Ortopedi Flashcards
Osteomyelitt-tegn på rtg. (5 stk)
- Sekvester: nekrotiske områder
- Involukrom: fortykket cortex. Tegn benremodellering
- Fistler: hudåpning der sekvesterinnholdet dreneres ut
- Kortikal destruksjon
- Periosteal reaksjon: abscess under (løftes opp)
KNE: Konservativ eller operativ tilnærming ved PCL og MCL skade? Hvorfor?
Konservativ. PCL og MCL gror av seg selv
KNE: Konservativ eller operativ tilnærming ved ACL og LCL skade? Hvorfor?
Operativ tilnærming. Gror ikke av seg selv
Opereres ila 14 dager, eller etter 3 mnd.
Når skal en akutt ACL /LCL-skade opereres?
Ila 14 dager, eller etter 3 mnd
Colles fratur
Radiusfraktur.
Radial forkortning. Distal del av radius ligger dorsalt.
Dorsal vinkling
Skade på ligg. acromioclaviculares
Mekanisme, klassifisering, rtg, fraktur-ben-stilling
Mekanisme: Fall på skulder eller utstrakt arm
Klassifisering: Tossy 1-11, Rockwood IV-VI
Distal clavicula står opp ved alvorlig skade, men senkes ved trykk fra cranial retning.
Rtg: økt space i art. acromioclavicularis
Septisk arteritt i hofte, tegn: (5 stk)
- Feber (> 38.5)
- WBC > 12000
- SR > 40
- Ikke ønske belaste benet
- Økt CRP
4 feilstillinger i klumpfot (PEV):
- CAVUS-fot
- VARUS-hæl
- ADDUCTUS-forfot
- EQUINUS- spissfot
Varus i hæl, addusert forfot, fotbladet peker ned
Ben i håndleddet:
Some Lovers Try Positions That They Can´t Handle
Scafoideum, Lunatum, Triquetrum, Pisiforme, Trapezium, Trapezoideum, Capitatum, Hamatum
Salter-Harris, frakturer barn/åpne metafyser/vekstlinjer.
1 - S: Straight across.
- Rett gjennom, langs hele vekstlinjen
- Ingen skade av vekstsonen
- Glidning i vekstsonen
2- A: Above.
- Vanligste (75 %). I vekstlinjen, opp i metafyse
3 - L: intraartikulære,
- vekstlinje, ned i leddet
- Går langs vekstlinjen, så ned i epifysen/leddet (som en L)
4 - T: Through.
- krysser epifyse, fyse, metafyse
- Dårlig prognose, vekstsonen er affisert
5 - ER: cRush.
- Knusning, kompresjon sammen.
1: Total fyseal fraktur, med/uten displacement.
2: Vanligste. Fraktur i metafusen, gjennom vekstlinjen.
Rtg-funn artrose (4 stk)
- Osteofytter
- Sklerosering
- Avsmalet leddspalte
- Subkondrale cyster
Purulent coxitt (barn), 4 tegn
- Feber
- Smerte, vil ikke belaste
- Økt CRP/SR
- WBC > 12 000
1 tegn = 3 % sjanse at det er purulent coxitt
2 tegn = 40 % sjanse
3 tegn = 93 % sjanse
4 tegn = 99,6 % sjanse
Svanehals finger
PIP hyperekstendert, DIP flektert
Knapphullsfinger
PIP hyperflektert, DIP ekstendert
Z-konfigurasjon finger
MCP I fleksert, extendert i ytterledd
CMC1-artrose, håndundersøkelse
Undersøkelser, funn, tegn
Differensialdiagnoser
Behandling
Anamnese:
- Generell anamnese, sykdommer, allergier, medisiner
___
Undersøkelse: - Inspiser tommel -> addusert? - Palper CMC1 - Palper proc. styloideus radii - Bevegelser CMC1 - Grinding - Stukning - Finkelstein \_\_\_
Videre undersøkelse:
- Rekvirer rtg hånd.
___
D/dx:
- DeQuarvein, STT-artrose
___
Behandling CMC1-artrose:
- NSAIDs
- Skinne
- Avlastning
- Operativt ved behov senere
Differensialdiagnoser til CMC1-artrose
DeQuarvein
STT-artrose (skafoid, trapezoid, trapezium)
Behandling CMC1-artrose
Behandling CMC1-artrose:
- NSAIDs
- Skinne
- Avlastning
- Operativt ved behov senere
Skulder rotatorcuff, hvilke muskler + deres funksjon
Huskeregel?
LITEN TISS
Teres Minor: utoverrotasjon
Infraspinatus: utoverrotasjons
Supraspinatus: abduksjon
Subscapularis: innoverrotasjon
Brachioradialis, C?
C5
Biceps Cx-x?
C5-6
Triceps, C?
C7
En eldre dame (72 år) faller på kjøkkengulvet hjemme. Røntgenbilder ved Akutt-poliklinikken på St.Olavs Hospital viser at hun har pådratt seg et udislokert låhalsbrudd (FCF), Garden type 2, på høyre side. Hun har diabetes type II og stabil angina pectoris.
Hva er mest riktige behandling?
Innleggelse
Operativ stabilisering av fraktur med 2 collumskruer
FCF, Garden 3-4. Hemiprotese eller collumskruer?
Hemiprotese
En 45 år gammel mann faller på isen og pådrar seg en venstresidig humerus fraktur. Når du ser ham på legevakten klarer han ikke å ekstendere det venstre håndleddet eller fingrene. Du finner nedsatt sensibilitet på håndbaken og tommel, peke- og langfinger.
Hvilken nerveskade er mest forenlig med det kliniske bildet?
A: Utfall i nervus radialis
B: Utfall i nerverøtter fra C3 nivå
C: Utfall i nervus medianus
D: Utfall i nervus ulnaris
A: Utfall i nervus radialis
Rabdomyolyse:
- Definisjon
- Årsak
- Patofysiologi
- Triade
- D/dx (4 stk)
- Klinikk
- Høye blodprøver
- Lav/lave elektrolytter
- Blodgass-svar
- Funn i urin
- Behandling
Definisjon:
- Destruksjon tverrstripet muskulatur med frigjøring av muskelcelle-stoffer ut i blodet, medfølgende nyreskade og elektrolyttforstørrelser
___
Årsaker:
- Traume, utmattelse, muskelhypoksi, muskelsykdommer, infeksjoner, elektrolyttforstyrrelser
___
Patofysiologi:
- Direkte skade i muskelceller - økt intracellulær ATP => ukontrollert økt intracellulær Ca
- Gir en VEDVARENDE KONTRAKSJON OG ENERGITØMMING AV CELLEN
- Gir destruksjon av muskelcellene
- Muskelcellen tømmes ut i blodet: myoglobin, CK, kalium, magnesium, fosfor, urinsyre
- Akutt tubulær nekrose: Urin blir rødbrun når nyrenes evne til å håndtere myoglobin overskrides
___
Triade: - Muskelsmerter (proksimale) - Svakhet - Mørk urin \_\_\_
D/dx: - Kompartmentsyndrom - Heteslag - Kompartmentsyndrom - DIC \_\_\_
Klinikk: - Muskelsmerter - Muskelømhet - Hevelser - Blodutredelser - Svakhet - Tefarget urin (myoglobin) - Feber - Slapp - Kvalme, brekninger - Forvirret, endret cerebral - Delir - Anuri \_\_\_ Høye blodprøver: - CK > 5 x normalverdi - Kreatinin - Kalium (hyperkalemi) - Fosfat (hyperfosfatemi) \_\_\_
Lav elektrolytt:
- Ca (hypokalsemi)
___
Blodgass:
- Metabolsk acidose
- Høy anion-kap
___
Urin: - Farge: rødbrun - Ustix: pos utslag blod - Mikroskopi: ikke se intakte RBC \_\_\_
Behandling:
- Væske- og elektrolytt-behandling
- Dialyse
Konservativ behandling av tuberculum majus-fraktur. Hvilken bevegelse skal pasientene unngå? Hvorfor?
Abdusere skulderleddet.
___
Hvorfor?
- Ved abduksjon vil supraspinatus senen dra på tub. major fragmentet med fare for dislokasjon av dette og impingement under acromion.
En 19-årig mann har falt på sykkel mot abdusert arm. Han har vært innom legevakten som har henvist
til rtg som viser en fremre luksasjon av glenohumeralleddet. Han kommer nå til deg som
LIS1 i akuttmottaket. Han holder armen tett inntil kroppen og klarer ikke å bevege i skulderleddet. Skulderkonturen over deltoid viser “empty under acromion sign”. Han har normal distal nevrovaskulær status inkludert deltoidinervert område. Skulderen har stått ute av ledd i en og en halv time når pasienten kommer til deg.
Hvilket tiltak er mest riktig?
A: Beroligende beskjed om at skulderen vil komme spontant på plass. Du gir analgetika og
sykmelding i fem dager
B: Du gir 1 g paracetamol og 100 mg tramadol og legger pasienten inn på ortopedisk avdeling for vurdering og observasjon
C: Du kontakter bakvakt og melder pasienten til operasjon for reponering i narkose siden luksasjonen har stått over en time
D: Du setter 20 mL bupivacain 5% intraartikulært og reponerer skulderen med en skånsom metode
D: Du setter 20 mL bupivacain 5% intraartikulært og reponerer skulderen med en skånsom metode
___
Kar og nerve påvirkning er kjent komplikasjon til skulderluksasjon, reponering bør derfor skje snarest mulig etter skade for å redusere risiko for komplikasjoner. Ofte blir det vanskeligere å reponere skulder luksasjonen dersom det har gått lang tid etter skade.
Reponering i narkose gjøres kun dersom skulderen ikke kommer i ledd med lokalanestesi evt
med tillegg av f.eks. morfin/diazepam.
En pasient blir innlagt på infeksjonsposten med urosepsis. Som vakthavende LISI blir du tilkalt på grunn av at pasienten har fått smerter i høyre kne, hvor det for 6 uker siden har blitt satt inn en kneprotese. Kneet er hovent og varmt. Du punkterer kneet, og etter Gram farging viser mikroskopi Gram negative stavbakterier.
Hva er mest sannsynlige diagnose?
A Postoperativ kneproteseinfeksjon
B Reaktiv gonarthritt
C Kronisk neproteseinfeksjon
D Haematogen purulent gonarthritt
D Haematogen purulent gonarthritt
hematogen
Trine (46) kommer i pasientmottaket og forteller at hun etter en vridning i venstre kne fikk raskt økende hevelse og smerter i knehasen. Hun har litt slitasjegikt i kneet fra før. Kort etter hovnet øvre del av leggen opp. Du finner 3 cm diameterøkning rundt tykkleggen, litt palpasjonsømhet i knehasen, ingen økt varme eller rubor, ikke dilaterte vener i leggen, ikke ømhet langs karene i leggen.
Hva er riktigst å gjøre? (handling og indikasjon)
A
Sende pasienten til ultralydus. av u ex. på mistanke om dyp venetrombose i knehasen
B
Ta D-dimer før videre utredning og diagnostikk
C
Sende pasienten til venografi fordi en eventuell trombose sitter under knehasen, hvor ultralydundersøkelse har lav sensitivitet
D
Sende pasienten hjem for å avvente på mistanke om rumpert Bakercyste.
Sende pasienten hjem for å avvente på mistanke om rumpert Bakercyste.
Hvilken muskel initierer fleksjonsbevegelsen i kneet?
A
M. beceps femoris
B
M. popliteus
C
M. semimembranosus
D
M. semitendinosus
M. popliteus
En 70 år gammel kvinne oppsøker lege etter at hun har fått problemer med funksjonen i venstre tommel 3 måneder etter at hun ble behandlet med reposisjon og gips for en distal radiusfraktur. Hun har nå registrert at hun ikke aktivt greier å strekke ut i ytterleddet på venstre tommel. Leddet er imidlertid fullt bevegelig slik at hun greier å strekke ut i ytterleddet når hun beveger passivt.
Hva er den mest sannsynlige årsak til tilstanden?
A
Cerebralt insult med affeksjon av venstre arm
B
Ruptur av senen til musculus ekstensor pollucis longus som oppstår i forløpet etter bruddet
C
Arrdannelse i musculus flexor pollucis longus som gjør at leddet ikke lar seg strekke ut pga kontraktur i muskel/sene
D
Lammelse av musculus ekstensor pollucis longus pga av nerveskade i forbindelse med bruddet
Ruptur av senen til musculus ekstensor pollucis longus som oppstår i forløpet etter bruddet
59 år gammel mann med vridningstraume venstre kne, vanskelig for å belaste, mangler noen grader på full ekstensjon, klarer fleksjon til drøyt 90 grader. Virker å være intraartikulær hevelse som pasienten mener tilkom nærmest med en gang. Vanskelig å vurdere instabilitet pga smerter, det samme med evt meniskskade.
Hvilken bildeundersøkelse bør gjøres først?
A
Røntgen
B
MR
C
Ultralyd
D
CT
A
Røntgen
Alltid start med rtg
Du har sent en pasient til Røntgen undersøkelse av legg på grunn av smerter over lang tid som ikke blir bedre. Du får svar fra røntgen legen at han ser en lesjon i tibia skaft som han beskriver som lesjon i ben med sentral kjerne, nidus.
Hvilken av disse tumorer passer denne beskrivelsen for?
A
Osteoid osteom
B
Fibrøs dysplasi
C
Osteosarkom
D
Kondrosarkom
A
Osteoid osteom
(= Benign bentumor)
En jenta på 16 år, faller av trampoline og får en skade av høgre arm. Røntgen bildene viser en fraktur i skaft av ulna med dorsal luksasjon av caput radius. Hva kalles denne skaden?
A
Galeazzi fraktur
B
Barton fraktur
C
Monteggia fraktur
D
Smith’s fraktur
C
Monteggia fraktur
___
Galeazzi:
- fraktur i radius, med dislokasjon av caput ulna
- Frakturen er i distale deler av radius, ulna dislokert distalt
Barton
- fraktur i distalt radius
- går inn i ledd
Smiths
- omvendt colles, distal radius
- ekstraartikulær
Monteggia
- Fall på underarm med fraktur i ulna skaft og medfølgende luksering fremmover eller bakover i caput radius.
Skade av skaft enten i ulna eller radius medfører som oftes skade av det andre benet fordi de danner en funksjonal enhet og er tett tilkoplet med blant annet membrana interossea. En skal derfor altid mistenke fraktur eller luksajon i det andre ved skade på det ene.
En 43 år gammel mann faller i slalombakken og slår ve skulder. MR undersøkelse viser skade av subscapularissenen, delvis rift av denne opp mot humerus. Hvilken bevegelse av skulderen vil du forvente at er mest svekket?
A
Abduksjon
B
Utoverrotasjon
C
Fleksjon
D
Innoverrotasjon
D: innoverrotasjon
Behandling av partiell medial gastrocnemius ruptur hos en 49 år gammel mann, som er mosjonist og i god form?
Belaste inntil smertegrense, deretter opptrening med eksentriske øvelser.
Initialt nedising, krykker og belasting til smertegrense. Opptrening gjerne med fysioterapeut
Pasienten er en 79 år gammel mann, behandles for hypertensjon og diabetes type II. Bor i eget hus sammen med kona, ingen spesielle hjelpebehov.
Det aktuelle er at han for 6 uker siden gled på isen og tok seg for med høyre arm i fallet. Straks intense smerter i skulderen og følte at armen var helt “lammet”. Røntgenundersøkelse på legevakten viste ikke tegn på fraktur eller dislokasjon i skulderleddet. Sendt hjem etter legeundersøkelsen med beskjed om å bruke fatle i 2 uker og smertestillende ved behov.
Oppsøker fastlegen etter 6 uker, fortsatt smerter i skulderen, men stadig bedring. Hovedproblemet er imidlertid manglende abduksjon og utadrotasjon i skulderen, i tillegg noe “knasing” i leddet både ved aktive og passive bevegelser.
Hva er den mest sannsynlige diagnosen?
A
Apraksi av n. axillaris
B
Luksasjon grad I i cromio-clavicularleddet
C
Avriving a n. suprascapularis
D
Partiell ruptur av subscapularis
E
Total ruptur av supra- og infraspinatus
E
Total ruptur av supra- og infraspinatus
Et nokså oppskjørtet foreldrepar oppsøker Akuttmottaket på sykehuset fordi deres 6 måneders gamle gutt har falt ned fra stellebordet og har tydelige smerter. Røntgen viser en høyresidig femurfraktur uten dislokasjon.
Hvilken behandling er mest riktig?
A
Operere pasienten med reposisjon av bruddet, pinnefiksasjon og gips.
B
Gi konservativ behandling ved å legge barnet inn for smertebehandling og 2 uker med sengeleie som behandlingstiltak.
C
Legge på gips og sende pasient og foreldre hjem.
D
Legge pasienten inn for strekkbehandling og videre utredning med tanke på mulig mishandling.
Legge pasienten inn for strekkbehandling og videre utredning med tanke på mulig mishandling.
En 13 år gammel gutt kommer til kommunelegen på grunn av smerter i venstre lyske og nedover mot venstre kne. Dette startet etter en litt røff takling under en fotballkamp. Han forteller at han siste halve året har hatt noen episoder på 1-2 uker med smerter i venstre lyske. Han går med litt uttåing på venstre side. Ved klinisk undersøkelse er det redusert innadrotasjon, og redusert abduksjon i venstre hofte.
Hva er den mest sannsynlige diagnosen?
A
Epifysiolyse i caput femoris venstre side
B
Lårhalsbrudd venstre side
C
Skade på leddbrusken i venstre hofteledd
D
Skade på det mediale kollateralligamentet i venstre kne
Epifysiolyse i caput femoris venstre side
AO-klassifikasjon på distale radiusfrakturer:
- A
- B
- C
Hva slags frakturer er i de ulike gruppene? Hva er det vanligste? Hvor er Colles-fraktur?
A: - Ekstraartikulære frakturer - 50 % - Enklest å behandle - Eksempel på frakturer --> Colles fraktur --> Smiths \_\_\_
B: - Intraartikulære frakturer - 10 % - Nesten alltid operativ behandling - Eksempel på frakturer: --> Bartons --> Sjåfør \_\_\_
C:
- Knusningspreget fraktur
- Både intra- og ekstraartikulær fraktur
- 40 % av distale radius
- Oftest operasjon
- Vanskelige å tilhele - dårligst prognose
Beintilheling:
- Primær
- Sekundær
Primær:
- = Endosteal
- Beinvev vokser direkte over frakturlinjen, med innvekst av osteoklaster og osteoblaster
___
Sekundær
- = Periosteal
- Callusdannelse
- Dannes pga mye bevegelse i frakturen, callus skal stabilisere
Når skal du ta rtg av en ankelskade? 1 “alltid” krav + 3 tilleggskrav
Ved smerte i malleol-området, + >1 av følgende:
- Palpasjonssmerter langs distale 6 cm av tibia / tuppen av medial malleol
- Palpasjonssmerter langs distale 6 cm av fibula / tuppen av laterale malleol
- Kan ikke ha vektbæring (max 4 steg)
Komplikasjoner til frakturer:
- Pseudoartrose
- Smerter
- Tilheling i feilstilling (malunion)
- Vaskulær nekrose av det som er distal
- Skade av sener, muskulatur og blodkar
- Redusert funksjon
Hva er pseudoartrose?
- Oppstår når fraktur ikke tilheler innen forventet tilhelingstid.
- Diagnosen stilles når tilhelningsprosessen har stoppet helt opp.
- -> Lange rørknokler: etter 6-8 mnd (inkl 3 mnd uten tegn til tilheling)
Ofte brukes kirurgiske tilnærminger for å stabilisere/behandle
Claviculafrakturer
- Skademekanisme
- Aldersgrupper
- Hvor i benet er frakturen
- Klinikk
- Forklar feilstillinger
- Assosierte skader
- Konservativ behandling
- Kirurgi
- Prognose/forløp (tilheling)
Skademekanisme:
- Fall på utstrakt arm eller direkte på skulderen
___
Aldersgrupper
- > 50 % er barn < 12 år
- Unge menn og eldre personer
___
Hvor i benet er frakturen
- 85 % er i midtre del - der er benet tynnest
___
Klinikk
- HEMATOM + synlig FEILSTILLING (endret skulderkontur)
- Distinkt SMERTEPUNKT ved PALPASJON over clavicula
- Smerter og krepitasjoner ved palpasjon/bevegelse.
___
Forklar feilstillinger
- skulderen er skjøvet medialt og caudalt, støttes av den friske armen.
- Laterale fragment «peker» kaudalt (nedover) pga armens vekt.
- Mediale fragment «peker» oppover pga drag fra m. sternocleidomastoideus.
___
Assosierte skader
- Distal nevrovaskulær status: sensibilitet, motorikk, sirkulasjon
- Plexus brachialis
- Pneumothorax
- Andre frakturer
- Floating shoulder: alle benede og ligamentære strukturer er skadet
___
Konservativ behandling = Avlasting + smertestillende (nobligan + paracet) - CC-bandasje eller fatle i 2 uker - Deretter starte pendeløvelser - Ingen tung vektbæring på > 6 uker \_\_\_
Kirurgi
- Indikasjoner:
- -> Forkortning > 2 cm
- -> Assosierte skader
- -> Stor dislokasjon
- Prosedyre:
–> Osteosyntese
___
Prognose/forløp (tilheling)
- Mest smertefullt den første uken
- Klinisk tilheling ila 3-4 uker, rtg-tilheling kan ta flere mnd
- Kan få pseudoartrose etter 3-6 mnd; smertefullt - må opereres
Skulderluksasjoner:
- Fremre eller bakre vanligst?
- Typisk skadeanamnese
- Forskjell på luksasjon og subluksasjon?
- Hvilke to skader kan forekomme?
- Klinikk
- Utredning
- Behandling
- Når skal du ikke reponere?
- Videre behandling
- Kontroller
- Assosierte skader
Fremre eller bakre vanligst? - Fremre (> 95 %) >> Bakre - Fremre = caput ligger foran cavitas - Bakre = caput ligger bak cavitas \_\_\_
Typisk skadeanamnese:
- Kraftig utoverrotasjon av abdusert arm, ofte ifm fall på utstrakt arm
___
Forskjell på luksasjon og subluksasjon?
- Luksasjon: Glenohumerale leddflater er adskilt
- Subluksasjon: fortsatt kontant mellom leddflatene
___
Hvilke to skader kan forekomme?
= Bankhart og Hill-Sachs
- BANKHART
- Avrivning av glenohumerale ligamentkompleks og labrum glenoidale
- Skaden sitter på scapula; nedtil på fossa glenoidale - HILL-SACHS lesjon
- Kompresjonsfraktur på baksiden av caput humeri
- Skaden sitter på humerus
___
Klinikk
- Smerter
- Fremre:
–> Lett abdusert og utoverrotert arm, støttes i albuen
–> Endret skulderkontur; søkk i skulderbuen
___
Utredning - Rtg - Distal nevrovaskulær status - Humerus: kontinuitet? Paradoks bevegelighet (beveger på skulder, men arm beveger seg ikke) = frakturmistanke \_\_\_
Behandling
- Reponeres i sedoanalgesi (Ex stesolid + morfin)
Bør tas rtg før reponering, men ved langt til sykehus må man utelukke fraktur (eks paradoksal bevegelighet i armen/skulderen)
- Kontroller DNVS status før og etter reponering
___
Når skal du ikke reponere?
- Humerus: kontinuitet? Paradoks bevegelighet (beveger på skulder, men arm beveger seg ikke) = frakturmistanke
___
Videre behandling
- Ved reponert prehospitalt bør pasienten til rtg
- Etter reponering: immobilisering med fatle/collar-n-cuff i noen dager, deretter kun bruk immobilisering om natten i 3 uker. MÅ UNNGÅ UTOVERROTASJON OG ABDUKSJON > 30 GRADER
- Fysioterapi
___
Kontroller:
- Etter 2 og 6 uker
___
Assosierte skader
- ROTATORCUFF-RUPTUR
- -> Særlig hos eldre. Sjeldent de skal opereres, men kan vurderes ved vedvarende smerter og instabilitet
- POST TRAUMATISK INSTABILITET
- -> Særlig unge
- Bør operers ila 3 uker
- DNVS
- -> Axillaris (over deltoiudeus)
- -> Sirkulasjon i a. radialis
- -> Kraft: n. axillaris, n. medianus, n. radialis, n. ulnaris
Hva er det som utgjør skaper stabiliteten i skulderleddet?
Labrium glenoidale, Leddkapsel, Leddflatene, Knokkelformene, De glenohumerale ligamentene, Det negative intraartikulære trykket Den muskulære balansen
Costafrakturer
- Skademekanisme
- Symptomer
- Utredning
- Komplikasjoner
- Hvem skal legges inn?
- Behandling/tiltak
- Forløp
Skademekanisme:
- Oftest stumpt traume
- fall mot bordkant eller slag i siden fra en albue
___
Symptomer:
- Smerter, FORVERRES VED RESPIRASJON, HOSTE, DYP INSPIRASJON
- Distinkt palpasjonsøm over costa
- Smerter ved bevegelse
___
Komplikasjoner:
- PNEUMOTHORAX (Sidelik respirasjons- og perkusjonslyd?)
- Skade av store kar (Særlig ved frakturer i øvre costa)
- Redusert ventilasjon: hypoksi, pneumoni
___
Utredning:
- Klinisk diagnose: undersøkelse (direkte og indirekte palpasjonsømhet)
- METNING (Sat O2)
- Lytt og perkuter lunger (pneumothorax)
- Er respirasjonen tilstrekkelig?
- RTG: ser ikke costa, men tas for utrede komplikasjoner
___
Hvem skal legges inn?
- Vurderes ved: fraktur i costa 1-4 og 10-12 (hyppige assosierte skader)
- > 3 frakturer
- Eldre: (tåler dårlig den smertefulle respirasjonen og risikerer etter få dager å utmattes og bli respirasjonsinsuffisiente.)
___
Behandling/tiltak: - SMERTESTILLENDE - Rask mobilisering - Sikre god respirasjon \_\_\_
Forløp:
- Økende smerte den første uken
- Smertene varer ofte 3 uker, smertetopp mellom dag 7 og 14
- Smertefrie etter 2-4 uker
Proksimal humerusfraktur
- Skademekanisme
- Forekomst
- Klassifikasjonssystem
- Obs ved fraktur i collum chirurgicum
- Klinikk
- Undersøkelser
- Utredning
- 4 faktorer som påvirker behandling:
- Behandling
- Tub. majusfrakturer skal være forsiktige med…:
Skademekanisme:
- fall på strak arm
- Direkte slag mot skulder
___
Forekomst
- Tredje vanligste fraktur hos eldre (Etter radius og FCF)
___
Klassifikasjonssystem:
- NEERS
- baserer seg på dislokasjon av caput, skaftet, tuberculum majus og tuberculum minus.
- Dislokert fraktur = > 1 cm dislokalisasjon av frakturfragmentet
___
Obs ved fraktur i collum chirurgicum:
- Sirkulasjonen kan påvirkes
- AVASKULÆR NEKROSE CAPUT
___
Klinikk:
- Smerter og hevelse over caput humeri.
- Ømhet og krepitasjon over tuberculum majus.
___
Undersøkelser: - Redusert aktiv funksjon i skulder etter fraktur - N. axillaris-funksjon - DNVS \_\_\_
Utredning: - RTG: AP-projeksjon, transscapulært og axillært (Vurdere: - head-split - tub majus, minus - dislokasjon - glenoidfraktur? \_\_\_
4 faktorer som påvirker behandling: - Alder over/under 60 år - Benkvalitet: kan osteosyntese støtte frakturen - Frakturmønster - kan caput reddes? - Tidspunkt for kirurgi \_\_\_
Behandling:
- KONSERVATIVT
= Gillchrist-bandasje i 2 UKER, deretter STARTE MOBILISERING
- Øvelser for finger, hånd, håndledd, albue bør startes umiddelbart
- Mobilisering = pendel
- Ikke heve arm over skuldernivå på 6 uker
- Starter med aktive øvelser etter 6 uker - KIRURGI
- Indikasjoner
–> tub majus fragment dislokasjon > 5 mm
- Bruker osteosyntese
___
Tub. majusfrakturer skal være forsiktige med…:
- ABDUKSJON i 6 uker
___
Prognose/komplikasjoner
- Tilstivning i skulder
- Infeksjoner i osteosyntesemateriale
- Sårproblematikk
- Tilhelingstid er 6-8 uker
Humerus-skaft fraktur:
- Skademekanisme
- Forekomst
- Type frakturer
- Klassifikasjonssystem
- Klinikk
- Komplikasjoner
- Undersøkelser
- Utredning
- Behandling
- Indikasjoner for kirurgi:
- Nerveskade: tilheling, prognose, utredning
- Prognose
Skademekanisme:
- lavenergitraumer hos eldre
- høyenergiskader, som ofte fører til mer komminutte frakturer.
- Fall, trafikkulykker, patologiske frakturer
___
Forekomst
- Sjeldnere enn proksimale humerusfrakturer
___
Type frakturer
- tverrfraktur, spiralfraktur og komminuttfraktur
___
Klassifikasjonssystem
- AO
- A: Enkle torsjonsfrakturer med eller uten bøyekile, hvor hovedfragmentet har god kontakt.
- B: Komminutte brudd hvor hovedfragmentene fremdeles har kontakt.
- C: Komminutte/segmenterte brudd hvor hovedfragmentene ikke har kontakt.
___
Klinikk
- Hevelse, smerte og krepitasjon, samt feilstilling og instabilitet.
___
Komplikasjoner/samtidige skader:
- DROPHÅND, parestesier i hånden, redusert sensibilitet
- -> skade n. radialis
- Affisert SIRKULASJON ved skade av a. brachialis.
- BURSITT subacromialt
- ROTATORCUFFRUPTUR
- Inflammasjon i AC-leddet
- FROZEN SHOULDER
___
Undersøkelser:
- DNVS
- Hevelse, misfarging, feilstilling, paradoks bevegelse (armen følger ikke med når forsøker å bevege skulderen)
___
Utredning
- Rtg front og side
___
Behandling:
- Konservativt (vanligst)
- Funksjonell skinne
- Holder armen inntil kroppen - > tyngdekraften reponerer
- Overgang til ortose etter hvert
- Starter PENDELØVELSER så fort smertene tillater det - Kirurgi
- Margnagle
- Plate
___
Indikasjoner for kirurgi: - Overvektige (vanskelig holde i stabil konservativ posisjon) - Multitraume - Bilateral fraktur - Floating elbow - Intraartikulært - Nerveutfall som progredierer - Stor karskade - Patologisk fraktur \_\_\_
Nerveskade: tilheling, prognose, utredning:
- det tar ca. 2-3 måneder før man kan se tegn til regenerasjon i nervens forsyningsområde dersom funksjonen er helt ute.
- Vil oftest bli helt bra, trenger sjeldent opereres
- NEVROGRAFI: indisert hvis det ikke tilkommer spontan bedring i nervefunksjonen innen 4-6 uker.
___
Prognose:
- 95 % tilheler med konservative tiltak
- Drop-hånd god prognose
- Kan ta 6-30 mnd før funksjonen er tilbake
En 45 år gammel mann faller på isen og pådrar seg en venstresidig humerus fractur. Han klarer ikke å ekstendere i det venstre håndleddet eller i fingrene. Han har nedsatt sensibilitet på håndbaken og tommel, peke- og langfinger. Slike nerveskader har vanligvis:
A
God prognose men de må alltid opereres.
B
Dårlig prognose, som oftest livsvarig funksjonsnedsettelse.
C
Ca 50% sjanse for å bli bra.
D
Meget god prognose, trenger sjelden å opereres.
D
Meget god prognose, trenger sjelden å opereres.
Distal humerusfraktur
Klassifisering: - AO - A: ekstraartikulær - B: intraartikulær unikondylær - C: intraartikulær bikondylær \_\_\_
Skademekanisme:
- fall hvor det oppstår stukebelastning på ekstendert albu.
___
Utredning: - RTG (Må ofte ta CT for å kartlegge, men rtg tas først) - DNVS - Lokal status: sår, hevelse, blemmer \_\_\_
Behandling:
- Oftest operativt, dette er leddnære frakturer
- Eldre kan ofte bruke konservativt - fatle i 2 uker, deretter bevegelsestrening
___
Prognose:
- Mange mister en del funksjon/får stiv albue - albue er leddet som stivner først
- Det som er viktig er å få funksjon nok til å få armen opp til ansiktet => spise, gre håret osv.
Terrible triad
Består av 3 ting: - Dislokasjon av albuen - Caput radi fraktur - Processus coronoideus fraktur \_\_\_
Behandling:
- Alltid KIRURGI
Albuedislokasjoner
Er de fleste albuedislokasjoner brudd?
- Nei
___
Ofte assosiert med:
- Fraktur i proksimale antebrachium
___
Hva skal du alltid undersøke dersom du har en albuedislokasjon?
- HÅNDLEDDET
___
Hva skjer patofysiologisk/mekanisk-sett?
- Ulna går bakover eller forover, slik at humerus “smetter ut av” plassen sin på ulna
- Kan være slik at ulna og radius går til hver sin side, slik at humerus blir stående mellom dem
___
3 primære stabilisatorer i albuleddet? 1. Laterale ulnare collaterale ligament (= viktigste) -> stramt i ekstensjon og i fleksjon 2. Caput radii 3. Processus coronoideus ulnae \_\_\_
Behandling:
- KONSERVATIVT: 2 uker gipslaske, så fysioterapi
- Kontroll etter 6 uker: test stabilitet. Dersom de lukserer ved 30 grader opereres de
Barnefrakturer
Hva er spesielt med barns skjelett?
- Det er fortsatt i vekst
- Veksten skjer i vekstsonene
- Affeksjon av vekstsoner kan gi vekstforstyrrelser
- Skjelettet er det svakeste punktet, det er mindre mineralisert og mekanisk svakere
- Bløtdelene er relativt sett sterkere enn skjelettet, slik at ligamentskader hos barn er relativt sjeldne. (Barnet vil da ofte få en avulsjonsfraktur i muskelfestet osv)
___
Sammenlign tilhelingstid hos barn og voksne (frakturer):
- Barn tilheler 30 % raskere
___
Barn og feilstillinger ifm frakturer:
- Barns skjelett har stort evne til spontan korrigering
- Ben som skal vokse har potensial til å korrigere seg bort fra feilstillinger.
- Feilstillinger aksepteres ved behandlingsstart (ikke hos voksne)
- Aksepterer ofte 10 grader feilstilling
___
Er det forskjell på hvor i benet frakturen er ift feilstillinger man aksepterer?
- Jo nærmere en vekstsone bruddet er, jo større feilstilling kan man akseptere, og jo mer korreksjon kan man forvente
- Midt på skaftet er potensialet til feilstillingkorreksjon mindre.
___
Kontroll av skader hos barn
- Dersom SKADE AV EPIFYSESKIVEN: kontroll etter 1 ÅR og 2 ÅR (oppdage vekstforstyrrelser)
___
Behandling av barnebrudd:
- Distal radius
- -> reposisjon og gips - Antebrachium fraktur
–> Mange får reposisjon og gips, men her er det lavere toleranse for feilstillinger (vil gi akseavvik og rotasjonsfeil) + tendens til redislokasjon
=> Derfor får mange perkutane pinner for å stabilisere - Suprakondylære humerusfrakturer
–> Skade ofte i n. radialis, n. medianus, a. radialis
–> Sjeldent intraartikulære frakturer (i motsetning til voksne)
–> FETTPUTETEGN PÅ RTG
–> Behandling = reponere fraktur for å korrigere aksene
(Voksne må operereres pga intraartikulær fraktur)
–> Vurdering:
—–> Fremre humerallinje, FETTPUTETEGN,
- Behandling av suprakondylær humerusfraktur
= lukket reposisjon og PERKUTAN PINNEFIKSASJON, man ligger 1-2 dager på sykehuset - fraktur i distale humerus.
- -> Distale fragment disloseres oftest bakover.
- -> Skade på arteria brachialis og en eller begge av nervene n. radialis og n. medianus - Epikondylebrudd
- Kan være alt fra enkle avulsjonsfrakturer som kan gipsbehandles, til alvorlige operasjonskrevende intraartikulære frakturer
- Rtg => ta rtg av frisk side også. LIBERAL MED CT
- Operasjon ved: > 1 cm dislosert fragment
- Gir stor feilstilling hvis oversett - Femurfraktur for barn
–> De minste (< 10 kg): strekk + hoftegips etter 2 uker
–> 1-3 år: pinnestrekk til tilheling (4-5 uker)
–> 4-12 år: fleksible nagler, belaste inntil smertegrense
–> > 12 år: Margnagler
___
Korreksjon av feilstillinger etter brudd:
- Epifysiodese
- Dersom ulik lengde på ekstremiteten: forlengelse av ene eller epifysiodese
- Korrigerende osteotomi
Kvinne har falt under skikjøring og kommer til undersøkelse på skaden. Det er hevelse over håndledd.
Røntgen sidebilde viser en dislokert fraktur i radius med frakturlinjen på skrå fra volar side proksimalt og inn mot radius leddflaten distalt.
