Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Medisin 6. året > Psykiatri > Flashcards

Psykiatri Flashcards

1
Q

Katatoni kjennetegnes av 4 ting

A

Immobilitet
Mutisme
Motstand mot bevegelse
Stirrer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Prinsipper ved motiverende intervju (4 stk)

A
  • Samarbeid, partnerskap
  • Aksept
  • Medfølelse
  • Fremkalle/nysgjerrighet
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

CAGE: spørreskjema om alkoholbruk

A

C: CUT DOWN. Har du tekt du nør redusere forbruket ditt?
A: ANNOYED. Har folk irritert deg fordi de kritiserer drikkingen din?
G: GUILTY. Har du hatt skyldfølelse/selvbebreidelse for drikkingen din?
E: EYE-OPENER. Har du noen gang trengt alkohol om morgenen for å roe nervene, eller komme over en hangover?

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Schizoid PF-trekk (5 stk)

A
  • Unngår sosiale situasjoner (ønsker ikke de)
  • Framstår avflatede, iskalde
  • Ikke interesserte i sex
  • Stor interesse for fantasi
  • Egosynton
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Generelle kriterier PF: 5 stk

A
  • Vedvarende, gjennomgående i mange situasjoner
  • Omfattende, klart maladaptivt
  • Debut tidlig
  • Medfører betydelig personlig lidelse
  • Funksjonssvikt

RELASJONSFORSTYRRELSE

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

PF- tegn

A

Disharmonisk atferd:
- Impulsiv - Emosjonell - Oppmerksomhet

Vedvarende

Rigid
Gjennomgående - skjer i mange situasjoner

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Malignt nevroleptikasyndrom

  • Klinikk + lab
  • Utløsende
  • Forløp debut + varighet
  • Tiltak
A 
Klinikk:
- Hypertermi
- Blyrørsrigiditet (muskelrigiditet)
- Endret mental status: konfusjon, agitasjon
- Autonomt: 
—> økt HR, økt BT, svette

Lab:
- Økt CK, metabolsk acidose

Utløsende:
- deopaminblokade, antipsykotika

Debut: ila 1-3 dager, oftest innen 2 uker etter oppstart antipsykotika

Varighet: dager - uker

Tiltak:

  • Seponere antiepileptika
  • Akutt innleggelse medisinsk avdeling
  • Dopaminagonister
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Skille Malignt nevroleptikasyndrom (MNS) og serotonergt syndrom (SS).

  • Utløsende
  • Tidsforløp debut, varighet
  • Klinikk
A

SS:

  • Utløsende: serotonerg overaktivitet - antidepressiva
  • Utv raskt, ila timer
  • Varighet: 1-3 dager
  • Hyperrefleksi, forvirring, svette, diaré, tremor, økt HR, hypertermi.

MNS:

  • Utløsende: dopaminblokade (D2)
  • Utv ila dager. Innen 2 uker etter oppstart av medisinen.
  • Varighet dager - uker
  • Hypertermi, blyrørsrigiditet, mentalt (forvirring), økt HR, økt BT
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Allmennpraksis: 35 år gammel mann med angst. Fra tidligere: overvekt og hypertensjon. Han er diagnostisert med tvangslidelse (OCD) og mottok eksponeringsterapi for tilstanden for ett år siden med noe effekt. Han etterspør nå om det er mulighet for medikamentell behandling for tvangslidelsen fordi det gir mye ubehag og redusert funksjon både på jobb og hjemme. Han har ikke brukt psykofarmaka tidligere.

Hva vil være medikamentelt førstevalg hos han?

A

SSRI, følg opp med fokus på effekt, bivirkning og dosering.
Starter lav dose, øker gradvis. Mange trenger 2x depresjonsdiagnose.
Effekt kommer langsomt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

En mann på 45 år har nylig blitt frisk etter en depressiv episode av 9 mnd varighet. Han har startet jobb igjen etter 100% sykemelding, og er nå 50% sykemeldt. Startet med SSRI for 10 uker siden med bra effekt. Ut fra journalen fremkommer det at han har hatt 3 depressive episoder tidligere, den første da han var 36 år. Han kommer til kontrolltime hos deg, som hans fastlege, med ønske om informasjon om hvordan han skal gjøre det med SSRI fremover?

Hvilken medikamentell behandlingsstrategi er anbefalt for ham?

A

Fortsette å bruke SSRI i samme dosering på ubestemt tid

Ved 2-3 tidligere depresjonsdoser (Residiv) er det betydelig økt risiko for nye episoder. Anbefales minst 1-3 år profylaktisk antidepressiva

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Første depresjon, medikamentelt behandlet. Hvor lenge etter frisk fra depresjon bør man fortsette med SSRI, og i hvilken dose

A

9-12 mnd etter remisjon bør man fortsette med SSRI. I samme dose som man hadde da man ble frisk

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

MADRS

- Poengrenser for mild-moderat-alvorlig depresjon

A

7-19 = lett depresjon

20-34 = moderat depresjon

35-60 = alvorlig depresjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

AUDIT-C (3 spm)

A
  1. Når drakk du alkohol sist?
  2. Hvor mange ganger pr mnd drikker du?
  3. Hvor ofte drikker du mer enn 6 enheter?
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

SSRI

  • Gi 2 eksempler
  • Indikasjoner
  • Bivirkningsprofil
  • Viktig info ved oppstart
  • Behandlingsvarighet
  • Seponering: symptomer + regime
A

Escitalopram (Cipralex) // Sertralin (Zoloft)

Indikasjoner: Depresjon, OCT, panikk, sosial, GAD, PTSD

Bivirkningsprofil:

  • Kvalme, brekninger
  • Hjertebank
  • Hodepine
  • Angst, uro
  • Skjelvinger, tremor
  • Redusert søvn
  • Redusert libido, redusert potens
  • Svette
  • Redusert krampeterskel
  • Følelsesmessig avflatning

Info ved oppstart:

  • 2-12 uker før full effekt inntrer
  • Mye bivirkninger første 1-2 uker, deretter vil de minske (hodepine, kvalme, angst, uro, redusert søvn)
  • Dette er en kur - skal tas daglig (ikke ved behov)
  • Skal snakke med lege dersom opplever bivirkninger
  • Legg plan for oppfølging

Behandlingsvarighet:

  • Førstegangs episode: 6-9 mnd etter remisjon
  • Hatt flere episoder: 1-3 år / ubestemt tid

Seponering:

  • Regime: langsom nedtrapping, avhenger av halveringstid
  • Seponeringssymptomer: Strømstøt gjennom kroppen, økt angst/uro, takykardi, hodepine, tremor, forvirret, insomni, kvalm, diaré, svimmel, irritabilitet
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

SNRI

  • Gi 1 eksempler
  • Indikasjoner
  • Bivirkningsprofil
  • Viktig info ved oppstart
  • Behandlingsvarighet
  • Seponering: symptomer + regime
A

Venlafaxin (Efexor)

Indikasjoner: Depresjon, panikk, sosial, GAD, PTSD

Bivirkningsprofil:

  • Kvalme, brekninger
  • Hjertebank
  • Hodepine
  • Angst, uro
  • Skjelvinger, tremor
  • Redusert søvn
  • Redusert libido, redusert potens
  • Svette
  • Redusert krampeterskel
  • Følelsesmessig avflatning

Info ved oppstart:

  • 2-12 uker før full effekt inntrer
  • Mye bivirkninger første 1-2 uker, deretter vil de minske (hodepine, kvalme, angst, uro, redusert søvn)
  • Dette er en kur - skal tas daglig (ikke ved behov)
  • Skal snakke med lege dersom opplever bivirkninger
  • Legg plan for oppfølging

Behandlingsvarighet:

  • Førstegangs episode: 6-9 mnd etter remisjon
  • Hatt flere episoder: 1-3 år / ubestemt tid

Seponering:

  • Regime: langsom nedtrapping, avhenger av halveringstid
  • Seponeringssymptomer: Strømstøt gjennom kroppen, økt angst/uro, takykardi, hodepine, tremor, forvirret, insomni, kvalm, diaré, svimmel, irritabilitet
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Antidepressiva med stor, rask effekt på søvnforstyrrelse?

