ØNH Flashcards
Sudden deafness
- Symptomer
- Hva slags hørselstap?
- Weber/rinne-mønster
- Behandling
- Prognose
Over hvor lang tid utvikles klinikken:
- Ila 72 t
___
Symptomer:
- HØRSELSTAP utv plutselig (ila 72 timer)
- Ofte TRYKKFØLELSE, øresus, endring lyd.
___
Utredning: - Otoskopi, Tympanometri - Weber - Rinnes - BESTILL MR CAPUT \_\_\_
Funn ved: otoskopi og tympanometri
- Ingen funn, er normalt
___
Type hørselstap:
- sensorinevronalt
___
Weber:
–> friskt øre lateralisering
___
Rinnes:
–> positiv bilateral (luft > ben)
___
Behandling:
- Prednisolon - oppstart ila 1-2 uker
___
Prognose:
- 1/3 får varig redusert hørsel
- De fleste får tilbake hørsel innen 2 uker
CENTOR kriterier (5 stk)
- Sykdom, bakterie, behandling
- Kriterier
GAS/gr A streptokokk. Behandling penicillin
Sår hals Feber > 38,5 Store, røde tonsiller. Pusspropper Hovne, ømme cervikale lymfeknuter Fravær av hoste
D/dx nesetetthet (9 stk)
- Diagnoser + symptomer
NESEPOLYPPER: nestetthet + redusert luktesans
SINUSITT: snørr/sekresjon + trykk panna + press tenna
ALLERGISK RHINITT: symptomer fra nese + øyne (snørr, kløe)
SEPTUMDEVIASJON: nett nese alene
MIGRENE: vondt i panna
ANNET:
- Misbruk avsvellende nesedråper
- Forstørret adenoid vev
- Choanal atresi
- Vasomotorisk rhinitt
Gradering av OSAS:
- Hvilke AHI-grenser?
AHI >5: Lett
AHI > 15: Moderat
AHI >30: Uttalt
Epistaxis
- Inndelinger
- Forekomst - aldersgrupper
- Hvor blør det
- Årsaker: akutte og residiverende blødninger
- Viktig å avklare
- Viktig ved undersøkelse
- Behandling (førstehjelp, legekontor, ØNH)
- Prinsipp for anleggelser av tamponader
- Behandling residiverende, ikke pågående
- Komplikasjoner
Inndelinger: fremre (blør ut av nesen) og bakre (blør til svelg). Fremre vanligere enn bakre.
Forekomst - aldersgrupper:
- Sjeldent hos barn < 2 år
- Barn unge: fremre.
- Eldre: bakre
Hvor blør det
- Fremre: locus kiesselbachi
- Bakre .bak concha inferior, større blodkar.
Årsaker: akutte og residiverende blødninger
- Traume (nesepilling, slag, trykk)
- Medisiner: antikoagulantia, kjemoterapi, lokale steroider
- Lokalt: sniffing, O2 nesegrime, inflammasjon, septumdeviasjon, fremmedlegeme
- Underliggende sykdom: Oslers (teleangiektasier), hypertensjon, tumores, kreft, blødningstilstander
Viktig å avklare: antikoagulantiabruk, blødningsvarighet, komorbiditet,
Undersøkelse: avdekke blødningsfokus.
Behandling (førstehjelp, legekontor, ØNH)
- Førstehjelp hjemme: len frem, klem over nesen i 15 min. Bomullsdott i otrivin + matolje i nesen
- Fremre blødning på legekontoret
1: Tupfer med adrenalin-lidokain i nesen + kompresjon
2: Fremre tamponade
3: ØH til ØNH
Fremre tamponade: gi Cyklocapron til tamponaden er fjernet.
- Smale gassbind med vaselin, dynkes i lidokain+adrenalin. Pakkes lagvis i nesehulen, Fjernes av pasienten selv etter 1-2 dager. Komplikasjon: TSS (S.aureus).
Bakre tamponade: foleykateter.
- Kateter insettes med vasilin/AB/xylocain, føres inn til du ser den i orfarynx. Blååser forsiktig opp ballongen. Trekkes fremover så choana lukkes. Anlegger fremre tamponade oppå kateteret. Snurr gassbind rundt kateteret.
- Kateteret fikseres med en klemme rett utenfor nesen.
Komplikasjon: trykknekrose, TSS.