Hvilken type fraktur er dette og hva er den beste behandlingen?
A
Smith’s fraktur som trenger reponering og gips behandling.
B
Sjåfør type fraktur som trenger operativ behandling
C
Volar Barton’s fraktur som trenger operativ behandling
D
Smith’s fraktur som trenger operativ behandling.
C: Volar Barton’s fraktur som trenger operativ behandling
Røntgenbilde som viser fraktur i basis av første metacarp som er ut av stilling der et lite fragment ulnart er på plass men resten av metacarpen er dislokert proksimalt. Det er derfor stepp i leddflaten.
Hva kalles en slik fraktur og hvordan behandles den?
A
Ski tommel, behandles med operasjon og siden gips.
B
Bennett’s fraktur, operativ behandling.
C
Ski tommel, reponeres lukket på skaden og fikseres med gips.
D
Rolando fraktur, operativ behandling.
Bennett’s fraktur, operativ behandling.
En 60 år gammel mann kommer in til legekontoret ditt og viser frem sin høyre hånd. Fjerde finger er fiksert i 45 graders fleksjon i mcp (metacarpo-phalangeal) leddet. Han forteller at det startet for et år siden med at fingeren låste seg. Han kunne strekke den ut med hjelp av den andre hånda. Men nå har den blitt mer og mer fast i denne stillingen. Det er ingen strengdannelse i håndflaten.
Hva er den mest sannsynlige diagnosen?
A
Triggerfinger
B
Revmatoid artritt med synovitt rundt fleksorsener i seneskjeden.
C
Dupuytren’s kontraktur
D
Seinvirkning etter skade med stiv metacarpo- phalangeal ledd.
Triggerfinger
___
- Hvis triggerfinger ikke blir behandlet kan den årsake helt stiv finger, der senen har låst seg inn i første del av seneskjeden
- Dupuytrens ville hatt strengdannelse
En mann har falt på glatta og tatt seg for med høyre arm. Han har smerter og hevelse i underarmen. Røntgenbildet viser en midtskaft fraktur i ulna. Vakthavende lege har også bedt om røntgen av albuen og håndleddet som viser at caput radii står luksert bakover.
Hva kalles denne skaden?
A: Galeazzi fraktur
B: Monteggia fraktur
C: Smiths fraktur
D: Bennets fraktur
B: Monteggia fraktur
__
- Fraktur i ulna + dislokasjon av caput radii
- Galeazzi er fraktur i radius
En 85 år gammel kvinne har pådratt seg et lårhalsbrudd (fractura colli femoris), og beinet er opprykket og utadrotert. Hun er i bra almentilstand.
Hvilken operasjon vil hun mest sannsynlig bli meldt til?
A: Osteosyntese med gammanagle
B: Innsetting av totalprotese
C: Innsetting av hemiprotese
D: Osteosyntese med glideskruer
C: Innsetting av hemiprotese
En 20 år gammel kvinne har pådratt seg en bakre hofteluksasjon ved en trafikkulykke like før midnatt. Pasienten innlegges sykehus en time etter skaden. Pasienten legges i narkose, men leddet lar seg ikke reponere lukket.
Hva er nå den riktige behandlingen av denne pasienten?
A
Det skadde beinet legges i skotraksjon på strekkbord og beinet strekkes ut til hofta smeller på plass
B
Pasienten holdes i narkose med tanke på nytt reposisjonsforsøk neste morgen
C
Pasienten vekkes, holdes fastende til nytt reposisjonsforsøk i narkose neste morgen
D
Det utføres så raskt som praktisk mulig åpen operasjon med reposisjon av leddet
Det utføres så raskt som praktisk mulig åpen operasjon med reposisjon av leddet
Fraktur i laterale malleol og operereres med kompresjonsskrue og plate samme ettermiddag. Hva ønsket man å oppnå med denne behandlingen?
A
Relativ stabilitet og dermed sekundær bruddtilheling
B
Absolutt stabilitet og dermed primær bruddtilheling
C
Absolutt stabilitet og dermed sekundær bruddtilheling
D
Relativ stabilitet og dermed primær bruddtilheling
B: Absolutt stabilitet og dermed primær bruddtilheling
Kenneth brøyt håndbak med en kompis, hørte et smell og kjente en akutt innsettende smerte i overarmen. Du er legevaktslege og mistenker etter klinisk undersøkelse at han har en fraktur i humerus. Videre finner du manglende sensibilitet dorsalt mellom tommel og pekefinger og han klarer ikke å ekstendere håndleddet. Hvilken skade bortsett fra frakturen mistenker du?
A
Skade av nervus medianus og muskel/seneruptur dorsalt i underarmen
B
Skade av nervus radialis
C
Skade av den dorsale grenen av nervus ulnaris
D
Skade av nervus axillaris
Skade av nervus radialis
En voksen mann blir funnet av forbipasserende i bunnen av en utendørs klatrevegg. Du kommer i legevaktsbilen som første lege til ulykkesstedet. Han er blek og kald, blør fra munnen, og har en rask, noe surklete respirasjon. Han responderer kun på smertestimuli, og beveger da begge underekstremiteter. Sykehuset er 15 minutter unna.
Hva er mest hensiktsmessig å gjøre nå?
A
Få flyttet pasienten kontrollert over på vakuummadrass, og legge ham i tilnærmet traumesideleie før han straks transporteres til sykehus
B
Legge på en nakkekrage, få flyttet pasienten kontrollert over på vakummadrass, og legge ham i sideleie bygget opp med tepper slik at columna ligger i plan før han transporteres til sykehus
C
Fjerne fuktige klær, legge ham over på vakuummadrass, og gi ham godt med tepper før transport til sykehus
D
Få flyttet pasienten kontrollert over på vakuummadrass i ryggleie før han straks transporteres til sykehus
Få flyttet pasienten kontrollert over på vakuummadrass, og legge ham i tilnærmet traumesideleie før han straks transporteres til sykehus
Hva er Kochers kriterier for purulent coxitt?
A
Feber og vondt i et ledd
B
Leukocytt-tall over 10, CRP-stigning, positiv ultralydundersøkelse
C
Feber, vil ikke belaste/vondt i et ledd, CRP> 40-60/SR > 40, leukocytt-tall over 12
D
Feber, positiv ultralydundersøkelse, vil ikke belaste
Feber, vil ikke belaste/vondt i et ledd, CRP> 40-60/SR > 40, leukocytt-tall over 12
60 år gammel kvinne som plages med revmatoid artritt (RA) kommer til dit fastlegekontor. Hun har lenge vært plaget med hevelse og smerter på dorsal og ulnar side av håndleddet. For 2 dager siden hadde hun plutselig problem med at hun kunne ikke strekke ut i ring- og lillefinger. Du undersøker og finner ingen strekkeevner i disse fingrene.
Hva er det som har skjedd og hva bør du gjøre?
A
Synovitt rundt ekstensor sener som reduserer glide funksjonen av senen. Du velger å sette cortison injeksjon i området.
B
Synovitt i distal radio-ulnar ledd (artrhosynovitt) har ødelagt sener til fingrene. Du henviser pasienten til revmatolog.
C
Synovitt i synovial hinnen (tenosynovitt) rundt ekstensorsenene har ødelagt senene til fingrene. Du henviser til Håndkirurgisk vurdering.
D
Hevelse i leddet gir et trykk på senene til fingrene og dette vil bedre seg med NSAID (antiflogistika)
Synovitt i synovial hinnen (tenosynovitt) rundt ekstensorsenene har ødelagt senene til fingrene. Du henviser til Håndkirurgisk vurdering.
En 84 år gammel sykehjemsbeboer innkommer til legevakten på grunn av sterke hoftesmerter på venstre side. Hun har falt på hoften tidligere samme dag og ikke klart å belaste beinet etter dette. Hun har sterke smerter ved stukning av beinet. Røntgen av hoften viser ingen holdepunkter for skjelettskade.
Hvilken videre bildemessig utredning er mest korrekt ?
A
Røntgen kontroll av venstre hofte om 1 uke
B
Røntgen av høyre hofte til sammenligning
C
CT av venstre hofte
D
MR av venstre hofte
MR av venstre hofte
___
Dette er det mest korrekte videre bildemessige utredningsalternativet. Man bør basert på klinikken og negativ røntgen mistenke en innkilt FCF. Dette kan ikke utelukkes med CT, men med stor grad av sannsynlighet utelukkes på MR.
Marte på 9 år er ivrig fotballspiller. Hun har etter hvert utviklet hælsmerter ved belastning og etter cup forrige helg klarer hun ikke lengre å belaste foten. Legen mistenker stressforandringer i calcaneus.
Hvilke to modaliter kan vise dette med omtrent samme sensitivitet?
A
Skjelettscintigrafi og CT
B
Røntgen og ultralyd
C
Røntgen og MR
D
MR og skjelettscintigrafi
E
Ultralyd og CT
MR og skjelettscintigrafi
Hva betyr ordet “diastase” brukt i en røntgenbeskrivelse av en fraktur?
A
Bruddfragmenter som perforerer huden
B
Vinkel(en) mellom bruddfragmenter
C
Multiple (> 2) bruddfragmenter
D
Avstand(en) mellom bruddfragmenter
Avstand(en) mellom bruddfragmenter
Sebastian er 13 år og kommer til kommunelegen på grunn av smerter i venstre lyske og nedover mot venstre kne. Dette startet etter en litt røff takling under en fotballkamp. Han forteller at han siste halve året har hatt noen episoder på 1-2 uker med smerter i venstre lyske. Han går med litt uttåing på venstre side. Ved klinisk undersøkelse er det redusert innadrotasjon, og redusert abduksjon i venstre hofte.
Hvilket av alternativene nedenfor er den mest sannsynlige diagnosen?
A
Skade på leddbrusken i venstre hofteledd
B
Skade på det mediale kollateralligamentet i venstre kne
C
Lårhalsbrudd venstre side
D
Epifysiolyse i caput femoris venstre side
Epifysiolyse i caput femoris venstre side
Hvilken påstand om fremre korsbånd (ACL) er riktig?
A
Den anteromediale bunten er stram i ekstensjon
B
Hele ACL er stram i ekstensjon
C
Den posterolaterale bunten er stram i fleksjon
D
Den posterolaterale bunten er stram i ekstensjon
Den posterolaterale bunten er stram i ekstensjon
En 64 år gammel mann ble for 3 uker siden operert med en kneprotese på grunn av gonartrose. Han kommer til fastlegen for å fjerne stingene. Det er fortsatt fuktig i bandasjen og det renner noen dråper blank sårvæske fra såret. Såret ser ellers reaksjonsløst ut. Han har ikke feber eller sykdomsfølelse.
Hva gjør du som fastlege?
A
Du tar en sårprøve og gir pasienten resept på antibiotika. Du henviser han til innleggelse med mistanke om postoperativ infeksjon i kneprotesen.
B
Du legger på en komprimerende bandasje. Du ser pasienten igjen til en sårkontroll etter 1 uke.
C
Du mistenker overfladisk infeksjon og gir pasienten resept på antibiotika. Du setter han opp til en sårkontroll om 1 uke.
D
Du henviser han til innleggelse med mistanke om postoperativ infeksjon i kneprotesen.
Du henviser han til innleggelse med mistanke om postoperativ infeksjon i kneprotesen.
___
- Det er mistanke om dyp postoperativ infeksjon etter operasjon med protese i et kneledd. Pasienten skal legges inn for operasjon slik at adekvate vevsprøver kan tas før antibiotikabehandling startes.
- Væskende sår mer enn 2 uker etter operasjon i metall i et ledd skal alltid tolkes som en postoperativ infeksjon og skal vurderes av spesialisthelsetjenesten.
- Man kan sanere infeksjonen med bløtdelsrevisjon hvis man opererer innen 4 uker etter primærinngrep. Man skal derfor henvise pasienten direkte til spesialisthelsetjenesten.
Charlotte, jente, 7 år gammel, kommer til deg sammen med foreldrene fordi hun går med fotbladene innover, inntåing. De mener at dette forårsaker at hun snubler lett, blir fort trett under familiens søndagstur. Flere i klassen hennes har bemerket inntåingen i mobbende ordelag. Mens hun er på vei inn til deg ser du at fotbladene føres ca 30 grader innover. Ved undersøkelse av hofteleddene er passiv innadrotasjon ca 75 grader, og utadrotasjon 10 grader. Upåfallende torsjonsforhold i leggene.
Hva er riktig vurdering av dette?
A
Hun går med inntåing på grunn av en øket anteversjon i øvre femurende. Tilstanden vil som regel rette seg av seg selv slik at operasjon ikke blir nødvendig.
B
Rekvirere fysioterapi med tanke på å endre bevegelsesutslagene i hoftene.
C
Dette bør man operere, ikke nødvendigvis nå, men innen 4 år.
D
Hun må legges inn til operasjon øverst i lårbeina slik at man kan vende lårhalsene mer bakover, og derved få inntåingen til å opphøre.
Hun går med inntåing på grunn av en øket anteversjon i øvre femurende. Tilstanden vil som regel rette seg av seg selv slik at operasjon ikke blir nødvendig.
En av de vanligste frakturene hos barn er fraktur i distale humerus. Distale fragment disloseres oftest bakover.
Hva er de viktigste komplikasjonene til denne frakturen?
A
Skade på arteria brachialis og en eller begge av nervene n. radialis og n. medianus
B
Bruddet tilheler ikke, det utvikles pseudartrose
C
Albueleddet får redusert bevegelighet etter at bruddet har tilhelet
D
Tilheling med feilvinkling, armen blir skeiv
Skade på arteria brachialis og en eller begge av nervene n. radialis og n. medianus
Hva får du mistanke om ved positivt fremre og bakre fettputetegn på rtg hos barn?
Indikerer økt intraratikulær væske/blod og er sterkt suspekt på SUPREKONDYLÆR HUMERUSFRAKTUR
En 4 år gamle jente faller ned fra et lekestativ i barnehagen. Hun har vondt i underarmen og er palpasjonsøm over distale radius. Røntgenbilder av håndleddet viser en fraktur i distale radiusmetafyse med bukling av corticalis på dorsalsiden med nesten ingen feilstilling.
Hvilken type fraktur passer denne beskrivelsen best med?
A
Torus fraktur
B
Colles’ fraktur
C
Toddler’s fraktur
D
Smith’s fraktur
Torus fraktur
Behandling av fødselsfrakturer
Bandasjere inntil kroppen
Vil tilhele nesten uansett behandling
Greenstick fraktur
Hva er det?
- Barnefraktur
- Brudd i cortex på en side, den andre siden er bøyd/deformitet
___
___
Behandling
- Noen anbefaler å lage en komplett fraktur, deretter reponere. Ellers er det risiko for ny feilstilling inni gipsen
Hva kan du sette i en vekstsone: metallpinner eller skruer?
Metallpinner, glatte pinner
Hva mistenker du ved pink pulseless hand i barnefrakturer?
Mistenker:
- Suprakondulære humerusfrakturer
___
Hvordan utrede nervefunksjon?
- Motorikk:
- -> Lek STEIN, SAKS, PAPIR
- -> Helmax-tegn (AIN) = n. medianus
- -> PIN (n. radialis) = tommel opp
- -> N. medianus = stein
- -> N. radialis = papir
- -> N. ulnaris = klippe i lufta, jugekors - Sensorikk
- -> n. medianus, ulnaris, radialis - Vaskulær/sirkulasjon
–> puls, kapillærfylling
___
Hvem skal ØH på operasjon?
- Hvit hånd
- Pulsløs hånd
- Rødt flagg = AIN-skade (kan ikke gjøre helmaxtegn)
Komplikasjoner til margnagle i femur:
- Avaskulær nekrose i caput femoris
- Fraktur i collum femoris
Antebrachium fraktur
Hva er knekt?
- skaftfraktur av både radius og ulna
___
Skademekanisme:
- indirekte traumer: fall på strak arm
- direkte traume: slag eller støt mot underarmen.
___
Klinikk: - oftest sterkt DISLOKERT, med akseknekk og forkortning. - Betydelig hevelse og total dysfunksjon - SMERTER \_\_\_
Utredning:
- Åpenbar feilstilling gir mistanke om diagnosen, man være vanskelig å skille fra Monteggia (ulnafraktur, radiusdislokasjon)
- RTG
___
Behandling: - Akutt: grovreponerer før sykehus dersom sirkulasjon eller hud er truet - ØH til sykehus - Oftest brukes gips + reponering - OPERASJON ved dislokasjon - Barn => Mange får PERKUTANE PINNER \_\_\_
Komplikasjoner til behandling:
- Muskellosjesyndrom/kompartment
- Nerveskader
- Pseudoartrose
- Redusert pronasjon og supinasjon
Monteggia og Galeazzi
- HUSKEREGEL
- MUgGeR
___ - MONTEGGIA
Hva er det?
- Fraktur i KUN ULNA (proksimale tredjedel)
- Ofte DISLOKASJON av caput radii (proksimal ende)
Klinikk:
- Mest smerter i håndleddet/armen
- Barn > voksne
Diagnostikk:
- Rtg med albuebilde + håndledd
Behandling:
- Voksne/ > 12 år: OPERASJON (plate/skruer ulna)
- -> Immobilisering totalt 6 uker (initialt gips, så ortose)
- -> Skal til fysioterapeut
- Barn < 12 år: lukket reponering + gips
___
- GALEAZZI
Hva er det?
- Fraktur i KUN RADIUS (distal del)
- Ofte DISLOKASJON av caput ulna (distal del, nære håndleddet)
Diagnostikk:
- Rtg med albuebilde + håndledd
Behandling:
- Voksne: OPERASJON (plate/skruer ulna)
- -> Immobilisering totalt 6 uker (initialt gips, så ortose)
- -> Skal til fysioterapeut
Underarmsfrakturer:
Hvorfor frakturer oftest begge ben?
Hvorfor dislokerer caput på det ene hvis det er fraktur i det andre?
Underarmen er en funksjonell enhet
___
Behandles med operasjon (plate-skruer) oftest hos voksne
Distal radiusfraktur
Definisjon:
- Frakturer INNENFOR 3 CM FRA LEDDFLATEN I HÅNDLEDDET
___
Hvor vanlige?
- 20 % av knokkelskader
- Osteoporosebrudd
___
Skademekanisme:
- Fall på utstrakt hånd
- Hvilken vei hånden “bøyes” påvirker hvilken frakturtype
___
Hyppigste distale radiusfraktur:
- Colles (90 %)
___
Inndeling - Etter AO - A: --> Ekstraartikulære brudd (Utenfor leddet, men fortsatt innenfor 3 cm) --> EKS: Colles, Smiths --> Utgjør 50 %
- B:
- -> Intraartikulære brudd
- -> Eks: Bartons (dorsal + volar), Sjåfør
- C:
–> Knusningspreget, kan være både intra- og ekstraartikulært
–> Utgjør 40 %
–> Stigende forekomst, særlig ved høyenergi
___
Normal vinkel i distal radius:
- Bruker SIDEBILDER Rtg
- Normalt har radius en vinkel på 20 grader mot gulvet (volar v
__
Ulnar variance (normalt) - Normalt: ulna like høy som radius (ev 1 mm kortere) - Ulna plus: ulna lenger enn radius --> Komplikasjoner: trykk, impingement \_\_\_
Utredning: - Klinikk - Rtg - CT tas ved uavklarte leddfrakturer \_\_\_
Instabilitetstegn: - > 10 grader dorsal vinklung av radius leddflate - Ulna plus > 2 mm - Intraartikulær trinn-dannelse > 2 mm - Inkongruens i distale radioulnare ledd - Knusning/substanstap \_\_\_
Behandling:
- Konservativt ved udislokerte og stabile frakturer
- Operasjon ved ustabile/dislokerte frakturer
___
Konservativ behandling:
- Reponering i bruddspalteanestesi med rtg gjennomlysning
- Gips
- Rtg kontroll etter reponering, nytt rtg etter 10 dager og 5 uker
- Dersom reponeringen ikke er tilfredsstillende er det kirurgi ila 5 dager
COLLES og SMITHS FRAKTUR
- COLLES FRAKTUR
- Vanligste distale radiusfraktur (= < 3 cm fra leddflaten)
Intra/ekstraartikulær?
- Ekstraartikulær
__
Hvor i AO-klassifiseringen?
- Klasse A (ekstraartikulær)
__
Skademekanisme:
- Fall på utstrakt arm, med dorsalflektert hånd (man har tatt seg for)
__
Symptomer og klinikk:
- FEILSTILLING: GAFFEL (bajonett) (= hånda er mer dorsal enn armen)
- Smerter, hevelse, palpasjonsømhet
__
Undersøkelse: - DNVS - Feilstilling - Hud: skadet? \_\_
Utredning: - RTG front + side - Funn --> Distal ende vinklet dorsalt \_\_
Hva ser du på frontbildet rtg: - Vinkel/inklinasjon (linjen mellom radius og ulna) - Forkortning - Radial deviasjon \_\_
Hva ser du på sidebildet på rtg:
- Dorsal dislokasjon av frakturen/distalt fragment
__
Instabilitetskriterier som indikerer operativ behandling:
- > 10 grader dorsal vinklung av radius leddflate
- Ulna plus > 2 mm
- Intraartikulær trinn-dannelse > 2 mm
- Inkongruens i distale radioulnare ledd
- Knusning/substanstap
__
Behandling av stabile frakturer: - Reponering --> Gips - Gips i 4-5 uker - Kontroll etter 2 uker \_\_
Behandling av ustabile frakturer:
- Operasjon: Volarplate
__
Hva gjør du med ustabile frakturer før operasjon?
1. Grovreponer
2. Sett på gipslaske
__
Skal de ha gips postoperativt?
- Gips = smertelindrende (Stabiliserende). Mange får gips
__
Komplikasjoner ved hevelser i gipsen, 2 stk:
- Kompartmentsyndrom
- KOMPLEKS REGIONALT SMERTESYNDROM
__
Andre komplikasjoner: - EXERNUS POLLICIS LONGUS-skade (seneskade) => klarer ikke strekke ut tommelen - stivhet - smerter - manglende tilheling, pseudoartrose - malunion, tilheler i feilstilling - vaskulær nekrose av det som er distalt \_\_\_ \_\_\_ \_\_\_
- SMITHS fraktur
Intra/ekstraartikulær?
- Ekstraartikulær
__
Hvor i AO-klassifiseringen?
- Klasse A (ekstraartikulær)
__
Skademekanisme:
- Fall på utstrakt arm, med VOLARflektert hånd
__
Symptomer og klinikk:
- Smerter, hevelse, palpasjonsømhet
__
Undersøkelse: - DNVS - Feilstilling - Hud: skadet? \_\_
Utredning: - RTG front + side - Funn --> Distal ende vinklet VOLART \_\_
Hva ser du på frontbildet rtg: - Vinkel/inklinasjon (linjen mellom radius og ulna) - Forkortning - Radial deviasjon \_\_
Hva ser du på sidebildet på rtg:
- Dorsal dislokasjon av frakturen/distalt fragment
__
Ustabil eller stabil fraktur?
- USTABIL (skal “aldri” behandles konservativt, i motsetning til colles som kan være stabile)
__
Behandling:
- OPERASJON
- Osteosyntese
Konservativ behandling: reponering, volar gipslaske. Gips i 6 uker
- Skal da ha TIDLIG KONTROLL
- Skal gipses med EKSTENSJON i håndleddet
__
Hva gjør du med frakturer før operasjon?
1. Grovreponer
2. Sett på gipslaske
__
Skal de ha gips postoperativt?
- Gips = smertelindrende (Stabiliserende). Mange får gips
__
Komplikasjoner ved hevelser i gipsen, 2 stk:
- Kompartmentsyndrom
- KOMPLEKS REGIONALT SMERTESYNDROM
__
Andre komplikasjoner:
- Komplikasjoner ligner/som for colles
- Tilheling med stor volar knekk kan gi carpaltunnelsyndrom
- EXERNUS POLLICIS LONGUS-skade (seneskade)
Lotta fikk et distalt radiusfraktur. Nå klarer hun ikke strekke ut tommelen. Hva har skjedd?
EXERNUS POLLICIS LONGUS-skade (seneskade)
Fall på volarflektert hånd gir hvilke brudd?
Fall på dorsalflektert hånd gir hvilke brudd?
Fall på volarflektert hånd gir hvilke brudd?
- Smiths
- Barton volar
___
Fall på dorsalflektert hånd gir hvilke brudd?
- Colles
- Dorsal Barton
- Sjåfør
Instabilitetskriterier som indikerer operativ behandling av colles fraktur
- > 10 grader dorsal vinklung av radius leddflate
- Ulna plus > 2 mm
- Intraartikulær trinn-dannelse > 2 mm
- Inkongruens i distale radioulnare ledd
- Knusning/substanstap
Bartons fraktur
To typer, hvilke:
- Volar og dorsal
__
Intra/ekstraartikulær?
- Intraartikulær
__
Hvor i AO-klassifiseringen?
- Klasse B (intraartikulær)
__
Skademekanisme:
- Volar barton:
- -> Fall på volarflektert hånd
- Dorsal barton:
–> Fall på dorsalflektert hånd
__
Hva slags fraktur?
- Skråfraktur
- Frakturlinjen er skrå
__
Stabil/ustabil:
- USTABIL
__
Symptomer og klinikk:
- Smerter, hevelse, palpasjonsømhet
__
Undersøkelse: - DNVS - Feilstilling - Hud: skadet? \_\_
Utredning: - RTG front + side - Funn --> Volar barton: Dislokert fraktur i radius med frakturlinjen på skrå fra volar side proksimalt og inn mot radius leddflaten distalt. \_\_
Hva ser du på frontbildet rtg:
- Ikke så mye
- MÅ BRUKE SIDEBLIDET
__
Hva ser du på sidebildet på rtg:
- MÅ BRUKE SIDEBLIDET
Volar barton rtg sidebilde:
- Volar del av ekstremiteten står volart
- Frakturlinjen kommer på skrå fra volar side
- Dislokert fraktur i radius med frakturlinjen på skrå fra volar side proksimalt og inn mot radius leddflaten distalt.
(Kan ha løst fragment volart)
Dorsal barton rtg sidebilde:
- Distal del av ekstremiteten står dorsalt
- Frakturlinjen kommer på skrå fra dorsal side
(Kan ha løst fragment dorsalt)
__
Behandling:
- Dette er MEGET USTABILE BRUDD (= ustabile + intraartikulære!) som skal OPERERES
- Får volar/dorsal plate
__
Hva gjør du med ustabile frakturer før operasjon?
1. Grovreponer
2. Sett på gipslaske
__
Skal de ha gips postoperativt?
- Gips = smertelindrende (Stabiliserende). Mange får gips
__
Komplikasjoner ved hevelser i gipsen, 2 stk:
- Kompartmentsyndrom
- KOMPLEKS REGIONALT SMERTESYNDROM
__
Andre komplikasjoner:
- EXERNUS POLLICIS LONGUS-
Sjåfør-fraktur
Fraktur av processus styloideus radii.
___
Mekanisme:
- direkte slag mot håndbaken
___
Intra/ekstraartikulær?
- Intraartikulær
___
Hvor i AO-klassifiseringen?
- Klasse B (intraartikulær)
___
Behandling:
- Operativ, fiksere fragmentet
Pulled elbow
Hva slags skade?
- Subluksasjon av radiushodet (caput radii)
__
Mekanisme:
- Strekk i ekstendert, pronert arm når barnet løftes etter armene, eller når barnet forsøker å rive seg løs
- Drag i armens lengderetning
__
Sykehistorie/klinikk:
- Etter et rykk i armen får barnet SMERTER ved bevegelser og VIL IKKE BRUKE ARMEN
- Drag i armens lengdeakse fører til akutt smerte og tap av bevegelighet i albuen.
- Barnet holder armen passiv, og det er ømhet over caput radii
- Ofte lite smerter så lenge armen ikke brukes
__
Funn: - Albuen holdes lett pronert og flektert - Smerter ved palpasjon av caput - Bevegelse i albuen og særlig forsøk på supinasjon gir smerter \_\_
Utredning:
- DNVS
- Oftest ikke behov for rtg
__
Behandling:
- Reponering. Hører ofte et lite klikk ved vellykket reponering
Hyperpronasjon:
- legg barnets albue i ene hånden, hold rundt distale underarm med den andre, press underarmsbena sammen.
- Roter til maksimale pronasjon - så barnets håndrygg vender opp
Supinasjon-fleksjon:
- Legg barnets albue i den ene hånden, trykk lett med tommelen på caput radi
- Hold rundt distal underarm med den andre
- Flekter albuen
- Supiner underarm - så barnets håndflate vender opp
UCL-skade tommel
Hva er skjedd?
- Ruptur av ulnar collaterale ligament i tommel
__
Skademekanisme typisk
- ABDUKSJON av tommel (RADIAL RETNING), eks hekte fast i skistav
__
Hvilken del av hånden er affisert? Hvor er skaden lokalisert?
- Tommel
- MCP-leddet (grunnleddet til tommelen)
__
Hvor er UCL lokalisert?
- Innsiden, medialsiden til tommelen
- Normalt ligger UCL under adduktoraponeurosen
__
Ulike typer skader:
- “Ren” UCL-skade
- -> Vil ha RTG UTEN FUNN - UCL + AVULSJONSFRAKTUR
- -> I 25 % av tilfellene
- -> Frakturbit ofte avgått fra basis av proksimal phalang
- -> Frakturen kan være dislosert dersom leddflatene ikke passer til hverandre - STENER
–> UCL er dislosert, ene delen av UCL ligger oppå adduktoraponeurosen (ingen kontakt mellom UCL-delene)
__
Klinikk:
- Smerter i TOMMELEN, BASIS AV TOMMELEN - PÅ INNSIDEN
- Hevelse
__
Utredning:
- Klinisk: (sammenlign alle undersøkelser med frisk hånd)
- -> DNVS
- -> PALPASJON av MCP-leddet ulnart og radialt
- -> Bevegeligheten i MCP leddet passiv og aktivt
- -> Bevegeligheten i PIP leddet passiv og aktivt
- -> TEST UCL
- —> Test stabiliteten i MCP-leddet både radialt og ulnart
- BILDE: RTG
(rtg vanlig + “stresset” + frisk tommel)
–> Kan se normalt ut, eller ha avulsjonsfrakturer. Kan være disloserte
__
Behandling:
- Total avrivning UCL = operasjon
- Partiell skade = gips/ortose
- Stener-lesjoner = operasjon
- Dislokert fragment = operasjon
Etter operasjon skal det være immobilisering i 5 uker
__
Oppfølging:
- Kontroll 5 uker postop - ta rtg
- Fysioterapi
__
Prognose:
- Kan ta 1-2 år før de er helt bra/helt symptomfrie
Bennets fraktur
Hvilket ben?
- Første metakarp
- Tommel
__
Hvor er skaden lokalisert i forhold til en UCL-ruptur?
- I samme ben, men andre enden av benet
- UCL er i MCP-leddet (tommels grunnledd)
__
Intra/ekstraartikulær?
- Intraartikulær
__
Hva er det?
- Fraktur i basis av 1. metacarp
- Gjennom leddflaten
__
Feilstilling?
- Radial luksasjon av tommelen. METAKARPEN ER DISLOKERT
- DET ER FRAKTURFRAGMENTET SOM ER PÅ RIKTIG PLASS
__
Hvorfor oppstår feilstillingen?
- APL-muskel drar i tommelen
- Abductor policis longus
__
Skademekanisme:
- Forsert abduksjon av tommelen
__
Ustabil eller stabil?
- Svært ustabil
__
Utredning:
- Rtg
- Klinikk (kjenner du deformiteten)
__
Behandling = alltid OPERASJON med Pinne/skruefiksasjon - Gips i 4-5 uker - Håndtrening \_\_
Komplikasjoner:
- Artrose i CMC-leddet
Scafoidfraktur
Hvor vanlige:
- Utgjør 80 % av håndrotsskadene
__
Skademekanisme:
- Fall på ekstendert håndledd
- Slag mot håndroten
__
Blodforsyning i scafoid, hva har det å si for frakturer?
- Blodforsyningen kommer fra a. radialis
- Scafoid forsynes med blod fra distalt
- Dårlig prognose dersom det er brudd i proksimale deler av skafoid
- PROKSIMALE POL HAR DÅRLIG BLODFORSYNING
__
Diagnostikk:
- Klinikk
- > SNUFF-BOX palpasjonsøm (mellom extensor longus og brevis)
- -> STUKNINGSØM ved stukning av tommelen - RTG håndrot med SKAFOIDSERIE
-> Front + side + skrå
__
Hva gjør du dersom klinikk gir mistanke om skafoidfraktur, men rtg akutt er negativt?
- Legg på skafoid-gips
- Deretter ta CT/MR etter noen dager
(Alternativ: ny rtg skafoidserie etter 10 dager)
__
Hvorfor kan man se frakturen etter noen dager:
- Resorpsjon i frakturspalten
__
Behandling udislosert fraktur:
- Skafoidgips i 8-12 uker
- Fraktur i distal pol tilheler etter 4 uker
__
Indikasjoner for operasjon: - Dislokert fraktur - Ikke tilhelt etter 12 u gips - Bruddspalte > 1 mm - > 2 uker mellom skade og diagnose \_\_
Behandling operasjon:
- Skrue eller pinne
- Proksimal pol: osteosyntese
__
Komplikasjoner
- Fraktur i proksimal pol => AVASKULÆR NEKROSE + PSEUDOARTROSE
- ARTROSE i håndleddet
Håndrotsfrakturer
Oftest kombinert med andre skader
__
Må ofte ta rtg + CT/MR
__
Isolerte frakturer behandles med gips
__
Lunatum: skal pinnefiksasjon
Hånd (metacarpal)
Hva er det svært viktig å undersøke? Hvordan gjør man dette?
- ROTASJONSFEILSTILLINGER
=> alle fingre skal peke mot skafoid
__
METAKARPALE FRAKTURER
Hvilke metacarper (II-V) er det vanligst å få fraktur i?
- II og V => utgjør yttergrensende av hånden og er stabiliserende ramme
_
Hvilke feilstillinger aksepteres? - Forkortning inntil 2-3 mm. - Ingen rotasjonsfeilstilling. - Volar vinkling: aksepterer større vinkling i 4-5 metakarp enn 2-3 metakarp _
Dersom en pasient har rotasjonsfeilstillinger, skal den pasienten behandles konservativt?
- NEI
_
Fraktur i collum metakarp - stabil eller ustabil?
- Ustabil
_
Behandling:
- Kan bruke pinner for å fiksere frakturen (holde den reponert)
- Fjerner pinner etter 6-8 uker når tilhelet
- Dersom det ikke er rotasjonsfeilstillinger osv kan den behandles konservativt
Boxers fraktur
Hvor er det fraktur?
- Brudd i distale ende av metacarp (V eller IV)
- Bruddet lokalisert til collum metacarp
__
Feilstilling i distale fragment:
- Volart
__
Skademekanisme:
- Direkte traume mot knoke
__
Ustabil eller stabil?
- Ustabil
__
Klinikk: - Smerter, hevelse, feilstilling, ømhet, ROTASJONSFEIL - FIGHT BITE - FORKORTNING: fingeren ser kortere ut \_\_
Utredning: - Klinikk - Mekanisme - RTG - Rotasjonsfeilstilling? \_\_
Behandling:
- Konservativt: dersom ingen rotasjonfeil eller det er kun få mm forkortning
- –> KAMGIPS
- Operativt
Fingerskader:
Tilhelingstid frakturer:
- Sent
- Frakturer i skaft: 6-8 uker
__
Hvor lenge kan man immobilisere en finger? Konsekvens?
- Mas 3-4 uker
- Konsekvens = stiv finger
__
Rtg-tilheling sees etter?
- 2 uker
__
Klinisk tilheling, er når..
- Frakturen er smertefri og stabil ved lett manipulasjon
__
Behandling stabile skaftfrakturer: - IMMOBILISERING i 3-4 uker - Buddy-teip eller gips/skinne - Aktiv opptrening med ergoterapi \_\_
Behandling dislokerte/ustabile skaftfrakturer:
- Lukket/åpen reponering med fiksasjon (pinne, plate, skrue)
__
Hvor stor andel er åpne?
- 30 %
__
Hvor ofte er det assosierte skader?
- Ofte, særlig åpne frakturer
__
Behandling åpne frakturer - Kirurgi - Sårdebridement - BLØTDELS-AB \_\_
Dropfinger
Hva er det:
- Over-revet strekkesene
__
Skade-fysiologi:
- Skade på EKSTENSORSENEN, gir en AVULSJONs-fraktur
- Avulsjon på dorsal side DIP
__
Skademekanisme:
- Hyperfleksjon av finger som er strekt i DIP
__
Klinikk:
- Stukningsskade av fingeren (hyperflektert)
- KLARER IKKE RETTE FINGEREN HELT UT (KLARER IKKE RETTE UT I DIP)
- VOND FINGER MAN IKKE KLARER Å RETTE UT
__
Diagnostikk
- Kan gjøres klinisk: traumeanamnese + KLARER IKKE RETTE UT DIP
- Ta RTG for å avgjøre om det er avulsjonsfraktur
__
Har det noe å si om det foreligger avulsjonsfraktur eller ikke?