Hvor raskt kommer effekten?

A

Mirtazapin (Remeron)

Søvneffekt allerede første kvelden

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Indikasjoner for serumkonsentrasjonsmålinger ved antidepressiv behandling:

A
  • Terapikontroll: terapisvikt, complience, bivirkninger ved lav dose
  • Mistanke om unormal metabolisme
  • Redusert organfunksjon
  • Mistanke om interaksjoner
  • Overdosering, forgiftning
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Symptomer på serotonergt syndrom: (3 “grupper”)

A

Autonome symptomer: diaré, feber, svette, hypertensjon, takykardi

Nevromuskulære symptomer: tremor, kramper, muskelstivhet, hyperrefleksi

Mentalt: forvirret, uro

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Diagnosekriterier Mani inkl varighet.

9 tegn

A
  • > 1 uke, eller INNLAGT
  • Klar endring fra normalen (økt/irritabelt stemningsleie)
  • Redusert funksjonsnivå

> 3 av følgende:

  • Taleflom
  • Økt aktivitet, rastløs
  • Tankeflukt (går fort inni hodet)
  • Redusert søvnbehov
  • Økt selvfølelse
  • Distraherbar, redusert oppmerksomhet
  • Hensynsløs, uansvarlig atferd
  • Reduserte sosiale hemninger
  • Økt seksuell interesse
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Diagnosekriterier hypomani, inkl varighet

A
  • > 4 dager
  • Klar endring fra normalen (økt/irritabelt stemningsleie)
  • Oftest bevart funksjonsnivå (ivareta daglige funksjoner)

> 3 av følgende:

  • Taleflom
  • Økt aktivitet, rastløs
  • Redusert søvnbehov
  • Økt sosial
  • Distraherbar, redusert oppmerksomhet
  • Lett grad av uansvarlig atferd
  • Økt seksuell interesse
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Behandling Mani, hypomani, depressiv episode ved BP:

  • Akutt
  • Langtids
A

Akutt:
- Depressiv, BP 1 + 2:
—> Quetiapin (1: Li+AGA/valproat) (2: SSRI)
- Mani:
—> AGA (Zyprexa, quetiapin) + Li + Valproat + Benzo
- Hypomani, BP 2:
—> avvent, søvn/døgnrytme, skjerming. BP1: forebyggende medikamentell

Langtids:

  • Ikke-medisin: psykoedukasjon, psykoterapi, selvmonitorering, individuell plan, mestring
  • Medikamentell
  • — BP1: Li, evt AGA (Kvetiapin)
  • — BP2: Lamotrigin, eventuelt + SSRi
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Li:

  • Viktig å huske når brukes
  • Eliminasjon
  • Serumkonsentrasjonsmål
  • OBS-situasjoner (interaksjoner)
  • Bivirkninger
  • Intoksikasjon: tegn + tiltak
A
  • Reduserer suicid og selvskading
  • Tas som depottablet 2x døgn. Gir stabil serumkonsentrasjon (Kort T1/2).
  • Mål serumspeil. Mål-konsentrasjon = 0,5-1,0
  • Elimineres nyrene, umetabolisert. Fungerer som Na i nyrene - vil reabsorberes ved dehydrering
  • OBS: dehydrering, svette, feber.
  • Økt Li-reabsorpsjon ved dehydrering
  • Interaksjoner: RAAS-hemmere, NSAIDs (reduserer glomerulofiltrasjonsraten - reduserer Li-clearance)

Bivirkninger:

  • Tremor (red dose)
  • Kvalme (ta til mat)
  • Diaré (red dose)
  • Sedasjon (red dose)
  • Økt vekt (avvent, bytt til Lamotrigin)
  • Polyuri (red dose)
  • Hypotyreose (følg med på TSH, fT4)
  • Hyperkalsemi (mål Ca)
  • Akne (følg med)
  • Glomerulusskade (= irreversibel)

Intoksikasjon (= ekstremt økte bivirkninger)

  • Magesmerter
  • Nevro: tremor, nystagmus, kramper
  • Psykiatri
  • Hjerte: AV-blokk, arytmier

Tiltak ved intox: rehydrering (væske + diuretika), dialyse

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q 
Hvilken angst? Hvilken behandling? 
• Kvinne, 32 år 
• Gift, 2 barn 
• Barneskolelærer 
• Somatisk frisk 
• Plutselige anfall med hjertebank, rask pust, svimmel
A

Panikk angst

Behandling: CBT, metakognitiv terapi, SSRI, psykoedukasjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q 
Hvilken angst? Hvilken behandling? 
• Mann, 45 år 
• Skilt, 1 barn 
• Ingeniør, arbeidsavklaringspenger 
• Operert for lumbalprolaps 7 år siden 
• Siste 2 år hyppige brystsmerter som brer seg ut mot 
skuldre, magen og korsryggen 
• Bekymret for hjertesykdom og kreft
A

Generalisert angstsykdom

Behandling: antidepressiva

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q 
Hvilken angst? Hvilken behandling? 
• Mann, 23 år 
• Enslig, bor i studentkollektiv 
• Studerer byggfag på NTNU 
• Pollenallergi og astma 
• Anfall med varme, svetting og frykt for «å bli gal» 
under forelesning og på bussen
A

Sosial angst eller agorafobi

Behandling: kognitiv terapi, psykoedukasjon, eksponering

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Differensialdiagnoser til psykose + hvordan skille (10 stk)

A
  • Epileptisk anfall
  • – Skille: postepileptisk fase (trøtt, motriske funn)
  • Hjernetumor/metastaser
  • – Skille: nevrologisk status, CT/MR
  • Hjerneblødning/-infarkt
  • – Skille: Hyperakutt debut
  • Delir
  • – Skille: ikke orientert for tid/sted, somatiske funn
  • Medikamentutløst
  • – Skille: Medikamentinntak
  • Rus/intox
  • – Skille: Rusinntak, samtidige russymptomer/abstinens
  • Tyrotoksikose
  • Hyperkalsemi
  • Insulinom
  • – Skille: Hyperglykemi
  • Ekstrem utmattelse, trøtthet (våken mange døgn)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Akutt psykose

  • Utviklet ila?
  • Varighet ubehandlet?
  • Typiske tegn ved klinikken
  • Behandling
  • Prognose
  • Behandlingsvarighet
A
  • Utviklet ila: 2 uker (akutt: frisk –> syk ila 2 uker)
  • Varighet ubehandlet: 1-3 mnd
  • Typiske tegn ved klinikken: realitetsbrist, skiftende preg. Ustabile emosjoner, psykomotorisk uro, mangler innsikt
  • Behandling: ro, skjerming, døgnrytme. Olanzapin (psykosen) + Sobril (angsten)
  • Prognose: enkeltstående, forbigående greie.

Behandlingsvarighet: 6 mnd etter bedring

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Generell behandling akutte psykoser:

Hvor lenge fortsette antipsykotika etter bedring?