Behandling residiverende, ikke pågående
- Sølvnitrat-etsing (LAPISPERLE). Smertefult, skal først ha adrenalin-lidocain i nesen i 10 min
Kan bare gjøre 1 nesebor av gangen, må gå > 4 uker mellom hver.
- Alternativ: Termokauterisering. SKal ha analgesi først.
Komplikasjoner:
- Blødningssjokk
- Toxic shock syndrome
- Trykknekrose
Utredning av svulster på halsen er en problemstilling som henvises stadig oftere til Øre-nese-halsavdelingen. Algoritme for diagnostikk omfatter en rekke forskjellige metoder og prosedyrer.
Hvordan avklares årsak til svulster på halsen best mulig på en Øre-nese-hals avdeling?
A
Ultralyd collum
B
Blodprøver: CRP, leukocytter, SR
C
Palpasjon av halsen
D
Punksjonscytologi
Riktig =
D: Punksjonscytologi
___
UL: non-invasiv, viser beliggenhet, men avklarer sjeldent årsak
En 37 år gammel kvinne kommer til fastlegen. Frisk bortsett fra aktuelle plager. Ingen kjent allergi. Hun ble forkjølet for 12 dager siden, hun var i bedring, men siste 7 dager ansiktssmerter, nesetetthet og nedsatt luktesans.
Det siste døgnet feber med temp 39,40 C og smerte i maxillarsinus. Ved fremre rhinoskopi ses purulent sekret i nesen.
Hvilken behandling er det anbefalt å gi denne kvinnen?
A Saltvannsskylling og nasale inhalasjonssteroider
B Fenoksymetylpenicillin
C Amoksicillin
D Makrolid
B Fenoksymetylpenicillin
Kvinnen har en sykdomsvarighet på over 7 dager, hun har høy feber, smerte og det er purulent nesesekret. Hun har sannsynlig en bakteriell sinusitt og i denne situasjonen er det anbefalt å behandle med antibiotika. Førstevalget er fenoksymetylpenicillin i moderat høy dose, 0,66-1,3 g x 4.
For å gjøre en vellykket indirekte laryngoskopi er det viktig å bruke riktig utstyr. I tillegg til en god pannelampe, hvilket utstyr bør du bruke for å få optimalt resultat av undersøkelsen?
A
Spatel til å presse ned tungen, og et lite speil
B
Tungelapp til å trekke i tunga, og et stort speil
C
Tungelapp til å trekke i tunga, og et lite speil
D
Spatel til å presse ned tungen, og stort speil
Tungelapp til å trekke i tunga, og et stort speil
Ekstern otitt:
- Disponerende ting
- Vanlig agens
- Klinikk
- Funn ved øreundersøkelse
- Når skal man ta supplerende undersøkelser?
- Behandling
Disponerende ting: - Svømming - Høreapparat - Lite ørevoks \_\_\_
Vanlig agens - Bakterier - Sopp - Eksem (særlig ved kroniske former / > 3 mnd) \_\_\_
Klinikk: - Kløe og ubehag - Følelse av tilstoppet øregang - ENSIDIG symptomer - Kan ha smerter \_\_\_
Funn ved undersøkelse:
- Sekret, hevelse, rubor i øregangen
- Ømhet ved trykk på tragus
___
Når skal man ta supplerende undersøkelser?
- Terapisvikt: ikke effekt av behandling etter 14 dager
___
Behandling:
- Lokalbehandling i 7 døgn, dryppe 3 x pr dag.
–> KORTIKOSTEROIDER +
–> AANTIINFEKTIVA
(Terra-cortril, Oksytetrasyklin øredråper)
- Analgetika
- Rense ut ørevoks og puss.
- Dersom bløtvevsinfeksjon i omkringliggende vev: Dokloxacillin po
Lateral halscyste oppstår i..?
- gjellebue
Du har en 60 år gammel mann på legekontoret. Han har de siste ukene fått en kul i kjevevinkelen på ca 2 cm. Den palperes fluktuerende og myk. Huden over er normal. Han har like lenge hatt ubehag i halsen og svelgsmerter. Han er ellers i bra form, afebril, men har gått litt ned i vekt.
Mistenkt diagnose?