- Ja: avulsjonsfrakturer skal ikke behandles i hyperekstendert stilling, men i men lett flektert/nøytral
__
Varighet på behandling:
- 6-8 uker
__
Behandling:
- DROPPFINGERSKINNE i 6-8 uker
- Dag og natt, kontinuerlig. Holder fingeren ekstendert
Etter 6-8 uker kan man gå over til ergoterapi og nattlig skinnebruk i 1-2 mnd
Operasjon dersom stort fragment eller luksert
Triggerfinger
- Hva er det?
- Hvilken sene er affisert?
- Patofysiologi:
- Klinikk/”beskrivelse”:
- Kliniske funn:
- Utredning:
- Differensialdiagnoser
- Skille fra Dupytren? (Dupuytrens)
- Behandling
Hva er det? - En vanlig årsak til smerter og redusert håndfunksjon - TENOSYNOVITT - Hevelse av fleksorsener \_\_
Hvilken sene er affisert?
- FLEKSORSENE
- Til en finger eller til tommel
__
Patofysiologi:
- Det er en knute/hevelse på senen, som gjør at den HEKTER SEG OPP NÅR FINGEREN ER I FULL FLEKSJON
- Fortykket parti langs sene
- Pasienten flekterer fingeren. Så setter senen seg fast under A1-pulley (Seneskjede, lokalisert VOLART over mcp-leddet)
- Man får klinikk når man skal ekstendere fingeren igjen, fordi fleksjonssenene er sterke nok til å overvinne dette (derfor får man til å flektere fingeren), mens ekstensorsenene er ikke det (Derfor får man ikke til å rette ut fingeren igjen)
- Kan få PIP-kontraktur sekundært
Kan komme sekundært til RA, Diabetes, urinsyregikt, nyresykdom.
__
Klinikk/”beskrivelse”:
- Fingeren HEKTER SEG OPP (låser seg) I FLEKTERT STILLING
- Må bruke den andre hånden til å få strukket fingeren ut
(dette går initialt, over tid blir fingeren stadig mer fast i flektert stilling)
- SMERTER og ubehag
__
Kliniske funn:
- Hevelse av senekjeden, proksimalt for MCP-leddet på volar side
- Fingeren låses i flektert stilling
- Kan ikke rette ut fingeren aktivt - må gjøres passivt
__
Utredning:
- Klinisk diagnose, ikke behov for rtg som regel
__
Differensialdiagnoser - Dupytren (Dupuytrens) - Dystoni - MCP-ledd-problemer \_\_
Skille fra Dupytren?
- Dupytren har STRENGDANNELSE I HÅNDEN, det er en progredierende tilstand, der man ikke får problemer som kommer og går - de er alltid der og blir bare verre
__
Behandling:
- KORTISONINJEKSJONER
- Settes i A1 pulley (volarsiden mcp-leddet)
- 60 % blir bedre av dette - OPERASJON
- Spalte opp første delen av seneskjeden
__
Indikasjoner for operasjon:
- dersom > 2 mislykkede kortisoninjeksjoner
Femurskaft-frakturer
Skademekanisme:
- Høyenergi, ofte multitraume
___
Forekomst:
- Bimodal: unge menn og eldre kvinner
___
Hvor snart skal pasienten opereres?
- Ila 24 t dersom pasienten tåler det
___
Komplikasjoner ved ubehandlet: - FETTEMBOLI i blodbanen --> Kan gi ARDS: inflammasjon - celleskade - skade alveolemembran - DVT \_\_\_
Lethal triad: - Hypokoagulopati - Acidose - Hypotermi \_\_\_
Undersøkelse - ABCDE - Hevelse, hematom, hudskade? - PERIFER SIRKULASJON / DNVS - Ofte skader i bekken, ligament, kne, korsbånd \_\_\_
Bildediagnostikk:
- Rtg
- CT ved multitraumer
___
Behandling
- Primært traksjon (hvis store feilstillinger) eller ekstern fiksasjon
- Definitiv behandling: MARGNAGLE
Hva er farlig med en åpen rørknokkel?
Kan gi FETTEMBOLI i blodbanen - kan være dødelig
Distale femurfrakturer
- Leddnære frakturer
Skademekanisme:
- Høyenergi og lavenergi
___
Undersøkelse - ABCDE - Hevelse, hematom, hudskade? - PERIFER SIRKULASJON / DNVS \_\_\_
Bildediagnostikk:
- Rtg
- CT ved intraartikulære frakturer
___
Behandlingsmål:
- Bevare benlengden
- Rekonstruere leddflate, akser og rotasjon
___
Behandling
- Solid fiksasjon så man kan mobiliseres raskt
- Noen eldre kan behandles konservativt med ORTOSE
___
Komplikasjoner
- HAMSTRINS OG GASTROCNEMIUS TREKKER PÅ FRAKTURFRAGMENTENE
- > Gir dislokasjon
- > Dersom tilheler i denne posisjonen vil det bli redusert fleksjonsevne - TILSTIVNING AV LEDDET
- > Dersom ikke solid fiksasjon og tidlig mobilisering - INTRAARTIKULÆR KOMPONENT
- > Alle frakturfragmenter på plasseres nøyaktig
- > Kan få ARTROSE, SMERTE, STIVHET, INSTABILITET, DEFORMITET - PROTESE NÆRE FRAKTURER
- > Lavenergifrakturer
Patellafraktur
Vanligste frakturen:
- > 50 % er tverrfrakturer
___
Skademekanisme: - Fall på flektert kne - Ofte høyenergi - Kombinasjon: Direkte kraft/knusning + quadriceps kontraksjon + kollaps av leddet sekundært. \_\_\_
Hva er patellas funksjon?
- Beskytte kneleddet
- Vektstang for ekstensor av kneet (quadriceps)
___
Hvis pasienten har bevart ekstensjonsevne i kneet, er patellafraktur utelukket?
- Nei
- Man kan kompensere med ekstensorretinakelet
- Oppdages ofte ila dager pga ekstensorfunksjonen ikke tar seg opp igjen
___
Klinikk:
- Umiddelbart sterke smerter og rask hevelse.
- Nedsatt, eventuelt manglende ekstensjonsevne.
- Hemartros, krepitasjoner og palpabel diastase er vanlig.
___
Utredning:
- RTG
- Ta MR ved mistenkt seneskade
___
Behandling
- Konservativ:
- -> Udisloserte frakturer: belaste til smertegrense i 4-6 uker
- -> DE ALLER FLESTE TRENGER KIRURGI
- KIRURGI:
- -> Bånd som snører den sammen
- -> Fjerner beinbiter man ikke klarer å feste
- -> Postop: delbelaste med gradvis økende fleksjon, skal være 90 grader flektert etter 6 uker.
Proksimal tibiafraktur
Bilde:
- Rtg
- CT ofte nødvendig pga intraartikulært
___
Behandling:
- Ortose + avlaste på krykker
- Operasjon: plate og skruer
Tibia skaftfraktur
Forekomst:
- Relativt hyppige
___
Hyppigste bruddsted:
- Diafyse
___
Frakturer hos pasienter < 30 år:
- Høyenergiskader, mange frakturdeler
___
Frakturer hos pasienter > 50 år:
- Spiralfrakturer - lavenergi (kvinner > menn)
___
Assosierte skader:
- 20 % har ankelfraktur (laterale, mediale, bakre malleol)
- Kne ligamentskader
___
Undersøkelse: - ABCD - Hud: fare for nekrose og problemer med dekning av benet - Sårskader - DNVS - Nevro \_\_\_
Utredning: - Rtg front + side - Ta med rtg ankel - CT ved intraartikulær komponent \_\_\_
Behandling
- KONSERVATIV
= Gips / ortose
- Sjeldent brukt, kun ved minimale feilstillinger og pasienter som ikke ønsker/tåler operasjon, eller ikke har god nok complience til å følge opp postoperativt - OPERASJON
- vanligste behandlingsform
- Margnagler (alternativ: plate/skruer)
___
Komplikasjoner:
- KOMPARTMENTSYNDROM
- Infeksjoner
- PSEUDOARTROSE
- MALALIGNMENT
Kompartmentsyndrom
Hva er det?
- Økt trykk intramuskulært
- Inni kompartment (losjer)
___
Konsekvens:
- Reduserer blodgjennomstrømningen
- Hemmer funksjonen i muskellosjen
- Muskulaturen sveller av intramuskulær blødning. Strammer bindevevsdrag.
- Økt intrakompartment trykk => redusert perfusjonstrykk => interstitsødem
___
Hva er kritisk høyt trykk i muskellosjene?
- > 30-40 mmHg
___
Hvor kan det komme?
- Lår, legg, fot, over- og underarm og hånd.
___
Konsekvens uten behandling:
- Ubehandlet fører akutt losjesyndrom til NEKROSE av muskulaturen og tap av funksjon.
___
Utredning: - Steinhard muskulatur - Smerter når du strekker på leddet (eks når du plantarflekterer ankelen) - Rosa/blek - Parestesier - Dropfot - PULS KAN VÆRE TILSTEDE \_\_\_
Tiltak/utredning:
- MÅL TRYKK I MUSKELLOSJER
- Det er en klinisk diagnose - trykkmåling supplerende
___
Hvor lang tid har man før muskel går i nekrose?
- 6 t
___
Behandling:
- FASCIOTOMI INNEN 6-8 T
- SPLITTE ALLE 4 MUSKELLOSJENE
Fotfrakturer
Biomekanikken i foten:
- Foten former seg etter underlaget vi går på
- Laterale columa (to laterale metatarser) = fleksibel del
- Medial del av foten = stiv del av foten, der dynamisk del henger fast
___
“Bakfots”-frakturer:
- Calcaneus og talus
___
Mellomfotsfrakturer:
- Cuneiforme, cuboid, naviculare
___
Forfotsfrakturer: - Metatarsfrakturer - Tåfrakturer - Lisfrancsskade \_\_\_ \_\_\_
- Talusfraktur
- Ofte høyenergi
- Talus har ingen muskel eller senefester, men artikulerer til mange bein
- Har ledd mot tibia og fibula
- Inndeling etter hvor dislokert det er
- Anatomi og blodforsyning
- -> Mye blodforskyning kommer bakfra. Dersom frakturen går gjennom collum vil de små grenene avrives. Får da nekrose i caput.
- Klinikk
- -> Smerter og hevelse
- -> Smerte ved belastning
- Behandling
- -> Konservativ (gips + avlastning) ved udislokert eller avulsjonsfraktur
- -> Operasjon med osteosyntese/skruer
___
___
- CALCANEUSFRAKTUR
- Høyenergitraumer . 90 % er menn mellom 21 og 45 år.
- Mekanisme:
- -> DIREKTE STEMPLING NEDOVER (eks hopp fra stor høyde)
- -> Da kan den være bilateral
- Klinikk:
–> Sterke smerter lokalisert til hælen som forverres ved belastning.
–> Lite hevelse i starten.
–> BREDDEFORØKT hæl, plattfotform, opprykket hælsenefeste er godt synlig før hevelsen kommer.
–> Feilstilling mot lateralt.
Ofte BILATERAL skade fordi pasienten lander på hælene ved fallet eller hoppet.
–> Kan være kombinert med skader i columna og ipsilaterale ekstremitet. - Utredning
- -> RTG
- -> CT (Er intraartikulært)
- Behandling:
- -> Mange velger operasjon
- -> Ikke gips postoperativt
___
___
- MELLOMFOTSFRAKTURER
- Etiologi: tung gjenstand oppå, sparket til noe hardt
- Stressfrakturer
- Klinikk:
- -> Smerter, hevelse, hematom
- Ledsagende skader:
- -> Naviculare: fraktur og ligamentskade i tarsometatarsal (TMT)-komplekset og/eller os cuboid er svært vanlig ved høyenergetiske skader.
- -> Cuboideum: fraktur og ligamentskade i TMT-komplekset eller talonavicular ledd.
- Utredning:
- -> RTG
- -> CT
- -> MR ved stressfraktur
- Naviculare-fraktur
- -> DEN KNOKKELEN SOM TAR MESTEPARTEN AV VEKTBÆRINGEN
- -> Man kan ikke gå ordentlig uten dette leddet
- Behandling Naviculare-fraktur
- -> OPERASJON nødvendig for å bevare funksjonen i foten
- Cuboid-fraktur
- -> Stressfrakturer skal ha konservativ behandling, ellers skal de opereres som navicularefrakturer
- KOMPLIKASJONER ved midt-fotfrakturer
- -> AVASKULÆR NEKROSE
- -> ARTROSE
- -> Kroniske smerter
- -> Instabilitet i midtfoten
- -> Abduksjonsfeil i forfoten
___
___
- Cuneiforme-frakturer
- Mekanismer
- -> Vridningstraume: fraktur + luksasjon /lig.skade lisfranc
- -> Direktetraume: isolert fraktur
- Behandling:
- -> Operasjon: skruefiksasjon
___
___
FORFOTSFRAKTURER:
- Ofte milde skader som tilheler uansett behandling
- men dette er LEDDNÆRE SKADER, og det er vanlig med ligamentskader
- ofte kombinert ligamentskade + fraktur
- Lisfranc
- >Hva gjør lisfranc-ligamentet: Kopler hele den statiske delen av foten til hele den dynamiske delen av foten.
- > Blåmerke under foten
- > RTG stressbelastet, CT
___
___
METATARSFRAKTURER
- Behandling:
- -> Konservativt med stiv såle og avlastning
- Unntak fra konservativ behandling:
- -> 1. metatars => opereres dersom den er intraartikulær
- -> Ved > 2 frakturer
- -> Basis 5. metatars (proksimal del) = Jonesfraktur - får ofte pseudoartrose
Lisfranc skade
Hvilket ledd er lisfranc-leddet?
- Tarsometatarsal-leddet
- Dannes av de 5 metatarsene som artikulerer med midt-foten (3 x cuneiforme + cuboid, to 1-3/4)
___
Hva gjør lisfranc-ligamentet?
- Kopler hele den statiske delen av foten til hele den dynamiske delen av foten.
- Sikrer stabilitet i foten og skrittavvikling
- Når Lisfranc ligamentet ryker: Laterale del av foten «frikobles» fra mediale (stabile) del.
___
Høy eller lav-energi?
- Ofte lav energi
___
Skademekanismer:
- ROTASJON
- Aksial belastning på PLANTARFLEKTERT FOT, der foten er i kontakt med bakken
___
Klinikk:
- BLÅ UNDER FOTEN
- Smerter ved belastning
- Smerte ved palpasjon eller passiv bevegelse av tarsometatarsal-leddene.
Pasientene har som oftest smerte og hevelse uten deformitet, og noen vil etterhvert være i stand til å gå på foten. De fleste vil ha problemer med å gå opp på tå på en fot, spesielt ved instabile skader.
___
Utredning:
- RTG med BELASTNING
- CT
___
Behandling
- Operasjon ved > 2 mm dislokasjon
- Stabile skader kan ofte forsøkes konservativ behandling
___
Konsekvens hvis ubehandlet?
- Kroniske smerter pga instabilitet.
Ankelfrakturer
- Hvor vanlige?
- Hvem får dette? Disponerende faktorer
- Høy eller lavenergi?
- Skademekanismer:
- Ankelanatomi:
- Inndeling av frakturene:
- Klinikk:
- Utredning:
- Hva ser du etter på bildediagnostikken?
- Indikasjoner for konservativ behandling:
- Behandling
- Operasjonsindikasjoner
Hvor vanlige?
- 10 % av frakturer totalt
- Nest vanligste fraktur i uex
___
Hvem får dette? Disponerende faktorer
- Bimodal fordeling: unge menn og gamle kvinner
- Disponerende: overvekt, osteoporose, Diabetes
–> Diabetes kommer sent til legen, har gått en stundt på frakturen (nevropati)
___
Høy eller lavenergi?
- Oftest lavenergi (= fall fra egen høyde, snubler)
___
Skademekanismer: - Overtråkk - Snubler - Fall i trapp \_\_\_
Ankelanatomi:
- Ankel = tibia + fibula + talus ==> en funksjonell enhet
- Fibula og tibia er festet med SYNDESMOSE, gir stabilitet mellom tibia og fibula
= Fremre + bakre syndesmose + en membrana interossa
–> Membrana interossa er mellom tibia og fibula
–> Syndesmosene er bindevevsdrag som ser ut som ligamenter
___
Inndeling av frakturene:
1: Uni-, bi- tri-melleolær
2: WEBER
(= Fibulafrakturer)
A: Fraktur nedenfor syndesmosen.
- Syndesmosen er IKKE skadet
B: Frakturen er i nivå med syndesmosen
- Syndesmoseskade hos 50 %
- Vanligste typen
C: Fraktur OVER syndesmosenivået
- Syndesmosen er ALLTID skadet
___
Klinikk:
- Smerter.
- Betydelig hevelse og feilstillinger hvis frakturen er dislokert.
- Falsk bevegelighet.
- Hvis pasienten ikke kan gå på foten øker sjansen for at det foreligger en fraktur.
___
Utredning:
- Klinisk undersøkelse
- -> Tid siden skade
- -> DNVS
- -> NEVROLOGI
- -> Feilstilling
- -> Truet hud?
- -> UNDERSØK PROKSIMALE FIBULA
- Rtg:
–> 3 projeksjoner: side, front + skrå. Må friprojisere talus - CT tas ved intraartikulær
___
Hva ser du etter på bildediagnostikken?
- LENGDEN PÅ FIBULA SAMMENLIGNET MED TIBIA (= kort fibula = operasjon)
(Fibula skal stabilisere talus i gaffelen - skal være like lang
- SYMMETRI I ANKELGAFFELEN
- Skal ikke være økt distanse noen av sidene
___
OBS:
Ved smerter i ankel og traume, men negativt rtg - hva gjør du?
- Tar Rtg av leggen/høyere opp. Kan være weber c
___
Akutt behandling:
- Reponere
(Dersom det er stor feilstilling og du er “on location” skal du reponere før du sender pasienten fra deg)
___
Skal du forsøke å reponere dersom frakturen er åpen?
- JA
___
Indikasjoner for konservativ behandling:
- Kongruent ledd
- Talus står sentral under tibia
- Ikke stor diastase i fibula-frakturspalte
- < 2 mm bruddspalte
___
Behandling:
Stabile frakturer (udislokerte frakturer uten syndesmoseskade): konservativt
- Weber A
=> Walkerortose eller gips
Operasjonsindikasjoner - Weber B
=> Gips/ortose ved udislokert/ikke syndesmoseskade
=> Operasjon ved syndesmoseskade - Weber C:
=> Operasjon
___
Hva er “8-timers regelen” ved ankelfrakturer ?
- Dersom det er operasjonsindikasjon bør operasjonen gjøres innen 8 t for å unngå bløtdelsskader
- Kan ikke operere dersom ankelen er for hoven
___
Hva gjør man hvis ankelen er for hoven til kirurgi?
- Legger på ex-fix, avlaster til den er avsvellet
Du er i kirurgisk turnustjeneste ved et stort universitetssykehus. En gutt på 8 år kommer til deg på skadepoliklikken etter et fall fra trampoline. Han falt på utstrakt høyre arm og har nå hevelse, tydelig feilstilling og sterke smerter. Nedsatt sensibilitet i 1. – 4. finger. Røntgen viser luksasjon i albuen. Det gjøres reposisjon i narkose og røntgen kontroll viser gjenopprettet adekvat stilling, men også synlige frakturfragmenter omkring albueleddet.
Hva er førstevalget for videre utrednings- og behandlingsforløp hos denne gutten?
A
Kirurgisk eksplorasjon for kartlegging av fraktur
B
Høy gipslaske med albuefleksjon og kontroll med røntgen etter 1 uke
C
Ultralyd for vurdering av skade på n. radialis eller n. ulnaris og operasjonsindikasjon
D
MR eller CT for kartlegging av fraktur og vurdering av operasjonsindikasjon
MR eller CT for kartlegging av fraktur og vurdering av operasjonsindikasjon
En 25 år gammel mann er på dansegulvet. Noen tråkker ham på forfoten i det han vrir seg. Neste dag ser du ham på skadepoliklinikken. Han har da blålig misfarging plantart i høyde med TMT I og TMT II. Det er vondt å belaste foten. Den garvede overlegen på skadepoliklinikken mistenker en Lisfranc skade.
Hva er en Lisfranc skade?
A
En skade av ligamenter som fester calcaneus.
B
En skade av ligamentet mellom første metatars og ankelleddet.
C
En skade av ligamentet mellom cuneiforme mediale og 2. metatars.
D
En skade av ligamenter som fester talus.
C: En skade av ligamentet mellom cuneiforme mediale og 2. metatars
En jenta på 16 år, faller av trampoline og får en skade av høgre arm. Røntgen bildene viser en fraktur i skaft av ulna med dorsal luksasjon av caput radius. Hva kalles denne skaden?
A
Galeazzi frakur
B
Barton fraktur
C
Monteggia fraktur
D
Smith’s fraktur
Monteggia fraktur
En 8 år gammel jente faller på trampolinen og skader høyre albue. Ved undersøkelse kan hun ikke bøye aktivt i ytterledd av pekefinger og tommel.
Røntgenbildet viser suprakondylær humerusfraktur. Hvilken tilleggsskade mistenker du?
A
Skade arteria radialis med lammelse
B
Skade av ulnaris nerven
C
Skade av medianus nerven
D
Skade av fleksorsener til tommel og pekefinger
Skade av medianus nerven
- Pasienten klarer ikke gjøre helmax-tegnet (= AIN-skade, n. medianus)
En 26 år gammel mann faller bakover slik at albuen hans kommer ut av ledd. Som legevaktslege får du trukket den på plass. Du legger på en gipslaske, deretter rekvirerer du en CT som viser at albuen igjen har gått ut av ledd. I røntgensvaret konkluderer røntgenlegen med at det kan foreligge en «Terrible Triad» skade av albuen. Hvordan vil du behandle en slik skade?
A
Operasjon med plate og skruer.
B
Konservativt med gips i 6 uker.
C
Operasjon med ekstern fiksasjon i 6 uker, deretter starte opptrening.
D
Konservativt med umiddelbar opptrening hos fysioterapeut slik at albuen ikke stivner.
Operasjon med plate og skruer.
___
Terrible triad =
- Albueluksasjon
- Fraktur caput radii
- Processus coronoideus fraktur
- Dersom man behandler med gips vil ikke albuen bli stabil, samt 6 uker => da blir albuen stiv / redusert bevegelighet / redusert funksjon
- Ekstern fiksasjon i 6 uker vil gjøre albuen stiv med stor sannsynlighet for instabilitet ved avsluttet behandling da de benete strukturene som utgjør pirmære og sekundære stabilisatorer i albuen ikke står i anatomisk stilling.
- Tidlig fysioterapi uten frakturbehandling vil forverre skaden
Espen 47 år er med på veteran NM i håndball. I forbindelse med en finte kjenner han plutselige smerter baktil distalt i leggen og tror noen har sparket ham. Det er smertefullt og gå og han kjenner et tydelig søkk over akillessenen. Thompsons test er positiv. Han kontakter Skadepoliklinikken der du har vakt. Angi rett diagnose og korrekt behandling for tilstanden.
A
Espen har en akillesseneruptur. Han søkes inn for operasjon da alle med akillesseneruptur er anbefalt operativ behandling.
B
Espen har en proksimal gastrocnemiusruptur. Skal gipses i spissfot i 6 uker.
C
Espen har en akillesseneruptur. Han gipses i spissfot i 3 uker, for deretter å
gå over til skinne i ytterligere 3 uker
D
Diagnosen er akillesseneruptur. Espen får krykker og nsaids samt henvisning til fysioterapeut. Avtaler kontroll om 6 uker
Espen har en akillesseneruptur. Han gipses i spissfot i 3 uker, for deretter å
gå over til skinne i ytterligere 3 uker
Marit 50 år har fått en vridning av 2. finger. Fikk akutte smerter og det virker som om 2. finger legger seg over 3. finger når hun bøyer fingeren. Røntgen viser en skråfraktur i grunnphalangen med lite feilstilling. Hvordan er videre behandling?
A
Operasjon på grunn av rotasjonsfeil.
B
Fingerkobling til nabofingeren uten videre kontroll. Røntgen ser så bra ut at rotasjonen mest sannsynlig vil rette seg opp.
C
Starte umiddelbart med bevegelighetstrening for å bli kvitt rotasjonsfeilen. Henvises ergoterapeut. Ingen kontroll avtales.
D
Gips i 4 uker. Deretter opptrening hos håndterapeut
Operasjon på grunn av rotasjonsfeil.
Åsne 17 år får akutte smerter i skulder etter et sammenstøt med en motspiller på håndballbanen. Røntgen viser en udislosert fraktur gjennom en simpel bencyste i proksimale humerus. Tumor ligger midt i knokkelen uten affeksjon av kortikalis. Under hvilken kategori av benigne bentumores ligger simple bencyster og hvordan behandles Åsnes fraktur?
A
Simpel bencyste er latent benign bentumor, men i og med at det er en bentumor bør Åsne opereres for å fjerne tumor og sikre diagnosen med histologiske prøver.
B
Simple bencyste er en aggressiv benign tumor og Åsne må opereres akutt med fjerning av cysten
C
Simpel bencyste er latent benign bentumor og frakturen kan konservativt behandles og evt opereres i en fredelig fase
D
Simpel bencyste er aktiv benign bentumor, men i og med at det er en bentumor bør Åsne opereres for å fjerne tumor og sikre diagnosen med histologiske prøver
Simpel bencyste er latent benign bentumor og frakturen kan konservativt behandles og evt opereres i en fredelig fase.
___
- Røntgen kan gi oss en sikker diagnose at det her ikke er indikasjon for biopsi.
- Latent bencyste fordi ligger midt i knokkelen
- Opereres bare ved fortsatt frakturfare
Bjørg 65 år slår 2. finger venstre mot en bordkant ved et uhell. Får umiddelbare smerter i fingeren som blir hoven over grunnphalangen. Hun kommer til Skadepoliklinikken via røntgen. Røntgen viser en patologisk udislosert fraktur gjennom en velavgrenset lytisk lesjon i grunnphalangen på aktuelle finger. Hva er sannsynlig diagnose og hvordan behandles dette?
A
Mest sannsynlig en simpel bencyste med fraktur. Siden dette er en patologisk fraktur må dette opereres
B
Ser ut som en fraktur gjennom et enchondrom. Patologisk fraktur som må opereres.
C
Alle tumores i fingrene er kondrosarkom til det motsatte er bevist. Pasientens finger må derfor amputeres i nivå med grunnphalang.
D
Ser ut som om fraktur gjennom et enchondrom. Kan konservativt behandles og evt gjøre en utskraping av tumor senere.
Ser ut som om fraktur gjennom et enchondrom. Kan konservativt behandles og evt gjøre en utskraping av tumor senere.
___
- Sjelden med siple bencyster i fingre.
- Trenger ikke operasjon selvom det er en patologisk fraktur. Opereres med utskraping av cyste og evt bentransplantasjon dersom vedvarende frakturfare etter tilhelet fraktur.
- Sjelden med kondrosarkom i fingre. Ved mistanke om malign tumor vil man utrede før man går rett på behandling.
En 11-årig jente møter deg på den ortopediske poliklinikken. Etter et rutinebesøk hos skolens helsesøster har hun blitt henvist til deg for vurdering av en skjevhet i ryggen. Hun har ingen kjente sykdommer. Ved klinisk undersøkelse mistenker du at hun kan ha en skoliose-tilstand. For å få best mulig grunnlag for din avgjørelse ønsker du blant annet å kartlegge ryggen med bildediagnostikk.
Hvilken bildediagnostisk metode henviser du pasienten til?
A
MR av hele columna for å få best mulig fremstilling av patologisk bløtvev
B
CT av hele columna for å få best mulig fremstilling av benete strukturer
C
CT av det mest kurvete segmentet av ryggen, for å se hva som er mest patologisk
D
Røntgen av hele columna med pasienten stående for å se akseavvik
Røntgen av hele columna med pasienten stående for å se akseavvik
___
Skoliose skal ha konvensjonell røntgen med stående pasient anbefalt som primær modalitet.
- Da kan man måle Cobbs-vinkel
- CT gir for fremstilling, men kan bare GJENNOMFØRES I LIGGENDE STILLING
- MR kan bare gjøres liggende. Brukes ved operasjonsplanlegging
En dame i 90-årene blir kjørt til mottaket på lokalsykehuset der du jobber. Hun har vært hos fastlegen som har bedt om en vurdering av deg som ortoped på mottaket. Pasienten har falt på et teppe tidligere i dag og har nå problem med å belaste høyre hofte. Før du har rukket å undersøke pasienten så er det tatt et frontopptak og innskutt bilde av bekken og høyre hofte. Bildene er beskrevet uten patologisk funn av radiolog. Du undersøker pasienten klinisk og noterer en svært smertefull, men ikke feilstilt høyre hofte.
Hvordan planlegger du behandling videre?
A
Pasienten behandles med fiksasjon med skruer av antatt collumfraktur
B
Du behandler pasienten med smertestillende og råd om fysioterapi
C
Pasienten henvises tilbake til røntgen med ønske om supplerende skråbilder.
D
Pasienten legges inn og henvises til MR for deteksjon og kartlegging av mulig hoftefraktur
Pasienten legges inn og henvises til MR for deteksjon og kartlegging av mulig hoftefraktur
___
- Anamnese, kliniske funn og røntgenbilder kan være forenlig med innkilt fraktur i collum femoris.
- Fraktur kan godt foreligge selv om den ikke vises på initialt røntgenbilde.
- Ubehandlet så er tilstanden forbundet med betydelig morbiditet og mortalitet, spesielt i en eldre populasjon.
- Hvis det ikke foreligger kontraindikasjoner mot MR så er det anbefalt å supplere den bildediagnostiske utredningen med MR i denne situasjonen.
- Ved kontraindikasjon mot MR eller ved helt spesielle utfordringer ved logistikken rundt MR så kan man vurdere CT som et alternativ.
- I en eldre, ofte osteoporotisk, populasjon er imidlertid CT mindre sensitiv for frakturdiagnostikk.
Å operere en pasient med fiksasjon uten robuste holdepunkter for at det faktisk foreligger fraktur er ikke anbefalt. Risikoen ved en potensielt unødvendig operasjon veier som regel tyngre enn ulempene ved å utføre komplett bildediagnostisk utredning.
Ved luksasjon i skulderleddet (humeroscapulærleddet) vil en sjelden gang kunne se ledsagende nerveskade. Hvilken nerve er hyppigst skadet?
N. axillaris
Hva bør legen fortelle til en pasient med hammertå?
A
Gi informasjon om imbalanse mellom bøye og strekkesener som trenger operasjon med forlengelse av bøyesener
B
Kontrakturen kan ofte rettes ut ved målrettet fysioterapi
C
Kontrakturen kan ofte rettes ut ved riktig tilpassede innleggssåler
D
Etter operasjon vil tåen være litt kortere enn de andre fordi inngrepet vanligvis består av å fjerne noe ben ved PIP leddet
Etter operasjon vil tåen være litt kortere enn de andre fordi inngrepet vanligvis består av å fjerne noe ben ved PIP leddet
En 54 år gammel mann ble for 14 dager siden operert for et brudd i høyre overarm (fractura colli chirurgicum humeri) med åpen reposisjon av bruddet og fiksasjon med plate og skruer. Han kommer for å fjerne suturer. Såret har åpnet seg 1 cm i nedre ende og det kommer gul, blakket væske fra såret. Området er hovent og varmt og han føler seg ikke helt i form, men virker ikke alvorlig syk. Legen vurderer at han er i god almenntilstand, og mistenker postoperativ sårinfeksjon.
Hvilken strategi bør legen følge videre i håndteringen av denne pasienten?
A
Starte antibiotikabehandling og sende pasienten videre til den avdelingen som har utført inngrepet etter å ha avtalt med vakthavende
B
Fjerne suturer, vaske såret, gi antibiotika og ta pasienten tilbake om 1 uke for å se hvordan det går
C
Fjerne suturer, vaske såret, ta prøve til bakteriologisk undersøkelse, gi antibiotika og ta pasienten tilbake når svar på prøvene foreligger om 3 dager.
D
Sende pasienten videre til den avdelingen som har utført inngrepet etter å ha avtalt med vakthavende, ingen AB før transport
Sende pasienten videre til den avdelingen som har utført inngrepet etter å ha avtalt med vakthavende, ingen AB før transport
En eldre dame (72 år) faller på kjøkkengulvet hjemme. Røntgenbilder ved Akutt-poliklinikken på St. Olavs Hospital viser at hun har pådratt seg et udislokert lårhalsbrudd (FCF), Garden type 2, på høyre side. Hun har diabetes type II og stabil angina pectoris.
Hva er det mest riktige behandlingsalternativet?
A
Innleggelse med operativ stabilisering av fraktur med 2 collumskruer
B
Berolige pasienten og sende henne hjem med krykker og smertestillende
C
Legge pasienten inn og behandle med strengt sengeleie i 1 måned
D
Innleggelse og operativ behandling med fjerning av caput femoris og innsetting av hemiprotese
E
Innleggelse med strekkbehandling i 4 uker og endokrinologisk og kardiologisk tilsyn
Innleggelse med operativ stabilisering av fraktur med 2 collumskruer
Hvilket utsagn om meniskskader er riktig?
A
Kirurgen bør unngå å suturere menisker fordi reruptur faren er for stor.
B
Suturerte menisker bør belaste så tidlig som mulig.
C
Skader i rød-rød sone av menisken bør syes.
D
Skader i hvit-hvit sone av menisken bør syes.
Skader i rød-rød sone av menisken bør syes.
___
- I rød sone er det vaskularisering og bra forhold for tilheling.
- Postoperativt skal de AVLASTES I 6 UKER ( max 20 kg)
30 år gammel kvinne faller på glattisen og får smerter og feilstilling i håndledd. Hun oppsøker skaden og du mistenker distal radius fraktur, tar derfor røntgen bilder, på side bildet ser en fraktur linja distalt i radius som starter 2 cm proksimalt for håndledd og går på skrå fra dorsal side av radius og inntil midten av leddflaten på radius i radio-carpal leddet. Det er 3mm stepp i leddet. Hvilken type fraktur er dette og hva er behandlingen?
A
Barton fraktur, trenger operativ behandling med internal fiksasjon
B
Sjåfør fraktur som trenger operasjon med internal fiksasjon
C
Barton fraktur, reponering og gips
D
Smith’s fraktur, operasjon og internal fiksasjon
Barton fraktur, trenger operativ behandling med internal fiksasjon
___
- Svært ustabile frakturer
- Smiths fraktur er extraartikulær
Frohment tegn: Denne kliniske testen hjelper legen ved å finne svakhet i muskel som en bestemt nerve innerverer. I tillegg viser testen at en annen muskel tar over oppgaven med stimulasjon fra en annen nerve.
Hvilke nerve og muskel er svak og hvilken nerve og muskel tar over oppgaven?
A
Nervus radialis med ekstensor pollicis longus er svak og nervus medianus og ekstensor pollicis brevis tar over oppgaven
B
Nervus medianus og opponens pollicis er svake og det er nervus ulnaris og adduktor pollicis som tar over oppgaven
C
Nervus ulnaris og adduktor pollicis er svake, nervus medianus og fleksor pollicis longus tar over oppgaven
D
Nervus medainus og adduktor pollicis er svake og det er nervus ulnaris med fleksor pollicis longus som tar over oppgaven.
Nervus ulnaris og adduktor pollicis er svake, nervus medianus og fleksor pollicis longus tar over oppgaven
___
- Her er det adduktor muskulaturen som blir svak grunnet mangel på stimulus fra ulnaris nerven. Det blir derfor fleksjon i tommel til å holde pappir arket opp mot pekefinger.
En 10 år gammel jente kommer til deg på legevakten med smerter i venstre albue, nedsatt bevegelighet og hevelse. Hun har vært ute og syklet i lav fart, falt og tatt seg for med strak arm. Du tar et røntgen front og side av venstre albue hvor du ikke finner skjelettskade, men antydet hevet fettpute anteriort og synlig fettpute posteriort i albueleddet.
Hvordan tolker du dette funnet og hva vil du videre foreta deg?
A
Positivt bakre fettputetegn er suspekt på supracondylær fraktur i albue hos barn, fraktur er ikke utelukket. Pasienten bør få gips og kontroll med røntgen om en uke.
B
Positivt bakre fettputetegn er et uspesifikt funn og kan ses ved en rekke tilstander hos barn, også ved små traumer som gir økt væske i leddet. Skjelettskade er ikke sannsynlig. Pasienten kan få gipslaske for smertelindring og klinisk kontroll hos fastlege.
C
Positivt bakre fettputetegn er suspekt på supracondylær fraktur i albue hos barn, fraktur bør kartlegges med CT
D
Fraktur i caput radii er den vanligste albuefrakturen hos barn, du henviser til CT for nærmere kartlegging.
Positivt bakre fettputetegn er suspekt på supracondylær fraktur i albue hos barn, fraktur er ikke utelukket. Pasienten bør få gips og kontroll med røntgen om en uke.