A

Skjerming, ro, døgnrytme, søvn. (innleggelse)

AGA (mot psykosen)
- Olanzapin (Zyprexa) 10-20 mg x 1
(Quetiapin/Seroquel)

Benzo (mot uro, angst, abstinens)
- Diazepam 5 mg inntil x 4
(Sobril)

Behandle 6 mnd etter bedring

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Rusutløst psykose

  • Utviklet ila?
  • Typiske stoffer
  • Varighet ubehandlet?
  • Typiske tegn ved klinikken
  • Behandling
  • Prognose
A
  • Utviklet ila: 48 t til 2 uker etter inntatt stoff
  • Typiske stoffer: alkohol, amfetamin, kokain, cannabis (vanligst)
  • Varighet ubehandlet: 6 mnd
  • Typiske tegn ved klinikken: livlige hallusinasjoner (SYN), sjalusiparanoia (alkohol), feiltolkninger, vrangforestillinger
  • Behandling: skjerming, ro, døgnrytme søvn
    Medisiner: olazapin 10-20 mg x 1, Sobril 15 mg inntil x4. Alkohol: tiamin + valproat
  • Prognose: enkeltstående greie, slutt å rus deg
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

Positive (3) og negative (2) symptomer ved psykose

Andre symptomer ved psykose (5)

A

Positive:

  • Hallusjonasjoner
  • Vrangforestillinger
  • Desorganisering
    • Assosiasjonsforstyrrelser, tankeblokk, tankekaos, fri assosiasjon,

Negative:
- Passiv tilbaketrekning fra omgivelsene (apati + anhedoni)
- Følelsesmessig avflatning (redusert kommunikasjon med kroppsspråk og mimikk)
(Alogi)

Andre:

  • Ambivalens
  • Autistisk: ikke lese ansikter
  • Konkret tenkning
  • Influens
  • Depersonalisering, identitetsoppløsning
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
31
Q

Hva er depresjon med somatisk syndrom?

A

Depresjon med spesielle somatiske symptomer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
32
Q

Best psykososial behandling ved bipolar lidelse?

A

Psykoedukasjon i gruppe

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
33
Q

Ved hvilken personlighetsforstyrrelse er sinne et typisk trekk?

A

Emosjonelt ustabil PF

34
Q

Hvilken personlighetsforstyrrelse har impulsivitet som et typisk trekk?
A: Schizoid personlighetsforstyrrelse
B: Unnvikende personlighetsforstyrrelse
C: Tvangspreget personlighetsforstyrrelse
D: Dyssosial personlighetsforstyrrelse
E: Paranoid personlighetsforstyrrelse

A

D: dyssosial PF

35
Q

Hvilke kognitive dysfunksjoner er vanlige ved schizofreni? (5)

A
  • Redusert oppmerksomhet
  • Redusert arbeidsminne
  • Redusert visuell og verbal hukommelse
  • Redusert planleggingsevne
  • Redusert mental hastighet
36
Q

Hvilke symptomer ved schizofreni er sterkest knyttet til funksjonssvikt?

A

Negative og kognitive symptomer

37
Q

Hvilken prøve har størst sannsynlighet til å avdekke oppkast ifm spiseforstyrrelser?

A

S-kalium

38
Q

En 21 år gammel kvinne var for tre år siden deprimert og fikk antidepressiva i til sammen 15 mnd. Hun har ikke hatt slike plager siden. Hun har i vår lest til eksamen, vært stresset for eksamen, lest mye og sovet lite, men fungert greit. Hun har prioritert lesing og litt trening og ventet med festing. I går opplevde vennene at hun var litt “merkelig” og i dag har hun tapet igjen vinduene på hybelen med aviser og tape, skrudd ut hovedsikringen på studentboligen, ser forskremt ut og er veldig “merkelig” å snakke med.

Hvilken diagnose er mest sannsynlig?

A

Akutt forbigående psykose

39
Q

Hvilke funksjoner er vanligvis forandret ved dissosiative psykiatriske symptomer?

A

Motoriske eller sensoriske funksjoner

40
Q

Ekstrapyramidale bivirkninger ved antipsykotika (4) + tiltak

A

PARKINSONISME: tremor, rigiditet, hypokinesi
- Redusere dose

AKATISI: indre uro, kribling
- Propanolol

TARDIVE DYSKINESIER: ufrivillige bevegelser i munn/tunge
- Seponere

DYSTONI: muskelspasmer i munn, svelg, øyne
- Diazepam

41
Q

Bivirkninger ved antipsykotika

Dopaminblokade - Histaminblokade - Muskarinantagonist - Serotoninantagonist

A

Dopamin-blokade:

  • Ekstrapyramidale: parkinsonisme, dystoni, tardive dyskinesi, akatisi
  • Hyperprolaktinemi: galaktore, impotens, forstyrret menstruasjon, osteoporose
  • Malignt nevroleptikasyndrom: feber, blyrørsrigiditet, konfusjon, økt HR, økt BT, økt CK

Histaminblokade:

  • Sedasjon, trøtthet
  • Økt matlyst (—-> Økt vekt)

Muskarin/ACh-antagonist:
- Antikolinerge: obstipasjon, munntørrhet, økt HR, mydriasis, akkomodasjonsparese, forvirring, urinretensjon

Serotoninantagonist:
- Antidepressiv

42
Q

Behandlingsvarighet ved

  • akutt (rus) psykose,
  • 1st psykose (schizofreni),
  • tilbakefall psykose (schizofreni)
A

Akutt: 6 mnd

1st: 2 år (schizofreni)

Tilbakefall: 5 år (schizofreni)

43
Q

Hvor lang tid før får effekt:
SSRI
Antipsykotika

A

SSRI: 2-12 uker før full effekt (bivirkninger kommer tidligere)

Antipsykotika: 6-12 uker (bytt hvis ikke effekt etter 8 uker)

44
Q

En 24 år gammel kvinne har diagnosen F20.0 paranoid schizofreni. Hun har det siste året ikke vært innlagt, hun er stabilt medisinert og følger opp timer hos psykiater. Hun tar en mastergrad i historie og har for tiden normal progresjon i studiet. Nå er hun siktet for å ha stjålet mac’er og annet datautstyr. Hun mener hun ikke kan straffes da hun har psykoselidelse og er utilregnelig.

Er det riktig å oppfatte henne som utilregnelig og hva er argumenter for det?

A: Ja. Hun har en alvorlig psykoselidelse.
B: Nei. Hun er ikke psykisk utviklingshemmet
C: Ja. Hun har en behandlingskrevende psykose.
D: Nei. Hun har ingen positive psykosesymptomer.

A

D: Nei. Hun har ingen positive psykosesymptomer.

45
Q

Hvilket medikament bør en pasient med alkoholavhengighet få for å klare å holde seg rusfri over lang tid?

A Acamprosat (Campral - GABA agonist)
B Disulfiram (Antabus - acetaldehyd nedbrytningshemmer)
C Nalmefen (Selincro opioidsystemregulator)
D Naltrekson (Revia - opioidantagonist)
A

Antabus

eksamenskommisjonen godkjente også Campral

46
Q

En 22 år gammel kvinne kommer til Legevakten. Hun har en emosjonell ustabil
personlighetsforstyrrelse og har gjentatte ganger vært innlagt, sist for 2 uker siden (intoksikasjon og risping i håndleddet). Bor alene. Oppfølging ved poliklinikk, har time der om to dager. Det har vært to henvendelser til Legevakten de siste dagene etter at hun hadde rispet seg i håndleddene. Spørsmål om innleggelse ble begge gangene avvist av bakvakt på sykehuset. Hun har nå et overfladisk kutt på halsen og er beruset (drukket mye øl, promille på 1,5).

Hva vil det være riktig å gjøre i denne situasjonen?
A Henvise til akutt innleggelse
B Ingen tiltak
C Søke om planlagt innleggelse
D Henvise til avrusing
A

A Henvise til akutt innleggelse

Kutt på halsen er alvorlig - krever ny vurdering.

Alkoholpåvirkning øker suicidalfaren

47
Q

Gutt på 16 år kommer sammen med sin kjæreste til legekontoret der du er LISI. De to forteller at han de siste 2 månedene har følt seg tom innvendig, han orker ingenting og føler ingen glede. Han har høyt skolefravær, har skadet seg selv, og kjæresten sier at han lett blir irritabel.