Cystisk metastase fra hode-hals kreft
___
Hadde han vært < 40 år hadde man mistenkt lateral halscyste
Medial halscyste utgår fra…
Duktus thyroglossus
Jente 3 år. Foreldre synes hun har hørt dårlig over tid, men ekstra ille siste dagene. I barnehagen synes de hun er litt sen med språkutviklingen. Utvikler seg helt fint ellers. Snørr og hoste siste dagene, men ikke feber.
Funn: God AT, ingen smerter. Ingen bevegelse i trommehinnen ved Siegles, pulm ua, CRP 12. Tympanometri flatt (type B) bilateralt.
Hva er mest sannsynlig hovedårsaken?
Hvordan håndterer du dette videre?
Hva er mest sannsynlig hovedårsaken?
- Sekretorisk otitt
–> Den pågående ØLI er for kortvarig til å ha gitt sen språkutvikling og langvarige plager
___
Hvordan håndterer du dette videre?
- KONTROLL OM 3 MND MED TYMPANOMETRI
- Ved første gangs påvist SOM (sekretorisk otitis media) henviser man ikke direkte til dreninnleggelse (selv om språkutviklingen kan tyde på at dette har stått en stund)
=> Dersom det fortsatt er SOM/avvik ved kontroll om 3 mnd henvises hun til ØNH for elektivt innleggelse av dren
Definisjon av en apné-episode ved OSAS:
Episode med REDUSERT LUFTSTRØM i > 10 sekunder, gir > 3 % fall i oksygenmetning
Snorking hos barn:
- Utredning
- Hyppigste årsak
- Behandling
Utredning:
- Anamnese
- Be foreldrene ta med videoopptak av barnet under søvn
- Selve diagnosen: nattlig polysomnografi (gullstandard) // nattlig pulsoksymetri hjemme (Vanligste)
___
Hyppigste årsak
- Hypertrofi av adenoider og tonsiller
___
Behandling:
- Tonsillotomi: fjerner halle tonsiller
- Fjerne adenoidt vev (falske mandler)
- Tonsillektomi (kun ved økt antall tonsillitter)
- Overvekt har mindre å si hos barn enn voksne
- CPAP
OSAS:
- Fullt navn
- Definisjon
- Beskrivelse av pasienten under en “episode”
- Typisk sykehistorie
- Patofysiologi/årsaker
- Komorbide tilstander
- Utredning
- Krav til en episode
- Hva viser AHI?
- AHI-inndeling for OSAS-grader
- Diagnosekrav for OSAS
- Førerkort og OSAS
- Behandlingsmuligheter ved OSAS
Fullt navn:
- Obstruktiv søvnapné
___
Definisjon:
- Episoder med helt (apné) eller delvis (hypopné) øvre luftveisobstruksjon under søvn. Episoden varer > 10 sek, og gir > 3 % fall i oksygenmetning ved polysomnografi.
___
Beskrivelse av pasienten under en “episode”
- Pasienten puster ikke, men beveger bryst og mage. Økt kraftbruk for å overvinne obstruksjonen
___
Typisk sykehistorie
- Dagtrøtthet
- Gjentatte oppvåkninger
- Redusert dagfunksjon/konsentrasjon
- Snorking, urolig nattesøvn
- Sover med åpen munn - MUNNTØRRHET om morgenen
- Våkner med HODEPINE
- Vansker med å holde seg våken på dagtid, er uopplagt. DAGSOVING
- Nattlig vannlating
- Sengepartner observerer pustestopp.
- Pasienten er ofte overvektige (BMI > 30), eller har anatomisk trange forhold i svelget.
- Hos barn sees oftest forstørrede tonsiller og/eller adenoid vev.
- Alkohol og sedativa disponerer.
___
Patofysiologi/årsaker
- Vanligste er at bløte gane lukkes mot bakre svelgvegg
- Slapphet i dilaterende muskulatur i svelget
- Negativt trykk i luftveier ved inspirasjon gir kollaps.
- Anatomisk trange forhold øker luftmotstanden mer
___
Komorbide tilstander - Hjerte-lunge-lidelser - Hypertensjon - Hjerteinfarkt, hjertesvikt - Hjerneslag - Diabetes mellitus, metabolsk syndrom - Nevromuskulære tilstander \_\_\_
Utredning:
- Søvnundersøkelse
–> respiratorisk polysomnografi. (Registrerer saturasjon, luftstrøm)
- Blodprøver:
–> Hb, THS, fT4, HbA1c, kolesterol, HDL, LDL
- Klinisk undersøkelse:
–> BT, vekt/høyde, orofarynx (ser det trangt ut i svelget?)