___
- Positivt bakre fettputetegn uten synlig skjelettskade er særlig hos barn suspekt på okkult fraktur, og ofte en udislosert supracondylær humerusfraktur.
- Man kan bruke fremre humorallinje for å vurdere dislokasjon. På et adekvat sidebilde trekkes en linje langs fremre kant av humerus, denne bør gå gjennom midtre tredjedel av capitellum humeri. Ved en supracondylær humerusfraktur er ofte distale humerus dislosert posteriort, og fremre humorallinje passerer anteriort for capitellum.
- Ved lite disloserte frakturer kan pasienten behandles med gips og kontroll med røntgen om 5-7 dager.
Man trenger ikke ytterligere bildediagnostikk i dette tilfellet, før ved neste kontroll.
FCF, inndeling og behandling:
- Hva heter klassifiseringen?
- Når er frakturen dislokert og ikke-dislokert i følge klassifiseringen?
- Ulike behandling på ulike nivåer
Hva heter klassifiseringen?
- Garden
___
Når er frakturen dislokert og ikke-dislokert i følge klassifiseringen?
- Ikke-dislokert
= Garden 1-2
- Dislokert
= Garden 3-4
___
Ulike behandling på ulike nivåer:
- Ikke-dislokert
= Garden 1-2
–> Glideskruer
(Unntak: pasienter < 65 år med lang forventet levetid: hemiprotese) - Dislokerte
= Garden 3-4
–> Hemiprotese
Hvilken hofteprotese brukes ved FCF og hvilken brukes ved cox-artrose?
FCF:
- Hemiprotese
(= Dislokert FCF)
___
Cox-artrose:
- Totalprotese
Behandling dislokert FCF?
Hvilke Garden-klasser er dette?
Behandling ikke-dislokert FCF?
Hvilke Gardenklasser er dette?
Behandling dislokert FCF?
= Hemiprotese
___
Hvilke Garden-klasser er dette?
- Garden 3-4
___
Behandling ikke-dislokert FCF?
= Skruer
___
Hvilke Gardenklasser er dette?
- Garden 1-2
Hoftefrakturer
- Hvilke 3 typer har vi?
- Epidemiologi ved hoftefraktur
- Prinsipper i behandlingen
- Risikofaktorer for hoftefraktur
- Klinikk
- Beskrivelse av affisert ben
- OBS, innkilt fraktur!
- Utredning
- Fast-track
For hver hoftefrakturtype: hva er det, komplikasjoner, behandling
Hvilke 3 typer har vi? - Fraktura colli femoris, FCF - Peritrochantær fraktur - Subtrochantær fraktur \_\_\_
Epidemiologi ved hoftefraktur
- Gjennomsnittsalder 83 år
- 70 % er kvinner
- 95 % av hoftebrudd skyldes fall etter snubling – lavenergi som ikke ville gitt fraktur hos personer med normal benstyrke.
- Komorbiditeten gjør at hoftebrudd har dårlig prognose; frail pasienter.
- Hos pasienter > 70 år har hoftebrudd 30 % 1-års mortalitet.
___
Prinsipper i behandlingen 1. Alle hoftefrakturer skal opereres 2. Operasjonen skal skje ila 24-48 t 3. Kirurgisk fiksasjon skal være BELASTNINGSSTABIL 4. Alle skal ha FULL BELASTNING SÅ SNART SOM MULIG POST-OP 5. Alle får KLEXANE 14 d postoperativt 6. Rehabilitering er viktig \_\_\_
Risikofaktorer for hoftefraktur - Alder, kjønn, etnisitet - Overvekt - Røyk - Alkohol - Østrogenmangel - Redusert bentetthet - Medisiner (ex PPI) \_\_\_
Klinikk
- Klinikk: traume og smerter i hofteregion, med nedsatt evne til å bevege benet
- Klarer ikke løfte benet strakt fra underlaget i liggende stilling
___
Beskrivelse av affisert ben: - Forkortet (oppadrykket) - Utadrotert - Abdusert \_\_\_
OBS, innkilt fraktur!
- Frakturer uten anatomisk feilstilling. Pasienten kan ofte belaste benet.
- Pasienter med normalt rtg initialt skal ha rekontakt etter 10-14 dager dersom fortsatt smerter, da tas MR/CT
___
Utredning - Klinikk - DNVS - RTG hofte + bekken \_\_\_
Fast-track
1: Ikke innom akuttmottaket – går rett på sengepost.
2: Prioritert som 1st operasjon dagen etter
3: Spesialtilpassede prosedyrer
___
For hver hoftefrakturtype: hva er det, komplikasjoner, behandling
- FRAKTURA COLLI FEMORIS, FCF
- Hvor vanlig?
–> Vanligste hoftebrudd, utgjør 55 %
_ - Hvor er frakturen?
–> I lårhalsen
_ - Intrakapsulær eller ekstrakapsulær?
–> Intrakapsulær
_ - Anatomi/komplikasjoner:
–> Blodforsyningen (a. circumflexa femoris medialis) til caput femoris går i kapselen over collum.
–> Ved sterkt dislokerte FCF / intrakapsulære frakturer kan skade blodtilførselen og caput trues.
_ - Hva heter klassifikasjonssystemet?
–> Garden 1-4
_ - Garden 1-2 =
–> Udislokerte
_ - Garden 3-4 =
–> Dislokerte
_ - Garden 1-2 behandling
–> Glideskruer
(Unge kan velge glideskruer eller protese)
_ - Garden 3-4 behandling:
–> Hemiprotese (hemi hos pasienter > 65 år, total hos pasienter < 65 år)
_ - Komplikasjoner til glideskruer:
–> HAVARI: 25 % må reopereres (får da hemiprotese)
–> AVASKULÆR NEKROSE caput femoris (får da totalprotese, dette er langtidsproblem)
–> Manglende tilheling
–> Acetabulumerosjon
–> Skruene forflyttes
_ - Komplikasjoner til protese:
–> Luksasjon
–> Infeksjon
–> Frakturer
–> Proteseløsning
_ - Komplikasjoner generelt til FCF
–> Fett-emboli kan gi ARDS: sees ved > 48 t til operasjon
–> Avaskulær nekrose caput femoris
___
___
- PERITROCHANTÆR FRAKTUR
- Hvor vanlig?
–> Nest vanligste hoftebrudd, utgjør 40 %
_ - Hvor er frakturen?
–> I nivå med trochanter major og trochanter minor.
_ - Intrakapsulær eller ekstrakapsulær?
–> Ekstrakapsulær
_ - Anatomi/komplikasjoner:
–> Sjeldent problemer med blodforsyning
_ - Dislokert eller ikke-dislokert? Forklaring
–> Svært DISLOKERT fraktur
–> EKSPLOSJONSLIGNENDE
–> Forklaring: muskulaturen spennes i fallet, trekker frakturbitene i mange retninger
_ - Klinikk trekk ved peritrochantære frakturer
–> De som har mest SMERTER
_ - Behandling av peritrochantær fraktur:
–> Plate og skrue
___
___
- SUBTROCHANTÆR FRAKTUR
- Hvor vanlig?
–> Relativ sjelden
_
- Hvor er frakturen?
–> Femurskaftet
–> Max 5 cm ned på femurskaftet
_ - Stabil eller ustabil
–> Svært ustabil
_ - Behandling av peritrochantær fraktur:
- -> Margnagle
Gardenklassifikasjon (FCF), 1-4
1: Udislosert fraktur
- Innkilt fraktur, ikke gjennomgående
2: Udislosert fraktur
- Gjennomgående frakturspalte
3: Dislosert fraktur
- Frakturfragmentene har kontakt
4: Dislosert fraktur
- Komplett fraktur, ingen kontakt mellom frakturfragmentene
Akutt utredning og behandling bekken-blødning/Fraktur
Utredning: - Klinikk (frakturer, blødninger, sår, blod i rektum, ekkymoser, nevrologiske utfall, benlengdeforskjeller, HØYTRIDENDE PROSTATA) - Rtg - Traume-CT - FAST UL \_\_\_
Behandling:
- Laken rundt trochanterregionen og stram til (pelvic binder)
- Ekstern fiksasjon
- Pakking: særlig veneblødninger
- Intervensjonsradiologi: angiografi med embolisering/coiling
- Traksjon
Akutt utredning og behandling bekken-blødning/Fraktur
Utredning: - Klinikk (frakturer, blødninger, sår, blod i rektum, ekkymoser, nevrologiske utfall, benlengdeforskjeller, HØYTRIDENDE PROSTATA) - Rtg - Traume-CT - FAST UL \_\_\_
Behandling:
- Laken rundt trochanterregionen og stram til (pelvic binder)
- Ekstern fiksasjon
- Pakking: særlig veneblødninger
- Intervensjonsradiologi: angiografi med embolisering/coiling
- Traksjon
Hva er dette et tegn på?
- Høyt ridende prostata
- Blod i vagina
- Blod i rectum
- Blod i ureteråpningen
- Skrotalt ødem
Bekkenfrakturer
En 48 år gammel mann oppdager, 2 dager etter en lengre fjelltur at han har fått hevelse og smerter i venstre kne. Han har tidligere vært frisk bortsett fra en diareepisode med Campylobacter for for tre mnd siden. Neste dag har han moderate smerter i kneet og føler seg varm og måler temp 38,5 rektalt. Han oppsøker legevakt hvor det bemerkes et rødt, hovent venstre kne med tegn til hydrops. Han har normalt blodtrykk og puls. CRP 66, leukocytter 11 (3.5-10).
Hvilken diagnose er mest sannsynlig?
A Septisk artritt
B Reaktiv artritt
C Belastningsskade
D Urinsyregikt
A Septisk artritt
___
Akutt oppstart uten traume, rubor, hevelse og smerter sammen med forhøyet CRP og leukocytter passer best med septisk artritt. Det er en akutt tilstand som kan medføre skade på leddbrusk og behandling bør startes uten forsinkelse.
En pasient blir innlagt på infeksjonsposten med urosepsis. Som vakthavende LIS1 blir du tilkalt på grunn av at pasienten har fått smerter i høyre kne, hvor det for 6 uker siden har blitt satt inn en kneprotese. Kneet er hovent og varmt. Du punkterer kneet, og etter Gram farging viser mikroskopi Gram negative stavbakterier.
Hva er mest sannsynlige diagnose?
A Postoperativ kneproteseinfeksjon
B Reaktiv gonarthritt
C Kronisk kneproteseinfeksjon
D Haematogen purulent gonarthritt
D Haematogen purulent gonarthritt
En 38 år gammel baker kommer til deg med smerter i høyre albue og underarm som har kommet gradvis og vedvart i nesten ett år. De er verst ved aktivitet, men han har også verkende smerter i hvile etter lange arbeidsdager. Han var nylig sykemeldt i tre uker og hadde da mindre plager. NSAID og akupunktur har begge deler hatt effekt, men kortvarig. Smertene sitter mest på utsiden av albuen og stråler ned på baksiden av underarmen ut i fingrene. Han er palpasjonsøm i ekstensorsenebuken distalt for utspringet for laterale epikondyl. Ekstensjon av fingre mot motstand gjør vondt.
Hva er mest sannsynlige diagnose?
A: Supinatorsyndrom med affeksjon av n. radialis
B: Lateral epikondylitt (“tennisalbue”)
C: Bicepstendinitt i distale feste
D: De Quervains tenovaginitt
B: Lateral epikondylitt (“tennisalbue”)
Hvordan tester du om pasienten har trochanter-bursitt?
Pasienten går på stedet hvil. Press mot trochanter. Pasienten sier au. Da setter du lokalbedøvelse der - smertelindring = diagnostisk
Hvor fester fremre korsbånd?
Hvor fester bakre korsbånd?
Hvor fester fremre korsbånd?
=> foran på tibia
___
Hvor fester bakre korsbånd?
=> Bak på tibia
Hofteleddsartrose
- Annet navn
- Patofysiologi
- Risikofaktorer
- Hvor er smertene lokalisert?
- Hvor langt ned på benet pleier smertene å gå?
- Symptomtriade
- Klinikk
- Funn ved undersøkelse
- Anamnesepunkter
- Undersøkelse
- Hvilken score brukes? Hva viser denne?
- Videre utredning
- 4 bildefunn på utredning
- Differensialdiagnoser
- Hvem skal til ortoped?
- Behandlingstrapp
- Konservativ behandling
- Kirurgisk behandling
- Komplikasjoner
- Prognose
Annet navn:
- Cox artrose
___
Patofysiologi:
- Degenerative forandringer i hofteleddet, med ødeleggelse av leddbrusken og ombygging av leddnært ben.
- Oppstår pga slitasje på brusken i leddflaten.
- Bruskskaden gir fortykkelse av subkondralt ben, dannelse av osteofytter (benete utvekster) og synovial inflammasjon.
___
Risikofaktorer:
- alder, overvekt, leddflateinkongruens (CLP, fraktur, epifysiolyse, dysplasi), leddinflammasjon, tungt fysisk arbeid.
___
Hvor er smertene lokalisert?
- Lysken fortil
- Eventuelt på siden eller over setet
___
Hvor langt ned på benet pleier smertene å gå?
- Ned til kneet
___
Symptomtriade: - IGANGSSETTINGSSMERTER - FORSVINNER ila kort tid etter oppstart - Smerter tilbake: BELASTNINGSSMERTER \_\_\_
Klinikk
- GRADVIS utvikling av smerter som gir redusert bevegelsesevne
- Smertelokalisasjon: LYSKEREGIONEN (fortil), stråler ned mot kneet
- Smertene er relatert til AKTIVITET: økende smerter ved mye aktivitet
- NATT- og HVILESMERTER
___
Funn ved undersøkelse:
- Innskrenket bevegelse: innad-rotasjonsevnen første som innskrenkes.
- Fleksjonsevnen siste som påvirkes
___
Anamnesepunkter:
- SMERTEKARTLEGGING: debut, utvikling, HVILESMERTER, smerter ved AKTIVITET
- GANGDISTANSE
- FUNKSJON i dagliglivet: på- og av-kledning
- NATTESMERTER og søvn
- Bruk av SMERTESTILLENDE + effekt (særlig NSAIDs)
- Tidligere traume/sykdom i hoften (hoftelidelser som barn?)
___
Undersøkelse:
- Gange: halting?
- Glutealfunksjonen: Trendelenburg (m. gluteus medius)
- Bevegelsesutslag: mange har adduksjonskontrakturer
- Muskelstyrke: særlig abduksjon
___
Hvilken score brukes? Hva viser denne?
- Harris Hip Score (HHS)
- Vurderer funksjonen, og om den er PROTESEKLAR.
- Basert på smerter, daglige gjøremål, gangfunksjon, leddutslag og deformitet.
- Normal hofte = 100 poeng.
- Hofteprotese er aktuelt for:
–> pasienter > 60 år ved < 70 p og pasienter < 60 år ved < 60 p.
___
Videre utredning:
- rtg
(ev MR ved usikker diagnose)
___
4 bildefunn på utredning - Osteofytter - Subkondral sklerose - Cyster - Avsmalet leddspalte - (eventuelt subluksasjon) \_\_\_
Differensialdiagnoser - Spinal stenose - Arteriosklerose i bena (claudicatio intermittens) - Tendinitter (særlig gluteus medius) - Gynekologiske tilstander - Brokk (inguinalt, femoralt) - Trochanter bursitt \_\_\_
Hvem skal til ortoped?
- uttalte nattesmerter, kontrakturer, påvirkning av daglig funksjon og unge pasienter.
___
Behandlingstrapp
1. Informasjon + fysisk aktivitet + vektnedgang + tilrettelegging arbeid
2. Hjelpemidler + medikamenter (NSAIDs) + fysioterapi
3. Kirurgi
___
Konservativ behandling:
- ARTROSESKOLE (informasjon)
- Fysisk AKTIVITET (særlig i basseng), fysioterapi
- VEKTNEDGANG
- NSAIDs/Naproxen 250 mg 1-2 tabl x 2 i perioder (ev. Paracetamol 1g x 4). NSAIDs topikalt
- Hjelpemidler: stokk
___
Kirurgisk behandling:
- Leddbesparende kirurgi
- -> Må inn så tidlig at det nesten er profylaktisk
- -> sekundær artrose hos pasienter < 50 år. - PROTESE
- -> Oftest: totalprotese +/- sementert
- Vanligst = sementert
Sementert protese =
- Protesen festes i benet vha sement.
Usementert protese =
- protesen trykkes på plass i benet, festes ved at benet vokser inn i protesen (skjer ila 4-7 uker).
___
Komplikasjoner:
- Atrofi, immobilisering
- Proteseløsning, infeksjoner, luksasjoner
- Aseptisk proteseløsning: oftest pga slitasje. Behov: proteserevisjon.
___
Prognose:
- 90 % av protesene overlever 10 år
- Eldre ofte bedre proteseoverlevelse pga lavere funksjonskrav
- 80 % smertefrie 1 år postoperativt
Kneleddsartrose
- Annet navn
- Patofysiologi
- Hva har mer å si for kneleddsartrose enn hofteartrose?
- Risikofaktorer
- Et eller to knær?
- Symptomtriade
- Klinikk
- Funn ved undersøkelse
- Anamnesepunkter
- Undersøkelse
- Videre utredning
- 4 bildefunn på utredning
- Hvem skal til artroskopi?
- Hvem skal til ortoped?
- Konservativ behandling
- Kirurgisk behandling
- Komplikasjoner
- Prognose
Annet navn:
- Gonartrose
___
Patofysiologi:
- Ubalanse i oppbygging/nedbrytning av bruskceller, som gir skade av leddbrusken.
- Ved gonartrose blir alle strukturer i kneet affisert, og man får bla slakke leddbånd, svekkelse av knestabiliserende muskler og eventuelt synovial betennelse. Alle strukturer i leddet er kledd med synovialhinne.
- Oppstår pga slitasje på brusken i leddflaten.
- Bruskskaden gir fortykkelse av subkondralt ben, dannelse av osteofytter (benete utvekster) og synovial inflammasjon.
___
Hva har mer å si for kneleddsartrose enn hofteartrose?
- VEKTNEDGANG og overvekt
___
Risikofaktorer:
- alder, OVERVEKT, leddflateinkongruens (traumer, knelidelser), leddinflammasjon (eks revmatiske tilstander), tungt fysisk arbeid, MENISKSKADER, Infeksjoner i kneet, varus (artrose medialt kne), valgus (artrose lateralt kne)
___
Et eller to knær?
- Kan være begge
___
Symptomtriade: - IGANGSSETTINGSSMERTER - FORSVINNER ila kort tid etter oppstart - Smerter tilbake: BELASTNINGSSMERTER \_\_\_
Klinikk
- GRADVIS utvikling av smerter. Kan være et kne eller bilateralt.
- Initialt BELASTNINGSRELATERTE smerter.
- Tilkommer HVILE- og NATTESMERTER
- Kan ha lett morgenstivhet (< 30 min)
- Smertefulle bevegelser: trappegang, knebøy, reise seg fra sittende, nedoverbakke
- Degenerasjon kan føre til løse bruskfragmenter som gir AKUTTE LÅSNINGER i kneet
- KNEINSTABILITET, opplevelse av at kneet svikter (ved affeksjon av muskulatur og leddbånd)
___
Funn ved undersøkelse:
-Bevegelsesinnskrenkning (fleksjonskontraktur), feilstilling og instabilitet
- FLEKSJONEN MER AFFISERT ENN EKSTENSJONEN (motsatt av hofte, der fleksjon er siste som affiseres)
___
Anamnesepunkter:
- SMERTEKARTLEGGING: debut, utvikling, HVILESMERTER, smerter ved AKTIVITET
- GANGDISTANSE
- FUNKSJON i dagliglivet: på- og av-kledning
- NATTESMERTER og søvn
- Bruk av SMERTESTILLENDE + effekt (særlig NSAIDs)
- Tidligere traume/sykdom
___
Undersøkelse:
- Akse
- Muskelvolum (atrofi?) / Muskelstyrke
- Bevegelsesutslag (fleksjon > 90 grader)
- Stabilitet: valgus, varus, fremre, bakre
- Gange
- Korsbånd: Lachmann, Pivot shift, fremre+bakre skuffetest
___
Videre utredning:
- rtg
(ev MR ved usikker diagnose)
___
4 bildefunn på utredning - Osteofytter - Subkondral sklerose - Cyster - Avsmalet leddspalte - (eventuelt subluksasjon) \_\_\_
Hvem skal til artroskopi?
- KUN de med LÅSNINGSFENOMENER (tydelige låsningsfenomener)
___
Hvem skal til ortoped?
- Forsøkt > 3 MND MED KONSERVATIV BEHANDLING + fortsatt natt- og hvilesmerter, redusert livskvalitet og påvirkning av daglig funksjon.
___
Konservativ behandling:
- VEKTNEDGANG
- ARTROSESKOLE (informasjon)
- Fysisk AKTIVITET (særlig i basseng), fysioterapi
- NSAIDs/Naproxen 250 mg 1-2 tabl x 2 i perioder (ev. Paracetamol 1g x 4). NSAIDs topikalt
- Avlaste: stokk eller STAVER
___
Kirurgisk behandling:
- Leddbesparende kirurgi
- -> flytte belastningen. Ex fjerner en kile som korrigerer varus - PROTESE
- -> Oftest: totalprotese (alternativ: unocondylær- / patellofemoral protese)
- Totalprotese: kler hele leddflaten på femur og tibia. Bakre korsbånd spares.
- Unicodylær: halvprotese i enten mediale eller laterale compartment.
- Patellofemoral: i leddet mellom patella og femur.
___
Komplikasjoner: - Atrofi, immobilisering - Proteseløsning, infeksjoner, luksasjoner - Infeksjoner - Instabilitet - DVT/LE - vansker sitte på huk/knele - Nummenhet i arret - «Mekanisk støy» fra kneet \_\_\_
Prognose:
- 92 % av protesene overlever 10 år
- Eldre ofte bedre proteseoverlevelse pga lavere funksjonskrav
Hva er de tre vanligste barnefrakturene?
Håndleddsbrudd
Albuebrudd
Claviculafraktur
Kari syns sin 1 år gamle sønn Ola er så hjulbeint og er redd han skal få slitasjegikt i knæra som farfaren hans på 86 har. Hva sier du til Kari?
Ettåringer skal være litt hjulbent, og da er det ikke forbundet med artrose i kne
Rotasjonsfeilstillinger i underekstremitetene (inntåing, uttåing)
- Hvilken av de er vanligst?
- Hva er “poenget” med utredningen? Hvordan avgjør man dette?
- Vanligste årsaker til inntåing
- Når er inntåing normalt?
- Hvorfor?
- Kan fysioterapi hjelpe?
- Behandling
- Ulempe med behandling
Hvilken av de er vanligst?
- Inntåing
___
Vanligste årsaker til inntåing: - Økt femoral anteversjon (collum femoris peker for mye fremover) - vanligste - Medial tibiatorsjon - Metatarsus adductus \_\_\_
Hva er “poenget” med utredningen? Hvordan avgjør man dette?
- Avdekke hvor rotasjonsfeilen sitter - femur, tibia eller foten
_
Kartlegge femur (økt femoral anteversjon):
- Barnet ligger på magen. Utadroter begge bena samtidig (90 grader flektert kne). Symmetrisk? Normalt skal utadrotasjonen være > 5-10 grader.
_
Kartlegge tibia:
- Barnet sitter på benken med bena hengende over kanten
- Dersom patella peker rett frem, så skal benet også peke rett frem.
_
Kartlegge foten (ex metatarsus adductus):
- Barnet ligger på magen med 90 grader fleksjon i knær
- Fotbladene skal stå likt
___
Når er inntåing normalt?
- Hos unge barn
___
Hvorfor?
- Hyppigste årsak til inntåing er økt femoral anteversjon. Denne anteversjonen vil avta med økende alder
___
Kan fysioterapi hjelpe?
- Nei
___
Behandling:
- De aller minste skal ikke behandles, men MÅ UTELUKKE HOFTELEDDSDYSPLASI
- Fra 8-12 års alder: vurdere operasjon dersom barnet har store plager
- > 12 år: operasjon
___
Operasjon =
DEROTERENDE KIRURGI PÅ SKJELETTET
___
Ulempe med behandling:
- Etterlater seg alltid skjemmende arr
- Tar 6-8 mnd å komme seg gjennom operasjon på begge ben
- Man må reoperere etter ca 1 år for å fjerne platene
Hvilke barn med hofte smerter skal/skal ikke ha rtg?
Skal ikke ta rtg:
- Smerter < 5 dager, barnet er ikke sykt, er ikke utsatt for traume
___
Skal ta rtg/bildediagnostikk:
- > 5 d eller sykt barn eller utsatt for traume
Differensialdiagnoser ved hoftesmerter/halting hos barn:
- < 4 år
- 4-10 år
- > 10 år
< 4 år: - Osteomyelitt, SEPTISK ARTRITT - JIA (barneleddgikt) - Fremmedlegeme i foten - Bentumor (malign/benign) - Fraktur \_\_\_
4-10 år: - Calve-legg- perthes - Osteomyelitt, SEPTISK ARTRITT - JIA (barneleddgikt) - Bentumor (malign/benign) - Fraktur \_\_\_
> 10 år:
- Stressfraktur
- Osteomyelitt, SEPTISK ARTRITT
- Reaktiv artritt (klamydia)
- Schlatters
- Bentumor (malign/benign)
- EPIFYSIOLYSE caput femoris
Hva er polydaktyli? Syndaktyli?
Polydaktyli:
- For mange tær
- Behandling: den MINST UTVIKLEDE STRÅLEN fjernes ved ca 10 mnd alder
___
Syndaktyli:
- Sammenvokste tær
- Behandling: spalter sammenvoksede tær (/fingre) fra hverandre dersom problem
CALVE-LEGG-PERTHES SYKDOM (CLP)
- Hva er det?
- Gutter eller jenter?
- Aldersgruppe
- Forløp
- Klinikk
- Funn
- Utredning
- Faser
- Klassifisering
- Viktigste prognostiske faktor ved behandlingsvalg
- Hvilken alder er “cut-off” ift behandling?
- Behandlingsalgoritme for symptomatisk eller kirurgisk behandling
- Symptomatisk behandling
- Kirurgi
- Prognose
Hva er det?
- Avaskulær/iskemisk nekrose av caput femoris av ukjent årsak, oppstår som følge av redusert blodtilførsel til caput.
- Det er noe som påvirker blodtilførselen til caput, men man vet ikke hva.
___
Gutter eller jenter?
- Gutter > jenter
___
Aldersgruppe
- 4-8 år (4-12 år)
___
Forløp
- CLP pågår over flere år, og har flere faser, der caput fragmenteres, så gjenoppbygges.
- Kan debutere som en serøs coxitt eller etter traume.
- Kan ta mange år (5 år + ) før man er bra
___
Klinikk:
- Hovedsymptom = halting + tiltagende smerter
- Initialt: KORTVARIGE, FORBIGÅENDE episoder med HALTING og lite smerter
- Halte-episoder oppstår særlig ETTER BELASTNING. Økende over tid.
- Over tid: tydeligere halting og SMERTER (kne, lyske, fremside/utside låret)
___
Smertelokalisasjon:
- kne, lyske, fremside/utside låret
___
Funn: - Halting - ØKTE SMERTER VED PASSIV BEVEGELSE - REDUSERT BEVEGELIGHET - særlig for abduksjon og innadrotasjon \_\_\_
Utredning:
- Diagnosen mistenkes på rtg, men bekreftes med MR. MR kartlegger utbredelse osv.
___
Faser:
- 4 stk, med ulik varighet (stor variasjon i varigheten)
1: Initialstadiet:
- 6 mnd.
- Tettere benkjerner, subkontrale frakturer.
- SMERTER
2: Fragmenteringsstadiet:
- 8 mnd.
- Cyster i caput.
- Smerter og kontrakturer.
- Caput blir flatere.
3: Gjenoppbyggingsstadiet:
- 51 mnd.
- Nytt benvev subkondralt.
- SMERTER AVTAR. HALTING AVTAR.
4: Sluttstadiet:
- Det er først i denne fasen man kan si noe om den varige deformiteten og prognosen.
___
Klassifisering
- Deformiteten i fragmenteringsstadiet klassifiseres etter CATTERALL (hvor mye av caput er affisert).
- PROGNOSTISK SKILLE GÅR PÅ +/- 50 % av CAPUT ER AFFISERT
- Gr I og II: < 50 % av caput er affisert
- Gr III: > 50 % av caput er affisert
- Gr IV: hele caput er affisert
___
Viktigste prognostiske faktor ved behandlingsvalg
1. ALDER (jo yngre jo bedre)
2: Caputform
___
Hvilken alder er “cut-off” ift behandling?
- 6 år
___
Behandlingsalgoritme for symptomatisk eller kirurgisk behandling
- Symptomatisk behandling ved:
1. Barn < 6 år
eller
2. < 50 % av caput affisert - Kirurgisk behandling vurderes ved:
1. Barn > 6 år
eller
2. > 50 % av caput affisert
___
Symptomatisk behandling
- SMERTELINDRING
- AVLASTING: krykker, rullestol, sengeleie, redusert aktivitetsnivå
- Fysioterapi: forebygge kontrakturer, opprettholde bevegelighet
- STABILITET AV CAPUT I ACETABULUM: ABDUSERENDE ORTOSE eller kirurgi (osteotomi femur eller bekken)
___
Kirurgi
- Mål: få acetabulum til å dekke caput. Kan gjøre osteotomi på femur eller bekken.
___
Prognose:
- Bedre prognose jo yngre barnet er
- Form på caput: deformert (artroserisiko)
- De aller fleste ender opp med en deformert caput
- GOD PROGNOSE PÅ KORT OG MELLOMLANG SIKT (10 OG 20 ÅR) for de fleste barna
De fleste har moderate symptomer i 12-18 mnd før symptomene forsvinner helt. Når symptomene er helt borte kan de returnere til vanlig idrett
Du mistenker at et barn har hofteleddsdysplasi/DDH, hva gjør du?
Barnet er < 4 mnd:
-> Henvis til KLINISK UNDERSØKELSE + UL HOFTER
___
Barnet er > 4 mnd:
-> Bestill RTG BEKKEN og avvent svaret
Hofteleddsdysplasi, DDH
- Hva er det?
- Patofysiologi:
- Gutter eller jenter vanligst?
- Risikofaktorer
- Når er DDH senoppdaget?
- Hvor mange har ustabile hofter ved undersøkelsen? Hvordan går det med disse?
- Diagnostikk av nyfødte
- Diagnostikk etter 4.5-6 mnd alder
- Ting som gir mistanke om DDH etter nyfødtperioden
- Konsekvenser av ubehandlet/uavdekket DDH
- Behandling av DDH avdekket i nyfødtperioden
- Når er de fleste barna “ferdigbehandlet”
- Hvilke 2 grupper behandles for DDH i 6 mnd til 2 år
- Behandling av DDH hos barn 6 mnd til 2 år
- Behandling av DDH hos eldre barn/ungdommer
Hva er det?
- Medfødt tilstand; forsinket forbening av acetabulum og caput femoris.
- Kan ha samtidig luksert/subluksert caput.
___
Patofysiologi:
- I spebarnsalder og småbarnsalder består caput/acetabulum hovedsakelig av brusk – denne er formbar.
- Når barnet er 4-6 mnd startes en forbeningsprosess av brusken (forbenes fra en sentral kjerne).
- Ved dysplasi er FORBEININGSPROSESSEN ER FORSINKET.
- Det er derfor viktig at hoften står korrekt i acetabulum, for å unngå hofteskade og vekstforstyrrelser.
___
Gutter eller jenter vanligst?
- Jenter
___
Risikofaktorer: - ARV - Fotdeformiteter - SETELEIE - Downs/anomalier - Andre deformiteter, ex torticollis o.l. \_\_\_
Når er DDH senoppdaget?
- Dersom oppdaget senere enn 3 mnd etter fødsel
___
Hvor mange har ustabile hofter ved undersøkelsen? Hvordan går det med disse?
- 1 av 100 har ustabile hofter ved nyfødtundersøkelse.
- 2/3 av disse er stabile etter 2 uker, resterende behandles for DDH
___
Diagnostikk av nyfødte
- KLINISK UNDERSØKELSE ifm nyfødtundersøkelsen
- Ortolains: vanligst. Hoften er dislokert. Hoften reponeres under abduksjon/manøveren.
- Barlows: hoften står i ledd, men er DISLOKERBAR. Hoften lukseres under manøveren ved adduksjon og aksialt trykk - UL undersøkelse
-> Hvem:
–> Klinisk mistanke basert på klinisk undersøkelse
–> De som har risikofaktorer
___
Diagnostikk etter 4.5-6 mnd alder
- Må gjøres med RTG
(UL brukes hos nyfødte fordi caput er brusk. Rtg kan først brukes når den sentrale beinkjernen er dannet)
___
Ting som gir mistanke om DDH etter nyfødtperioden
- ASYMMETRISKE VALKER i låret/symmetrisk gluteal-hudfold
- Galeazzi tegn: ULIK HØYDE PÅ KNÆR når ligger på rygg med hælen inntil rumpa. Benlengdeforskjell
- HEEL BUTTOCKS test: luksasjonssuspekt om helene ikke møtes i midtlinjen
- ABDUKSJONSTEST: redusert/asymmetrisk abduksjonsevne i hofter. Testes på HELSESTASJON fra 4 mnd.
___
Konsekvenser av ubehandlet/uavdekket DDH - Anisomeli - TIDLIG HOFTEARTROSE - Avvikende gange - Inntåing \_\_\_
Behandling av DDH avdekket i nyfødtperioden
- FREJKAS pute: kontinuerlig bruk i 2-4 mnd. Ofte oppstart rundt 1 mnd alder.
–> 95 % normalisert
–> Obs: hoften kan luksere under putebehandling.
___
Når er de fleste barna “ferdigbehandlet”
- Ofte ferdigbehandlet ila 3 mnd.
___
Hvilke 2 grupper behandles for DDH i 6 mnd til 2 år
- Restdysplasi etter Frejkas eller sent oppdaget DDH
___
Behandling av DDH hos barn 6 mnd til 2 år
- Dersom NORMAL ABDUKSJON –> Abduksjonsbehandling
- Dersom AVVIKENDE ABDUKSJON –> STREKKBEHANDLING -> DERETTER ABDUKSJONSBEHANDLING
- Abduksjonsbehandling =
–> Skinne (barna er for sterke for pute) eller Gips
–> Kirurgi dersom strekkbehandling ikke fungerte ===> Deretter gips 3 mnd
___
Behandling av DDH hos eldre barn/ungdommer:
- Kirurgi: reposisjonerer hele acetabulum. Langvarig immobilisering.
Hvilken tilstand mistenker du ved et prepubertal/pubertal barn (8-17 år) som begynner å halte og klage over smerter?
Epifysiolyse caput femoris
Kan klage over smerter både i kne og hofte
Epifysiolyse
- Hvor er det lokalisert?
- Hva er en epifyse?
- Hva er det?
- Aldersgruppe
- Gutter eller jenter vanligst?
- Risikofaktorer
- Akutt - kronisk - akutt på kronisk
- Ustabil/stabil defineres av?
- Alvorlighetsgrad defineres av?
- Når skal du tenke epifysiolyse?
- Klinikk
- Funn ved undersøkelse
- Videre utredning
- Behandling
- Komplikasjoner
Hvor er det lokalisert?
- Epifysen i caput femoris
___
Hva er en epifyse?
- Vekstplate
___
Hva er det?
- Glidning i epifysen mellom caput femoris og metafysen.
- Glidning av caputfragmentet i forhold til collum.
- Caput glir MEDIALT OG BAKOVER
- Ukjent årsak
___
Aldersgruppe
- Prepubertalt - pubertalt
- 8-17 år
___
Gutter eller jenter vanligst?
- Gutter
___
Risikofaktorer
- OVERVEKTIGE
- VEKSTSPURT (gir ustabilitet i epifysen)
___
Akutt - kronisk - akutt på kronisk
- Akutt
- -> < 3 uker symptomvarighet
- -> Kan komme som følge av traume o.l.
- Kronisk
- -> > 3 uker symptomvarighet
- -> Ofte vil symptomene komme og gå, med symptomfrie perioder.
- -> VANLIGSTE
- Akutt på kronisk:
–> Kronisk tilstand med akutt forverring
___
Ustabil/stabil defineres av?
- Om man kan gå/vektbelaste uten støtte
- Ustabil = kan ikke gå/vektbelaste uten støtte
___
Alvorlighetsgrad defineres av?
- grad av glidning
- Alvorlig = > 50 % glidning
___
Når skal du tenke epifysiolyse?
- 8-17 år gammel person som får HALTING og SMERTER i HOFTE og/eller KNE
___
Klinikk
- SMERTER: hofte, lyske, ned mot kneet.
- Kan presenteres med kun smerter i kneet.
- Endret gangmønster: UTTÅING (nyoppstått, pga utoverrotasjon), HALTING (pga anisomeli)
___
Funn ved undersøkelse:
- Hvileposisjon benet:
- -> FORKORTET + UTOVERROTERT (= slakk leddkapsel)
- Bevegelsesinnskrenkning
- -> særlig INNADROTASJON
- Ofte MUSKELATROFI pga initialt vage symptomer – lang tid før legekontakt
___
Videre utredning:
- Rtg (Tar MR ved negativt rtg og sterk klinisk mistanke)
–> Kleins linje: glidning medialt/posteriort dersom hele caput får plass nedenfor linjen. Trethowans tegn.