Hvilken er mest sannsynlige diagnose?

A: Bipolar lidelse
B: Sosial angst
C: Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse
D: Depresjon

A

D: Depresjon

Mest korrekt alternativ. Hovedkriterier som tomhet/gledesløshet og nedsatt energi er beskrevet.
Irritabilitet er også relativt vanlig ved depresjon, spesielt hos unge mennesker og menn, og bør
ikke tolkes som indikasjon på bipolar lidelse da det ikke framkommer noen tydelige maniforme
symptomer. Det framkommer ingen tydelige angstysmptomer. Selvkading og kronisk tomhet er
vanlig ved emosjonelt ustabil personlighetsforstrrelse, men selvskading er også relativt vanlig ved
depressiv lidelse.

48
Q

40 år gammel kvinne, kommer med symptomer på depresjon. Ikke noe psykiatrisk sykdom tidligere. MADRS 21. Ikke suicidaltanker. Hun sier hun ønsker behandling?

Hva slags behandling tilbyr du en pasient med slik tilstand?

a. samtaleterapi
b. samtaleterapi og antidepressiva
c. antidepressiva
d. ECT

A

a. samtaleterapi

49
Q

Hva sier retningslinjene at MADRS bør være før man starter antidrepressiva?

A

> 20

Men man skal forsøke ikke-medikamentelle tiltak først, så prøve samtaleterapi først

50
Q

En 40 år gammel mann kommer til fastlegen sin og forteller at han ble oppsagt fra jobben for 3 uker siden. Han virker fortvilet, har store innsovningsvansker, finner ikke glede i noe, og på direkte spørsmål sier han at han hører sin avdøde fars stemme komme med bebreidelser
om at han ikke duger til noe.

Hva er den mest sannsynlige diagnosen?

A Atypisk depresjon

B Psykotisk depresjon

C Tilpasningsreaksjon

D Schizoaffektiv lidelse

A

B: psykotisk depresjon
___

  • Det er angitt symptomer på en alvorlig depresjon ledsaget av hallusinose og dette passer best
    med en psykotisk depresjon.
  • Klinisk bilde er for alvorlig for en tilpasningsreaksjon
51
Q

Angi de mest vanlige bivirkninger av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI).

A
Kvalme, diare, økt svetting

B
Nedsatt glukosetoleranse

C
Tardive dyskinesier og ekstrapyramidale symptomer (EPS)

D
Utslett og andre allergiske reaksjoner

A

Kvalme, diare, økt svetting

52
Q

Hvilke oppgaver skal en fastlege/primærlege ha for en ung pasient med nyoppdaget schizofreni?

A
Regelmessig målinger av symptomer og familiemiljø (expressed emotions)

B
Regelmessige farlighetsvurderinger og psykoedukativ familiebehandling

C
Regelmessig somatisk kontroll og førerkortvurderinger

D
Regelmessig somatisk oppfølging og deltagelse i kriseplan

E
Regelmessig nevropsykologisk funksjonsmåling og serumspeil

A

Regelmessig somatisk oppfølging og deltagelse i kriseplan

53
Q

Hvor lenge må de typiske symptomene ha vært til stede for at vi kan si at en person har schizofreni?

A
2 år

B
1 mnd

C
6 mnd

D
48 timer

A

1 mnd

54
Q

Du er fastlege for en kvinne på 62 år. Hun oppsøker deg på grunn av store problemer i forholdet til hennes 4 år eldre mann. Han har alltid hatt tendens til å være sjalu, men det siste året er det blitt helt ille. Han beskylder henne for å være utro og ha andre menn på besøk når han er på jobb. Han går rundt å sjekker huset når han kommer hjem og mener at han finner spor etter menn som har vært på besøk. I det siste har han også kommet med antydninger om at hun selger kroppen til til andre menn. Hun har bedt mannen gå til lege, men han mener ikke at han er syk og at det er henne som er problemet. Han har ikke tidligere vært i kontakt med psykisk helsevern men behandles med en liten dose prednisolon for polymyalgia rheumatica.

Hva er mest sannsynlige diagnose og hvordan vil du avklare dette nærmere?

A
Paranoid psykose. Kalle mannen inn, ta MR caput, grunnleggende somatisk sjekk, innhente supplerende komparentopplysninger.

B
Psykose med bakgrunn i behandling med steroider for hans Polymyalgia Rheumatica. Kalle inn mannen, ta grunnleggende somatisk sjekk, sjekke blodspeil av medikamenter, innhente supplerende komparentopplysninger.

C
Begynnende demens. Kalle mannen inn og ta MR caput, grunnleggende somatisk sjekk, Mini Mental State test, innhente supplerende komparentopplysninger.

D
Mulig hjernetumor. Kalle mannen inn, ta MR caput, grunnleggende somatisk sjekk, se etter andre tegn på forstyrret hjernefunksjon, innhente supplerende komparentopplysninger.

A

A: Paranoid psykose. Kalle mannen inn, ta MR caput, grunnleggende somatisk sjekk, innhente supplerende komparentopplysninger

55
Q

Du er fastlege for en kvinne på 23 år som er sykepleierstudent. Hun ble deprimert for ett år siden. Hun ble klart bedre av depresjonen etter oppstart med et SSRI-preparat (selektiv serotonin reopptakshemmer) for 11 måneder siden, men hun har fortsatt milde depresjonssymptomer. Hun kommer til deg nå fordi hun har vansker med å komme seg til studiene pga grubling og gruer seg til å møte studievenner. Hun synes også det er svært ubehagelig å spise eller gjøre noe når andre ser på. Hun har hatt mye fravær fra studiene og tror ikke hun får gå opp til eksamen hvis det fortsetter slik.

Hvordan forklarer du at har hun det slik nå?

A
Hun har utviklet sosial fobi

B
Angstsymptomene er mest sannsynlig bivirkning av SSRI

C
Angstsymptomene er tegn til underbehandlet depresjon

D
Hun har bedre kontakt med følelsene sine nå som depresjonen er i bedring

A

A
Hun har utviklet sosial fobi
___

Sosial fobi: Gruer seg til sammenkomster med flere andre, bekymringstanker og unngåelsesatferd. Hyppig komorbid ved depresjon.

Sosialfobiske-symptomer er ikke en del av depresjonssyndromet.

56
Q

Du er tilkalt til en 24 årig pasient. Pasienten har gjennom noen dager gradvis utviklet økende uro og agitasjon. Pårørende er fortvilte. De ser at pasienten har det vanskelig. Han finner ikke ro, vandrer hvileløst rundt, og klarer ikke å sitte i ro mer enn noen få minutter av ganger. De beskriver igjen mer søvnproblem. Det har også vært noe økende irritabilitet. De forteller at pas har fått diagnosen schizofreni. De mistenker at han har brukt cannabis innimellom. De kan heller ikke utelukke bruk av andre stoff som amfetamin. For noen uker siden hadde han en periode med søvnløshet. Fastlegen la da til nye medisiner. Pårørende har relativ oversikt over de ulike preparater han bruker. Det viser seg å være Risperdal consta (risperidon depotinjeksjon) 50 mg hver annen uke, Abilify (aripiprazole) tabl 15 mg morgen og Quetiapine 200 mg til kvelden.

Hvis du skal behandle tilstanden farmakologisk, hvilken medikamentgruppe bør du bruke først?

A
Antidepressiva

B
Benzodiazepiner.

C
Antipsykotika

D
Stemningsstabiliserende antiepileptika

A

B

Benzodiazepiner

57
Q

Hvordan bør hyppigheten av konsultasjoner være ved oppfølging av somatoforme lidelser?

