

c) Hepatocellulært karsinom - Har utvasking + splenomegali ___ Feil: - b) Metastaser fa adenokarsinom i pankreas: har ikke massiv splenomegali - Metastase fra nevroendokrin tumor / hemiangiomer: ikke utvasking eller splenomegali

Answer 85

UL abdomen | EKG er atlernativ, men dette er anamnestisk gallesteinskolikk - der er UL sensitiv

Answer 86

a) cholecystitt - Starter som et gallesteinsanfall, som øker i intensitet og gir etter hvert inflammasjonsklinikk/feber - Har lokalisert peritonitt og defence (muskelrigiditet) ved palpasjon - Kvalme, konstante smerter, lokalisert høyre costalbue/epigastriet - UL-verifisering (stein i blæra, fortykket vegg, distendert blære, trykkøm) - Behandling: cholecystektomi ila 3-7 d etter debut, eller etter 3 mnd (hvis > 7 d siden debut). Skal da ha AB i mellomtiden. - Konservativ tilnærming: NSAIDs, ingen inntak po, AB, kvalmestillende

Answer 87

d) CT abdomen - Høy sensitivitet for begge differensialdiagnosene (=> appendicitt og cholecystitt)

Answer 88

a) abdominale nattsmerter

Answer 89

>40 år: - HENVISER TIL KOLOSKOPI / COLOSKOPI (PAKKEFORLØP TYKKTARMSKREFT) ____ < 40 år: - Utreder avhengig av årsak, men kartlegg blødninger, gjør ano-/rektoskopi osv.

Answer 90

B Gi væske og antibiotika intravenøst, dyrke urin og bestille CT abdomen

Answer 91

C Cholangitt ___ Kort sykehistorie med høy feber, tachycardi, lavt BT, tachypne, høye LPK og høy CRP gir et bilde av sepsis, og med høy bilirubin må dette sykdomsbildet klassifiseres som cholangitt