___
Behandling
= Alltid OPERASJON
– Skal STABILISERE
- Kronisk epifysiolyse: SKRUEFIKSASJON uten reponering
- Akutt epifysiolyse: REPONERING - deretter SKRUEFIKSASJON
- Postoperativt:
–> KRYKKER i 6 uker (ikke belaste).
–> Følges med kontroll hver 6 mnd til lukket vekstskive
–> Lar osteosyntesematerialet stå hvis ikke problemer
___
Komplikasjoner:
- AVASKULÆR NEKROSE CAPUT FEMORIS sees både ved behandling og om glidningen får fortsette. (Får protese)
- ARTROSE og brusknekrose
- ANISOMELI (beinlengdeforskjell)
- INFEKSJON (fremmedlegemer)
- Frakturer
Pes planovalgus = barneplattfot
- Hvor vanlig er det?
- Etiologi og patofysiologi
- Er vanlig barneplattfot myk plattfot eller stiv plattfot?
- Forskjell myk og stiv plattfot:
- Utredning
- Tiltak
- Forløp/prognose
Hvor vanlig er det?
- En av de vanligste tilstandene i barnefoten
- Alle småbarn har flate føtter (= fysiologisk). Blir oftest borte i 4-5 års alder
___
Etiologi og patofysiologi
- Ved plattfot er høydebuen redusert
- Barn har generelt hypermobile ledd, lite hjelp fra ligamenter
- Vekten på foten presser lengdebuen nedover
- Ofte samtidig stram achillessene
___
Er vanlig barneplattfot myk plattfot eller stiv plattfot?
- Barneplattfot er myk plattfot
___
Forskjell myk og stiv plattfot:
- Myk plattfot =
- -> Fleksibel plattfot
- -> Plattfot som OPPTRER VED BELASTNING, forsvinner ved avlastning
- Stiv plattfot =
–> Rigid
–> Mangler fotbue når foten avlastes
–> Får ikke normal fotbue når man står på tå
___
Utredning:
- Skille myk og rigid plattfot:
- -> Be barnet stå på tå
- —–> Retter ut valgusstillingen = myk plattfot
- -> Normal bevegelighet i ankel og i fot = myk plattfot
(Undersøk sko: medial slitasje av skoene)
(Dersom man avdekker rigid plattform hos barn eller ungdom kan man ta RTG. Aldri behov for bildeundersøkelser ved myk plattfot).
___
Tiltak:
- INGEN BEHANDLING VED (asymptomatisk) BARNEPLATTFOT/MYK PLATTFOT (barn < 4 år)
Dersom det er smerter (skyldes stram achillessene) kan man vurdere innleggssåle hos eldre barn. Dette vil ikke ha en effekt på fotbuen.
___
Forløp/prognose
- Alle småbarn har flate føtter (= fysiologisk). Blir oftest borte i 4-5 års alder.
- Det er først i tenårene at man kan se den endelige fotbuen ta form
Klumpfot ( = Pes equino varus adductus)
- Hva er det?
- Hvilke 4 feilstillinger sees?
- Differensialdiagnose - hvordan skille?
- Når diagnostiseres den oftest?
- Årsaker
- Videre undersøkelser?
- Behandling
- Prognose
Hva er det?
- Medfødt fotdeformitet
___
Hvilke 4 feilstillinger sees?
- Cavus i foten (høy longitudinell bue)
- Varus i hæl
- Adductus i forfoten
- Spissfot
Varustilling av hæl, mellomfoten er addusert og fotbladet peker nedover
___
Differensialdiagnose - hvordan skille?
- Forfotsadduksjon - skilles ved at ved forfotsadduksjon er HÆL I NORMALPOSISJON
___
Når diagnostiseres den oftest?
- Oftest diagnostisert ved UL i uke 17-19 (uke 18)
- Eller ved fødsel
___
Årsaker
- Usikker årsak
- Kan ha noe arvelig
___
Videre undersøkelser?
- Ikke nødvendig med noe annet enn klinikk. Ikke behov bildeundersøkelser
(obs: ved fotdeformiteter skal man rutinemessig UL hofte for hofteleddsdysplasi/DDH, siden fordeformiteter er en risikofaktor for DDH)
___
Behandling:
- Ponsetimetoden: tøying og ukentlig gipsing, starter ila 1-2 uker etter fødsel
- -> 6 uker med ukentlig gipsing
- -> Deretter SKINNE fram til 4 ÅRS ALDER (initialt kontinuerlig i 3 mnd, deretter NATT)
- Mange barn må ha FORLENGELSE AV AKILLESSENEN ved 6 mnds alder. Skal ha gips 3 uker postoperativt.
___
Prognose:
- God prognose dersom man følger opplegget (gips -> skinne -> operasjon -> nattlig ortose til barnet er 4 år)
=> Får en fot som fungerer bra, som ikke er invalidiserende
- Dersom god complience er det lav sjanse for residiv av feilstillingene.
___
Komplikasjoner:
- 15 % får tilbakefall (oftest pga ikke brukt ortrosen som forskrevet)
Forfotsadduksjon (pes metatarsus varus, pes adductus)
- Hva er det
- Klinikk
- Skille fra klumpfot
- Diagnostikk
- Behandling
Hva er det:
- Medfødt fotdeformitet
___
Årsaker:
- Oftest pga barnet er klemt intrauterint, derfor hyppigere hos terminbarn enn premature
___
Forskjell pes metatarsus varus og pes adductus:
- Metatarsus varus = RIGID form
- Metatarsus adductus = FLEKSIBEL form = vanligste medfødte fotdeformitet, funksjonell tilstand
=> Skilles ved: OM DET ER MULIG Å “PRESSE” FOTEN I NORMAL FORM
___
Klinikk:
- Adduksjon forfot + NORMAL HÆLSTILLING
___
Skille fra klumpfot:
- Klumpfot har IKKE NORMAL HÆLSTILLING (de har VARUS i hælen).
___
Diagnostikk:
- klinikk, ikke behov for bildediagnostikk
- Avklar om det er stiv eller myk (kan foten presses i normalposisjon)
- Utelukk klumpfot
___
Behandling:
- Fleksibel/myk (m addutctus):
- -> Selvkorrigerende
- -> Kan forsøke fysioterapi
- Stiv (m varus):
–> Gipsbehandles - bør gjøres før 8 mnd alder
–> Noen trenger kirurgi
___
Prognose:
- Fleksibel (metatarsus ADDUCTUS) => korrigerer seg selv ila 2 års alder.
Fotlidelser i barneårene:
- Krølltå
- Coalithio tarsi
- Aksessoriske ben i foten
- Severs sykdom
- Juvenil hallux valgus
- Krølltå:
- Hva er det?
- -> En tå er FLEKTERT og LIGGER UNDER NABOTÅA
- Gir problemer med skobruk
- Sår, gnaging
- Behandling:
–> Avvente
–> Naboteiping
–> Kutte lange fleksorsener (sjeldent nødvendig, korrigerer oftest seg selv)
___
___
- Coalithio tarsi
- Hva er det?
- -> Benet forbindelse mellom to eller flere forrotsbein. Ofte talus og calcaneus
- Oftest asymptomatisk, men kan GI SMERTER
- Behandling:
–> Kun ved smerter
–> Fjerner benbroen kirurgisk
___
___
- Aksessoriske ben i foten
- Kan få gnagsår, smerter osv
- Utredes med rtg
- Behandling:
–> Fotsenger/såler
–> Kirurgisk fjerning dersom sår osv
___
___ - Severs sykdom ( = apofysitis calcanei = calcaneus apofysitt)
- Hva er det?
- -> Traksjon der achillessenen fester på calcaneus (traksjonsbetennelse i apofysen på calcaneus)
- -> Apofyse = vekstsone som ikke er i ledd
- -> Traksjonen skaper en inflammasjon
- -> Særlig utsatt: løping, hopping
- -> Årsak = overbelastning
- -> En type osteokondrose
- -> Ikke relatert til overvekt !
- Klinikk:
- -> Smerter baktil på hælen
- -> ØMT VED TRYKK MOT ACHILLESFESTET
- -> ØMT NÅR HÆLEN KLEMMES SAMMEN FRA SIDENE
- -> bilateral hos 2/3
Barnet halter eller går på tå for å ikke belaste området. SMERTEN FORVERRES I AKTIVITET, LINDRES I HVILE.
- Hvem får dette? (alder)
–> 12-13 åringer
(jenter 8-10 år, gutter 10-12 år) - Behandling:
- -> Aktivitetsendring
- -> Avlasting
- -> Såler: løfter hælen litt, minsker draget fra achilles
- Prognose:
–> Vil oftest gå over ila 15-års alderen når vekstsonen lukkes, men kan vare i 3-4 år
___
___
- Juvenil hallux valgus
- Hva er det?
- -> Deformitet i stortåen
- -> Oppstår i prepubertal alder
- -> Bunions
- Karakteristikk:
- -> Lateral deviasjon av stortåa
- -> Medial deviasjon av første metatarsal ben
- Klinikk:
–> Plager med skotøy
–> Callusdannelse på MTP1
–> Kosmetisk skjemmende
(Får hull på medialsiden av skoene)
(Barn har sjeldnere smerter enn voksne) - Utredning:
- -> Klinisk diagnose, men rtg tas preoprativt
- Behandling:
- -> Bruke godt skotøy
- -> Avventende
- -> Operasjon kun indisert dersom barnet har smerter (ikke om foreldrene vil, haha)
- –> Bruker bløtdelsoperasjon først, osteotomi dersom residiv.
Osteokondroser
- Hva er det?
- Er osteokondrose og apofysitt det samme?
- Når i livet skjer det?
- Menn/kvinner?
- Eksempel på ostekondrosetilstander
- Klinikk
- Utredning
- Behandling
Hva er det?
- Gruppe forstyrrelser i umodent skjelett
- Skyldes unormal utvikling, skade eller overbelastning av VEKSTPLATEN (epifyseskiven), og omkringliggende ossifikasjonssentre
- Selvbegrensende
___
Er osteokondrose og apofysitt det samme?
- Nei, egentlig ikke
- Apofysitt skyldes TRAKSJONSskade, der OVERBELASTNING har trukket i senenes brusk- og benfeste
__
Når i livet skjer det?
- Prepubertalt/pubertalt oftest, 8-17 år (10-14 år)
___
Menn/kvinner?
- Gutter > jenter
___
Eksempel på ostekondrosetilstander:
- Calve-Legg-Perthes (CLP)
–> Avaskulær nekrose av caput femoris
–> Gutter > jenter, 4-8 år
–> Halting, hofte og kne-smerter. HALTING UTEN TRAUME.
–> Caput femoris blir avflatet og deformert.
–> CLP går gjennom 4 stadier, kan bruke flere år før man vet endelig prognose
–> Behandling: barn < 6 år // < 50 % av caput affisert => Symptomatisk behandling
–> Behandling: barn > 6 år // > 50 % av caput affisert => kirurgi behandling
–> Symptomatisk behandling: SMERTELINDRING + AVLASTING + sikre stabilitet av caput i acetabulum (leddbevarende tiltak) gjennom: Abduserende ortose eller kirurgi
_ - Sinding-Larsens
–> Traksjonsfenomen som gir TENDINOPATI i PROKSIMALT FESTE TIL PATELLARSENEN
–> Hvem: Idrettsaktive barn i vekst - forutsetning = barnet er ikke utvokst
–> Klinikk: Kroniske KNESMERTER hos unge idrettsutøvere
–> Smerter eller ømhet, ev. hevelse over nedre pol av patella under og etter belastning
–> Smerter lokalisert til nedre pol av patella
–> Rtg
–> Selvbegrensende tilstand (oftest bedre/borte ila 12-18 mnd)
–> POLICE (PRICE) + NSAIDs + Avlasting/aktivitet tilpasses plager. Kirurgi unntaksvis
_ - Schlatters
–> Inflammatorisk tilstand pga STREKK PÅ PATELLARSENENS FESTE I OSSIFIKASJONSSENTERET PÅ TIBIA
–> Hovedsakelig gutter 10-14 år // Jenter 10-12 års alder
–> Klinikk: smerter øker under hopping og direkte trykk på tuberkelen (knele)
–> Smerter lokalisert til patellarsenens feste på tibia
–> Rtg tas bare ved tvil om diagnosen
–> Selvbegrensende tilstand => unngå utløsende aktiviteter. Smerter bestemmer aktivitetsnivå. IKKE HA FULLSTENDIG IMMOBILISERING/UNNGÅELSE AV AKTIVITETER.
–> Plager > 2 år kan vurdere kirurgi
_ - Severs
–> Apofysitt i hæl, der achilles fester på calcaneus
–> Skyldes overbelastningsrelatert traksjonsinflammasjon i senefestet
–> Gir hælsmerter, smerter ved direkte trykk
–> Gir seg når apofyseskiven lukkes. Avlaste, aktivitetstilpasning, hælkappe i sko
_ - Haglunds sykdom
–> Benet utspring bakpå calcaneus, gir trykk fra skotøy. Disponerer for bursitt.
–> Klinikk: BELASTNINGSRELATERTE SMÆRTER BAK PÅ HÆL, bedres i hvile
–> Øm hevelse, palpabelt benframspring
–> Bursitt: varme, erytem, hevelse, senefortykkelse, ømhet
–> Diagnostikk: rtg
–> Behandling: Korrekt skotøy, unngå hard hælkappe, pute under hælen, kirurgi
_ - Scheuermann sykdom
–> > 3 ryggvirvler har en KILEFASONG –> Utvikler thorakal kyfose
–> Gutter 13-16 år (mot slutten av vekstperioden)
–> ser ut som om de har dårlig holdning, RTG BEKREFTER DIAGNOSE
__
Klinikk:
- Ofte belastningsrelaterte smerter lokalisert til området som er affisert
- Smerter ved direkte trykk
___
Utredning: - Klinikk - rtg - Ta CRP, SR, Hb, hvite for d/dx \_\_\_
Behandling:
- Aktivitetstilpasning
- Avlasting, konservativt
___
Prognose:
- Går ofte tilbake av seg selv, noen får deformiteter (eks CLP og scheuermann)
Kraftvurdering 0-5, hva ligger i de ulike gradene?
5
- kan holde imot sterk motstand
4
- kan holde imot lett motstand
3
- kan holde imot tyngdekraften
2
- kan bevege uten tyngdekraft
1
- aktivitet i muskel
O
- ingen aktivitet i muskel
Kvinne født i 1954 ble operert med kneprotese for artrose for 17 dager siden. Kommer nå tilbake til akuttmottaket med økende smerter. Stingene ble tatt for 3 dager siden. Du finner ett rødt område rundt arret distalt, noen få gule flekker i bandasjen. Hun bøyer kun til 60°.
Hva er det riktige å gjøre med denne pasienten?
A Mikrobiologisk undersøkelse av væsken i kneet
B Måle infeksjonsparametre i blod
C Kloksacillin peroralt
D MR av kneet
B Måle infeksjonsparametre i blod
Maja 18 år har fått kokende vann over seg under matlaging. Hun har fått brannskade i følgende områder:
- Rødme, med intakt hud, på dorsal og volarsiden av venstre underarm
- Blemmedannelse og mulig blek hudfarge i venstre håndflate
- Rødme og blemmedannelse på fremsiden av hele venstre lår
Hvor stor utbredelse har brannskaden ut fra beskrivelsen over?
A: Ca 6 %
B: ca 13%
C: Ca 10 %
D: ca 3%
A: Ca 6 %
___
- Kun annengradsforbrenning tas med i beregning av utbredelsen (= underarmen skal IKKE være med)
- Hele venstre uex utgjør 18%, fremsiden er 9% og hele fremsiden av låret ca 5%.
I tillegg kommer venstre håndflate som er ca 1%
Per er kokk og har fått en brannskade på venstre lår da han sølte smult under matlaging. Det er et område på ca 10 cm i diameter, som er rødt i ytterkantene, men blekt i midten, ca 5 cm. Det er rester av sprukne blemmer rundt skaden. Når du stikker med en nål i det bleke området er det lett kapillærblødning, men han kjenner ikke noe. Hvilken dybde har denne brannskaden?
A: 3. grads
B: Overfladisk 2. grads
C: 1. grads
D: Dyp 2. grads
D: Dyp 2. grads
___
- Blemmedannelse, blekere hudfarge og redusert sensibilitet kan tyde på dyp 2. grads forbrenning.
- Det at det er kapillærblødning ved nålsestikk gjør 3. grads forbrenning mindre sannsynlig
40 år gammel mann som trener mye med vekter i tillegg til at han arbeider som snekker, har det siste året vært mye plaget med smerter proksimalt i høgre underarm sirka 3 cm. distalt for laterale epikondyl. Sterk forverring ved bruk av hammer og ved supinasjons bevegelse. Hva er den mest sannsynlige diagnosen?
A: Radial tunnel syndrom
B: Pin palsy
C: Anterior interosseous syndrom
D: Tennisalbue
A: Radial tunnel syndrom
___
Radial tunnel syndrom:
- Trykk på nervus radialis profundus
- Kun med smerter!
_
Pin palsy:
- Trykk på nervus radialis profundus,
- med lammelser, mangel på ekstensjon
_
Anterior interosseous syndrom:
- nedsatt fleksjon i pekefinger og tommel
_
Tennisalbue
- Smertene er lokalisert tilsvarende laterale epikondyl
Hvilket utsagn om kneets lateralside er riktig?
A: De tre viktigste stabilisatorene på lateralsiden er LCL, poplitussenen og det poplitofibulare ligament.
B: Dropfot er aldri et resultat av en lateral kneskade.
C: En grad 3 LCL skade kan som regel behandles med konservativt med ortose.
D: Grad 1 LCL skader skal alltid opereres.
A: De tre viktigste stabilisatorene på lateralsiden er LCL, poplitussenen og det poplitofibulare ligament.
___
LCL, poplitussenen og det poplitofibulare ligament.
–> Viktig fordi disse skal opereres i akuttfasen
Dropfot forekommer ved lateral kneskade som følge av skade på n peroneus communis.
En grad 3 LCL skade skal som regel alltid opereres innen 7-10 dager.
Grad 1 LCL skader skal ALDRI opereres
Hva er vanligste riktige behandling av en grad 3 skade av mediale kollateralligament?
A: Akutt operasjon med rekonstruksjon
B: Avlastning med krykker
C: Leddet ortose med tidlig belastning
D: Akutt operasjon med sutur
C: Leddet ortose med tidlig belastning
Grad 3 MCL-skade skal ha leddet ortose med tidlig belastning
Hva er sekvester i ortopedisk infeksjon, hvordan oppstår de og hvorfor utgjør de et problem?
Hva er sekvester i ortopedisk infeksjon?
- Nekrotisk vev uten blodtilførsel (= avaskulært)
___
Hvordan oppstår de?
- Inflammasjon fører til vevsnekrose og destruksjon av bein. Infeksjonen/inflammasjonen påvirker vaskulære kanaler og blodsirkulasjonen – dette kan komprimeres og avstenges.
- Oppstår iskemi som forsterker beinnekrosen. Det dannes sekvester (= innkapslet nekrotisk bein, beinbiter uten blodtilførsel).
___
Hvorfor utgjør de et problem?
- Sekvesterne kan “huse” (inneholde) bakterier/infisert vev.
- Det er dødt vev uten blodforsyning, slik at hvis huser bakterier kommer ikke AB til
- AB vil ikke nå frem til dette avaskulære området
Diabetes fot - kjennetegn:
- Perifer nevropati
- Varierende grad av redusert arteriell sirkulasjon
Kan være normal
Hva mistenker du ved en protese som løser ila 5 år etter den er satt inn (ingen traumer)?
Proteseinfeksjon
Er det normalt at operasjonssår (etter feks protesekirurgi) har sårsiv? (1 uke etter operasjonen)
Nei, det skal ikke være sårsiv
Hva gjør man dersom det er sårsiv > 1 uke etter proteseoperasjonen?
Går inn og forsøker å tette helt
Hva gjør du som FL dersom et sår er tørt, vått eller sterkt inflammert > 2 uker post-op/når stingene fjernes etter fraktur/protesekirurgi?
Henviser direkte til avdelingen den ble operert på, ikke gi AB først.
(kirurgen går inn - gjør bløtdelsrevisjon og gir AB = DAIR)
Osteomyelitt
- Hva er det?
- 3 hovedårsaker
- Vanligste agens
- 3 vanligste lokalisasjonene
- Forklaring på noen av funnene ved sykdommen/osteomyelitt
- Hva er sekvester? Hvorfor er det et problem?
- Hva er brodies abscess? Hvordan ser dette ut på radiologi? Når sees dette?
- Hvilken AB er hoved-AB? Hvorfor?
- Klassifiseres ut fra 3 ulike “forløp”
(Hvert forløp: patofysiologi, klinikk, diagnostikk, behandling)
Hva er det?
- Pyogen knokkelinfeksjon.
___
3 hovedårsaker i) Postoperativ ii) hematogen spredning (særlig barn) iii) direkte spredning (særlig diabetes fotsår/vaskulær svikt, traumer, hudåpning). \_\_\_
Vanligste agens:
- S. aureus
___
3 vanligste lokalisasjonene - Kne - femur - hofte, - kan være vertebral \_\_\_
Forklaring på noen av funnene ved sykdommen/osteomyelitt
- Inflammasjon fører til vevsnekrose og beindestruksjon. Inflammasjonen påvirker vaskulære kanaler og blodsirkulasjonen – dette kan komprimeres og avstenges.
- Oppstår iskemi – forsterker beinnekrose.
___
Hva er sekvester? Hvorfor er det et problem?
- Det dannes sekvester (= innkapslet nekrotisk bein, beinbiter uten blodtilførsel).
- Disse kan fortsette å inneholde bakterier, til tross for AB-behandling. AB vil ikke nå frem til dette avaskulære området.
- Må fjernes kirurgisk
- Sekvester = osteomyelitt i kronisk stadium.
___
Hva er brodies abscess? Hvordan ser dette ut på radiologi? Når sees dette?
- Abscess i beinvev
- Hvilken aldersgruppe?
- -> Unge voksne
- Når sees dette?
- -> Subakutt og kronisk osteomyelitt
- Hvor i skjelettet er det lokalisert?
- -> Epifyser
- Hvordan ser de ut på rtg/bilder?
–> sklerotisk (lys) linje rundt.
___
Hvilken AB er hoved-AB? Hvorfor?
- Kloxacillin
- Fordi S. aureus vanligste agens
___
Klassifiseres ut fra 3 ulike “forløp”
-> Akutt - subakutt - kronisk
___
- AKUTT HEMATOGEN OSTEOMYELITT
Hvor lang tid etter infisering?
- < 2 uker etter infisering
_
Hvem får dette? (alder)
- Hovedsakelig barn
_
- To-puklet forekomst
- -> Barn < 2 år
- ——> Leddnær osteomyelitt / septisk artritt
–> Barn 8-12 år
——-> diafyse-osteomyelitt
_
Når oppstår dette?
- Ved bakteriemi og hematogen spredning, f.eks. etter faryngitt
_
Patofysiologi/forklaring (hvorfor rammes disse gruppene?)
- Barn < 2 år:
- –> epifysen er umoden og blodårene går forbi, blodårene går inn til leddet.
- –> Bakterier fra blodet føres intraartikulært – oppstår septisk artritt.
- Eldre barn:
—> kan ikke ha spredning av osteomyelitt inn til leddet – epifyseskiven fungerer som en barriere.
—> Barn 8-12 år har stor vaskularisering av metafysene i rørknokler – utsatt for metafysære osteomyelitter.
_
Differensialdiagnoser? - Barne-hofte-lidelser: CLP, epifysiolyse, serøs coxitt - Septisk artritt - Malign sykdom _
80 % av akutt hematogen osteomyelitt sees i hvilke 3 ledd?
- Kne - femur - hofte
_
Klinikk:
- Spedbarn: Allmennsymptomer, feber. Redusert bruk av arm/bein uten forutgående traume.
- Større barn: Lokale symptomer + feber, frysninger, redusert allmenntilstand, beinsmerter
- Pseudoparese: bruker ikke den affiserte ekstremiteten
_
Diagnostikk:
- Blodprøver (SR, CRP – kan være beskjedent forhøyet. Beinet skjermet fra blodsirkulasjon).
- Blodkultur, før AB
- Rtg – ofte etterfulgt av MR.
- Aspirasjon av abscess / prøve fra bein. VEVSBIOPSI
_
Behandling:
- AB: KLOXACILLIN i 4-6 uker
- -> Systemisk affeksjon = Kloxacillin + Gentamicin
- KIRURGI
–> Vevsbiopsi, drenasje abscess, fjerne sekvester / nekrotisk vev
___
- SUBAKUTT OSTEOMYELITT
Hvor lang tid etter infisering?
- Langsommere forløp
- En mnd til flere mnd etter infisering
_
Hvilke 2 agens?
- S. aureus
- S. epidermis
_
Viktig differensialdiagnose? Hvorfor? - Primære bentumores - Hvorfor? --> pasienten har smerter, men føler seg ikke veldig syk. _
Klinikk:
- Mindre allmennsymptomer en akutt osteomyelitt
- Smerter – føler seg ikke veldig syk.
_
Diagnostikk:
- Lab + vevsprøve og/eller abscessdrenasje
- Rtg / CT / MR
___
3: KRONISK OSTEOMYELITT
Hvor lang tid etter infisering?
- Flere mnd etter infisering
_
Hvorfor oppstår dette?
a) Ikke-behandlet akutt osteomyelitt
- -> utilstrekkelig behandlet, eller lav-virulent mikrobe
b) postoperativt/ post-traumatisk, bløtdelsskader (ex liggesår, diabetessår).
_
Kjennetegn på en kronisk osteomyelitt (3 stk)
1: SEKVESTER:
- Dødt/infisert avaskularisert beinvev omringet av puss. Nås ikke av AB.
2: INVOLUKRUM
- beinnydanning subperiostalt, der det er noe overlevende bein under periost. Ofte perforert av puss.
3: FISTEL
- Innholdet fra sekvester dreneres ut.
Alltid superinfisert. Ikke samme mikrobe som forårsaker osteomyelitt, kolonisert fra hud
_
Klassifisering av kronisk osteomyelitt - 2 “systemer”
1: Etter hvor i skjelettet infeksjonen er (eks: i medulla av knokkel, eller subperiost o.l.)
2: Etter pasientens tilstand
- A: FRISK normalt
- B: KOMPROMITTERT: diabetes, overvekt, røyk, fraktur, redusert immunforsvar
- C: UOVERKOMMELIG: svært syk, ikke gi behandling
_
Klinikk: - LITE symptomer - Gradvis økende smerter - relativt ok allmenntilstand («sjanglet litt over lang tid») _
Diagnostikk: - Fistel = alltid osteomyelitt - Blodprøver (kan være normale) - Vevsprøver - Radiologi: rtg / MR / CT _
Radiologiske funn (4 stk)
- PERIOSTAL REAKSJON
- -> Dannes en abscess under periost, som løfter det opp.
- INVOLUKRUM
- -> Beinnydannelse under periost
- KORTIKAL DESTRUKSJON
- -> Cortex ser møllspiist ut.
- -> Klarer ikke følge linjen hele veien
- SEKVESTER
–> Nekrotiske områder pga tap blodforsyning. Avaskulære. Må sees via CT (3D) eller MR.
_
Behandling:
= Aggressiv KIRURGI for å sanere infeksjonen. Noen trenger amputasjon. + AB
1: Optimalisere tilhelingsforholdene:
- diabetes, røyking, perifer sirkulasjon, organfunksjon
2: Kirurgi:
- fjerne store segmenter infisert bein.
- Omfattende, langvarig behandling – fjerne alt infisert og nekrotisk.
3: AB:
- kan ikke sanere kronisk myelitt alene (det kan det ved akutt osteomyelitt).
- Empirisk: Kloxacillin iv i 4-6 uker.
Diabetes fot / diabetes fotsår
- Definisjon på diabetes fotsår
- Ting som kjennetegner en diabetes fot
- Hvordan er sirkulasjonen?
- Risiko for å få diabetes fotsår
- Hvor mange diabetes fotsår er infiserte?
- Hva er hovedrisikofaktor for manglende tilheling av fotsår?
- Hva slags sår er oftest diabetes fotsår?
- Vanligste agens?
- Typisk klinikk
- Klinikk
- Hva skal alltid utredes?
- Undersøkelser
- Annen diagnostikk
- Forebygging
- Behandling
Definisjon på diabetes fotsår:
- Infeksjon og sårdannelse i en fot med diabetisk nevropati og varierende grad av redusert blodsirkulasjon
___
Ting som kjennetegner en diabetes fot
- Diabetes nevropati
- Varierende grad av redusert arteriell sirkulasjon
___
Diabetes nevropati: - DM 2 > DM1 - Redusert smertesans - Feilstillinger (klotær). - Økt trykk i fotsålen. - Tørr hud (affeksjon av sympatisk nervesystem). - Endret trykkfordeling i foten som følge av feilstillinger \_\_\_
Hvordan er sirkulasjonen?
- varierende grad av redusert blodsirkulasjon
- kan være normal
___
Risiko for å få diabetes fotsår:
- 25 % livstidsrisiko for diabetiker
___
Hvor mange diabetes fotsår er infiserte?
- Alle
___
Hva er hovedrisikofaktor for manglende tilheling av fotsår?
- Dårlig blodsirkulasjon
___
Hva slags sår er oftest diabetes fotsår? - trykksår - Brannskader - Traume \_\_\_
Vanligste agens?
- S. aureus
___
Typisk klinikk:
1. SVINGENDE BLODSUKKER (vanskeligere å regulere)
- INFLUENSAFØLELSE i kroppen
___
Klinikk:
- Ofte lite symptomer og lite funn. 50 % er afebrile. Noen har kun lett økt CRP.
- Mange kan ha god varme perifert på tross av redusert sirkulasjon.
- Typisk: svingende blodsukker og influensafølelse
___
Hva skal alltid utredes?
- Blodsirkulasjonen
___
Undersøkelser:
- Få frem om det foreligger perifer nevropati – monofilament + stemmegaffel
- Hvor dypt er det? Stikk noe inn. Vil undersøke både dybde og om det er smertefullt.
- Perifer sirkulasjon: Palper ADP + ATP / AAI
- Feilstillinger? Leddbevegelser
___
Annen diagnostikk:
- Lab:
- -> CRP, SR, Leukocytter, Hb, HbA1c, blodsukker
- Vevsprøver:
- -> Vask såret grundig først. Biopsi, aspirasjon, kurettert fra sårbunn. Alltid før gis AB.
- -> Osteomyelitt: dype beinbiopsier
- Radiologi:
–> Rtg: osteomyelittmistanke (sekvester, periostal reaksjon, involukrum, kortikal destruksjon)
–> CT-angio for artieriell utredning. Angiografi
___
Forebygging:
- Alle diabetespasienter skal utredes årlig for perifer nevropati
- Ortopediske hjelpemidler (fotsenger, sko), avlasting og fotterapeut.
- Avlasting
- Fotterapeut
___
Behandling:
- Avlasting (ex gips som er bygd opp til å ikke trykke på såret) og godt skotøy
- Smerter ved diabetesfot: TCA
- Osteomyelitt: kirurgisk sanering + AB (kloxacillin) + amputasjon
Nekrotiserende fasciitt
- Agens
- Hvordan er huden?
- Utredning? Funn?
- Behandling
Agens:
- 70 % GAS (S. pyogenes)
___
Hvordan er huden?
- Ofte sparsomt funn i huden initialt
___
Utredning? Funn?
- Kirurgi på klinisk mistanke / kirurgisk eksplorasjon
- Funn:
–> grålig misfarget subkutant vev og fascie
___
Behandling:
- KIRURGI
- -> fjerne alt nekrotisk og infisert vev – helt ut til friskt vev
- -> Må spalte fascien for å undersøke muskelen under. Må utelukke myositt.
- REVISJON flere ganger: initialt hver 6., 12., eller 24. time. Når de responderer forlenges intervallet.
___
Empirisk AB:
Benzylpenicillin + gentamicin + klindamicin
- AB = støttebehandling
Implantatinfeksjoner
- Definisjon
- Patofysiologi
- Inndeling: Type 1-4
- Inndeling: tidlig - forsinket - sen infeksjon
- Patogener
- Klinikk
- Diagnostikk
- Skille protesesvikt og infeksjon ut fra smertemønster
- Hvem får beholde protesen sin?
- 2 ulike behandlings-“veier”
- Behandling
Definisjon:
- Infeksjon i bein/ledd der det er satt inn protese, osteosyntesemateriale o.l
___
Patofysiologi:
- Implantat dekkes av en conditioning film som både endogene og bakterier kan kolonisere – RACE TO THE SURFACCE.
- Dersom bakteriene kommer først dannes en BIOFILM – dette er en irreversibel prosess.
- Bakterier i biofilm er ADHERENTE mot implantatet, UTILGJENGELIGE for AB (behandlingsresistent) og har godt VEKSTMEDIUM (celleproliferasjon).
___
Inndeling: Type 1-4
- Type 1
- -> Tilfeldig oppdaget ved prøver tatt under revisjonen.
- -> Behandles med AB uten ny operasjon
- Type 2:
- -> symptomdebut < 4 uker postoperativt.
- -> Akutt/tidlig postoperativ infeksjon – såret gror ikke, blir rødt, varmt, siver
- -> Oppstår som følge av bakterier i operasjonssåret eller fra sårsiv
Type 3:
- -> symptomdebut > 4 uker postoperativt.
- Oppstår som følge av bakterier i operasjonssåret eller fra sårsiv
- Type 4:
–> akutt hematogen infeksjon.
–> Ligner septisk artritt, akutte symptomer (feber, frostanfall, syk).
–> Plutselige smerter + infeksjonssymptomer.
–> Oppstår som følge av spredning fra andre infeksjonsfokus (eks: inngrodd negl, UVI, pneumoni, urosepsis).
___
Inndeling: tidlig - forsinket - sen infeksjon
- Tidlig:
- -> < 3 mnd postoperativt
–> Når smittet?
=> Under inngrepet
–> Patogener
=> Virulente, ex S. aureus
–> Klinikk
=> Systemiske infeksjonstegn
=> Smerter, erytem, hevelse, varme, redusert bevegelse, feber
_
- Forsinket
- -> 3-12 mnd postoperativt
–> Når smittet?
=> Under inngrepet
–> Patogener
=> Lav-virulente, ex S. epidermidis (hvit staf)
--> Klinikk => Smerter => PROTESELØSNING => SINUS-dannelse _
- Sen infeksjon
- -> > 12 mnd postoperativt
–> Når smittet?
=> hematogent fra annet fokus
–> Spredt fra:
=> Hud, tenner, GI, urinveier, urosepsis
–> Klinikk
=> AKUTT INFEKSJON I TIDLIGERE VELFUNGERENDE LEDD
___
Patogener:
- Tidlig: S. aureus
- Forsinket/sen: S. epidermis
___
Klinikk:
- Akutt hematogen spredning:
- -> plutselige smerter + infeksjonssymptomer
- Tidlig infeksjon:
- -> sårsekresjon, leddsmerter, ødemer, erytem, feber
- Forsinket infeksjon:
–> vedvarende leddsmerter ± proteseløsning.
___
Diagnostikk: - ØKT SR og CRP (Dersom begge er normale: 96 % sjanse for å utelukke infeksjon) - RTG: oppklaring rundt protesen (mørk brem) = proteseløsning - LEDDPUNKSJON / LEDDVÆSKE --> Leukocytter H) --> Differensialtelling --> Dyrkning \_\_\_
Skille protesesvikt og infeksjon ut fra smertemønster
- Infeksjon har smerter i hvile
- Protesesvikt: smerter ved leddbevegelse og belastning
___
Hvem får beholde protesen sin?
- Dersom protesen ble satt inn for < 2-4 uker siden forsøker man å redde protesen gjennom RASK KIRURGI +BIOFILM-AB
___
AB ved proteseinfeksjoner/biofilm:
- Vancomycin
___
Empirisk AB ved implantatinfeksjoner:
- KLOXACILLIN + VANCOMYCIN
___
2 ulike behandlings-“veier”:
1: DAIR (= redder protesen)
- Debridering
- Antibiotika
- Irrigasjon
- Retention
=> BLØTDELSREVISJON + AB i 3 mnd
=> Under bløtdelsrevisjonen: fjerner alt nekrotisk vev, vasker, skyller. Fjerner løse deler i protesen
=> Tar prøver til dyrkning.
=> AB = Kloxacillin og vancomycin
2: TO-TRINNS PROTESEREVISJON (= bytter protesen)
- Skifter hele protesen i 2 operasjoner/kirurgier
i) TA UT PROTESEN + BLØTDELSREVISJON. Setter inn SPACER
- Mellomfase på 8-10 uker. AB I 6 UKER
ii) NY PROTESE
___
Behandling:
- Proteseløsning
=> Må bytte protese
- Hvem får bløtdelsrevisjon/beholde protesen?