A
Regelmessige avtaler uavhengig av aktuelle somatiske symptomer

B
Hyppigere avtaler når pasienten ikke henvender seg om somatiske symptomer

C
Pasientstyrte avtaler ved behov mellom faste avtaler

D
Hyppigere avtaler når pasienten rapporterer mere somatiske symptomer

A

A

Regelmessige avtaler uavhengig av aktuelle somatiske symptomer

58
Q

Hvilken mekanisme ligger til grunn når serotonerge antidepressiva forårsaker hyponatremi?

A
Økt utskillelse av antidiuretisk hormon fører til hyponatremi.

B
Redusert utskillelse av aldosteron fører til redusert renal reabsorpsjon av natrium.

C
Polydypsi som følge av antikolinerge bivirkninger fører til fortynningshyponatremi

D
Hemning av serotonin reopptaket fører til transport av ekstracellulær natrium inn i cellene og fører til pseudohyponatremi.

A

A

Økt utskillelse av antidiuretisk hormon fører til hyponatremi

59
Q

Du er kommunal legevakt og blir tilkalt til en 40 årig mann. Han er utenlandsk statsborger, bor sammen med kollegaer, tidligere frisk. En kollega har ringt legevakten og forteller at kompisen siste døgnet har forandret seg. Pasienten virker i perioder ikke å være orientert for tid eller situasjon, er veldig redd og nekter selv å bli med til legevakten. Pasienten har nylig feriert i hjemlandet hos egen familie i tre uker, kom tilbake for to dager siden, virket da frisk. Kompisen benekter at pasienten bruker andre rusmidler enn alkohol, men går ut ifra at han har hatt “en fest eller to” mens han har vært hjemme og i slike anledninger er det vanlig at det konsumeres alkohol. Du finner pasienten redd og agitert, han samarbeider dårlig i undersøkelsen, men tar deg i hånden da dere hilser. Han er svært svett og klam, rødmusset og skjelvende. Du merker ingen spesiell lukt av pusten. Han har vansker med å bevege seg rundt i rommet, virker ukoordinert og svimmel. Han svarer ikke adekvat og utdypende på noen spørsmål. Han virker forvirret og kikker seg for det meste usikkert rundt, av og til virker det som om han stirrer på noe i taket eller på veggen. Blodtrykket og puls er noe høyt. Ved orienterende nevrologisk undersøkelse finner du under tvil at han har noe nystagmus. Du finner ikke noe annet påfallende.

Hva er den mest sannsynlige diagnosen?

A: Mb Wernicke
B: Manisk episode.
C: Rusmiddelutløst psykose (ICD-10 F 19.x)
D: Akutt polymorf psykose (ICD-10 F 23).

A

A: Mb Wernicke
- Typisk bilde etter tett alkoholbruk
- Skjelving, desorientering, nystagmus, ustø
___

Fremstår ikke psykotisk (ikke realitetsbrist)

60
Q

Ikke medikamentell behandling av insomni er en multikomponent behandling.

Hvilke to elementer er ansett som de mest virksomme?

A
Søvnhygiene og avspenningsøvelser

B
Søvnhygiene og kronoterapi

C
Søvnrestriksjon og stimuluskontroll

D
Lys og Melatonin

E
Søvnhygiene og kognitive teknikker

A

Søvnrestriksjon og stimuluskontroll

61
Q

Mann 21 år oppsøker deg som lege i studenthelsetjenesten. Tidligere frisk. Han har siste 2-3 mnd hatt hyppige panikkanfall som kommer brått og uavhengig av situasjon, også om natten. Han ønsker behandling fordi han sover dårlig, har vedvarende økt angstnivå og vansker med å forlate studenthybelen fordi han er redd for nye anfall.

Hva er anbefalt tiltak medikamentelt?

A: SSRI

B: Diazepam

C: Ingen medikamentell behandling fordi det pleier å gå over av seg selv.

D: Quetiapin

A

A: SSRI
___

  • Panikklidelse
  • -> SSRI førstevalg ved medikamentell behandling. Ellers er kognitiv behandling viktig.
  • -> Panikklidelser er som oftest en tilbakevendende eller kronisk lidelse. Panikklidelse med eller uten agorafobi kan medføre betydelige funksjonsvansker og høyt lidelsestrykk.
62
Q

28 år gamle Peter fikk en schizofrenidiagnose for 8 år siden. Han har siden brukt antipsykotisk medisin litt “til og fra” og to ganger vært innlagt for forverring etter å ha autoseponert medisin. Man har byttet mellom litt ulike medisiner. Han vil nå gjerne slutte med medisin fordi han opplever bivirkninger av medisinen.

Hvilke bivirkninger skal du konkret spørre etter?

A: Trøtthet, redusert libido, kribling i beina, økt matlyst, stivhet i muskler

B: Trøtthet, økt matlyst, stivhet i muskler, tinnitus, magesmerter

C: Trøtthet, redusert libido, økt svette, økt matlyst, ømme muskler

D: Trøtthet, kribling i beina, økt matlyst, dobbeltsyn,

A

A: Trøtthet, redusert libido, kribling i beina, økt matlyst, stivhet i muskler

63
Q

En 30 år gammel kvinne oppsøker deg som hennes fastlege. Hun har kjent bipolar lidelse, og har hatt flere tunge depresjoner de siste årene. I tillegg også hatt flere kortvarige og håndterbare hypomanier. Hun er nå i stabil og ganske god form, beskriver nøytralt stemningsleie som også passer godt med din kliniske vurdering. Hun ønsker å starte profylaktisk medikamentell behandling for sin bipolare lidelse.

Hvilken medikamentell behandling er mest aktuell å starte med?

A: SSRI i monoterapi

B: Lamotrigin

C: SSRI i kombinasjon med Lamotrigin

D: Valproat

A

B: Lamotrigin
___

  • Kombinasjon Lamotrigin og SSRI er aktuelt dersom monoterapi ikke gir effekt
64
Q

En 40 år gammel mann kommer til fastlegen sin og forteller at han ble oppsagt fra jobben for 3 uker siden. Han virker fortvilet, har store innsovningsvansker, finner ikke glede i noe, og på direkte spørsmål sier han at han hører sin avdøde fars stemme komme med bebreidelser om at han ikke duger til noe.

Hva er den mest sannsynlige diagnosen?

A Atypisk depresjon

B Psykotisk depresjon

C Tilpasningsreaksjon

D Schizoaffektiv lidelse

A

C: Schizoaffektiv lidelse
___

  • Psykotisk depresjon: det er angitt symptomer på en alvorlig depresjon ledsaget av hallusinose og dette passer best
    med en psykotisk depresjon
  • Atypisk depresjon: da ville en ikke ha en slik konstant tap av glede som er beskrevet her.
  • Tilpasningsreaksjon: Selv om det er en klar utløsende faktor er tilstandsbildet for alvorlig til å passe med en slik diagnose.
65
Q

Du arbeider som LIS1 ved en akuttpsykiatrisk post og tar imot en 22 år gammel mann som er urolig, klart oppstemt, har taleflom og er irritabel.

Hva er det aller viktigste å få svar på i akuttvurderingen av denne pasienten?

A Hørselshallusinose
B Psykisk sykdom i familien
C Bruk av rusmidler
D Selvmordstanker

A

C Bruk av rusmidler
___

Dette vil bidra til å klargjøre årsaken til psykosen.

66
Q

En 86 år gammel enke gjennom mange år har gradvis fallert de siste 8 ukene. Hun har før vært svært sprek alderen tatt i betraktning, kvikk og engasjert i venninnegjeng og samfunn. Nå er hun passiv, “negativ”, klager på konsentrasjonsvansker, sover dårlig og opplever en “indre smerte” / uro - “motor som går og går i brystet”. Hun har også gått ned 10-12 kg i vekt. I dag fant hjemmesykepleien henne sittende på kjøkkenet. Hun snakket høylydt med seg selv. Hun bruker ingen medisiner.