–> ØNH-utredning (skjevt neseseptum, trange forhold svelg, nesepolypper ++)
___
Krav til en episode:
- Episoden varer > 10 sek, og
- Gir > 3 % fall i oksygenmetning ved polysomnografi.
___
Hva viser AHI?
- Apné-hypopné-index
- Antall “episoder” pr time søvn
___
AHI-inndeling for OSAS-grader
- Mild OSAS
- -> AHI 5-15
- Moderat OSAS
- -> AHI 15-30
- Alvorlig OSAS
–> AHI > 30
___
Diagnosekrav for OSAS:
- AHI > 15 eller AHI > 5 + symptomer
___
Førerkort og OSAS:
- AHI > 15 = ikke forenlig med førerkort
- Dersom pasienten har AHI < 15, men sovner på dagtid, er det ikke forenlig med førerkort
- Kan få førertillatelse/førerkort dersom adekvat behandlet.
___
Behandlingsmuligheter ved OSAS
- CPAP (indikasjoner, hvordan virker det, effekt, bivirkninger)
- -> Indisert fra AHI > 15/AHI > 5 + dagtrøtthet/hjerte-lungesykdom
- -> Holder kontinuerlig overtrykk, unngår kollaps når puster ut
- -> Gir normalisert søvnmønster ved å eliminere apné/hypopné
- -> Reduserer dagtrøtthet, gir økt funksjonsnivå, bedre BT-kontroll
- -> Complience-problemer: kun 50 % bruker CPAP regelmessig
- -> Bivirkninger: tørr munn, kronisk rhinitt, sinusitter, klaustrofobisk
- BITTSKINNE/APNE-SKINNE (indikasjoner, hvordan virker det, effekt, kontraindikasjoner)
- -> Skyver underkjeven frem
- -> Særlig bra hos de som ikke tolererer CPAP
- -> Brukes mest ved mild OSAS
- -> Vil redusere AHI, men ikke like mye som CPAP
- -> Kontraindisert ved: Tannprotese, alvorlig peridontitt, kjeveleddsatrofi, myofacial dysfunksjon, kronisk hoste, bronkitter, KOLS.
- VEKTREDUKSJON
- KIRURGI (ulike inngrep)
- -> Korrigere patologi, bedre anatomiske forhold
- -> Barn: adenotonsillektomi eller tonsillotomi
- -> Korreksjon av septumdeviasjon i nesen
- -> Redusere concha-størrelser
- -> FESS: fjerne polypper (nese)
- -> Ganeplastikk
CSA, sentral søvnapné:
- Definisjon
- Beskrivelse av pasienten under en “episode”
- Årsaker
Definisjon
- Nedsatt luftstrøm uten samtidig obstruksjon.
- Det er ikke økt motstand i svelget
___
Beskrivelse av pasienten under en “episode”
- Pasienten forsøker ikke å trekke pusten
- Har ingen tegn til pusteanstrengelser
___
Årsaker:
- Ikke økt motstand i svelget
- CSA har en sentral/nevrologisk årsak.
- Kan sees ved hjertesvikt.
På legekontoret møter du en 26 år gammel mann med residiverende halsbetennelser over flere år. Noen gang har det blitt antibiotikakurer ca 2 ganger/år, som oftest kun symptomlindrende med smertestillende Paracet + Ibux og halspastiller. Han ønsker råd om muligheter for behandling, fordi han har begynt i ny jobb og ønsker å være minst mulig borte fra arbeid på grunn av sykdom.
Hvilken behandling er riktigst i dette tilfellet?
A: Henvise pasienten til respiratorisk polygrafi (RP)
B: Kontrolloppfølging om 6 måneder.
C: Henvise til ØNH vurdering for tonsillektomi i narkose.
D: Utstyre pasienten med “vent og se-resept” på antibiotikabehandling
C: Henvise til ØNH vurdering for tonsillektomi i narkose.