=> tidlige infeksjoner med stabilt implantat og ingen abscess.
Prepatellar bursitt
- Hva er det?
- Funksjonen til prepatellar bursa
- Patofysiologi
- Typiske årsaker
- Klinikk/symptomer
- Funn
- Diagnostikk
- Differensialdiagnoser
- Behandling
Hva er det?
- Aseptisk betennelse av bursa foran kneleddet.
- Septisk bursitt kan oppstå etter traume med penetrerende hudskade
- Prepatellar bursa ligger mellom patella og huden
___
Funksjonen til prepatellar bursa: - Skille patella fra patellarsenen og huden - Redusere friksjon - Sørge for maksimalt bevegelsesutslag \_\_\_
Patofysiologi:
- Inflammasjon resulterer i ØKT VÆSKEINNHOLD I BURSA
- Aseptisk betennelse av bursa omkring leddet
___
Typiske årsaker: - Traume - Overbelastning - Repeterte belastninger - Pussing eller skuring av gulv - Flislegging - Teppelegging - Rørleggerarbeid \_\_\_
Klinikk/symptomer
- Anamnese på typisk utløsende aktivitet
- PREPATELLÆRE (infrapatellære) SMERTER
___
Skille septisk og aseptisk bursitt:
- Septisk bursitt: STERKE SMERTER, VARME, KRAFTIG HEVELSE, FEBER
(hyppigst hos barn)
___
Funn:
- Infrapatellart/prepatellart: hevelse, SMERTER VED PALPASJON, VARME, RØDHET
- Bevegelighet: REDUSERT EKSTENSJON, REDUSERT FLEKSJON
- Smerter ved aktiv (ikke ved passiv) bevegelse
___
Diagnostikk:
- ASPIRASJON AV VÆSKE FRA BURSA
–> Bekrefter diagnosen, skille septisk/aseptisk bursitt
___
Differensialdiagnoser - Septisk (/aseptisk) bursitt - Urinsyregikt - Psoriasisartritt - Reaktiv artritt - Septisk artritt \_\_\_
Behandling:
- AVLASTE
- KNEPUTER
- PARACET/NSAIDs
- STEROIDINJEKSJONER
En kvinne i 40-årene oppsøker deg på grunn av plagsomme smerter i kneet når hun trener. Hun har planer om å løpe maraton om 12 uker, og har derfor økt treningsmengden sin den siste tiden. Knesmertene var først diffuse, og oppstod kun etter lengre løpeturer. Smertene har imidlertid innsatt stadig tidligere på treningsturene, og kommer nå etter kort tids løping. Det gjør mest vondt når hun løper på flat mark eller i nedoverbakke. Den siste tiden har smertene også blitt mer lokaliserte til utsiden av kneet. Pasienten oppgir ingen traumer mot kneet eller ekstremitetene forøvrig.
Hvilken anatomisk bindevevsstruktur er mest sannsynlig involvert i patogenesen hos denne pasienten?
A: Ligamentum patellae
B: Pes anserinus
C: Ligamentum collaterale tibiale
D: Tractus iliotibialis
D: Tractus iliotibialis
___
- Ligamentum patellae: involvert i Mb.Osgood-Schlatters og Mb.Sinding Larsen, som hos barn og unge. Symptomene forsvinner når veksten er avsluttet.
- Pes anserinus: Kan også forekomme ved langvarige belastningsslidelser, men smertene er da på medialsiden av kneet.
- Ligamentum collaterale tibiale: De fleste skader på dette ligamentet skjer i forbindelse med kontaktidretter. Det skjer en hel eller delvis overriving av ligamentet, og pasienten vil som regel merke når det oppstår. Ligamentet er dessuten på kneets innside, og vår pasient har mest smerter på lateralsiden.
- Tractus iliotibialis: Initialt diffuse smerter som blir lokaliserte, stadig tidligere innsettende iforbindelse med joggeturer og forverring i nedoverbakke og flat mark er typiske symptomer på løperkne. Løperkne er et friksjonssyndrom hvor tractus iliotibialis gnisser mot laterale femurkondyl. Løperkne er en overbelastningslidelse som oftest rammer langdistanseløpere. Ved kirurgisk behandling av tilstanden spalter man opp tractus iliotibialis over femurkondylen.
Hvilken struktur er skadet ved løperkne?
Hvilken side av kneet sitter smertene på?
Hvilken struktur er skadet ved løperkne?
- Tractus iliotibialis
___
Hvilken side av kneet sitter smertene på?
- Lateralsiden av kneet
En 35 år gammel kvinne kommer til deg på ditt fastlegekontor. Hun plages med perioder med nummenhet og prikninger tilsvarende lillefinger og halve ringfinger. Hva er den mest sannsynlige årsaken for dette?
A: Cubital tunnel
B: Trykk på nerve i canalis Guyong Carpal tunnel
C: Carpal tunnel
D: Radial tunnel
A: Cubital tunnel
___
- Cubutal tunnel: Trykk på nervus ulnaris ved albuen, vanligste stedet for n. ulnaris-kompresjon
- Trykk på nerve i canalis Guyong Carpal tunnel: Trykk på n. ulnaris mer distalt, sjeldnere enn ved albuen/enn cubital tunnel
- Carpal tunnel: n. medianus
Ungdom med ensidig klinikk på schlatters, hva mistenker du da?
Sarkom
Når skal du mistenke sarkom/ malign beintumor ved tumor i bevegelsesapparatet? (5 stykker)
- Bløtdelstumores med HURTIG VEKST
- STORE (> 5 cm)
- Alle DYPE TUMORES (i/under fascien)
- PALPABLE KNOKKELTUMORES
- NATTLIGE smerter (dype, nattlige, knokkelsmerter)
Foreldrene kommer til det som FL med Tore på 9 år. Han har hatt voksesmerter i høyrefoten i flere uker, og de kommer oftere og oftere. Særlig om natten. Tore er yngst av 4 søsken, og ingen av de andre søskene har hatt lignende voksesmerter. Hva gjør du som FL?
Her kan du vurdere å sende Tore på rtg, fordi en mulig d/dx er osteosarkom/malign beintumor.
Voksesmerter hos barn
- Typisk alder
- Typisk varighet på episoden
- Når kommer episoden?
- Hvor på kroppen kommer det oftest?
- Er det normalt at voksesmerter fører til at barnet halter?
- Differensialdiagnoser
- Utredning
- Tiltak/behandling
Typisk alder:
- Barn 2-12 år
___
Typisk varighet på episoden:
- 30-60 min
___
Når kommer episoden?
- Natten / sent på dagen
- Vekker barnet fra søvn
___
Hvor på kroppen kommer det oftest?
- Hyppigst i UNDEREKSTREMITETER, legg/lår
___
Er det normalt at voksesmerter fører til at barnet halter?
- Nei det er ikke vanlig
- Voksesmerter gir ikke halting, hevelser, påvirkning av bevegelsesutslag o.l.
___
Differensialdiagnoser:
- Malign tumor (osteosarkom, ewing sarkom)
- Restless legs (varer til voksenlivet, voksesmerter gir seg)
___
Utredning:
- Ingen prøver eller utredning egentlig nødvendig for voksesmertene i seg selv, men rtg / lab (CRP, SR, hvite, Hb) kan være nødvendige i d/dx mot malign beintumor.
___
Tiltak/behandling:
- BØR UNNGÅ ANALGETIKA - smertene forsvinner før analgetika rekker å ha effekt
- Info til foreldre og barn
3 kreftformer som hyppigst metastaserer til skjelettet:
Pulm
Prostata
Mammae
Benigne bentumores
- Fjernmetastaserer de?
- Når behandles de?
- Hva er vanligvis behandlingen?
- Inndeling i stadium 1-2-3
- Vanligste type benign beintumor?
- Hvilken beintumor har nidus?
- Hva er den farligeste benigne beintumoren?
Fjernmetastaserer de?
- I utgangspunktet ikke, kun kjempecelletumor
___
Når behandles de?
- I utgangspunktet kun dersom fare for patologisk fraktur eller klem av nerver/blodkar
___
Hva er vanligvis behandlingen?
- Avventende
- Kurettering og beintransplantasjon til “hullet”
___
Inndeling i stadium 1-2-3 Stadium 1: - Latente. - Fredelige, lokalisert midt i benet. - Avventende holdning. Ingen behandling hvis ikke frakturrisiko _
Stadium 2: - Aktive - Gir fortynning av cortex. - Kontrolleres etter 3 og 12 mnd. - Hvis behandling: utskrapning + beintransplantasjon. _
Stadium 3: - Aggressive. - Går gjennom kortikalis. - Skal behandles. Behandles med utskrapning, hullet tettes ned ben eller sement. \_\_\_
Vanligste type benign beintumor?
- Eksotoser (= stadium 1-tumor)
___
Hvilken beintumor har nidus?
- Osteoid osteom
___
Hva er den farligeste benigne beintumoren?
- Kjempecelletumor, gct (= stadium 3)
___
OSTEOID OSTEOM
- Benign beintumor.
- Kjønn og alder?
- -> Gutter > jenter. < 30 år.
- Lokalisert til?
- -> Lange rørknokler.
- Klinikk:
- -> Smerter, lindres av ASA. Vekstforstyrrelser.
- Utredes med:
- -> Rtg / CT.
- CT viser:
- -> NIDUS (= lesjon med sentral kjerne bestående av bindevev med rik vaskularisering)
- Behandling =
–> fjerne nidus
___
SIMPEL BENCYSTE
- Benign beintumor.
- Stadium?
- -> 1
- Kjønn og alder?
- -> Gutter > jenter.
- -> 5-15 år.
- Lokalisert til?
- -> proksimale humerus (60 %), proksimale femur, andre steder.
- Klinikk:
- -> Kommer inn som patologiske frakturer – ellers ingen symptomer.
- Utredes med:
- -> Rtg primært.
- Behandling =
–> Kun ved patologiske frakturer
___
EKSOTOSER
- Hvor vanlig?
- -> Vanligste benigne beintumor
- Stadium?
- -> 1
- Kjønn og alder?
- -> Gutter > jenter.
- -> < 20 år
- Lokalisert til?
- -> i metafysen i lange rørknokler.
- Klinikk?
- -> Oftest tilfeldige funn – kan gi trykksymptomer (nerver)
- Behandling
–> Kun ved symptomer
___
KJEMPECELLETUMOR, GCT
- Hva er det?
- -> Aggressiv benign beintumor.
- Stadium?
- -> 3
- Hva er spesielt med den?
- -> Eneste som metastaserer (“eneste”)
- Alder?
- -> Unge voksne
- Lokalisert til?
- -> lange rørknokler (femur/tibia – nært kneet)
- Klinikk?
- -> Gir smerter og hevelse, samt redusert bevegelighet. Kan gi patologiske frakturer.
- -> Metastaserer – til lunge.
- Diagnostikk:
- -> Rtg, MR, CT, biopsi
- Behandling
- -> Utskrapning
- Oppfølging:
- -> Må følges tett – 20 % har residiv, 1 % har malign transformasjon.
Malign beintumores / Sarkom
- Utgått fra?
- Hovedsymptomer
- Hovedtyper hos barn/unge og eldre
Utgått fra?
- Malign svulst utgått fra støtte- og bindevev.
- Forekommer særlig i perioder med rask beinvekst.
___
Hovedsymptomer:
- smerter, men det tilkommer palpabel tumor over tid. Kan få patologiske frakturer.
___
Hovedtyper hos barn/unge og eldre
- Barn/unge:
- -> Osteogent sarkom
- -> Ewing sarkom
- Eldre:
–> Kondrosarkom
___
OSTEOGENT SARKOM
- Alder
- -> < 20 år
- Overlevelse:
- -> 70 %
- Lokalisasjon:
- -> Metafyse lange rørknokler i nærheten av kneet.
- Klinikk:
- -> voksesmerter i et kne hele tiden.
- -> Relativt god allmenntilstand
- Utredning:
- -> Rtg primært
- Behandling:
–> Preoperativ cellegift – kirurgi – postoperativ cellegift
___
EWING SARKOM
- Alder
- -> < 30 år
- Lokalisasjon:
- -> diafyse lange rørknokler.
- -> 60 % i femur, tibia, humerus.
- Klinikk:
- -> Smerter og hevelse
- -> Allmenntilstanden er dårlig - ligner infeksjon (feber, leukocytose, anemi)
- Utredning:
–> Rtg primært
=> OSTEOLYTISK TUMOR (= hurtigvoksende), periostal reaksjon
–> CT / MR - Behandling:
–> Preoperativ cellegift – kirurgi – postoperativ cellegift
___
KONDROSARKOM
- Alder
- -> 40-70 år
- Hva lager tumorcellene?
- -> Brusk
- Lokalisasjon:
- -> Lokalisert til lange rørknokler
- Klinikk:
- -> Smerter som ikke bedres i hvile, relativt god allmenntilstand.
- -> Svært langsomt voksende – kan bli store!
- Utredning:
- -> Rtg primært
- -> CT / MR
- Behandling:
- -> Tumorsenter + kirurgi
Når får du malignitetsmistanke ved bløtdelstumores? (5 punkter)
- Bløtdelstumores med hurtig vekst
- > 5 cm bløtdelstumor
- Alle dype tumores (på/under fascie)
- Harde, knudrete overflate
- Adherente/faste, lite bevegelige
Bløtdelstumores
- 5 ting som gir malignitetsmistanke
- Vanligste benigne bløtdelstumor
- Maligne bløtdelstumores: hyppigste alder, lokalisasjon
- Skal du ta biopsi som FL?
- Hvilken bildemodalitet er primærutredning?
- Hva gjør du ved mistanke om malign bløtdelstumor?
- Typisk behandling ved maligne bløtdelstumores
5 ting som gir malignitetsmistanke: - Bløtdelstumores med hurtig vekst - > 5 cm bløtdelstumor - Alle dype tumores (på/under fascie) - Harde, knudrete overflate - Adherente/faste, lite bevegelige \_\_\_
Vanligste benigne bløtdelstumor
- Lipom
___
Maligne bløtdelstumores: hyppigste alder, lokalisasjon
- Liposarkom
- Fibrøst histiocytom
- Alder:
- -> > 40 år
- Lokalisasjon:
- -> proksimalt på ekstremitetene
- Rask eller langsom vekst?
- -> Langsomt
- Hvilket “smertenivå” er det?
–> Relativt lite smerter
___
Skal du ta biopsi som FL?
- Nei
___
Hvilken bildemodalitet er primærutredning?
- MR
___
Hva gjør du ved mistanke om malign bløtdelstumor?
- Henviser til tumorsenter uten biopsi
___
Typisk behandling ved maligne bløtdelstumores
- Kirurgi (radikal) +/- stråling
Hvordan kan du klinisk skille et osteosarkom og et ewing sarkom?
Ewingsarkom har allmenntilstandsaffeksjon + smerter + hevelse
Osteosarkom har ikke allmenntilstandspåvirkning, kun VEKSTSMERTER
Akutt knetraume, når skal du mistenke fraktur/ta rtg? (>1 av flg 5 punkter er til stede)
- Pasienten er < 12 // > 50 år
- Pasienten kan ikke gå 4 skritt
- Manglende fleksjonsevne i kneet (kan bare flektere til 60 grader)
- Palpasjonsømhet patella / caput fibula
- Klinisk instabilitet i kneet
Hva er den første strukturen i kneet som ryker ved traume fra lateralsiden?
MCL
(først dyp del, deretter overflatisk del)
(Deretter: Medial menisk –> ACL –> PCL –> LCL)
Komplikasjoner etter knekirurgi (7 stk)
- Blødninger
- Karskader
- Infeksjoner
- DVT
- Nerveskader
- Kompartmentsyndrom
- Artrofibrose / tilstivning av leddet
Brannskader
- Ulike typer brannskader - karakteristikk og tiltak for de
- Hva er spesielt med kjemiske brannskader?
- Patofysiologi ved brannskade
- Ved hvor stor brannskade (areal) forventer man generaliserte reaksjoner?
- Hvilke forbrenningsgrader er inkludert når man beregner utbredelsen?
- Beregning av utbredelse/affisert overflate (9 %-regel)
- Hvordan er utbredelsen hos barn sammenlignet med voksne?
- Hvis det er blemmer i brannsåret, hvilken forbrenningsgrad må det minst være da?
- Hvis huden er hvit/hvitlignende i brannsåret, hvilken forbrenningsgrad må det minst være da?
- Beskrivelse/funn ved grad 1-forbrenning:
- Beskrivelse/funn ved grad 2-forbrenning:
- Beskrivelse/funn ved grad 3-forbrenning:
- Tegn på inhalasjonsskade:
- Tiltak ved mulige inhalasjonsskader:
- Primærvurdering ved brannskader:
- Primærbehandling
- Væskebehandling ved brannskader
- Kirurgiske tiltak ved brannskader
- Hvem skal til Haukeland?
- Komplikasjoner til brannskader:
Ulike typer brannskader: - Termiske (varm væske, flammer) - Kjemiske (syre, base) - elektrisk - INHALASJON \_\_\_
Hva er spesielt med kjemiske brannskader?
- Brannskaden utvikles så lenge stoffet er i kontakt med huden. Må derfor fjerne tilsølte klær raskt og skylle med store mengder vann.
- Vevsskaden fortsetter til stoffet er nøytralisert eller tilstrekkelig fortynnet
- Funksjonen til skyllingen er å fortynne stoffet
___
Patofysiologi ved brannskade:
- Kapillærene skades, endrer permeabilitet
–> VASODILATASJON og vevsnedbrytning
–> HYPOVOLEMI, tap av væske/elektrolytt/kolloid
–> Væsketap til interstits (lager ødemer)
- Kan lage LUNGEØDEM: SÆRLIG VED INHALASJONSSKADER
–> Luftveiskollaps
- Pasienten blir HYPERDYNAMISK
- Sirkulasjonssvikt kan medføre nyreskade.
___
Ved hvor stor brannskade (areal) forventer man generaliserte reaksjoner?
- Ved affeksjon av > 20 % kroppsoverflate
___
Hvilke forbrenningsgrader er inkludert når man beregner utbredelsen?
- Kun områder med grad 2 eller grad 3-forbrenning inkluderes når man regner hvor stor kroppsareal som er affisert.
- Ser bort fra områder med grad 1
___
Beregning av utbredelse/affisert overflate (9 %-regel):
- Hvor stor % utgjør håndflaten?
- -> 1 %
- Hvor stor % utgjør fremsiden av thorax?
- -> 19 %
- Hvor stor % utgjør en arm?
- -> 9 %
- Hvor stor % utgjør baksiden av thorax?
- -> 18 %
- Hvor stor % utgjør hode/nakke?
- -> 9 %
- Hvor stor % utgjør 1 helt ben (foran og bak)?
–> 18 %
___
Hvordan er utbredelsen hos barn sammenlignet med voksne?
- Barn kan ikke bruke 9-er regelen som voksne, fordi de har STØRRE HODE OG SKULDRE
- Hos barn utgjør hodet 18 %, mens det utgjør 9 % hos voksne
___
Hvis det er blemmer i brannsåret, hvilken forbrenningsgrad må det minst være da?
- Må minst være grad 2
___
Hvis huden er hvit/hvitlignende i brannsåret, hvilken forbrenningsgrad må det minst være da?
- Enten dyp grad 2 (IIb) eller grad 3
- Hvit hud = påvirket/redusert/opphørt sirkulasjon
___
Beskrivelse/funn ved grad 1-forbrenning:
- Hvor dypt i hudlagene er skaden?
- -> Epidermalt (høyt)
- Hvordan ser huden ut?
- -> Erytem/rød hud.
- -> Kan ha ødemer
- Har de blemmer/bullae?
- -> Nei
- Har de smerter?
–> Ja
___
Beskrivelse/funn ved grad 2-forbrenning:
- Hvor dypt i hudlagene er skaden?
- -> Dermal
Grad 2 deles inn i overflatisk (IIa) og dyp (IIb). Forskjellen er hovedsakelig tilhelinspotensialet
- Beskrivelse av hud ved IIa:
- -> Rød hud, store smerter.
- -> Blemmedannelse
- -> Fuktig
- -> Sirkulasjon er bevart
- Har man smerter ved IIa?
- -> Ja, mye
- Beskrivelse av hud ved IIb:
- -> Hud er hvitaktig, vokslignende
- -> Fuktig
- -> Redusert sirkulasjon
- Har man smerter ved IIb?
–> Kan være smertefritt
___
Beskrivelse/funn ved grad 3-forbrenning:
- Hvordan ser huden ut?
- -> Hvit
- -> Læraktig
- -> Tørr
- Har man smerter?
–> Nei, trenger ikke det
___
Tegn på inhalasjonsskade:
- Hoster
- Hes stemme, endret stemme
- Økende respiratorisk obstruksjon - kan komme etter flere timer
- Brannskader i ansikt / øyebryn / nesehår
- Sot rundt nesen
=> Får ødemer
___
Tiltak ved mulige inhalasjonsskader:
- Tidlig intubasjon
___
Primærvurdering ved brannskader: - Skademekanisme, hvilke tiltak er forsøkt, hva er brannskadekilden? - Utbredelse - Dybde - ANSIKTS/HALS? - INHALASJON - Samtidig traume? \_\_\_
Primærbehandling:
- A: kan være truet ved inhalasjon/brannsår hals - tidlig intubasjon
- B:
- C: VÆSKEBEHANDLING ved > 20 % utbredelse
- Avkjøling: > 20 min / til smertene forsvinner. Effektivt inntil 3 t etter skaden.
___
Væskebehandling ved brannskader:
- Forventet væskebehov:
- -> 4 ml/kg/prosentandel skadet område - Hvor mye skal gis ila de første 8 t?
–> Halvparten av væskebehovet
___
Kirurgi ved brannskader: (pasienten er i narkose)
- Debridere
- Vaske sårflater med klorhexidin
- Skylle godt med NaCl 0.9 %
- Legge på bandasjer. Vil ha vaselin innerst.
Ved 3. gradsforbrenning legger man lange snitt/spalter på ekstremiteter og thorax (i området skaden er).
-> Huden har mistet all elastisitet, og den blir ødematøs. Må “luftes”
___
Hvem skal til Haukeland? - Barn med > 5 % dyp skade - Voksne med > 15 % dyp skade - Sirkulære skader i hender, genitalia, ansikt - Høyvoltsskader - Kjemiske skader - Store hudsår av annen årsak som skal behandles likt (ex SJS / SSS) \_\_\_
Komplikasjoner til brannskader:
- Respirasjonssvikt
- Nyresvikt
- Hjertesvikt
- Infeksjoner
- CNS-svikt
- Stressrespons
- Psykiske plager i etterkant
- Arrdannelser
Elektriske skader / strømgjennomgang
- Hva er høyvolt/lavvolt?
- Hva er farlig med strømgjennomgang?
- Hvem skal legges inn til observasjon?
- Hva består denne observasjonen av?
- Hvem kan reise hjem uten videre observasjon?
- Symptomet og funn
- Undersøkelser i utredningen
Hva er høyvolt/lavvolt?
- Lavvolt:
- -> < 1000 V
- -> Husholdninger, bilbatteri
- -> Klinikk:
- Høyvolt
–> > 1000 V
–> Kraftlinjer
–> Høyspentkabler, kjørelinjer for tog
–> Lynnedslag er en ekstremt høyvolt-situasjon av kort varighet
___
Hva er farlig med strømgjennomgang?
- Kan gi MYOKARDSKADE (og VF/VT) dersom strøm gjennom thorax
___
Hvem skal legges inn til observasjon? - Alle utsatt for høyvolt (> 1000 V) - Alle som har vært bevisstløse eller er omtåket etter skaden - Alle med tegn på nerveskader - Alle med synlige brannskader \_\_\_
Hva består denne observasjonen av?
- 24 t EKG monitorering
___
Hvem kan reise hjem uten videre observasjon?
- Lavspent (ex husstrøm) uten funn ved klinisk og supplerende undersøkelser kan sendes hjem uten videre tiltak
- Ved lavenergistøt (< 1000 V) uten samtidig skade (synkope, eller andre skader) trenger man ikke videre observasjon. (Da er det lav sannsynlighet for arytmi)
___
Symptomet og funn
- Forbrenning, brannsår (kan ha sparsomme hudlesjoner, men store alvorlige skader i dypet)
- Arytmi (VF ved husstrøm, ST-endringer, arytmier)
- Respirasjonssvikt
- Kramper
- Bevisstløs
- Muskelparalyse
- Muskel/seneruptur, frakturer som følge av muskelkontraksjon
- Muskelnekrose
___
Undersøkelser i utredningen
- HUD - se særlig etter inn/ut-sår
- Orienterende NEVROLOGISK STATUS
- Syn og hørsel
- EKG
- Ustix (muskelnekrose)
Patellofemoralt smertesyndrom, PFSS
- Smertelokalisasjon
- Definisjon
- Patofysiologi/biomekanikk
- Klinikk
- Bevegelser/situasjoner forbundet med smerter
- Diagnostikk
- Behandling
Smertelokalisasjon:
- Fremre knesmerter
___
Definisjon
- Smerter rundt/bak patella som forverres av aktiviteter som belaster patella med vektbæring med flektert kne
___
Patofysiologi/biomekanikk
- I kneet er patella en viktig vektstang for overføringen av kraft i knebevegelsene.
- Patella artikulerer med femur opp til 90 graders fleksjon.
- Patellas «posisjon» er dynamisk.
- Patellar tracking er stabiliseringen av patallas bevegelser i troklea.
- Ubalanse i stabilisatorene gir en ikke ideell alignment av patella i trochlea femoris.
- Kan være malalignment eller muskulær dysfunksjon.
___
Klinikk:
- Diffuser SMERTER ved aktiviteter (løping, hopping, trappegang, huksitting, benbøying)
- Smerter lokalisert foran på kneet (bak patella)
___
Bevegelser/situasjoner forbundet med smerter:
- Smerter ved nedoverbakkegange eller trapp, bilkjøring, kino.
- Må strekke på knærne for å ikke få vondt.
___
Diagnostikk: - Klinisk diagnose - Vurder QUADRICEPSMUSKULATUREN - ofte atrofi i vastus medialis - Aktiv + passiv bevegelse - Patellar grinding \_\_\_
Behandling:
- Fysioterapi / styrketrening / Teiping (teip rundt patella, tvinger den på korrekt plass)
- Kirurgi ved tiltet/lateralisert patella
Patellar tendinopati (jumpers knee)
- Smertelokalisasjon
- Patofysiologi/biomekanikk
- Klassifisering/gradering 1-4
- Klinikk
- Bevegelser/situasjoner forbundet med smerter
- Diagnostikk
- Behandling
Smertelokalisasjon:
- Oftest lokalisert til distale patella-pol
- Kan være langs kneets ekstensorapparat
___
Patofysiologi/biomekanikk
- Tendinopati
- Skyldes DEGENERATIVE forandringer i senen, ingen inflammasjon
___
Klassifisering/gradering 1-4
- Etter symptomnivå
Grad 1: smerter etter trening
Grad 2: smerter under/etter aktivitet, kan delta
Grad 3: smerter, kan ikke delta på aktivitet
Grad 4: totalruptur
___
Klinikk:
- Smerter nedre patellapol
- Initialt bare etter aktivitet
___
Bevegelser/situasjoner forbundet med smerter
- Spenstidretter
___
Diagnostikk:
- Palpasjonsømhet nedre patellapol
- Isometrisk kraftundersøkelse gir smerter
- Normal bevegelighet og stabilitet. Normal kraft – smerter.
___
Behandling:
- Fysioterapi / eksentrisk trening / avlastning / NSAIDs
- Kirurgi dersom ikke effekt av konservative tiltak ila 6-12 mnd
Osteochondritis Dissecans
- Definisjon/hva er det?
- Hvilket ledd er hyppigst affisert?
- Alder
- Disponerende ting
- Klinikk
- Bevegelser/situasjoner forbundet med smerter
- Diagnostikk
- Behandling
Definisjon/hva er det?
- Avgrenset, avaskulær nekrose av subkondralt bein/brusk.
- Det er et løst fragment (corpus librum).
- Det løse fragmentet kan være udislosert (ikke flyttet på seg) eller dislosert
- Problemet blir der beinbiten sto – disponerer for artroseutvikling o.l.
___
Hvilket ledd er hyppigst affisert?
- laterale del av mediale femurcondyle
- Kan affisere alle ledd
___
Alder:
- Ungdomsalder
___
Disponerende ting:
- Gjentatte traumer/ overbelastninger (ex idrett).
___
Klinikk - BELASTNINGSRELATERTE SMERTER - Smerter i ekstreme leddutslag - Fritt legeme i leddet gir LÅSNINGSFENOMENER \_\_\_
Bevegelser/situasjoner forbundet med smerter
- Belastninger
- Ekstreme leddutslag
___
Diagnostikk:
- Låsninger, hevelse og palpasjonssmerter
- Rtg: dersom corpus librum har beinkjerne syns det på rtg.
- CT: aktuelt ved negativt rtg.
- UL: aktuelt i kneet og albue
- Artroskopi: diagnostikk + behandling
___
Behandling:
- Unge pasienter / fragmentet sitter på plass: avlasting med bevegelse i 6 uker
- Kirurgi: artroskopi med fiksasjon av fragmentet. Alternativ: mikrofraktur, mikroplastikk
Langdistansekne / Løperkne
- Hvilken struktur er affisert
- Smertelokalisasjon
- Patofysiologi/biomekanikk
- Disponerende faktorer
- Klinikk
- Bevegelser/situasjoner forbundet med smerter
- Diagnostikk
- Behandling
Hvilken struktur er affisert
- Tractus iliotibialis
___
Smertelokalisasjon
- Lateralsiden av kneet/distalt femur
___
Patofysiologi/biomekanikk:
- Iliotibialbånd friksjons syndrom.
- Belastning gir friksjon mellom tractus iliotibialis og laterale femurkondyl.
- Overbelastning gir inflammasjon av bursa under tractus iliotibialis.
___
Disponerende faktorer: - hjulbeint (genu varum) - pronasjon - anisomeli - svak muskulatur i bekkenet. \_\_\_
Klinikk:
- Smerter under og etter belastning
- Initialt diffus smerter, gradvis skarpere/lokalisert
___
Bevegelser/situasjoner forbundet med smerter: - Lange treningsøkter, - too much too soon - dårlig støtdempning - hardt underlag - nedoverbakke \_\_\_
Diagnostikk:
- Lokalisert ømhet 2,5 cm ovenfor lateral femurkondul. Økt/fremprovosert ved 30gr fleksjon.
- Ingen ømhet ved leddspaltepalpasjon
___
Behandling:
- Avlaste / aktivitetstilpasning / styrketrening / fysioterapi
- Korrigere anisomeli (såler)
- Steroidinjeksjoner
- Kirurgi ved manglende effekt av konservative tiltak etter 6-12 mnd
Mb. Osgood-Schlatters
- Hva er det / patofysiologi
- Smertelokalisasjon
- Aldersgruppe
- Disponerende faktorer
- Klinikk
- Bevegelser/situasjoner forbundet med smerter
- Diagnostikk
- Differensialdiagnoser
- Behandling
- Prognose
Hva er det / patofysiologi:
- Traksjonsosteokondritt i senefestet for lig. patellae på tuberositas tibia
___
Smertelokalisasjon
- Tuberositas tibiae, der lig. patella fester
___
Aldersgruppe - Barn 11-14 år - Jenter 11-12 år - Gutter 13-14 år \_\_\_
Disponerende faktorer - Idrettsaktive barn - Vekstspurt-relatert. - Utløses av overaktivitet og mikrotraumer på ossifikasjonssenteret (apofysen) på tuberositas tibiae. \_\_\_
Klinikk:
- SMERTER ved fysisk aktivitet/trening
- Avtar i hvile
___
Bevegelser/situasjoner forbundet med smerter:
- Løping, hopping, kneståing, sitting
___
Diagnostikk:
- Lokal ømhet og hevelse over tuberositas tibiae.
- Smerter ved isometrisk ekstensjon (krafttest) av kneet
- Rtg: utelukke epifysiolyse og sarkom. Rtg tas bare ved tvil om diagnosen.
___
Differensialdiagnoser
- Ensidig schlatters => sarkom
- Sinding Larsen (traksjonstendinopati distale patellapol)
- Jumpers knee (smertelokalisasjon distale patella pol)
- Patellofemorale knesmerter
___
Behandling
- Avlastning, unngå ekstensorapparatet. Belast etter smerter.
- Kirurgi aktuelt dersom de har smerter som voksne – kan være benfragmenter som må fjernes
___
Prognose:
- De fleste vokser det av seg når de er 18-20 år
Sinding Larsens sykdom
- Hva er det / patofysiologi
- Smertelokalisasjon
- Aldersgruppe
- Klinikk
- Bevegelser/situasjoner forbundet med smerter
- Diagnostikk
- Differensialdiagnoser
- Behandling
- Prognose
Hva er det / patofysiologi:
- Traksjon i apofyse på patella
___
Smertelokalisasjon
- Nedre patellapol
___
Aldersgruppe
- Idrettsaktive barn i vekst
- Forutsetning at de ikke er ferdig utvokste
___
Klinikk:
- knesmerter hos idrettsaktive barn/ungdom, lokalisert til nedre patellapol. Kommer under/etter belastning
___
Diagnostikk:
- Klinikk
- Rtg
___
Differensialdiagnoser
- Schlatters (traksjonstendinopati tuberositas tibiae)
- Jumpers knee (smertelokalisasjon distale patella pol)
- Patellofemorale knesmerter
___
Behandling:
- Selvbegrensende
- Avlasting, NSAIDs, aktivitetstilpasning. Kirurgi kun unntaksvis.
___
Prognose:
- Bra ila 12-18 mnd
Kneskader:
- Hvilke kneskader gir ofte hemartros?
- Hvilke kneskader gir oftest ikke hemartros?
- Håndtering av kneskade i akutt + subakutt-fase
Hvilke kneskader gir ofte hemartros? - ACL - Perifer menisruptur (= rød sone = vaskularisert del) - Tibiaplatåfraktur - Patellaluksasjon \_\_\_
Hvilke kneskader gir oftest ikke hemartros?
- MCL-ruptur
- Sentral meniskruptur
___
Håndtering av kneskade i akutt + subakutt-fase
- Akutt:
- Anamnese, klinikk
- RTG
- Sjekke MCL og LCL
- Låsninger = innslått bøttehank meniskruptur
- POLICE - Subakutt, etter 4-5 dager
- Klinikk
- MCL, LCL
- MR skal tas ila 4-5 dager dersom mistenker MCL/LCL-ruptur
- Instabilitet
Skade: MCL, LCL, ACL, PCL
- “Spesifikk test”
- Hovedbehandling
- Biomekanikk
- Ligamentfunksjon
- Diagnostikk
- Behandling
MCL-SKADE:
“Spesifikk test”:
- VALGUS stress i kneet
( = Dytte fra lateralsiden)
__
Hovedbehandling:
- “Aldri” operasjon av MCL-skaden i seg selv
- Konservativ behandling - avlasting - fysioterapi - ortose
__
Biomekanikk:
- MCL har et dypt og et overflatisk lag.
- Fester på mediale femurepikondyl og mediale proksimale tibia.
- MCL er stram i lett fleksjon/ekstensjon.
- MCL er første som går i stykker ved traume fra lateralt på kneet
__
Ligamentfunksjon:
- motvirke valgisering og innoverrotasjon tibia.
__
Diagnostikk:
- Valgus stress kne
- Hemartros: MR - da er det mistanke om ACL/medial menisk skade
__
Behandling:
- Grad 1: 1-5 mm Avlaste + opptrening
- Grad 2: 6-10 mm Ortose 6-8 uker (åpen ortose). Dag og natt, deretter opptrening.
- Grad 3: ≥ 11 mm Ortose, ev senere artroskopi. Hyppig ACL-skade samtidig.
___
___
LCL-SKADE:
“Spesifikk test”:
- VARUS-stress i kneet
(= trykk medialt på kneet)
__
Hovedbehandling:
- Operasjon ila 14 dager, eller etter 3 mnd
__
Samtidige skader:
- n. peroneus-skade og dropfot
__
Ligamentfunksjon:
- motvirker varustraumer (fra utsiden)
__
Diagnostikk
- Varusstress
- Ved mistanke om LCL-skade skal det tas MR ila 4-5 dager
__
Behandling
Grad 1: 1-5 mm Avlaste + opptrening
Grad 2: 6-10 mm Avlaste / ortose / opptrening
Grad 3: ≥ 11 mm Operasjon ila 14 dager (eller etter 3 mnd). Tilleggsskade: ACL, PCL, menisk.
___
___
ACL-SKADE:
“Spesifikk test”: (2 stk)
- Lachmann: fremre translasjon
- Pivot shift: innad/utadrotasjon av tibia
__
Hovedbehandling:
- Konservativt eller kirurgisk
__
Biomekanikk: - ACL har to deler; --> anteriomedial (stramt i fleksjon) --> posterolateral (stramt i ekstensjon \_\_
Ligamentfunksjon:
- hindre fremre translasjon av tibia på femur
- reduserer innad-/utadrotasjon av tibia.