Når du undersøker henne, er hun orientert for tid og sted, klokketest klarer hun fint. CRP er på 6 og urinstix er negativ. Normale funn ved klinisk
undersøkelse.

Hvilken psykiatrisk diagnose er mest sannsynlig?

A Delirium
B Depresjon
C Paranoid psykose
D Demens

A

B Depresjon

67
Q

Kvinne 58 år. Hun er stort sett frisk, men hadde alvorlig anorexi sent i tenårene og tidlig voksenliv. Følges til legevakta av en søster som beskriver at pasienten den siste måneden har hatt dårlig matlyst, drikker lite, sover mye, har lite energi og virker helt gledesløs.

Situasjonen har blitt gradvis verre og hun har gått ned 12 kg i vekt. I går snakket hun om å flytte til skogs fordi hun har gått personlig konkurs. Hun samarbeider greit, men samtalen preges av at hun er litt irritabel. Hun lukter som ved urinvegsinfeksjon, ser tynn, sliten og slapp ut. Hun sier det er meningsløst at du skal undersøke henne, men hun tillater en CRP måling som viser 49. Hun spør om når du er ferdig slik at hun kan dra hjem.

Hva bør du gjøre med pasienten?

A: Overvåkning på legevakta utover kvelden med nye forsøk på motivasjon for somatisk undersøkelse før du bestemmer deg

B: Henvise medisinsk avdeling for avklaring før ny vurdering av overføring til psykiatrisk akuttpost

C: Henvise til psykiatrisk akuttpost med info om at de må følge opp dine bekymringer for evt infeksjon

D: La henne dra hjem med resept på antibiotikum og tilsyn av hjemmesykepleien fire ganger daglig

A

C: Henvise til psykiatrisk akuttpost med info om at de må følge opp dine bekymringer for evt infeksjon
___

  • Det beskrives en alvorlig depresjon med psykosesymptomer (psykotisk depresjon = ØH ØH ØH) + at hun sannsynligvis har fått en UVI.
  • Depresjonen er mer hast å behandle enn infeksjonen
68
Q

OCD:

  • Hva er obsesjonene?
  • Hva er kompulsjonene?
A

Hva er obsesjonene?
= Tankene
- Obsesjoner er påtrengende, tilbakevendende tanker, følelser, indre forestillingsbilder eller ideer.
___

Hva er kompulsjonene?
= Handlingene
- Kompulsjoner er stereotyp atferd en må gjenta gang på gang, eksempel samle-eller vasketvang eller ritualer man må gjennomføre før man går hjemmefra.

69
Q

Hvilken av følgende er IKKE en klar “varsellampe” for umiddelbar suicidfare?

A: Global insomni

B: Betydelig følelse av skam

C: Rusmiddelbruk

D: Agitasjon

A

C: Rusmiddelbruk
___

  • Rusmiddelbruk over tid er ikke prediktor for suicidfare.
  • Økt rusmiddelbruk eller startet rusmiddelbruk rett forut er prediktor
70
Q

Du er legevaktslege og oppsøkes av en 60 år gammel kvinne. Hun bruker amitriptylin på indikasjon depressiv episode. Hun har siste to døgn også brukt tramadol på grunn av et beinbrudd. Hun har siste 24 timer blitt tiltagende agitert og forvirret. Hun svetter og har feber og ved undersøkelse av senereflekser påviser du klonus. Hvilken tilstand bør først utelukkes i dette tilfellet?

A: Serotonergt syndrom

B: Malignt nevroleptikasyndrom

C: Antidepressivt seponeringssyndrom

D: Smerteutløst delirium

A

A: Serotonergt syndrom

71
Q

En 23 år gammel kvinne som studerer historie har gått på olanzapin 5 mg daglig siden hun for 3 år siden var innlagt og fikk diagnosen schizofreni. Hun ble skrevet ut fra spesialisthelsetjenesten for 6 mnd siden, hun har ikke hatt symptomer på 2 år og er godt er i gang med studiene etter 1 års sykmelding / utsettelse. Hun lurer på om hun kan slutte med medisin da hun opplever bivirkninger i form av trøtthet og økt matlyst som plagsomme.

Hva er riktig råd nå?

A: Hun må stå på denne medisinen livslangt, kan ikke slutte.

B: Hun må vente til hun har vært symtomfri i 5 år.

C: Det er nå riktig å trappe medisinen gradvis ned sammen med lege.

D: Hun kan slutte med medisinen når hun har vært symptomfri så lenge

A

C: Det er nå riktig å trappe medisinen gradvis ned sammen med lege.
___

Kan trappe ned når hun har vært 2 år symptomfri. Nedtrapping må følges av lege for å hindre symptomoppblomstring samt håndtere evt seponereingsponblemer.

72
Q

Du er fastlege for en 30 årig kvinne. Hun kommer til konsultasjon etter at hun har hatt åpenbare tegn på depresjon de siste tre uker. Du starter behandling med et SSRI-preparat.

Pasienten kommer tilbake to dager etterpå. Hun har blitt svært urolig. Hun klarer knapt å sitte stille på stolen under konsultasjonen. Hun har et nesten “forstenet”, lidende uttrykk i ansiktet. Da du påpeker det forteller hun at det skyldes at hun overhodet ikke får sove. På direkte spørsmål benekter hun å ha tanker om selvmord.

Hvordan er det riktigst å håndtere denne situasjonen?

A: Du bør legge til et stemningsstabiliserende antipeileptikum (for eksempel Carbamazepine). Dette vil øke antidepressiv effekt.

B: Du bør legge til Litium siden det både vil øke effekt på depresjon, samt ha forebyggende effekt hvis pasienten skulle utvikle suicidal intensjon.

C: Du bør seponere SSRI. Pasienten bør i stedet behandles med en annen type antidepressiva, for eksempel SNRI

D: Du kan ikke utelukke at pasienten er suicidal. Hun bør umiddelbart vurderes av spesialisthelsetjenesten for eksempel ved akutt ambulant psykiatrisk team eller legges inn.

A

D: Du kan ikke utelukke at pasienten er suicidal. Hun bør umiddelbart vurderes av spesialisthelsetjenesten for eksempel ved akutt ambulant psykiatrisk team eller legges inn.

73
Q

I sykehusavdelingen hvor du er LIS får du innlagt en yngre mann med kjent schizofrenidiagnose med svær uro, hallusinasjoner og affektlabilitet. Han har vært behandlet med antipsykotika både peroralt og i depotform over lang tid, og er fortsatt det. Tilstanden er komplisert av et uttalt blandingsmisbruk av “det han får tak i”, inkludert opiater, amfetaminer og alkohol.

Pasienten er så urolig og truende at han må ha behandling for agitasjon så fort som mulig.

Hvilken medikamentgruppe bør han gis primært?

A: Benzodiazepiner. Det er trygt, effektivt, forebygger aggresjon og demper affekter.

B: Stemningsstabiliserende antiepileptika. Dette er trygt, virker på abstinens fra rusmidler, og virker stabiliserende på affekter inkludert gjennombrudd av aggresjon.

C: Første generasjons antipsykotikum (for eksempel Haloperiodol). Det har god anti-agitasjonseffekt. Det brukes mest på verdensbasis.

D: Annen-generasjons antipsykotikum (for eksempel Olanzapine). Det har god effekt på agitasjon, forebygger aggressive gjennombrudd, og har lite bivirkninger.