___
Tonsillektomi voksen: 1-2 tonsillitter pr år
Tonsillektomi barn: 7 tonsillitter på et år (eller) 5 i hvert av de siste 2 årene (eller) 3 i hvert av de siste 3 årene
Du er allmennlege og har en kvinne på 65 år på kontoret. Det siste halve året har hun merket en gradvis voksende, men liten kul på mindre enn 10 mm like under og foran øreflippen på venstre side av halsen. Den er fritt bevegelig i forhold til hud og underlag. Klinisk undersøkelse ellers er normal. Hun vil gjerne ha den fjernet.
Hva er det riktigst at allmennlegen gjør her?
A: Henviser til billeddiagnostisk avdeling for MR undersøkelse.
B: Henviser til ØNH avdeling for punksjonscytologisk prøve
C: Fjerner kulen i lokalbedøvelse med innsending til histologisk undersøkelse
D: Tar en biopsi i lokalbedøvelse for å sikre histologi før fjerning
B: Henviser til ØNH avdeling for punksjonscytologisk prøve
___
Ikke fjerne den selv –> Stor fare for skade på n. facialis
Du er allmennlege og har en kvinne på 65 år på kontoret. Det siste halve året har hun merket en gradvis voksende, men liten kul på mindre enn 10 mm like under og foran øreflippen på venstre side av halsen. Den er fritt bevegelig i forhold til hud og underlag. Klinisk undersøkelse ellers er normal.
Hvilken diagnose er sannsynlig? Hva gjør du?
Diagnose:
- Malignitet i parotiskjertel (20 % sannsynlighet)
___
Hva gjør FL:
- Henviser til ØNH for punksjonscytologi
Du er allmennlege og får en mannlig pasient på 40 år på kontoret. Han fikk plutselig svimmelhet av rotatorisk type (gyratorisk) for 2 dager siden, men er litt bedre nå. Du gjør en orienterende nevrologisk og klinisk undersøkelse som er normal, og du konkluderer med at det ikke er holdepunkter for sentral årsak til svimmelheten. Pasienten har ikke tinnitus (øresus), og det er ingen påvirkning av hørselen. Han har spontan nystagmus mot høyre og hode impulstest er patologisk (øynene henger igjen) mot venstre. Dix Hallpikes test er negativ (ikke utslag).
Hva er mest sannsynlige diagnose?
A
Krystallsyke (BPPV)
B
Vestibularisschwannom (nevrinom på balansenerven)
C
Vestibularisnevritt (“virus på balansenerven”)
D Morbus Meniere (Menieres sykdom)
Vestibularisnevritt (“virus på balansenerven”)
Hvordan er hode-impulstest og Dix Hallpikes ved BPPV?
Hode-impulstest ved BPPV:
- Normal
- Øynene henger ikke igjen på en side
___
Dix Hallpikes ved BPPV:
- positiv (/utslag)
Hvordan er hode-impulstest, Dix Hallpikes og nystagmus ved vestibularisnevritt?
Hode-impuls test:
- Patologisk (= øynene henger igjen) mot siden som har sykdom
___
Nystagmus:
- Nystagmus mot MOTSATT side
___
Dix Hallpikes:
- Negativ (/ikke utslag)
Du har en mann på 23 år på legekontoret. som har spilt bedriftsfotball og har fått en albu mot ansiktet i øyeregionen. Han er hoven rundt øyet men visus er helt normal og synsfeltundersøkelse likedan. Han har imidlertid dobbeltsyn ved blikk oppover og det synes som om øyet kan være litt innsunket. Du palperer ansiktsskjelettet med orbitakanter med normale funn. Det er ingen avflating av ansiktet og avstanden mellom mediale cantus (øyevinkel) på begge sider normal. Overkjeven er ikke bevegelig og bittet passer.
Hva er den mest sannsynlige diagnosen?
A
Le fort 1 fraktur (lefort)
B
Naso - orbito - ethmoidal (NOE) fraktur
C
Ruptur (punksjon) av øyeeplet
D
Blow-out fraktur (brudd i øyegulvet)
Blow-out fraktur (brudd i øyegulvet)
Den mest vanlige histologi for hode-hals-kreft er plateepitelcarcinomer utgående fra slimhinner i øvre luftveier, munnhule og strupesvelg. Plateepitelcarcinomer kan behandles med strålebehandling evt i kombinasjon med kirurgisk intervensjon f eks ved store metastaser på halsen. Radikal ekstern strålebehandling anvender høy dose helt opp til 68 Gy og kan gi senbvirkninger.