__
Skademekanismer: - Vridningstraume på belastet ben. - Deakselerasjon - Kraftig hyperekstensjon - Sterk rotasjon i kneet \_\_
Samtidige skader:
- Mediale menisk, brusk. Kan være MCL og PCL.
__
Diagnostikk:
- Anamnese: skademekanisme, hørt kraftig smell
- Undersøkelse: lachmann og pivot shift
__
Behandling:
- Konservativt med styrketrening
- Kirurgi
- -> Hvem: manglende effekt av konservative tiltak, stor rotasjonsinstabilitet, unge/høy krav til knefunksjon
- -> Hvordan: rekonstruerer ACL fra enten eget vev eller død donor. Hyppigst PATELLARSENEN, men ved skihoppere osv brukes hamstrings pga den er sterkere
- Rehablilitering postoperativ er aggressiv
- 6 mnd postoperativ er senen/graftet på sitt svakeste - relativt vanlig med re-ruptur hvis ikke forsiktig
- Tar 9-12 mnd før man er tilbake i idretten
___
___
PCL-SKADE:
“Spesifikk test”: (2 stk)
- Bakre skuffetest
- Tibial sagging test
__
Hovedbehandling:
- Konservativt i ortose
__
Biomekanikk:
- PCL har 4 bunter, hoveddelen er strakt i fleksjon, slakt i ekstensjon.
__
Ligamentfunksjon:
- hindre bakre translasjon av tibia på femur.
__
Skademekanismer: - Fall på flektert kne - Dashboard-skader: leggen mot dashboardet - Hyperekstensjonsskader \_\_
Samtidige skader:
- ACL, MCL, PLC
__
Diagnostikk:
- Klinikk:
- -> SMERTER og HEVELSE
- -> Instabilitetsfølelse
- -> EKSTENSJONSSERTER, særlig ved trappegang
- -> Redusert evne til å skifte retning raskt. Beinet henger ikke med ved rask skifte retning.
- Undersøkelser
- -> Tibial sagging
- -> Bakre skuffetest
- Rtg og MR
__
Behandling:
- PCL-ortose i 6-8 uker (dag og natt). Holder leggen dyttet fram
- Quadriceps styrketrening
- Kirurgi ved kombinerte skader (ex ACL + PCL)
Meniskskader:
- “spesifikk test” menisk
- Hvilken del av menisken skades oftest?
- Hvilken del av menisken er vaskularisert?
- Meniskens funksjon
- Skademekanismer/årsak til meniskskader
- Klinikk
- Undersøkelse
- Behandling
“spesifikk test” menisk:
- McMurrey
- Palpasjon av leddspalten
___
Hvilken del av menisken skades oftest?
- Mediale
___
Hvilken del av menisken er vaskularisert?
- Perifere delen
- Derfor man kan suturere denne delen (= rød sone)
___
Meniskens funksjon
- Menisken er sjokkabsorberende og stabiliserer både i valgus- og varus.
- Utjevner ulikhetene i leddflaten
___
Skademekanismer/årsak til meniskskader
- Degenerativ
- Akutt meniskskade: vridningstraume
___
Klinikk: - Instabilitet - Opplevelse av SVIKT - LÅSNINGER (= innslått bøttehank) - Smerter ved trappegang \_\_\_
Undersøkelse: - Palpasjonsømhet i leddspalten - McMurrays - MR (i akuttfasen tas rtg for å utelukke fraktur) \_\_\_
Behandling:
- Konservativ: avlaste, fysioterapi, ikke fleksjon > 60 grader initialt
- Kirurgisk: låsningsfenomener/forsøkt fysioterapi i 4-6 mnd
Patellaluksasjon
- Biomekanikk
- Hvilken side lukserer patella oftest til?
- Disponerende faktorer
- Hvilket ligament i kneet ryker “alltid”?
- Skademekanisme
- Reponering
- Etter reponering/videre behandling
- Videre utredning
- Prognose etter 1st luksasjon
- Tiltak ved gjentagende luksasjoner
Biomekanikk:
- Patellofemoralleddet – patella ligger i trochlea femoris, fungerer som en vektstang over kneleddet
___
Hvilken side lukserer patella oftest til?
- Lateralt
___
Disponerende faktorer - Familiedisposisjon - Valgus knær - Laksiditet - økt Q-vinkel - Leddysplasi - Svak muskulatur \_\_\_
Hvilket ligament i kneet ryker “alltid”?
- Mediale patellofemorale ligament
___
Skademekanisme:
- Rotasjon på flektert kne
___
Reponering:
- ekstender benet rolig + press på lateralsiden av kneet – patella smetter på plass
- Gi pasienten diazepam 10 mg ifm reponeringen
___
Etter reponering/videre behandling:
- FLEKSJONSSPERRE i 5-6 uker (støttebandasje, ortose, gips)
- deretter FYSIOTERAPI
___
Videre utredning:
- Etter reponering - til rtg (særlig ved første luksasjon)
- Rtg: utelukke osteochondral skade / avulsjonsfraktur
___
Prognose etter 1st luksasjon
- De fleste spontanreponerer
- Uten behandling vil 50 % plages med instabilitet, habituelle luksasjoner, fremre knesmerter, artrose.
___
Tiltak ved gjentagende luksasjoner:
- Kirurgi
Hvilken undersøkelse gjør du ved:
- MCL-skade
- LCL-skade
- ACL-skade
- PCL-skade
- Menisk-skade
- Patellapatologi/væske i leddet
MCL-skade:
- Valgus stress, strakt + 30 gr fleksjon
___
LCL-skade
- Varus stress, strakt 0 + 30 gr fleksjon
___
ACL-skade
- Lachmann (= fremre translasjon): Kneet 30gr fleksjon. Hold på femur, trekk leggen framover
- Pivot shift: ekstendert ben, løftet fra underlaget. Innoverrotasjon tibia – ben ekstendert. Så flekter kneet.
___
PCL-skade: - Tibial sagging - Bakre skuffetest - Aktiv quadriceps-stramming - kan de trekke tibia framover? \_\_\_
Menisk-skade
- McMurray
- Medial:
- -> Hold en finger på mediale menisk og utoverroter tibia. Legg valgusstress på kneet (= trykk fra lateralsiden).
- -> Ekstender og flekter kneet noen ganger mens utoverrotasjon + valgus.
- Lateral:
–> Hold en finger på laterale menisk og innoverroter tibia. Legg varusstress på kneet (= trykk fra medialsiden).
–> Ekstender og flekter kneet noen ganger mens innoverrotasjon + varus.
___
Patellapatologi/væske i leddet:
- Patella dip
Epikondylitt
- Hvor på kroppen er det lokalisert?
- Annet navn på lateral epikondylitt?
- Hvilke strukturer er “syke” ved lateral epikondylitt?
- Annet navn på medial epikondylitt?
- Hvilke strukturer er “syke” ved medial epikondylitt?
- Er lateral eller medial epikondylitt vanligst?
- Patofysiologi
- Disponerende faktorer
- Klinikk
- Differensialdiagnoser
- Diagnostikk
- Hva annet må du alltid undersøke samtidig:
- Hvem skal henvises?
- Behandling
Hvor på kroppen er det lokalisert?
- Albuen
- Inflammasjon i seneutspringet
___
Annet navn på lateral epikondylitt?
- Tennisalbue
___
Hvilke strukturer er “syke” ved lateral epikondylitt?
- Ekstensor carpi radialis brevis
___
Annet navn på medial epikondylitt?
- Golfalbue
___
Hvilke strukturer er “syke” ved medial epikondylitt?
- Håndleddets bøyemuskler
___
Er lateral eller medial epikondylitt vanligst?
- Lateral er mye vanligere enn medial
- Lateral er den vanligste årsaken til albuesmerter i allmennpraksis
___
Patofysiologi:
- Mikrorifter i musklene som har utspring i albuen
- Lateral epikondylitt:
–> Kronisk tendinose, ikke inflammasjon, i felles seneutspring for ekstensorgruppen
___
Disponerende faktorer:
- Overbelastning, ensidig belastning
___
Klinikk:
- SMERTER og ØMHET lokalisert til muskelutspringet på lateral/medial epikondyle
- DISTINKT PALPASJONSØMHET
- Murrende verking
- Lateral epikondylitt (= tennsialbue)
–> Smerter ved ISOMETRISK TEST for EKSTENSJON og RADIAL DEVIASJON
–> Murrende verking, kan STRÅLE NEDOVER UNDERARMEN til håndleddet
___
Differensialdiagnoser:
- Lateral epikondylitt
- -> Supinatorsyndrom
- -> Radial tunnelsyndrom
- -> Inneklemming av n. radialis
- -> C7-radikulopati
- Mediale epikondylitt:
- -> Medial ligamentskade
- -> Inneklemt n. ulnaris
- Generelt
–> Carpal tunnel
–> Osteocondritis dissecans
–> Luksasjon
___
Diagnostikk:
- Klinikk + anamnese
- Lateral:
–> Smerter ved ISOMETRISK TEST for EKSTENSJON og RADIAL DEVIASJON
(Obs: albuen må være fullt ekstendert + åpen hånd ved disse testene)
- Medial:
–> Smerter ved ISOMETRISK FLEKSJON av HÅNDLEDDET
(Obs: albuen må være fullt ekstendert + åpen hånd ved disse testene) - Generelt:
–> Sjeldent hevelse
–> Normal passiv bevegelse
–> Lokalanestesi i seneutspringet gir smertefri isometrisk testing
___
Hva annet må du alltid undersøke samtidig:
- Cervicalcolumna og resten av overkstremiteten
___
Hvem skal henvises?
- Dersom pasienten har forsøkt konservative tiltak og fortsatt har smerter/plager/funksjonspåvirkning etter flere mnd
___
Behandling:
- Avlastning
- Eksentriske øvelser
- NSAIDs
- Steroidinjeksjon er smertelindrende
- Eksentriske øvelser inntil smertegrensen - eksentrisk trening av håndleddets ekstensormuskler (lateral epikondylitt)
Karpal tunnel syndrom - hvilken nerve?
N. medianus
Frohments tegn:
- Hvilken nerve er skadet ved positiv Frohments?
- Hvilken muskel er skadet ved positiv Frohments?
- Hva er positiv Frohments tegn?
- Hvilken nerve og muskel tar over ved positiv Frohments?
Hvilken nerve er skadet ved positiv Frohments?
- N. ulnaris
___
Hvilken muskel er skadet ved positiv Frohments?
- Adductor pollicis
___
Hva er positiv Frohments tegn?
- Ber pasienten holde et arm mellom tommelen og pekefingeren, uten å bøye tommelens DIP-ledd. Dra så i arket. Klarer pasienten å holde igjen uten å bruke fleksorsener?
- Positiv frohments = Man får fleksjon i IP-leddet i tommel, isteden for å addusere
___
Hvilken nerve og muskel tar over ved positiv Frohments?
- Nerve:
- -> N. medianus
- Muskel:
- -> Flexor pollicis longus
Hvilken diagnose er det og radiologisk modalitet (rtg, CT, MR, UL) ville du brukt i disse 4 casene?
- Kvinne, 65, søker legevakten etter et fall på ene skulder fra egen høyde.
- Mann, 55, klager over manglende evne til å løfte armen i abduksjon over 60 grader etter fall med utstrakt arm for 1 uke siden.
- Mann, 20, søker legevakt etter at han strakk armen bakover og kjente at noe gled til i skulderen. Sterke smerter.
- Kvinne, 40, søker deg på kontoret pga. nattlige smerter og smerter som utløses av aktiv abduksjon. Arbeider på fabrikk.
- Kvinne, 65, søker legevakten etter et fall på ene skulder fra egen høyde.
- Diagnose:
- -> Fraktur?
- Radiologi:
–> Rtg
___
- Mann, 55, klager over manglende evne til å løfte armen i abduksjon over 60 grader etter fall med utstrakt arm for 1 uke siden.
- Diagnose:
- -> Rotatorcuffskade
- Radiologi:
–> Rtg + MR
___
- Mann, 20, søker legevakt etter at han strakk armen bakover og kjente at noe gled til i skulderen. Sterke smerter.
Diagnose:
–> Instabilitet, mulig luksasjon?
- Radiologi:
–> Rtg + MR
___
- Kvinne, 40, søker deg på kontoret pga. nattlige smerter og smerter som utløses av aktiv abduksjon. Arbeider på fabrikk.
Diagnose:
–> Subacromiell impingement?
- Radiologi:
- -> MR
Hva skal du si til en pasient som får adhesiv kapsulitt? (årsaker, smerter/bevegelses varighet, residiv, klinikk, behandling)
- Du har adhesiv kapsulitt, også kjent som “frossen skulder”.
- Denne tilstanden skyldes inflammasjon i leddkapselen.
- Denne tilstanden kommer kun en gang pr skulder.
- Du kommer til å ha SMERTER I ETT ÅR, men BEVEGELIGHETEN VIL VÆRE REDUSERT I 1.5 ÅR
- Det er ikke noe jeg kan gjøre med bevegeligheten
- Jeg kan gjøre noe med smertene, og det skal jeg gjøre i dag.
- Operasjon og fysioterapi er det ikke vits å gjøre, men en injeksjon mer kortikosteroider vil fjerne smertene
Hva skal du mistenke hos en pasient på 65 år som har sterkt redusert rotasjon i en skulder, men normal rotasjon i andre skulderen?
Adhesiv kapsulitt
Skulderlidelser i ulike aldersgrupper
- Barn:
- Ungdommer:
- Voksne:
- Eldre:
Barn:
- Frakturer
___
Ungdommer:
- Instabilitet
___
Voksne:
- Subacromiell impingement
(= tendinopati, hyppigst suprascapularis)
___
Eldre:
- Rotatorcuff-ruptur
- Frakturer
Indikasjoner for skulderprotese: (7 stk)
Hovedindikasjon = smerter. (proteser er smertestillende)
- Artrose med NATTESMERTER og SØVNPROBLEMER
- RA, artritt, inflammatoriske
- Rotatorcuff artropati (alt er ødelagt)
- Frakturer (4-fragmentert caput)
- Fraktursekvelser
- Avaskulær nekrose
- Kronisk luksasjon
Hallux valgus
- Hva er dette?
- Hvilke problemer gir dette?
- Utredning
- Behandling
- Operasjonsindikasjon?
Hva er dette?
- Feilstillinger i foten/tåa
- Skjev stortå
- Stortåa peker UT FRA KROPPENS MIDTLINJE
- Lateral deviasjon av stortåa
- Medialdeviasjon av 1. metatars
- Vinkelen mellom 1. metatars og proksimale falang (vinkelen i MTP1) er > 15 gr
- Metatarshodet kan være forstørret med EXOSTOSE
___
Hvilke problemer gir dette? - Smerter - Trykk fra skotøy - Gangvansker - Dersom metatarshodet er forstørret med exostose, blir overliggende hud rød, varm, øm \_\_\_
Utredning:
- Klinikk
- Rtg hvis operasjonsindiaksjon
___
Behandling
- Konservativt = hovedbehandlingen
- -> Skotøy tilpasset
- Kirurgi:
–> Osteotomi
___
Operasjonsindikasjon?
- Smerter
- Aldri kun kosmetikk / ikke får på pensko alene. MÅ HA SMERTER FOR Å FÅ OPERASJON
Hammertå / klotå / klubbetå
- Beskrivelse av feilstillingene
- Hva er dette?
- Hvilke problemer gir dette?
- Utredning
- Behandling
- Operasjonsindikasjon?
Beskrivelse av feilstillingene
- Hammertå
- -> FLEKSJONSKONTRAKTUR i PIP
- -> MTP-leddet er normalt - Klotå
- -> HYPEREKSTENDERT MTP
- -> Fleksjonskontraktur i PIP og DIP sekundært - Klubbetå
–> Fleksjonskontraktur i DIP
___
Behandling av hammertå, indikasjon:
- Indikasjon = smerter
- Behandling = konservativ / kirurgisk
- > Kirurgi: reseksjon av PIP-leddet (lager artrodese).
Hva er “positiv skulderbue”?
Smerter ved abduksjon mellom 60 og 120 grader
Hvilken diagnose skal du tenke på hos en middelaldrende pasient med langvarige skulderplager, der du finner en smertefull bue og resten av undersøkelsen peker mot flere mulige patologier som ikke gir nedsatt mobilitet i leddet?
Kronisk bursitt
Mortons nevrinom
- Hva er det?
- Hvilket kjønn hyppigst?
- Hyppigste lokalisasjon?
- Klinikk
- Utredning
- Behandling
- Bivirkning av behandling:
Hva er det? - Forstørrelse av nerven i chasma - Forstørrelse av nerven der den deler seg plantart - Ikke traumatisk årsak - DEGENERATIV \_\_\_
Hvilket kjønn hyppigst?
- 80 % er kvinner
__
Hyppigste lokalisasjon?
- Mellom 2. og 3. metatars / mellom 3. og 4. metatars
___
Klinikk:
- PARESTESIER / SMERTER i / mellom to tær
- Smerter i forfoten ifm gange
___
Utredning:
- Kompresjon av web space (lateral squeeze mtp-rekken) = smerter
- Ofte bekrefter man diagnosen med MR, særlig dersom man skal behandle
___
Behandling:
- Reseksjon
___
Bivirkning av behandling:
- Mister følelsen i dette forsyningsområdet
Tibialis posterior syndrom
- Hva er det?
- Hvor er smertene?
- Er hælen i varus eller valgus?
- Klinikk
- Diagnostikk
- Behandling
Hva er det?
- Vanligste årsaken til ervervet plattfot
- Mange årsaker (tendinose, synovitt, feilstillinger)
___
Hvor er smertene?
- Rett bak MEDIALE MALLEOL
___
Er hælen i varus eller valgus?
- Valgus
___
Klinikk:
- KLARER IKKE STÅ PÅ TÅ (tibialis posterior plantarflekterer foten)
- Smerter rett bak mediale malleol
- Lav fotbue
- Addusert forfot (= too many toes sign) - man ser mange tær bakfra når pasienten står barbeint
- Redusert gangdistanse
___
Diagnostikk:
- Klinikk
- Bildediagnostikk
___
Behandling:
- Avhenger av utløsende årsak
- Konservativt
- Kirurgisk: ex senetransposisjon, osteotomi
Plantar fasciitt
- Hva er det?
- Hvor er smerten lokalisert?
- Vanligste utløsende årsak?
- Når på døgnet er det mest smerter?
- Klinikk
- Rtg-funn hos 50 %
- Diagnostikk:
- Hvor lenge pleier tilstanden å vare?
- Behandling:
Hva er det?
- Degenerative forandringer i utspringet til plantar fascien i forkant av calcaneus
- Irritasjon ved festet
___
Vanligste utløsende årsak?
- Overbelastning
___
Hvor er smerten lokalisert?
- Hælsmerter
- Lokaliserte smerter under hælen
___
Når på døgnet er det mest smerter?
- Ofte om morgenen, avtar utover dagen
(de første timene etter man står opp er verst)
___
Disponernede faktorer: - joggere, løpere, høy belastning, mye ståing - fedme - 40-60 år - plattfot \_\_\_
Klinikk:
- Gradvis økende smerter UNDER HÆLEN, særlig medialsiden (5 cm foran hælens bakre ende)
- Initialt bare ifm belastning, tilkommer hvilesmerter
- SKJÆRENDE, KNIVSTIKKENDE smerter
___
Differensialdiagnoser: - Stressfraktur i calcaneus - Nevropati (ex: tarsal tunnel syndrom) - Calcaneus apofysitt - Akillestendinopati \_\_\_
Rtg-funn hos 50 %:
- HÆLSPORE
___
Diagnostikk:
- Palpasjonssmerter ved direkte trykk i forkant av calcaneus
___
Hvor lenge pleier tilstanden å vare?
- 6-12 mnd minst
- De fleste merker bedring etter 3-6 mnd med konservativ behandling
- tilstanden vil som regel brenne ut av seg selv
___
Behandling:
- Konservativt: TØYE ankel/fot, fotsenger, ortoser, teiping
- Kirurgi vurderes i kroniske tilfeller
Ganglion cyste
- Hva er det?
- Hvor er det hyppigst lokalisert?
- Disponerende faktorer?
- Konsistens på innholdet i cysten
- Typisk trekk angående størrelse
- Klinikk
- Diagnostikk
- Behandling
Hva er det?
- Væskefylt slimpose utgått fra slimhinnen til ledd/seneskjeder, med stilk ned til senen/leddet.
___
Hvor er det hyppigst lokalisert? - Håndledd - Fingerledd - Fot - kan komme fra alle ledd \_\_\_
Disponerende faktorer?
- Overbelastning
___
Konsistens på innholdet i cysten
- geleaktig
___
Typisk trekk angående størrelse:
- Vil VARIERE I STØRRELSE
- blir større og mindre avhengig av belastning (en malign sak vil aldri bli mindre som dette)
___
Klinikk:
- Lite symptomer/plager, kan presse på nerver/andre strukturer
- Varierer i størrelse: blir mindre i hvile, øker med belastning
___
Diagnostikk: - GJENNOMLYSBAR - 1-2 cm - FAST, LETT PALPASJONSØM - Aspirajson: får ikke aspirert noe, men kommer ut gelelignende hvis man klemmer på den - MR/UL ved diagnosetvil \_\_\_
Differensialdiagnoser: - Lipom - Sarkom - Tenosynovitt - Artrose, fingerledd \_\_\_
Behandling:
- Konservativ dersom ingen symptomer eller påvirkning av funksjon
- Kirurgi ved store, smertefulle, sjenerende, trykker på strukturer
- 30 % residiverer etter kirurgi.
DeQuervain tendinopati
- Hva er det?
- Hva er affisert?
- Hvilke muskler/muskelsener er involvert?
- Hvor er smertene lokalisert?
- Disponerende årsaker
- Klinikk
- Differensialdiagnoser
- Diagnostikk
- Behandling
Hva er det?
- Senebetennelse i første strekkesenekanal
___
Hva er affisert?
- Senene i første strekkesenekanal
___
Hvilke muskler/muskelsener er involvert? (2 stk)
- ekstensor pollicis brevis
- abductor pollicis longus
___
Hvor er smertene lokalisert?
- Over processus styloideus radii
___
Disponerende årsaker
- Overbelastning, ensidig belastning
- Ammende: ENDOKRIN ÅRSAK MED VÆSKERETENSJON - ikke fordi de har løftet barnet gjentatte ganger
___
Klinikk:
- SMERTER og ØMHET over RADIALSIDEN AV HÅNDLEDDET
- SMERTER VED RADIAL ABDUKSJON
- Redusert funksjon i tommel/hånd. Vanskelig med å gripe
- Hevelser
___
Differensialdiagnoser:
- CMC1-artrose
- Ganglioncyste
___
Diagnostikk: - Anamnese: ammende, nyfødt, gravid, RA, akromegali - FINKELSTEINSTEST - MR, UL, Rtg for å utelukke artrose \_\_\_
Behandling:
- Hvile og NSAIDs. Avlaste med skinne
- Kortisoninjeksjon
- Kirurgi: spalte første strekkeseneskjedekanal
Dupuytrens kontrakturer
- Hva er det?
- Hvilke fingre hyppigst
- Utvikling/tidsforløp
- Klinikk
- Hvordan skille fra triggerfinger?
- Diagnostikk
- Når skal pasienten henvises?
- Behandling
Hva er det?
- Gradvis økende fibrose i palmarfascien. Senene er helt friske
- Sterk arvelig faktor
- Halvparten har bilateral affeksjon, men den er oftest mer uttalt i ene hånden.
___
Hvilke fingre hyppigst
- Ring- og lillefinger
___
Utvikling/tidsforløp:
- Initialt: FAST KNUTE/knuter i håndflaten proksimalt for MCP-leddet
- Langsomt progredierende til kontraktur av palmaraponeurosen – gir fleksjonsdeformitet finger
___
Klinikk: - SMERTEFRI/FULL KNUTE I HÅNDFLATEN - STRENGFANNELSE - KONTRAKTURUTVIKLING - redusert håndfunksjon. Vanskelig å gjøre hverdagslige ting - FLEKSJON i MCP og/eller PIP - KOMMER GRADVIS, HAR INGEN PERIODER DER FINGEREN KAN RETTES UT \_\_\_\_
Hvordan skille fra triggerfinger?
- Dupy: har ingen perioder der de kan strekke ut fingeren
- Triggerfinger kan passivt ekstendere fingeren og har ingen strengdannelse
___
Diagnostikk:
- Klinikk
___
Når skal pasienten henvises?
- Pasienter som ønsker behandling, og som:
–> Ved redusert funksjon
–> ≥ 30 gr fleksjon i MCP / kontraktur i PIP
–> IKKE KAN LEGGE HÅNDA FLAT PÅ BORDET
___
Behandling:
- Skal være kontraktur før behandling.
- Kirurgi: fasciotomi (kutter strengen) elller fasciectomi (skreller ut/resekterer strengen).
- Tidligere hadde man injeksjon av KOLLAGENASER. Kontraindisert: gradvid, tetrasykliner, antitrombotika
SKADER I HÅNDA
- Anatomi fleksor- ekstensor-sener i fingre
Fleksorseneskader
- Hvor mange blir bra?
- Hvor stort funksjonstap ansees som bra resultat?
- Utredning
- Prinsipper i behandling av fleksorseneskader?
- Postoperativ håndtering av fleksorseneskader?
Ekstensorseneskader:
- Eksempel på en ekstensorseneskade og behandling
Perifere nerveskader
- Hvor mange nerveceller dør ved et direkte kutt over nerven?
- Denervasjon - forskjell i sensoriske og motoriske endeorgan
- Når kan du forvente optimal motorisk funksjon (tidsramme), når forventer du ingen funksjon (tidsramme)
- Utredning
- Behandling
- Postoperativ håndtering
Anatomi fleksor- ekstensor-sener i fingre:
- Fleksorsener:
- -> går til hvert interphalangeal-ledd.
- -> 2.-5. finger har to sener (m. flexorum digitorum profundi / superficialis).
- -> Profundus flekterer DIP, superficialis flekterer PIP.
- -> Tommelen har kun flexor pollicis longus, som flekterer i IP-leddet.
- Ekstensorsener:
- -> utgjøres av muskler inni hånda (intrinsic) og utenfor hånda (extrinsic).
- -> Exintric ekstenderer PIP, intrinsic ekstenderer DIP.
- Fleksorsene er omgitt av seneskjeder (tunell med fortykket parti, pulley).
- -> Gir mekanisk styring, beskytter, utgjør en glideflate og sikrer ernæring.
- -> De viktigst er de annulære: A2 og A4 (skaft midtre og proksimale falang).
- -> Pulley gjør at små bevegelser kan gi store leddutslag.
FLEKSORSENESKADER:
Hvor mange blir bra?
- Ingen blir helt bra
__
Hvor stort funksjonstap ansees som bra resultat?
- 25 % redusert funksjon er det beste man kan håpe på
__
Utredning: - FUNKSJONSTEST --> HVILESTILLING (tonus) i alle fingre --> Funksjon i superficiell (flekterer PIP) --> Funksjon i profundus (fikser PIP, flekter kun i DIP) - Inspiser sår - Rtg \_\_
Prinsipper i behandling av fleksorseneskader?
- SUTUR / meld til operasjon så raskt som mulig
- Snittene må være store nok til at man har godt innsyn, men ikke legges slik at arret forstyrrer funksjon i fingrene
- Prinsipper =
–> TIDLIG SUTUR
–> TIDLIG BEVEGELSE
–> ERGOTERAPI
___
Postoperativ håndtering av fleksorseneskader?
- DYNAMISK SKINNE
- ERGOTERAPI
- Postoperativ immobilisering er katastrofe
___
___
___
EKSTENSORSENESKADER:
Eksempel på en ekstensorseneskade og behandling:
- Skade av sone 1 = droppfinger
–> oppstår ved ruptur av ekstensorsenen, ± avulsjonsfraktur.
–> Pasienten klarer ikke ekstendere DIP.
–> Behandling = droppfingerskinne i 6-8 uker.
___
___
___
PERIFERE NERVESKADER:
Hvor mange nerveceller dør ved et direkte kutt over nerven?
- 30 %
__
Denervasjon - forskjell i sensoriske og motoriske endeorgan
- Sensoriske endeorgan
- -> Tåler denervasjon godt
- Motoriske endeorgan
–> Tåler ikke denervasjon
–> Muskulatur degenererer uten innervasjon
__
Når kan du forvente optimal motorisk funksjon (tidsramme), når forventer du ingen funksjon (tidsramme)
- Forventer optimal motorisk funksjon
- -> dersom muskelen blir re-innervert ila 3 mnd.
- Forventer ingen effekt av reinnervasjon
–> Dersom muskelen blir re-innervert 3 år etter skaden
__
Utredning: - Motorikk: kraft + bevegelse - Sensibilitet - Hudfarge/fuktighet: --> Rød og tørr hud = sympatikusskade = nerveskade \_\_
Behandling:
- SUTUR SÅ RASKT SOM MULIG
- primær sutur = ila 5 d
=> Best, får ingen ekstra celledød enn de 30 % som allerede er død
- Sekundær operasjon ved inngrep > 3 uker etterpå
- Ved knusningsskader må man renskjære nerveendene
__
Postoperativ håndtering:
- Immobilisering 2-3 uker.
- Ved kombinert fleksorsene- og fingernerveskade,
skal mobilisering av fleksorsenen prioriteres.
Subakromial impingement
- Annet navn
- Hva er det?
- Årsaker
- Hvilken aldersgruppe er dette hyppigst hos?
- Hva er “spesielt” med pasienter < 30 år med impingement?
- Klinikk
- Diagnostiske tester for impingement
- Behandling
Annet navn:
- Tendinopati
___
Hva er det?
- Trange forhold under acromion
- Skyldes tendinopati (endringer i senene; rotatorcuff eller biceps) eller endring av plassforhold under acromion (der senene til supraspinatus/infraspinatus går).
___
Årsaker:
- overbelastning, muskelsvakhet, skjelettforandringer.
___
Hvilken aldersgruppe er dette hyppigst hos?
- Voksne
___
Hva er “spesielt” med pasienter < 30 år med impingement?
- De har ofte annen primær patologi, som instabilitet, labrumskade eller adhesiv kapsulitt – impingement kommer sekundært.
___
Klinikk:
- SMERTER i skulder / over deltoideus.
- Initialt ifm aktivitet, tilkommer hvile- og nattesmerter
___
Diagnostiske tester for impingement:
- Hawkings
- Neers tegn
___
Andre bevegelser / ut fra hva som er sykt:
- Supraspinatustendinopati:
- -> positiv isometrisk abduksjon. Vanligste (80 %)
- Infraspinatustendinopati:
- -> positiv isometrisk utadrotasjon.
- Subscapularistendinopati:
- -> positiv isometrisk innadrotasjon
- Bicepstendinopati:
–> smerter ved isometrisk fleksjon og supinasjon i albue
___
Behandling:
- FYSIOTERAPI / øvelser i > 3-6 mnd
- Kirurgi: manglende effekt av 3-6 mnd fysioterapi, ikke sekundær impingement / adhesiv kapsulitt
Rotatorcuff-ruptur
- Hva er det?
- Årsaker
- Hvilken aldersgruppe er dette hyppigst hos?
- Hvilken muskel er oftest affisert?
- Klinikk
- Diagnostiske funn som gir mistanke om rotatorcuff-ruptur
- Behandling
- Faktorer som gir negativ prognose ved operasjon
Hva er det?
- Rift eller ruptur i en rotatorcuff-sene.
___
Årsaker: - Traume (Fall på skulder) - Overbelastning (degenerativ basis) - Ved komplett ruptur vil det tidlig oppstå atrofi i muskelen, og fettinfiltrasjon i muskelen (graderes 1-5). \_\_\_
Hvilken aldersgruppe er dette hyppigst hos?
- Sjeldent hos < 40 år
- Unge:
- -> Partiell ruptur
- Eldre
–> Totalruptur, degenerativ basis
___
Hvilken muskel er oftest affisert?
- Supraspinatus
(abduksjonsvansker)
___
Klinikk:
- SMERTER og VANSKER med å ELEVERE/ROTERE armen
- Hvilesmerter - kan ikke ligge på den affiserte skulderen
___
Diagnostiske funn som gir mistanke om rotatorcuff-ruptur
- PALPASJONSØMHET
- REDUSERT AKTIV BEVEGELSE (redusert bevegelsesutslag + smerter)
- SMERTEBUE
- Normal passiv bevegelse
- REDUSERT KRAFT
___
Hvordan skille totalruptur/partiell ruptur ut fra redusert kraft?
- Totalruptur =
- -> Redusert kraft uten smerter
- Partiell ruptur =
–> Redusert kraft med smerter
___
Annen diagnostikk:
- Rtg: ta rtg når pasient ikke kan elevere armen etter et fall
- MR
- Artroskopi: hvilke sener som er involvert, grad av retraksjon, adheranser
___
Behandling:
- Konservativt (degenerative, partielle rupturer, > 75 år):
- -> 1-2 uker hvileperiode med avlasting / NSAIDs / pendeløvelser, deretter fysioterapi
- Kirurgi (akutte, total rupturer, unge). Sutur av senen, transposisjon av senegraft, protese.
___
Hvor lenge post-op før retur til full aktivitet?
- 4-6 mnd
___
Faktorer som gir negativ prognose ved operasjon:
- Gamle (> 70-80 år)
- Forsinket sutur (> 1 år)
- Fettinfiltrasjon i muskel (MR)
- Atrofi muskel (MR)
- Osteoporose
- Røyking
- Retraksjon
Skade i AC-leddet
- Hva er det?
- Hvor ser man dette hyppigst?
- Gradering
- Klinikk
- Diagnostiske tester
- Annen diagnostikk
- Behandling
Hva er det?
- AC-leddet er sårbart ved direkte traumer
- skade i AC-leddet kan oppstå ved leddnære/intraartikulære frakturer og luksasjoner.
___
Hvor ser man dette hyppigst?
- Hyppigst hos idrettsutøvere (ishockey, sykling).
___
Gradering - 1-6 - 1 = forstuing - 2 = ligamentskade/intakt coracoideus-lig - 3 = coracoideusskade (lig) - 4/5/6 = clavicula dislosert \_\_\_
Klinikk
- Smerter i skulder etter skade
___
Diagnostiske tester:
- Cross body
- AC-palpasjon
___
Annen diagnostikk - Smerter ved innover- og utoverrotasjon - Rtg: --> Grad 1 og 2: normal rtg. Grad 3: separasjon i AC-leddet. Grad 4-6: store avvik på rtg. \_\_\_
Behandling:
- Grad 1 og 2:
- -> konservativ: NSAIDs, slynge i 1-3 uker, bevegelsesøvelser, deretter styrkeøvelser
- Grad 4, 5, 6:
- -> kirurgisk
- Grad 3:
- -> initialt konservativ behandling.
- -> Kirurgi etter 3-6 mnd ved fortsatt symptomer.
Instabilitet i GH-leddet
- Hvor mange med instabilitet har symptomer?
- Skulderluksasjon fremre eller bakre vanligst?
- Hvilke to skader kan komme ved skulderluksasjon?
- Hva er traumatisk instabilitet? Hvem får oftest dette?
- Hva er atraumatisk instabilitet? Hvem får oftest dette?
- Hvilke tester avdekker instabilitet?
- Behandling
Hvor mange med instabilitet har symptomer?
- Alle
___
Skulderluksasjon fremre eller bakre vanligst?
- Fremre
___
Hvilke to skader kan komme ved skulderluksasjon?
- BANKHART
- -> Avrivning GH-ligamentkompleks fra scapula (inferiort)
- HILL SACHS
–> Impresjonsfraktur på humerus-hodet
___
Hva er traumatisk instabilitet? Hvem får oftest dette?
- Symptomer etter etterkant av en skulderluksasjon pga adekvat traume.
- Nye luksasjoner i abdusert og utadrotert posisjon.
- Har opplevelse av ustabil skulder.
- Unge < 20 år der det oppstår ifm idrett – 90 % sannsynlig at vil oppstå på nytt; de fleste opereres
___
Hva er atraumatisk instabilitet? Hvem får oftest dette?
- Smerter/ubehag, starter med «glipping»/subluksasjoner ved mindre belastninger.
- Typisk unge jenter i 20-årene.
- Ingen traumer, men opplever ustabilitet.
- Ofte hypermobile ledd.
- Tilbakeholden med operasjon. Skal ha konservative tiltak.
___
Hvilke tester avdekker instabilitet?
- Fremre apprehension
- Relokasjon
___
Behandling:
- Akutt:
- -> reponering (må undersøke n. axillaris/sensibilitet over deltoideus)
- Residiverende fremre luksasjon:
- -> «alltid» operasjon
- Bakre traumatisk luksasjon:
- -> Fysioterapi 6 mnd (styrketrening stabiliserende øvelser) – operasjon
- Atraumatisk:
- -> 6 mnd fysioterapi (stabiliserende muskler) – deretter vurdere operasjon
SLAP-skade
- Hva står SLAP for?
- Hvor i skulderen er skaden?
- Oppstår ifm?