A

A: Benzodiazepiner. Det er trygt, effektivt, forebygger aggresjon og demper affekter.
___

  • Benzo er førstevalg i alle guidelines; rask effekt og reduserer agitasjon, uten at pasienten settes i noen fare.
  • Stemningsstabiliserende antiepileptika kan ha effekt, men tar lang tid før det virker og er dårlig i akutte situasjoner. Lite effekt på opiater.
  • Haloperidol er mye brukt, men gir fare for hjertestans
  • Olanzapine gir hjertestansfare pga bruker allerede to antipsykotika
74
Q

En 23 år gammel mann har nå fått diagnosen schizofreni etter 2 år med sviktende funksjon og mye angst. Han tilbringer nå dagene med å spille dataspillet “Fortnite”. Han sier dette distraherer ham fra å gjøre som “stemmene sier” og mener han ikke trenger noen annen behandling. Foreldrene lurer derimot på hva du vil anbefale.

Hva er det riktig å informere foreldrene om med tanke på behandling?

A Antipsykotisk medisin har ikke kjent nytte, men samtaleterapi og rusfrihet er viktig
B Antipsykotisk medisin er anbefalt i 2 år, det samme gjelder samtaleterapi og rusfrihet
C Antipsykotisk medisin er det man primært må fokusere på
D Kognitiv terapi, musikkterapi og fysisk aktivitet. Medikamenter har ikke vist effekt

A

B Antipsykotisk medisin er anbefalt i 2 år, det samme gjelder samtaleterapi og rusfrihet

75
Q

En 21 år gammel mann uten kjent tidligere psykisk lidelse har de siste 5 ,md fremvist åpenbare psykosesymptomer, men han har ikke fått noen endelig diagnose. Han har tatt imot hjemmebesøk av deg som FL 4 ganger i denne perioden og fremstår hver gang mer forkommen med latens, angst, fysisk forfall. Han har ikke møtt på jobb som miljøarbeider på skolefritidsordning og er nå oppsagt. Du har informert ham om hva du mener er hans lidelse og anbefalt behandling - han uttrykker at han skjønner dette, men ikke vil ha noen inngripen i livet sitt. Han har nå i juni pakket sekk og sovepose og vil bo på familiens hytte ved et fiskevann på fjellet for å komme unna intergalaktisk stråling sier han. Familien mener han nå må tvangsinnlegges da han roter livet sitt helt til ellers og har mye angst.

Hvordan tilfredsstiller han krav til tvangsinnleggelse?

A Han er åpenbart psykotisk og dermed ikke samtykkekompetent og kan da tvangsinnlegges
B Han har alvorlig sinnlidelse, men samtykkekompetanse er ikke åpenbart fraværende og han er ikke til fare for andre. Kan ikke tvangsinnlegges
C Han har ikke schizofrenidiagnose ennå og da er ikke hovedvilkår oppfylt
D Han har alvorlig sinnslidelse og ødelegger livet sitt. Det er grunnlag for tvangsinnleggelse

A

B Han har alvorlig sinnlidelse, men samtykkekompetanse er ikke åpenbart fraværende og han er ikke til fare for andre. Kan ikke tvangsinnlegges
___

Diagnose er ikke juridisk kriterie for tvangsinnleggelse, det er tilstanden som er avgjørende

76
Q

En 22 år gammel jente har vært tiltagende og åpenbart psykotisk i et halvt års tid. Fastlegen har fulgt henne opp med samtaler eller hjemmebesøk hver 14. dag men hun har så langt avvist å ta imot innleggelser, henvisning til spesialisthelstjenesten, medisiner eller sykmelding. Hun har nå mottatt oppsigelse fra arbeidsgiver der hun jobbet som barne- og ungdomsarbeider på SFO. Hun er i dag pågrepet av politiet etter at hun oppsøkte kjøkkenet på SFO og tok alle de skarpe knivene. Politiet har også funnet en mengde kniver hjemme hos henne i en ryggsekk hun pleide bruke på jobb. Når du
snakker med henne, er hun opprørt over kommunen som ikke passer på ungene og sier hun er nødt til å ta ansvar og fjerne lederne på SFO fordi de begår seksuelle overgrep mot barna.

Hva er riktige refleksjoner rundt å tvangsinnlegge henne nå?

A Det er ingen sikker indikasjon på farlighet og når du ikke har lagt henne inn før er det ellers ikke noe som er endret
B Hun er potensielt farlig for andre, men har ikke en psyksoediagnose, bare symptomer. Hun kan ikke innlegges på tvang og dette er da en sak for politiet
C Hun har en alvorlig sinnlidelse og hun er til potensiell fare for andre. Kan og bør tvangsinnlegges
D Hun er åpenbart til fare for andre og kan innleggese på tvang. Behøver ikke være uten samtykkekompetanse

A

C Hun har en alvorlig sinnlidelse og hun er til potensiell fare for andre. Kan og bør tvangsinnlegges
___

Det er åpenbar helse- og livsfare, samt hun har alvorlig sinnslidelse - trenger ikke ha diagnose (Det er tilstand som er avgjørende)

77
Q

En 17 år gammel gutt kommer sammen med mor, som forteller at familien har vært svært bekymret for ham de siste 3-4 månedene. Han har isolert seg, har dårlig matlyst og har gått mye ned i vekt. Stort skolefravær. Gutten sier ikke så mye, men forteller etter hvert at han har følt seg nedfor, engstelig og « merkelig» de siste 3-4 månedene. Han har problemer med å konsentrere seg på skolen.

Hvilke av symptomene beskrevet nedenfor gir mest grunnlag for å mistenke psykoselidelse?

A Depressive symptomer, nedsatt energi, redusert matlyst og dårlig søvn
B Angst, skolefravær, selvskading og selvmordstanker
C Konsentrasjonsvansker, atferdsproblemer og depressive symptomer
D Tilbaketrekning/isolering, nedsatt hygiene, undring rundt egen person og depressive symptomer

A

D Tilbaketrekning/isolering, nedsatt hygiene, undring rundt egen person og depressive symptomer
___

Alternativ “Konsentrasjonsvansker, atferdsproblemer og depressive symptomer” sier ingenting om negative eller positive psykosesymptomer.

Alternativ “Angst, skolefravær, selvskading og selvmordstanker” er mer forenlig med angst/depresjon/personlighetsproblematikk.

Alternativ”Depressive symptomer, nedsatt energi, redusert matlyst og dårlig søvn” gir mistanke om depresjon.

78
Q

Hvilke elementer er viktigst å huske på når du vurderer pasientens samtykkekompetanse?

A Pasientens evne til å forstå hva innleggelsen innebærer, resonnere og foreta et valg
B Pasientens sykdomsinnsikt og pårørendes vurdering av pasientens samtykkekompetanse
C Pasientens sykdomsinnsikt og evne til å forstå hva innleggelsen innebærer
D Din vurdering av om pasienten er til fare for seg selv eller andre

A

A Pasientens evne til å forstå hva innleggelsen innebærer, resonnere og foreta et valg
___

FARV

79
Q

En kvinne på 38 år har tidligere vært innlagt med diagnosen schizoaffektiv psykose, har ikke brukt antipsykotika de siste fem årene. Hun beskriver nå økende søvnproblemer, og framstår med paranoide vrangforestillinger og maniforme symptomer. Du planlegger oppstart med antipsykotika, men det eneste medikamentet hun går med på å bruke er klorpromazin for å få sove.

Hvordan skiller atypiske antipsykotiske legemidler seg fra typiske antipsykotiske legemidler når det gjelder bivirkninger?

A Atypiske virker mindre sederende
B Atypiske gir mindre vektøkning og metabolske forstyrrelser
C Atypiske gir mindre grad av gastrointestinale forstyrrelser (kvalme og diaré)
D Atypiske gir mindre ekstrapyramidale bivirkninger, mindre tardive dyskinesier og ingen økning i prolaktinfrigjøring

A

D Atypiske gir mindre ekstrapyramidale bivirkninger, mindre tardive dyskinesier og ingen økning i prolaktinfrigjøring
___

Atypiske antipsykotika = annengenerasjons antipsykotika
- De skiller seg fra dopaminerge antipsykotikaer (førstegenerasjon) ved at de gir færre bivirkninger som skyldes blokade av D2 dopaminerge reseptorer i nigrostriatale nervebaner.