Hva er den hyppigste senbivirkningen etter slik behandling?
A
Mucositt (inflammasjon slimhinner)
B
Parese av nervus accessorius
C
Heshet
D
Xerostomi (munntørrhet)
Xerostomi (munntørrhet)
___
Mucositt er en akutt bivirkning, gir seg ila 2-4 uker etter avsluttet behandling.
Heshet er en subakutt bivirkning som følge av hevelse i stemmebåndene. Er forbigående
Hvor munner gangen til submandibulariskjertelen ut i munnen?
Fortil i munngulvet like ved frenulum (/tungebåndet)
Hvilken kjertel munner ut nest bakerste molar (jeksel) i overkjeven?
Parotis
Hvilken spyttkjertel munner ut i munngulvet midtveis mellom tungerot og tungespiss?
Sublingualiskjertelen kan munne ut her
En mann på 40 år har kollidert med bil og slått ansiktet mot rattet. Han brukte ikke sikkerhetsseler og bilen var ikke utstyrt med kollisjonsputer. Han er forslått og hoven i ansiktet, men er våken og orientert. Han bemerker at tennene ikke passer sammen i over- og underkjeven. Du rykker ut til skadestedet. Du merker tydelig at overkjeven kan skyves frem og tilbake når du undersøker ham (“flytende overkjeve”). Hva slags brudd tyder dette på?
A
Maksille-zygomatikus fraktur (lateral ansiktsfraktur)
B Orbita fraktur (brudd av øyehulen)
C
Le Fort fraktur
D
Nesefraktur (brudd i nesebenet)
Le Fort fraktur
Lefort
Sialoadenitt
- Hva er det?
- Hvilke (n) kjertel/kjertler er oftest affisert?
- Årsaker, agens
- Disponerende
- Patofysiologi
- Symptomer
- Diagnostikk
- Behandling
Hva er det?
- Inflammatoriske, bakterielle og virale infeksjoner i spyttkjertlene
___
Hvilke (n) kjertel/kjertler er oftest affisert?
- De største kjertlene oftest
- Hyppigst: gl. parotis
___
Årsaker, agens - Akutt: bakteriell eller viral --> Bakteriell, agens: => S. aureus, anaerobe --> Viral, agens: => Influensa, kusma, herpes
- Kronisk: akutt sialoadenitt som utviklet til kronisk.
___
Disponerende: - Dehydrering - Spyttsteiner - Postoperativt - Dårlig munnhygiene \_\_\_
Patofysiologi, akutt sialoadenitt:
- Retrograd bakteriell spredning fra munnhule, ifm redusert spyttsekresjon
- Utførselsgangen obstruert (eks stein, slimplugg) gir spyttstase og sekundærinfeksjon.
___
Patofysiologi kronisk:
- Obstruksjon av utførselsgang: arrvev, strukturer, stein, fremmedlegeme, tumor obstruerer.
- Residiverende inflammasjoner
___
Symptomer
- Akutt forløp
- FAST, RØD, VARM HEVELSE over spyttkjertelen
- Trismus, dysfagi, SMERTER
- Redusert allmenntilstand, feber
- Bakteriell: puss kommer når du masserer kjertelen
- Viral: ofte langtrukket forløp, bilateral hevelse etter 3 dager influensa
- Bakteriell = ensidig
- Høy feber, leukocytose
___
Diagnostikk - Klinikk - CRP økt - UL - CT \_\_\_
Behandling:
- NSAIDs + munnhygiene
2: AB = Dikloksacillin
Kirurgi kun ved større abscesser som må dreneres.
Kroniske: fjerne disponerende faktorer, som infeksjoner, inflammasjon, steiner, strikturer. (Ekstrakorporal UL steinknusing, fjerne hele kjertelen)
Klinikk + Anamnese + utredning ved sialolithiasis (spyttstein)
Klinikk:
- Måltidsrelatert hevelse og ømhet, smerte
- 1/3 får smertefri hevelse.
- Kan ha vond smak i munnen?
(OSKE: I lengre tid har hun periodevis fått en hevelse øverst på halsen som er noe smertefull)
___
Anamnese:
- Hvor? Pasienten viser hvor (under kjevekanten)
- Hvor ofte? Et par ganger i mnd
- Hvor lenge? 3-4 år
- Er hevelsen vond? Ja, det er ømt
- Varighet de gangene du får symptomer? Et par timer
- Har du ofte vondt i halsen: Nei, men får vondt noen ganger ved måltid.
- Antibiotika? Nei
- Røyker? Nei
- Alkohol? Nei
- Medisiner? Nei
- Allergi? Nei
- Er det noe annet du vil fortelle? Ja, av og til litt vond smak i munnen
___
Utredning:
- UL
- CT
- Sialoskopi
Skal man ta biopsi av gl. parotis? Ja/nei? Forklaring?
Nei det skal man ikke
1: n. facialis går gjennom kjertelen og kan skades ved biopsi - parese
2: Kan gi spredning av maligne celler
Neoplasmer i spyttkjertler
- Hyppigst benigne eller maligne?
- Hyppigste typen benign? Behandling?
- Klinikk/funn som gir mistanke om malignitet?
- Palpasjonsfunn ved malignitet
- Palpasjonsfunn ved benign
- Hva slags prøve skal man ta for å undersøke tumorens oppbygning?
- Utredning av spyttkjerteltumor
- Behandling
Hyppigst benigne eller maligne?
- Jo større en spyttkjertel er, jo hyppigere oppstår neoplasmer og jo større andel er benigne.
- Jo mindre kjertelen er, jo større er sannsynligheten for malignitet.
- Neoplasmer hyppigst i gl. parotis – 80 % av disse er benigne.
- Neoplasmer i gl. sublingualis utgjør 1 % av spyttkjertelneoplasmene, men kun 10 % er benigne.
___
Hyppigste typen benign? Behandling?
- Pleomorft adenom
=> Behandling = kirurgi/operasjon
- Fjernes fordi de kan ha malign transformasjon
Fordi pleomorft adenom er vanligste benigne neoplasme, og den skal opereres, ender det med at de fleste tumores i spyttkjertelsystemet opereres.
___
Klinikk/funn som gir mistanke om malignitet?
- PARESE (affeksjon av n. facialis som går gjennom gl. parotis)
- SMERTER
- Forstørrede HALSGLANDLER
- NYTILKOMMET hevelse eller VEKST i kjent tumor
- UØM ved palpasjon
___
Palpasjonsfunn ved malignitet
- hard, knudrete, fiksert til underlaget
___
Palpasjonsfunn ved benign
- myk, elastisk, glatt, bevegelig til underlaget
___
Hva slags prøve skal man ta for å undersøke tumorens oppbygning?
- FINNÅLSASPIRASJON (cytologi + immunhistokjemi)
___
Utredning av spyttkjerteltumor 1. Klinikk 2. MR 3. UL 4. FINNÅLSASPIRASJON 5. Blodprøver (d/dx infeksjon): Hb, leukocytter m/diff, CRP, kreatinin, GFR, Na, K, ALAT, ALP, GT \_\_\_
Behandling
1. Kirurgi, reseksjon, fjerne
- Evt Glandeltoilette hals
- Strålebehandling
- > Primær/kurativ ved inoperabel
- > Postoperativ ved stor tumor, ufri kant eller lymfeknutemetastaser
Larynx: anatomi og funksjon
“Norsk navn” på larynx?
- Strupehodet
___
Innervasjon av larynx:
- n. Vagus (Hj. 10) (n. recurrens)
___
Larynx-funksjon: - Hindre mat og drikke kommer i trachea - Lukke larynx når bukpressen brukes - Tale - Svelging /lukke epiglottis \_\_\_
Hvilken muskel åpner laryx/epiglottis:
- M. cricoarytenoideus
___
Lyddanning/vokalisering
- luft fra lungene får stemmebåndene til å vibrere, som gir svingninger i lufttrykket. Dette lager lyder
- Stemmebåndene må komme nær nok hverandre når luften passerer, slik at de vibrerer.
Hvor lenge skal heshet vare før den henvises til ØNH?
4 uker
OBS: i følge pakkeforløp for hode-halskreft: 3 uker hos pasient > 40 år
Stemmebåndene, oppbygning
Ytterst
-> Plateepitel
Deretter
-> Reinkes rom = væskefylt rom
(Deretter kollagen, så muskelfibre)
Hva kalles den muskulære delen av stemmebåndene?
M. vocalis