- Klinikk
- Diagnostiske tester
- Bildediagnostikk
- Behandling
Hva står SLAP for?
- Superior Labrum Anterior Posterior
___
Hvor i skulderen er skaden?
- Labrumskade
- Rift i øvre del av labrum på GH-leddet, der m. biceps brachii caput brevis har utspring (tuberculum superglenoidale)
___
Oppstår ifm?
- Akutt, ifm skade/traume
- Kronisk stress (kasteøvelser, arbeider med armene over hodet)
___
Klinikk:
- Posisjonsavhengige smerter i skulderen
- Smerter øvre del av skulderen
___
Diagnostiske tester
- O-briens test
___
Bildediagnostikk
- MR-artrografi, dersom kirurgi aktuelt
___
Behandling:
- Konservativ: bevegelighet og styrke muskulatur, eksentrisk trening av biceps + tøying
- Kirurgi: fester bicepssenen tilbake. Studier viser ingen forskjell mellom kirurgi og konservativ.
Adhesiv kapsulitt / frozen shoulder
- Hva er kapsulært bevegelsesmønster?
- Hva er adhesiv kapsulitt?
- Aldersgruppe hyppigst
- Klinisk forløp?
- Klinikk
- Diagnostikk
- Behandling
Hva er kapsulært bevegelsesmønster?
- Redusert bevegelse, mest i:
utadrotasjon > abduksjon > innadrotasjon
___
Hva er adhesiv kapsulitt?
- Smertefull skulder med innskrenket passiv bevegelse (i kapsulært mønster) som følge av inflammasjon som går over i fibrosering i leddkapselen
- Gir en mekanisk stivhet for bevegelse.
___
Aldersgruppe hyppigst
- 40-70 år
___
Klinisk forløp?
- Smertefase - tilstivningsfase - tilhelingsfase
- Smerter i 1 år
- Stivhet varer > 6 mnd lenger enn smerter.
- Normalisering av funksjon ila 3 år
___
Klinikk:
- Initialt: STERKE SMERTER og økende STIVHET, særlig for utadrotasjon
- Initialt har de kun smerter, og når stivheten øker når smertene avtar.
___
Hvor er smertene lokalisert?
- Smerter i C5-dermatomet (utsiden overarm, noen kan ha til underarm)
___
Diagnostikk:
- Redusert aktiv og PASSIV bevegelse for særlig ROTASJON (utadrotasjon < 30 gr)
- Ingen økte smerter ved isometrisk testing
- Sjeldent behov for videre utredning, ev MR
- D/Dx PMR - ta SR
___
Behandling:
- «Ingen» behandling påvirker bevegeligheten. Behandling = konservativ og smertelindrende.
- NSAIDs
- KORTISONINJEKSJONER i leddet (bakre tilgang). Gjentas når smertene residiverer.
- Kirurgi: kan gjøres, men tilstanden går over av seg selv og derfor er man tilbakeholden.
Skulderbursitt
AKUTT SKULDERBURSITT - Hvilket kardinalsymptomer er det? - Klinisk forløp/varighet? - Klinikk - Diagnostikk - Skille fra adhesiv kapsulitt - Behandling \_\_\_ \_\_\_ \_\_\_
KRONISK SKULDERBURSITT
- Klinisk forløp/varighet?
- Klinikk
- Diagnostikk
- Behandling
AKUTT SKULDERBURSITT
Hvilket kardinalsymptomer er det?
- Ekstremt sterke smerter
- En av de mest smertefulle diagnosene i ortopedien.
- Har maksimale smerter etter 2-3 dager.
- Kommer som ØH-hjelp.
___
Klinisk forløp/varighet?
- Akutt debut, smertemax ila 2-3 dager
- Blir oftest bedre av seg selv etter ca 2 uker.
- Forventer spontan tilheling etter 6 uker.
___
Klinikk:
- Sterke SMERTER og REDUSERT BEVEGELIGHET ved aktiv og passiv ELEVASJON, passiv abduksjon
- Innad-/utadrotasjon er affisert i mindre grad
- Debuterer med akutt innsettende ekstreme SMERTER – fratar pasienten NATTESØVN
- Sterkt REDUSERT FUNKSJON; problemer med søvn, personlig hygiene – alt.
___
Diagnostikk:
- Klinikk:
- -> Kan bare AKTIV ABDUKSJON til 20-30 gr
- -> Palpasjonssmerter
- -> Isometriske smerter falsk positive pga smerter
- INJEKSJONSBEHANDLING (kortison + lokalanestesi = symptomlindring)
- Må utelukke bakteriell bursitt: SR, infeksjonsstatus
___
Skille fra adhesiv kapsulitt
- Adhesiv kapsulitt er utadrotasjon mest affisert.
- Ved akutt bursitt er abduksjon mest affisert.
___
Behandling:
- HOLDE ARMEN I RO så lenge man har smerter
- INJEKSJON med kortison og lokalanestesi
___
___
___
KRONISK SKULDERBURSITT
Klinisk forløp/varighet?
- Gradvis økende plager over flere år. Vanskelig å gjøre arbeid over skulderhøyde
- Ofte dårlig spontan bedring, tendens til å vare i flere år – intensitet avhenger av hvor mye armen brukes.
- Innklemmingen av bursaen ved arm over skulderhøyde er med på å vedlikeholde betennelsen. (= å bruke armen opprettholder betennelsen)
___
Klinikk:
- POSITIV SMERTEBUE fra 50 gr. Smertene avtar fra 120 gr.
- Smerter lokalisert til C5 (deltoideus).
- Kan ha smerter ved isometrisk abduksjon + utadrotasjon. Ofte ha negative isometriske tester.
- Normal passiv bevegelighet
- Ofte positiv Hawkings og Neers tegn (impingementklinikk)
___
Diagnostikk:
- POSITIV SMERTEBUE fra 50-12 gr
- LOKALANESTESI i subacromial bursa lindrer
- RTG tas av kroniske, progredierende tilstander
___
Behandling:
- KORTISONINJEKSJONER subakromiell, så de kommer igang med FYSIOTERAPI (= hovedbehandlingen)
- Bruke armen fritt innenfor smertegrensen, IKKE LØFTE ARMEN OVER HODET
Carpal tunnel syndrom
- Hvilken nerve?
- Hva er det?
- Disponerende faktorer
- Hvor er plagene lokalisert?
- Klinikk
- “Diagnostiske tester”
- Diagnostikk
- Behandling
- Kirurgiindikasjoner
Hvilken nerve?
- N. medianus
___
Hva er det? - Distal kompresjon av n. medianus. - Hyppigste nervekompresjonen - N. medianus komprimeres under canalis carpi/flexor retinaculum \_\_\_
Disponerende faktorer: - Graviditet (væskeretensjon) - RA (inflammasjon, fortykket seneskjede) - Akromegali (bløtdelsvekst) - Repeterte håndbevegelser \_\_\_
Hvor er plagene lokalisert?
- Finger nr 1, 2, 3
___
Klinikk:
- SMERTER og PARESTESIER (nummenhet, prikking). Finger nr 1 + 2 + 3
- Initialt smerter ifm aktivitet.
- Smerter/plager om NATTEN – våkner og må RISTE LØS (raske slag er det mest lindrende bevegelsen)
- ATROFI i thenare muskler
- Smerter når holder en telefon, bilkjøring, skriving.
___
“Diagnostiske tester”
- TINNELS:
- -> Tappe på håndleddet/over nerven
- PHALENS
–> Stresstest med forsert fleksjon i håndleddene mot hverandre.
___
Diagnostikk:
- MOTORISK funksjon:
- -> opponering av fingertuppene mot tommelen
- SENSORISK funksjon:
- -> finger 1-3. 2 punkts diskriminerende evne er redusert.
- Tinnels:
- -> «tappe» på håndleddet gir smerter
- Phalens:
- -> Stresstest med forsert fleksjon i håndleddene mot hverandre.
- Nevrografi – kan bekrefte diagnosen.
–> Tas oftest kun ifm kirurgi. Kan være negativ.
___
Behandling: - Hvile, avlastning, NSAIDs, skinne - Kortisoninjeksjoner kun ved revmatiske tilstander –foreligger synovitter - Kirurgi: spalte carpalligamentet. \_\_\_
Kirurgiindikasjoner:
- Ved forsøkt konservative tiltak > 4-6 uker uten effekt, eller ved utfall i sensibilitet/kraft
Proksimal kompresjon av n. medianus
- Hvor kan nerven avklemmes?
- Klinikk
- Kliniske undersøkelser som viser hvor nerven er avklemt
- Utredning
- Behandling
Hvor kan nerven avklemmes? - Lacertus fibrosus (rett distalt for albuen) - Pronator teres - Muskler/superficialis \_\_\_
Klinikk:
- Smerter volart og proksimalt i underarmen
- Parestesier / nummenhet i 3 radiale fingre (1., 2., 3. finger)
___
Kliniske undersøkelser som viser hvor nerven er avklemt
- Lacertus:
- -> fleksjon av albue mot motstand
- Pronator teres:
- -> pronasjon mot motstand
- Kanten av superficialis:
–> fleksjon av langefinger mot motstand
___
Utredning: - Klinisk undersøkelse - EMG, ENG - MR - behandling av carpal tunnel syndrom ikke gir bedring \_\_\_
Behandling:
- Avlastning / NSAIDs / Skinne
- Kirurgi: ved langvarige plager eller manglende effekt av konservativ behandling. Spalte strukturer.
AIN (n. anterior interosseus)
- Hva er det?
- Klinikk
- Hvor er sensibilitetsutfallet?
- Utredningstest (spesifikk test)
- Utredning
- Behandling
Hva er det?
- Proksimal n. medianus-kompresjon
- AIN = motorisk gren fra n. medianus.
- Innerverer flexor pollicis longus og flexor profundus i pekefingeren
- Skades ifm suprakondylære frakturer hos barn
___
Klinikk:
- Smerter volarsiden underarm
- INGEN FLEKSJON I TOMMEL ELLER DIP-PEKEFINGER
___
Hvor er sensibilitetsutfallet?
- Har ingen sensibilitetsutfall
___
Utredningstest (spesifikk test)
- “O”-tegnet (helmax): klarer ikke lage en O
___
Utredning: - Klinikk (klarer ikke lage O) - ENG, EMG - MR \_\_\_
Behandling:
- avlastning, NSAIDs, skinne.
- Kirurgi ved langvarige plager / manglende effekt av konservative tiltak.
Cubital tunnel syndrom
- Hvilken nerve?
- Hva er det?
- Hvor er plagene lokalisert?
- Klinikk
- “Diagnostiske tester”
- Diagnostikk
- Behandling
- Kirurgiindikasjoner
Hvilken nerve?
- N. ulnaris
___
Hva er det?
- PROKSIMAL kompresjon av n. ulnaris. AVKLEMMES I ALBUEN
- Nest hyppigste nervekompresjonen
- Hyppigste kompresjon av n. ulnaris
- N. ulnaris komprimeres i sulcus ulnaris
___
Hvor er plagene lokalisert?
- Finger nr 4. og 5. (sensibilitet)
- Muskler i hele hånden
___
Klinikk:
- PARESTESI og SMERTER i ulnar del av hånden (4. og 5. finger). NATTLIGE smerter.
- Forverring ved langvarig albuefleksjon.
- Svekket GREPSFUNKSJON. Vanskeligere å spre fingrene (fingerabduksjon)
- Redusert finmotorikk
- ATROFI i muskulatur i hånden, særlig dorsalt mellom tommel og pekefinger
___
“Diagnostiske tester”
- TINNELS:
- -> Tappe på mediale albue/over nerven
- Albuefleksjon
–> hold albuen flektert lenge. Gir parestesier og prikking.
___
Diagnostikk:
- MOTORISK funksjon:
- -> svakhet i flexor digitorum profundus i 4. og 5. finger
- SENSORISK funksjon:
- -> Sensibilitetsutfall i 4. og 5. finger
- Tinnels:
- -> Tappe på mediale albue/over nerven
- Albuefleksjon
- -> hold albuen flektert lenge. Gir parestesier og prikking.
- Nevrografi – kan bekrefte diagnosen.
- -> Tas oftest kun ifm kirurgi. Kan være negativ.
- Rtg, MR
___
Behandling:
- Hvile, avlastning, NSAIDs, skinne (ortose som holder albuen i 45 gr)
- Kirurgi: spalte ligament
___
Kirurgiindikasjoner:
- Ved forsøkt konservative tiltak > 4-6 uker uten effekt, eller ved utfall i sensibilitet/kraft
Trykk i canalis Guying
- Hvilken nerve?
- Hva er det?
- Årsaker
- Hva slags symptomer kan man få?
- Klinikk
- Hvorfor kan man få kloformasjon?
- Utredning
- Behandling
Hvilken nerve?
- N. ulnaris
___
Hva er det?
- Distal kompresjon av n. ulnaris, kompresjon i håndleddet
- Sjeldnere enn cubital tunnel
___
Årsaker:
- trykk utenfra (arbeid, sykkel, tastatur)
- lokale strukturer som artrose eller ganglion
___
Hva slags symptomer kan man få?
- N. ulnaris deles i en motorisk og en sensorisk gren, slik at klinikken kan være bare sensorisk, bare motorisk eller blandet.
___
Klinikk:
- Nummenhet (parestesier) i volarside palmart, 4-5 finger
- Atrofi av muskulatur i hånden, særlig dorsalt mellom tommel og pekefinger
- Svakhet i håndmuskulatur
- Klo-formasjon, særlig 4. og 5. finger.
___
Hvorfor kan man få kloformasjon?
- Svakhet i ekstensormuskulatur/ intrinsic håndmuskler. Bevarte fleksorer
___
Utredning:
- FROHMENTS TEGN
- -> Flekterer DIP i tommel når holder ark, normalt skal man ha den flat
- Nevrografi
- MR hvis mistenker at noe trykker, ex tumor
___
Behandling:
- Konservativt (milde symptomer + tidlig i forløpet):
- -> Avlette trykk, polstre hånden før sykling, NSAIDs, Ortose (hindre fleksjon i håndleddet)
- Kirurgisk (ikke effekt av konservativt, høygradig kompresjon/demyelinisering på EMG, atrofi)
N. radialis-kompresjon
- Hvilken funksjon har radialis i hånd/underarm?
- Nervefordeling av n. radialis
- Hva er PIN?
PIN-kompresjon
- Hvilken funksjon har PIN?
- Hvilke to presentasjonsformer kan man få?
Hvilken funksjon har radialis i hånd/underarm?
- innerverer ekstensormuskulaturen
___
Nervefordeling av n. radialis
- deler seg i to grener proksimalt for albuen:
–> motorisk (= PIN / posterior interosseous)
–> sensorisk (overflatisk). Den sensoriske innerverer radial side i hånden.
___
Hva er PIN?
- n. posterior interosseous
___
___
___
PIN-kompresjon
Hvilken funksjon har PIN?
- Motorisk nerve
- innerverer alle fingerekstensorer + extensor carpi ulnaris
__
Hvilke to presentasjonsformer kan man få?
- Lammelser (PIN-palsy)
- Smerter (radial tunnel syndrom)
___
___
___
PIN-PALSY
Klinisk bilde:
- Lammelser
__
Har den sensoriske utfall?
- Nei
__
Hvor er kompresjonen lokalisert?
- Ved albuen
__
Klinikk:
- SVAKHET ved EKSTENSJON av MCP/fingre
- Radial drift i håndledd ved ekstensjon (strekker bedre ut radialt enn ulnart)
__
Diagnostikk:
- Rtg, UL, MR, NERVELEDNINGSHASTIGHET
__
Behandling:
- Konservativ (avlaste, NSAIDs, fysio, ortose)
- Kirurgisk (Ved manglende bedring ila 4-12 uker)
___
___
___
RADIAL TUNNEL SYNDROM
Klinisk bilde:
- Smerter
__
Har den motoriske utfall?
- Nei
__
Klinikk: - SMERTER ved ALBUEN (lateralt på albue, 3-4 cm distalt for laterale epicondyl) - Dyp og gnagende - Nattesmerter \_\_
Diagnostikk:
- Smerteprovokasjon
–> Aktiv supinasjon mot motstand (albue ekstendert)
–> Ekstensjon av langfinger mot motstand
__
Behandling:
- Konservativ (avlaste, NSAIDs, fysio, ortose)
- Kirurgisk
N. tibialis posterior-kompresjon
- Hvilket syndrom gir den?
- Hvor forløper nerven?
- Klinikk
- Diagnostikk
- Behandling
Hvilket syndrom gir den?
- tarsal tunnel syndrom
___
Hvor forløper nerven?
- går på medialsiden av ankel/fot, under fleksor retinakelet i ankelen
___
Klinikk:
- Nummenhet under foten, utstråling til storetå (1. tå)
- Smerter og ubehag
___
Diagnostikk: - Klinikk - Tinnel - Nevrografi, ENG \_\_\_
Behandling:
- Konservativt: NSAIDs, hvile
- Kirurgi ved manglende effekt av konservative tiltak
- -> Gode resultater dersom gjøres tidlig, da er symptomer reversible og man unngår uttalt atrofi
Perifere årsaker til vertigo:
Sentrale årsaker til vertigo:
Perifere årsaker til vertigo: (7 stk) - Labyrintitt (bakteriell, viral) - Vestibularisnevritt - Vestibularischwannom - Toksisk (alkohol, medisin) - Menières - BPPV - Labyrintær apopleksi \_\_\_
Sentrale årsaker til vertigo: (7 stk)
- Vaskulære (hyper/hypo-BT, iskemi)
- Hodeskade
- Migrene
- Epilepsi
- Intoksikasjon
- Tumores
- MS
Skoliose
- Hvilket plan er det aksefeil i?
- Typer, hva er den vanligste?
- Definisjon på skoliose?
- Viktige ting i anamnesen?
- Undersøkelse
- Gibbus, hvilken side er den på i forhold til skoliosen?
- Endelig diagnostikk
- Behandling
- Målet mer korsettbehandilng
- Målet med kirurgi
Hvilket plan er det aksefeil i?
- Frontalplanet
___
Typer, hva er den vanligste? - Idiopatisk: Adolescent er vanligste - Kongenitt (medfødte sammenvoksninger i colmna/costa) - Degenerative - Nevromuskulære \_\_\_
Definisjon på skoliose?
- Akseavvik i frontalplanet, > 10 grader akseavvik målt med Cobbs vinkel
___
Skoliose og vekst:
- Er ikke tilstede ved fødsel
- Skoliose = vekstforstyrrelse
- Debuterer ofte ifm vekstspurt/ungdomsårene
- Utviklingen stanser når personen er utvokst, men som følge av degenerasjon og tyngdekraft kan kurver > 45 gr progrediere videre gjennom livet.
___
Viktige ting i anamnesen? - Arv/familiehistorie - Menarke (skoliose stopper når vekst stopper - ca 2 år etter menarke) - Debut, utvikling, når oppdaget - Smerter \_\_\_
Undersøkelse: - Anisomeli - Skulderhøyde - Asymmetri i flanker - Prominerende scapula på en side? - Høye fremover med armene hengende ned: torsjon / gibbus \_\_\_
Gibbus, hvilken side er den på i forhold til skoliosen?
- Gibbus er på den siden columna svinger til / kurven er på
___
Endelig diagnostikk
- Rtg med måling av cobbs vinkel (= vinkel mellom øverste og nedreste vertebra i kurven)
___
Behandling:
- 0-20 grader:
- -> Observasjon
- 20-45 grader:
- -> Korsett dersom fortsatt har igjen vekst
- > 45 grader: Kirurgi
___
Målet med korsettbehandling:
- bremser skolioseutviklingen, men gjør ikke noe med den eksisterende skoliosen. Skal brukes 23 t/d. Skal brukes til ferdig utvokst.
___
Målet med kirurgi:
- Korrigere aksene i columna
- Hindre underutvikling av lunger osv
Hva mistenker du ved en tenåring (oftest gutt) i alderen 15-18 år som kommer til FL fordi foreldrene syns han har så dårlig holdning. Gutten har ofte smerter i ryggen?
Hva er prognosen?
Mistenker:
- Mb. Scheuermann (gir thorakal hyperkyfose)
___
Prognosen:
- Kommer til å vokse av seg smertene, men beholder deformiteten
- Får en smertefri rygg med normal styrke og deformitet
Spondylolistese og spondylolyse
- Hva er Spondylolistese?
- Hva er spondylolyse?
- Hvilke virvler er dette hyppigst i?
- Hyppigst aldersgruppe?
- Disponerende faktorer?
- Klinikk
- Utredning
- Behandling
- Forskjell voksne og barn mtp klinikk og behandling
Hva er Spondylolistese?
- Fremoverglidning av virvelcorpora i forhold til hverandre.
- Graderes I-V: I = 25 % glidning til virvelen under. V = fullstendig
___
Hva er spondylolyse?
- Virvelbuedefekt, sprekk i benet som kan føre til spondylolistese.
- Sprekken gjør at det ikke er en benet kopling mellom nedre fasettledd og virvelcorporus – slik at virvelen kan gli (listese).
___
Hvilke virvler er dette hyppigst i?
- L5/S1
___
Hyppigst aldersgruppe?
- Barn / ungdommer / unge voksne
- Spondylolysen (bendefekten) kommer ved 5-7 år, glidningen ved 9-15 år. Sjeldent økt etter 18 år.
___
Disponerende faktorer?
- Idrettsaktive
- Biomekanisk stress
___
Klinikk (barn/unge):
- Ofte asymptomatiske – gradvis glidning over lang tid
- Vondt i ryggen – trøtt i ryggen (ofte i korsryggen)
- Utstrålende smerter til glutealområdet / baksiden av lårene
- Rotsmerter / isjias til L5-dermatomet (bilateralt)
___
Utredning:
- MR (ung alder = rødt flagg)
- CT = sikreste måten å påvise spondylolysen. Kan se spondylolistesen (glidningen) på rtg.
___
Behandling:
- REDUSERT FYSISK AKTIVITET / TRENING I 2-3 MND. Unngå alt som gjør vondt
- Gjerne til FYSIOTERAPI i denne perioden
(vil ofte gro med dette)
- RTG-KONTROLL HVERT 1-2 ÅR TIL DE FYLLER 18
- Operasjon:
–> Indisert ved > 50 % glidning eller uttalte plager
___
Forskjell voksne og barn mtp klinikk og behandling:
- Voksne har sjeldent dramatisk glidning, selv om spondylolyse er en relativt vanlig tilstand.
- Voksne skal ha konservativ behandling (fysisk aktivitet, fysioterapi, vektnedgang)
- VOKSNE SKAL IKKE FØLGES MED RTG
- Operasjonsindikasjon voksne: store smerter/daglige plager/redusert funksjon.
Idrettsaktive barn med (korsrygg)-smerter, hva er årsaken i nesten 50 % av tilfellene?
Spondylolyse
Pyogene spinale infeksjoner
- Spondylodiskitt
- Hva er affisert?
- Vanligste agens?
- Andre agens, risikofaktorer for dette?
- Hastegrad?
- Klinikk
- Klinikk hos barn
- Utredning
- Behandling - Spondylitt
- Vanlig agens (særlig på verdensbasis / 3. verden)
- Klinikk/forløp
- Patofysiologi
- Spondylodiskitt
Hva er affisert?
- 2 vertebra + 1 mellomvirvelskive
___
Vanligste agens?
- S. aureus i > 50 % av tilfellene
___
Andre agens, risikofaktorer for dette?
- Gram negative ved immunsuppresjon, iv-rus, RETT ETTER UVI
___
Hastegrad?
- ØH / hastetilstand / akutt
___
Klinikk:
- Kontinuerlig smertebilde – nattesmerter, hvilesmerter – alltid smerter
- Ofte blitt gradvis verre
- Sykdomsfølelse
- Redusert allmenntilstand
- Infeksjonsprøver utslag: forhøyet CRP, SR, leukocytter
___
Klinikk hos barn: - < 3 år: vil ikke gå/belaste / sitte - 3-10 år: Magesmerter, vil ikke belaste - > 10 år: Ryggsmerter \_\_\_
Utredning: - MR ILA 1-2 DAGER (ser kontrastopptak i skiven) - Blodkulturer - Abscessdrenasje, vevsprøver osv \_\_\_
Behandling:
- Iv AB
- Kloxacillin (empirisk) i 6 uker
Ved akutt forløp/systemisk påvirket pasient startes AB rett etter 2x blodkulturer er tatt. Dersom langvarig forløp/fredelig klinikk avventer man til blodkulturene foreligger/biopsier er tatt.
___
___
___
- Spondylitt
Vanlig agens (særlig på verdensbasis / 3. verden):
- Tuberkulose
- Spondylitt er vanligste skjelettmanifestasjonen av TB
___
Klinikk/forløp:
- Kommer gradvis, langsomt, snikende
- Destruksjon av ryggsøylen – får nevrologiske utfall
___
Patofysiologi:
- Destruksjon av ryggsøylen - nevro utfall
- Paraspinale abscesser:
- -> Kan lage abscesser som «renner nedover spinalkanalen – kan derfor få patologi i lysken
En 73 år gammel kvinne med kjent kneartrose i venstre kne kommer til fastlegen med spørsmål om hun kan få nytt kneledd. Hun har hatt smerter i kneet i 6-7 år og røntgen for 5 år siden viste begynnende artroseforandringer og tegn til mulig meniskruptur. Hun har vært til fysioterapibehandling flere omganger med forbigående noe bedring. Hun er lett overvektig (KMI 29), og har prøvd å gå ned i vekt, men det siste halvåret har hun lagt på seg 2-3 kilo. Smertene har økt på det siste året, hun synes det er blitt for vondt å gå tur med hunden og hun har av og til også smerter i det venstre kneet om natten.
Hva bør gjøres videre?
A Fortelle henne at hun først må gå ned i vekt før det kan bli aktuelt med henvisning
B Bestille nytt røntgenbilde, nå av begge knær, og fortelle pasienten at du henviser henne til ortopedisk poliklinikk
C Bestille MR av venstre kne og fortelle pasienten at du henviser henne til ortopedisk poliklinikk
D Henvise til ortopedisk poliklinikk for artroskopi
B Bestille nytt røntgenbilde, nå av begge knær, og fortelle pasienten at du henviser henne til ortopedisk poliklinikk
___
Hun er motivert for protese, har prøvd en del konservativ behandling og har funksjonshindrende knesmerter og også litt nattsmerter. Ortopeden ønsker seg vanlig røntgen, gjerne med mulighet til å sammenligne sidene og gjerne tatt stående. Sammenhengen mellom alvorlighetsgrad av artrose på røntgen og intensitet av symptomer og grad av funksjonstap er svak, så kanskje burde hun henvises også om røntgenbildene ikke viser så veldig store artroseforandringer. MR er ikke primærundersøkelse ved kneartrose.
En 10-årig jente kommer sammen med sin far til deg i allmennpraksis pga. smerter i venstre hofte som har kommet ila de siste dagene. I dag har hun så vondt at hun har tenkt å stå over håndballtreninga. Hun kommer haltende til kontoret og trenger hjelp for å komme opp på undersøkelsesbenken. Hun har ikke hatt feber eller vært forkjølet i det siste. Hun kan ikke huske å ha skadet seg før hun begynte å få vondt i hofta. Du undersøker hofter og knær grundig og finner litt innskrenket rotasjon i venstre hofte.
Hvordan bør pasienten håndteres videre?
A Henviser til ortoped for vurdering hvor du ber om prioritering ila 2 uker. Pasienten får beskjed om å avlaste med krykker og bruke NSAIDs ved behov
B Måler CRP, henviser til røntgen samme dag og avtaler vurdering hos ortoped. Pasienten utstyres med krykker og resept på NSAIDs
C Forklarer pasienten at dette nok dreier seg om en overbelastning. Pasienten utstyres med krykker og resept på NSAIDs
D Du ber pasienten avlaste med krykker en ukes tid og bruke NSAIDs ved behov. Dere avtaler en ny time om en uke for å se hvordan det går
B Måler CRP, henviser til røntgen samme dag og avtaler vurdering hos ortoped. Pasienten utstyres med krykker og resept på NSAIDs
___
- CRP: avklare ev. infeksjon.
- Rtg samme dag + ortoped: mistanke om epifysiolyse
- Avlasting / NSAIDs i tilfelle rtg er normal og du mistenker serøs coxitt
Du har legevakt i distrikt, to timer fra nærmeste sykehus. En 43-årig mann har falt på isen og skadet høyre skulder. Han holder armen tett inntil kroppen når han kommer inn på undersøkelsesrommet på legevakten kl. 01.00. Etter å ha gitt smertestillende får du fjernet klær og undersøkt pasienten.
Hvilket funn gjør at man henviser pasienten til røntgen umiddelbart?
A Palpasjonsøm tuberkulum majus
B Positivit sulcus tegn (empty under acromion)
C Feilstilling i AC-leddet
D Lokalisert hevelse over kragebeinet
B Positivit sulcus tegn (empty under acromion)
___
- Positivt sulcus tegn: Tegn på luksuert skulder som skal håndteres snarest mulig.
- Palpasjonsøm tuberkulum majus: mistanke om brudd i tuberkel / prox humerus - kan vente med rtg til neste dag
- Feilstilling i AC-leddet: AC-ledds luksasjon kan avlastes med fatle og ta rtg dagen etter
- Lokalisert hevelse over kragebenet: claviculafraktur kan avlaste med fatle og ta rtg dagen etter
En 60-årig kvinne kommer til deg på allmennlegekontoret. Hun halter til undersøkelse og i journal har du sett at MR har vist begynnende kne-artrose. Hun falt i trappen for et par dager siden og hun har økende smerter. Ved undersøkelse finner du 10 grader ekstensjonsdeficitt, fleksjon til 80 grader. Aktiv og passiv bevegelse mellom 10 og 80 grader er smertefullt og smertene forverres ved isometrisk test av fleksjon/ekstensjon i kneet. Kneet er stabilt ved test av kollateralligamenter og korsbånd.
Hvordan utredes dette videre?
A Henviser til MR med tanke på skade på menisker eller leddbrusk
B Henviser til røntgen med tanke på brudd
C Henviser som ø-hjelp til ortoped for vurdering
D Ber henne avlaste med krykker i et par uker, dette er sannsynligvis forverring av artrosen etter fallet
B Henviser til røntgen med tanke på brudd
___
- Pasienten har hatt et traume, er over 55 år og kan ikke flektere over 90 grader. I følge Ottawa knee rule er røntgen indisert.
- Ortopeden vil uansett ha et rtg av kneet for å utelukke brudd
72 år gammel kvinne med insulinkrevende diabetes er funnet på gulvet hjemme med en grov feilstilling i ankelen. Hun kommer til akuttmottaket uten andre påvisbare skader, er våken og orientert og klager over sterke smerter i ankelen som ligger i feilstilling. Foten er kjølig, med palpabel puls i arteria tibialis posterior.
Hva er det første tiltak etter at smertestillende medikamenter er gitt?
A Legge på et støttebind og følge pasienten til røntgen
B Bestille røntgenbilde av ankelen
C Bestille CT-underøkelse av ankelen
D Reponere og gipse ankelen uten anestesi
D Reponere og gipse ankelen uten anestesi
En 34 år gammel kvinne har lenge hatt en plagsom kul under BH stroppen bak på ryggen. Du har bestilt en MR fordi du synes kulen var stor. I MR-beskrivelsen står det: ”…Tumor ligger subcutant og måler 3 x 7 x 10 cm. Tumor har homogent fettsignal på alle sekvenser… R: Stort subcutant lipom”
Hva bør gjøres videre?
A Du beroliger henne og forteller at svulsten helt sikkert er godartet. Hun kan få den fjernet hvis hun ønsker det. Dette kan godt gjøres på lokalsykehuset
B Du forteller henne, og sier at noen (om enn ganske få) subcutane lipomer blir ondartet. Den bør nok fjernes på litt sikt
C Du henviser henne til nærmeste sarkomsenter for videre utredning. Alle store svulster – dype eller overfladiske skal henvises til sarkomsenter
D Du henviser henne til en biopsi på lokalsykehus – man kan ikke være helt sikker på et slikt MR svar, og en så stor tumor kan være ondartet
A Du beroliger henne og forteller at svulsten helt sikkert er godartet. Hun kan få den fjernet hvis hun ønsker det. Dette kan godt gjøres på lokalsykehuset
___
- Man må ikke fjerne lipomer, men hvis det er klinsik indikasjon (mekanisk i veien eller kosmetisk skjemmende) kan du gjerne fjernes.
- Ingen subkutane lipomer blir maligne og trenger aldri ytterligere vevsdiagnostikk
Du er LIS1 på vakt i akuttmottaket og har fått en 13 år gammel gutt henvist fra fastlege med akutt oppståtte smerter i høyre kne etter å ha hoppet på tjukkas-madrass i gymtimen for en uke siden. Fastlegen fant ingen instabilitet ved testing av kneet, men oppfattet smertene som såpass uttalte at hun har henvist til røntgen av kneet for å utelukke brudd. Røntgen viser ingen tegn til brudd eller annen patologi og pasienten kommer videre til deg for vurdering av hva som kan forårsake smertene. Han kommer gående med krykker til undersøkelse og må ha hjelp til støtte høyre bein å komme opp på undersøkelsesbenken på grunn av smertene. Han mener selv at det ikke har vært noen vridning i kneet og han har ingen følselse av instabilitet. Han er 155 cm høy og veier 62 kg.
Hvordan undersøker du pasienten videre?
A Du undersøker kneet så godt det lar seg gjøre ut i fra smertene og henviser til MR
B Du undersøker kne og hofte så grundig det lar seg gjøre ut i fra smertene og henviser til suplerende røntgen av hoften som ØH
C Du undersøker kneet med tanke på menisk- eller ligamentskade og tester bevegelsesutslag, kraft og stabilitet
D Du tester aktive og passive bevegelsesutslag, og isometrisk kraft i kne og hofte
B Du undersøker kne og hofte så grundig det lar seg gjøre ut i fra smertene og henviser til suplerende røntgen av hoften som ØH
___
Det er viktig å utelukke d/dx epifysiolyse av caput femoris, ut fra alder og BMI (+ smertebilde). MR vil da forsinke utredningen.
Du er LIS1 på vakt i akuttmottaket og har fått henvist en 34 år gammel kvinne som har spilt fotball og fått en kraftig vridning i venstre kne. Hun bruker krykker ved forflytning og ved undersøkelse er kneet vondt, hovent og hun har innskrenket bevegelighet. Hun har ikke klart å belaste på beinet og måtte bæres av banen. Du prøver å undersøke kneet, men det er vanskelig å teste stabilitet på grunn av smerter.
Hva gjør du videre?
A Henviser til MR som ø-hjelp med tanke på ligament eller mensikskade
B Henvise til CT med tanke på brudd
C Henviser til røntgen som ø-hjelp med tanke på brudd
D Sender henne hjem med støttebandasje, krykker og avtale om kontroll om en uke
C Henviser til røntgen som ø-hjelp med tanke på brudd
___
Rtg må alltid utelukkes først.
En ung fotballspiller på 9 år klager over smerter i kne. Han fikk en ”smell” for 3 måneder siden, men synes det ikke er blitt noe særlig bedre den siste tiden. På bakgrunn av sykehistorien du etter hvert får tatt opp mistenker du at dette kan være et bensarkom.
Hvilke(n) undersøkelse(r) er riktig å velge først?
A Bestille CT thorax og CT legg
B Bestille CT thorax og ultralyd legg
C Bestille røntgen kne og legg
D Bestille CT thorax og MR legg
C Bestille røntgen kne og legg
___
- Rtg er primær/første-us ved mistenkt bensarkom
- Kan raskt avklare problemstillingen, samt skille mellom godartede / ondartede lesjoner.
- Samtidig er dette eneste alternativet som gir bilde av kneet, der smertene er lokalisert.
- Dersom det er en malign bentumor etter rtg, vil mistanken være styrket, og videre utredning blir CT thorax og MR legg.
En 63 år gammel frisk gårdbruker har i løpet av det siste halvår fått lyskesmerter høyre side. Ibux hjelper noe. Ved undersøkelse er det nedsatt fleksjon til 100° (venstre side 120°), og smerter ved samtidig rotasjon. Pasienten jobber for tiden fullt.
Hva skal gjøres av videre utredning?
A Henvise til fysioterapeut
B Blodprøver SR og CRP
C MR av hofter + SR og CRP
D Røntgen av bekken med sidebilde høyre side + SR og CRP
D Røntgen av bekken med sidebilde høyre side + SR og CRP
___
Klinikk gir mistanke om cox-artrose. Cox-artrose bekreftes videre av rtg + normale blodprøver
Ottawakriterier for når man skal ta rtg ved ankelvrikking:
Direkte ømhet på minst en av dette:
- mediale malleol/distalt del tibia
- laterale malleol/6 cm distale fibula
- basis metatars v
- tuberositas ossis navicularis
Indikasjoner for rtg ved akutt knettraume: (mistanke om fraktur)
- pasienten er <12 år / > 50 år
- pasienten kan ikke gå 4 skritt
- kneet kan ikke flekteres til minst 60 gr
- ømhet ved palpasjon av patella eller caput fibula
- klinisk instabilitet i kneet