80
Q

Psykisk helsevernlov:

  1. Frivillig innleggelse
    - Hvilke paragrafer?
    - Hvem er samtykkekompetente? Hvem kan “si ja” til frivillig innleggelse?
    - Hva er frivillig tvang?
    - Hvor lenge varer frivillig tvang?
    - Hvilke begrensninger er det med frivillig tvang?

___

  1. Tvungen psykisk helsevern
    - Hvilke paragrafer
    - Hva må gjøres før man kan tvangsinnlegges? Hvis pasienten ikke vil?
    - Formalia/vilkår for tvangsinnleggelse
    - Varighet for tvangsinnleggelse
    - Hvilke rettigheter har pasienten
    - Hva er tvungen psykisk helsevern?
    - Varighet for tvungen psykisk helsevern
    - Begrensning ved tvungen psykisk helsevern
    ___
  2. Vedtak § 4
    - Hva skal alle ha?
    - Hva ligger i “skjerming”? (inkl varighet, hvordan gjennomføres?)
    - Hva ligger i Behandling uten eget samtykke (§ 4-4) (varighet, hvem kan det brukes på)
    - Kan man ved vedtak i PHVL § 4 behandle kreft?
    - § 4-8 tvangsmidler, hvem, når, hva inkluderer den
A
  1. Frivillig innleggelse

Hvilke paragrafer?
- § 2-1 : Frivillig innleggelse
- § 2-2: Frivillig tvang
__

Hvem er samtykkekompetente? Hvem kan “si ja” til frivillig innleggelse?
- Pas < 16 år: foreldre bestemmer
- Pas > 16 år + samtykkekompetent: pas bestemmer
- Pas > 16 år ikke samtykkekompetent: verge bestemmer
__

Hva er frivillig tvang?
- § 2-1
- Frivillig innleggelse med samtykke om å holdes tilbake.
- Funksjon: unngå at pasienten skriver seg ut.
- Må avtales mellom pasient og psykisk sykehus før innleggelsen
__

Hvor lenge varer frivillig tvang?
- Inntil 3 uker
__

Hvilke begrensninger er det med frivillig tvang?
- Kan ikke tvangsmedisinere

___
___

  1. Tvungen psykisk helsevern

Hvilke paragrafer?

  • § 3-1: Undersøkelse
  • -> Dersom pasienten ikke vil la seg undersøke kan kommunelegen begjære at pasienten skal tvangsundersøkes
  • § 3-2: tvungen observasjon
  • § 3-3: tvungen innleggelse
    __

Hva må gjøres før man kan tvangsinnlegges? Hvis pasienten ikke vil?
- Før tvangsinnleggelse skal PASIENTEN VÆRE UNDERSØKT AV EN EKSTERN LEGE (ikke tilknyttet institusjonen det skal tvangsinnlegges til) ILA DE SISTE 10 DAGENE
- Dersom pasienten ikke vil la seg undersøke kan KOMMUNEOVERLEGEN BEGJÆRE TVANGS-UNDERSØKELSE
__

Formalia/vilkår for tvangsinnleggelse:

i: Formalia
- Forsøkt FRIVILLIG FØRST / ev ikke hensiktsmessig
- ekstern lege, personlig undersøkt siste 10 dager
- Tvangsinnleggelse baseres på totalvurdering – det skal være det beste for pasienten
- BREV (= paragrafformalia)
- INNLEGGELSESSKRIV (= anamnese, funn osv)

ii: Vilkår for tvang

  1. HOVEDVILKÅR:
    = alvorlig sinnslidelse til stede (ikke krav om diagnose, men tilstanden)
    –> Psykoser: schizofreni, vrangforestillinger, depressiv psykose, mani ol. Alle psykoser.
    –> Akutt suicidalitet (selv om man ikke er psykotisk)
    –> Spiseforstyrrelser med lav BMI (så lav BMI at kognitiv kapasitet er klart svekket, ofte sier man BMI < 15)
    –> Personlighetsforstyrrelser i perioder med alvorlig atferdsavvik.
    –> Rusbruk, PU, atferdsavvik, demens o.l. kan ikke brukes som innleggelse på tvungen psykisk helsevern.

ii: TILLEGGSVILKÅR (må ha minst 1)

a) IKKE SAMTYKKEKOMPETENT: forverrings-kriteriet / bedrings-kriteriet / til fare for eget/andres liv/helse
- FARV: Forstå info og konsekvenser – anerkjenne at handler om dem– resonnere (for-imot) – velge. Ferskvare,

  • Forverringskriteriet: forverring ila få uker (4-8 u) uten innleggelse
  • Bedringskriteriet: uten innleggelse mister pasienten vesentlig bedring ila få (4-8) uker
  • Fare for eget/andres liv/helse (uten samtykkekompetanse får du ikke kjøre eget liv i grøfta)
    _

b) FAREKRITERIET: fare for eget liv eller andres liv/helse
- Om du er samtykkekompetent skal du få kjøre eget liv i grøfta, men ikke andre menneskers
__

Varighet for tvangsinnleggelse
- 1 år dersom den ikke forlenges
- Skal kontrolleres hver 3 mnd
__

Hvilke rettigheter har pasienten:
- Kan KLAGE til kontrollkommisjonen - og har ankemuligheter
__

Hva er tvungen psykisk helsevern?
- man har sterk mistanke (ikke sikker) om alvorlig sinnslidelse
__

Varighet for tvungen psykisk helsevern
- 10 dager
__

Begrensning ved tvungen psykisk helsevern
- Kan ikke TVANGSMEDISINERE

___
___

  1. Vedtak § 4

Hva skal alle ha?
- Individuell plan (§ 4-1) og individuelt tilpasset opplegg (4-2)
__

Hva ligger i “skjerming”? (inkl varighet, hvordan gjennomføres?)
- Skjerming er ikke det samme som isolering
- Skjerme pasient fra inntrykk, ting å ødelegge, farlige gjenstander, blamere seg selv, andre mennesker
- Gjøres pga utagering eller psykisk tilstand
- Gjennomføring: på egnet rom sammen med personale
- Varighet: inntil 2 uker. Har klagemuligheter
__

Hva ligger i Behandling uten eget samtykke (§ 4-4) (varighet, hvem kan det brukes på)
- Tvangsbehandling
- Medikamenter: KUN MEDIKAMENTER SOM BRUKES TIL Å BEHANDLE DET DU ER TVANGSINNLAGT FOR
(-> benzo, antipsykotika, stemningsstabiliserende o.l.)
- ERNÆRING ved spiseforstyrrelse
- Varighet: inntil 3 mnd
__

Kan man ved vedtak i PHVL § 4 behandle kreft?
- Nei
- Eks: er du psykotisk og har kreft, kan § 4-4 ikke brukes til tvangsbehandle kreften.
__

§ 4-8 tvangsmidler, hvem, når, hva inkluderer den

i: Hvem kan den brukes på, frivillig eller tvang?
- Denne kan brukes på FRIVILLIG + tvangsinnlagte
_

ii: Hva er det?
- Bruk av tvangsmidler er ikke noe du planlegger, det skjer i akuttsituasjoner.
- Brukes dersom pasienten skader seg selv/ andre, eller store materielle skader
_

iii: Hvilke ting innebærer dette?
- Holding
- Belter /mekanisk tvangsmidler (kun hvis samtykkekompetent > 16 år)
- Medikamenter im/po
- Isolering alene (kun hvis samtykkekompetent > 16 år)

Medisin 6. året (43 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions