Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Medisin 6. året > Hjerneslag > Flashcards

Hjerneslag Flashcards

1
Q

Hjerneødem:

  • Relasjon til iskemi
  • Relasjon til ICP og perfusjon
  • Cellulært/cytotoksisk
  • Vasogent
  • Interstitielt
  • Behandling
A

Hjerneødem –> Iskemi –> økt hjerneødem

Ødem –> Økt ICP –> Redusert cerebral perfusjon –> redusert cerebral blod flow ==> iskemi ==> økt ødem
(Ond sirkel)

Cellulært/cyototoksisk ødem:
- intracellulær væskeansamling etter hypoksi, traume

Vasogent ødem:
- skade blod-hjernebarrieren (tumor, traume)

Interstitielt ødem:
- Hydrocefalus

Behandling:

  • Steroider
  • Osmotisk dehydrering (= mannitol)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Behandling/tiltak hjerneødem

A

Steroider (dexametason)

Osmotisk dehydrering (mannitol)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Epiduralt hematom

  • CT-form
  • Hva blør?
  • Andre skader?
  • Unge eller gamle?
  • Masseeffekt og ICP?
A
  • CT = linseform
  • Arteriell blødning = a. meningea media
  • Walk-n-die-blødninger: dør ila 24-48 t
  • 70 % har skallefrakturer
  • Unge pasienter. Hos eldre er dura adherent til skallen og ikke plass til blod mellom skalle og dura.
  • Vanlig med masseeffekt: erniering pga økt ICP
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Cerebrovaskulære symptomer når insult i carotis gebetet: (3 stk)

A
  • Ensidig synstap
  • Høyere kortikal dysfunksjon: Dysfagi, neglekt
  • Utfall en side: hemimotorisk, hemisensorisk (motsatt side)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Cerebrovaskulære symptomer når insult i vertebrobasilaris: (7 stk)

A
  • Bilateral blindhet
  • Forstyrrelser i gange og balanse
  • Hemi/bilateralt motorisk/sensorisk
  • Dysartri
  • Homonym hemianopsi
  • Diplopi
  • Vertigo
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva er vanligst: hjerneinfarkt eller hjerneblødning?

A

Hjerneinfarkt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hjerneslag pga carotisstenose, utfall:

A

Samsidig synstap

Motsattsidig motoriske utfall

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Lesjon i cerebri media gir sensoriske eller motoriske utfall?

A

Motoriske

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Willisiis sirkel

  • Hva er?
  • Ligger rundt hvilken struktur
  • Funksjon
A

Ring av arterier som forbinder bakre kretsløp (a. basilaris/a. cerebri posterior) med fremre kretsløp (a. carotis interna/cerebri anterior). Sikrer perfusjon i hjernen også om en arterie skulle bli tett.

Ligger rundt hypofysen

Funksjon:
- Forener arterier fra hø/ve på hjernebasis, til fremre/bakre kretsløp, ved en eventuell blokk kan andre grener kompensere.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Dame, født 1950. Kjent atrieflimmer
Nå: akutt, sentral hø facialisparese, hø overekstremitetsparese. Paresen er distal. Ingen verbal respons, nikker med hodet

  1. Hva indikerer “Ingen verbal respons, nikker med hodet”
  2. Hvor er lesjonen?
A
  1. Pasienten forstår, men har motorisk afasi

2. Lesjonen er i venstre anteriore-sirkulasjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Mann, født 1960
Nå: snakker rart, desorientert, svarer ikke adekvat, høyre øvre kvadrantanopsi

  1. Hva betyr “svarer ikke adekvat”
  2. Hvor er lesjonen?
A
  1. Han har sensorisk afasi= wernickes

2. Temporallappsinfarkt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Ve hemiparese, ve hemianestesi, ve sidig neglekt, blikkdeviasjon mot hø

Hvor sitter lesjonen?

A

Hyre kortikalt infarkt

Høyre pga neglekt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Høyre hemiplegi (dense hemiplegia), proksimal>distal. Hø facialisparese, normal sensorikk, normalt språk

Hvor sitter lesjonen? Hvilken arterie?

A

capsula interna (a. cerebri media)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hypertensjon 20 år. Nå: akutt nummenhet ve side kroppen + ve side ansiktet.

Hvor sitter lesjonen, hvilken sirkulasjon/gebet?

A

Thalamus

Bakre kretsløp

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Mann, 58 år, Tidligere frisk. Nå: akutt rotatorisk svimmelhet, dårlig kvalmetilstand, kvalme, hodepine, sengeliggende. Legevakt konkluderer med vestibularisnevritt.

Dagen etter: uttalt svimmel, vanskelig kontaktbar. Funn: somnolent, vertikal nystagmus, hø perifer facialisparese, redusert hørsel, nummen hø ansiktshalvdel. Ataktisk høyre side.

Diagnose?

A

Slag i bakre sirkulasjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Dame født 1962, hodepine 1 uke, bevissthetstap.

  • Venøs eller arteriell trombe? Hvorfor?
  • Sannsynlig diagnose?
  • Vanlige symptomer ved diagnosen?
  • D/dx?
  • Årsak til diagnosen
  • Behandling
A

Sannsynlig venøs trombe - pga to ulike områder som ikke suppleres av et arteriesystem.

Diagnose: sinusvenetrombose

Symptomer: HODEPINE, brekninger, synsforstyrrelser, BEVISSTHETSTAP, KRAMPER, nevrologiske utfall

D/dx: Vaskulitt

Årsaker til sinusvenetrombose: hyperkoagulasjon (medfødte, ervervede), sinusitt, p-piller, SLE, meningitt, polycytemi, hodeskader

Behandling: antikoagulasjon. LMWH i noen dager - WARFARIN (INR: 2.5) i 3 mnd (forbigående tilstand, eks sinusitt)/6 mnd (ukjent årsak)/livslangt (uttalt trombofili).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Kontraindikasjoner for trombolyse:

  • Absolutt
  • Relative
A

Absolutt: blod i hjernen

Relative

  • Klexane siste 48 t
  • INR > 1.7
  • Trombocytter lave
  • DOAK < 12 t
  • Gi ulcus, øsofagusvaricer
  • Leversvikt
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Tidsvindu ved trombektomi:

A

0-6 t (basilarisokklusjon 0-9t)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Fysiologisk homeostase

  • Hva er
  • Faktorer som inngår
  • Behandlingsmål + trombolysegrenser
  • Tiltak ved avvikende verdier
A

Fysiologisk homeostase skal sikre optimal cerebral perfusjon og oksygenering. Skal beskytte penumbrasonen.

Faktorer:

  • sBT
  • HR
  • Oksygensaturasjon
  • Glukose
  • Temperatur
  • Væskebalanse

Behandlingsmål:

  • sBT: infarkt BT < 140-220, blødning BT < 140-160, trombolyse BT < 185
  • HR: 50-100 bpm
  • O2: > 95 %
  • Glukose: 6-8 mmol. Trombolyse krever bls < 10
  • Temperatur: < 37.5 (unngå feber/økt temp)
  • Væskebalanse: god hydrering

Tiltak:

  • BT: hypotensjon gi RINGERACETAT, hypertensjon NITRO IV
  • HR: rytmemonitorering, kan kontrolleres med medisiner
  • O2: oksygen 5 L/min ved < 95 % sat
  • Bls: HURTIGVIRKENDE INSULIN Sc.
  • Temp: PARACET ved feber
  • Væske: RINGERACETAT/NaCl ved dehydrering
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Komplikasjoner ved hjerneslag (8 stk)

A
  • Smerter: belastninger, nevrogene
  • Feber
  • Progressing stroke etter 12 t - fysiologisk hemostase ikke tilstrekkelig
  • Infeksjoner: UVI, penumoni
  • LE, DVT
  • Falltendens
  • Lårhalsbrudd: alvorlig, forsinker mobilisering
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Differensialdiagnoser til hjerneslag i akuttfasen

A

Hoved: Slagpasienter med LAVT BT

  • Infeksjon (temp, BT, lpk)
  • Hypo/hyperglykemi (bls)
  • Intoksikasjon (BT)
  • Hjerte/lunge: EKT, BT
  • SAB

Plukkes opp på bildediagnostikk:

  • SAB
  • Subduralt hematom
  • Metabolsk encefalopati
  • Tumor

Ikke så farlig om oversees i akuttfasen:

  • Migrene
  • Epilepsi
  • PNES
  • MS
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Håndtering TIA

A
  • Alle med TIA skal TILSEES AV LEGE SAMME DAG
  • Grundig anamnese
  • Få ASA 300 mg før bildediagnostikk
  • Ring bakvakt slag konferer
  • ABCD2-score 0-3 poliklinisk ila 24-48 t
  • ABCD2-score 4-7 innlegges

Alle med TIA/NIHSS < 3: ASA + Plavix i 1-3 uker

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

ABCD2-score

A 
Alder: > 60 år = 1 p
BT: > 140 = 1 p
Klinikk: hemiparese = 2 p, språk/tale alene = 1 p
Varighet: > 60 min = 1 p
Diabetes: ja = 1 p
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Prosedyre ved ankomst til pasient med mistenkt akutt hjerneslag?

A
  1. ABC-vurdering, bevissthetsnivå
  2. FAST-symptomer. Hvis ikke FAST: syn, ataksi, balanse, sensibilitet
  3. Debuttidspunkt. SIST SETT FRISK
  4. Komorbiditet, sykehistorie, tidligere FUNKSJONSNIVÅ
  5. MEDISINLISTE (Marevan, DOAK, ASA)
  6. Pårørende kontaktinformasjon
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Risikofaktorer for hjerneslag: 9 stk

A 
Hypertensjon
Røyk
Hyperlipidemi (overvekt)
Fysisk inaktivitet
Diabetes
Tidligere TIA/hjerneslag
Atrieflimmer
Alkohol
Tidligere hjerteinfarkt
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Hjerneslag: hvilken utredning gjør du ved følgende tid fra iktus + hvilken behandling ved hjerneinfarkt?

  • 0-4 t
  • 4-6 t
  • > 6-24 t
  • Wake-up stroke
A

0-4 t:

  • Utredning: CT CAPUT innen 15 min + CT-ANGIO caput/collum
  • Behandling: TROMBOLYSE + TROMBEKTOMI (v/NIHSS > 6). ASA 300 mg etter 24 t

4-6 t:

  • Utredning: CT CAPUT + CT-ANGIO caput/collum
  • Behandling: ASA 300 mg + TROMBEKTOMI (v/NIHSS > 6).

> 6-24 t:

  • Utredning: CT CAPUT + CT-ANGIO caput/collum + CT PERFUSJON
  • Behandling: ASA 300 mg + TROMBEKTOMI (v/NIHSS > 6)

Wake-up stroke:

  • Utredning: CT CAPUT + CT-ANGIO caput/collum + CT PERFUSJON
  • Behandling: TROMBOLYSE INNEN 4.5 T FRA OPPVÅKNING + TROMBEKTOMI (v/NIHSS > 6). ASA
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Hvilke fysiologisk homeostasekrav må være oppfylt for å gi trombolyse?

A

BT < 185
Blodsukker < 10
INR < 1.7

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Hvilke hjerneinfarkter egner seg for trombektomi? Hva er trombektomivinduet?

A

Trombektomivindu = 6 t
___

Egner seg:
- okklusjon proksimalt i store intracerebrale kar: a. carotis interna, a. cerebri media (ACM), a. basilaris
___

Krav:
- NIHSS > 6 (= alvorlige symptomer) + tidligere selvhjulpen i ADL

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Behandling akutt hjerneblødning (intracerebral blødning, ikke SAB)

A
  • Oftest konservativt (ikke kirurgisk) på slagenheten
  • Noen skal opereres. KONFERER BAKVAKT NEVROKIRURGI
  • Eks skal opereres: cerebellar blødning

Fysiologisk hemostase: BT 140-160
Seponer antikoagulantia. Reverser eventuelt bruk

30
Q

Hjerneinfarkt, behandling ved ikke trombolyseindikasjon:

A

Fysiologisk homeostase
ASA 300 mg
NIHSS < 3 // TIA : ASA + Plavix i 1-3 uker
1-2 L ringeracetat første døgnet

31
Q

Sekundærprofylakse hjerneslag:

A
  1. Utred årsak til hjerneslaget
    - UL duplex halskar,
    - EKKO/EKG/telemetri,
    - 24 t BT,
    - blodprøver: HbA1c, kolesterol, LDL.
    - TROMBOFILIUTREDNING HOS < 55 ÅR
  2. Ikke-farmakologiske tiltak:
    - Røykeslutt
31
Q

Sekundærprofylakse hjerneslag:

A
  1. Utred årsak til hjerneslaget (UL duplex halskar, EKKO/EKG/telemetri, 24 t BT, blodprøver: HbA1c, kolesterol, LDL. TROMBOFILIUTREDNING HOS < 55 ÅR
  2. Ikke-farmakologiske tiltak:
    - Røykeslutt
    - Vektnedgang
    - Fysisk aktivitet > 3 x uka
    - Kosthold
    - Alkohol

3: Farmakologiske: BT-behandling + statin + antitrombotisk (Plavix // DOAK v/AF)
- BT: mål < 140/90
- Lipider: mål LDL < 1.8
- Antitrombotisk behandling:
Ikke-kardial årsak til hjerneslag: PLAVIX 75 mg x 1
Atrieflimmer: DOAK
Major kardiell embolikilde: antikoagulasjon (DOAK)
Minor kardiell embolikilde: platehemmer (ASA, Plavix)
Mekanisk hjerteventil: Warfarin

4: Kirurgisk
- Symptomatisk carotisstenose > 70 %: operasjon ila 2 uker
- Åpen foramen ovale: kateterbasert lukking

32
Q

Hjerneslag: etiologi ved infarkt + blødning

A

Hjerneinfarkt:
- 30-50 %:
=Storkarssykdom.
=> Emboli fra store kar utenfor hjernen (aorta, carotis)

  • 25 %:
    = Emboli fra hjertet. Atrieflimmer
  • 25 %
    = Småkarssykdom -
    => LAKUNÆRE infarkter. Emboli fra små kar INNI hjernen. Okklusjon av små, subkortikale blodkar (dype arterier)
    ___

Hjerneblødning:

  • HYPERTENSJONSBLØDNING: DYPT I HJERNEN
  • Amyloid angiopati: subkortikale blødninger
  • Aneurismer, AVM
33
Q

En 60 år gammel mann blir innlagt med afasi og paralyse av høyre sides ekstremiteter. Bildeundersøkelse med cerebral MR viser kartrombose og fersk infarktforandring.

I hvilken arterie sitter mest sannsynlig kartrombosen?

A

Venstre a. cerebri media

34
Q

Tidsvindu for trombolyse:

A

4 - 4,5 t fra start symptomer

35
Q

Hvilken av følgende risikofaktorer er det av størst betydning å kontrollere/behandle hvis en skal redusere antall hjerneslag i Norge?

A
Diabetes

B
Høyt kolesterol

C
Karotisstenoser

D
Atrieflimmer

E
Høyt blodtrykk

A

Høyt blodtrykk

36
Q

En kvinne på 68 år skal utskrives fra Slagenheten etter et hjerneinfarkt i høyre hemisfære. Hun ble akutt behandlet med trombolyse med god effekt og har nå bare lett nedsatt kraft og finmotorikk i venstre arm og hånd/fingre samt en liten facialisparese. Hun er tidligere frisk, har ikke brukt medisiner og vært sprek, men har vært noe plaget med svimmelhet. Tidligere røykt over 20 sigaretter daglig, men siste året kun 4-5 daglig.

Resultater fra undersøkelser gjort under innleggelsen viser:

EKG: Sinusrytme. Ekkokardiografi: Ingen anmerkninger. 24 timers EKG: sinusrytme. Ultralyd halskar: Aterosklerotsk plaque i begge bifurkaturene. Ingen stenosering.

BT: Varierende mellom 145/95 og 120/75. Total kolesterol 5.8 mmol/l. LDL 3,2 mmol/l. HbA1c : 6.1 mmol/l

Hvilket sekundærprofylaktisk behandlingsopplegg er det riktigste i dette tilfellet?

A
Platehemmende behandling, blodtrykkssenkende behandling, røykestopp, statinbehandling, peroralt antidiabesmedikament, økt fysisk aktivitet.

B
Antikoagulasjon, røykestopp, statinbehandling, økt fysisk aktivitet

C
Platehemmende medikament, røykestopp, statinbehandling, økt fysisk aktivitet

D
Platehemmende medikament, blodtrykkssenkende behandling, røykestopp, statinbehandling, økt fysisk aktivitet

A

Platehemmende medikament, røykestopp, statinbehandling, økt fysisk aktivitet

  • Platehemmer: fordi ikke holdepunkter for kardiell embolikilde (ikke AF)
  • Røykestopp: gunstig uansett
  • Statin: mål LDL < 1.8
  • Økt fysisk aktivitet gunstig uansett

Ikke gi BT-behandling fordi: det er ikke tilstrekkelig høyt BT + det er i akuttfasen + BT nå kan vedlikeholde svimmelheten + BT kan bedres med livsstilstiltakene

37
Q

En kvinne på 59 år legges inn på rehabiliteringsavdeling 4 uker etter et stort mediainfarkt på venstre side. Du undersøker henne og finner paralyse (fullstendig lammelse) i høyre arm og hånd, men noe kraft for å heve skulderen. I høyre ben har hun litt funksjon, og hun kan gå noen skritt med god støtte. Sykepleierstudenten på avdelinga spør deg hva slags funksjonshemming du tror hun vil få på sikt.
Hvilket av følgende svar vil være mest riktig?

A
Lite motoriske utfall, men sannsynligvis afasi

B
Det er dessverre lite sannsynlig at det vil tilkomme vesentlig funksjon i armen, men det skulle være håp om gangfunksjon

C
Det er umulig å forutsi noe så tidlig, det må gå minst tre måneder før man har mulighet for å vurdere prognose

D
Hun har en god prognose siden hun allerede har litt gangfunksjon. Gangfunksjon er ofte det første tegn på bedring. Det er ikke uvanlig at det kan ta såpass lang tid med armen, og det kan likevel tilkomme god funksjon med tid og riktig trening

A

Det er dessverre lite sannsynlig at det vil tilkomme vesentlig funksjon i armen, men det skulle være håp om gangfunksjon
___

A. cerebri media forsyner armer > ben, slik at ved ACM-infarkter er det vanlig at hånt er mer affisert enn fot. Derfor hat denne pasienten bedre gangfunksjon enn håndfunksjon.

38
Q

En 55 år gammel mann får plutselig kraftsvikt og nummenhet i venstre bein, mens kraften og sensibilitet i venstre arm er normal. Bildeundersøkelse med cerebral MR viser fersk hjerneinfarkt.

I hvilket blodkar har det mest sannsynlig oppstått en kartrombosen?

A
Venstre a. cerebri anterior

B
Høyre a. cerebri media

C
Høyre a. cerebri anterior

D
Venstre a. cerebri media

A

Høyre a. cerebri anterior

39
Q

Du er assistentlege ved medisinsk sengepost, hvor du har ansvar for en 70 år gammel mann, som har gjennomgått et hjerneinfarkt for 2 dager siden.

Hvilken komplikasjon er alvorligst og viktigst å forebygge de første dagene etter et hjerneslag for å oppnå best mulig funksjonsnivå?

A
Aspirasjonspneumoni

B
Depresjon

C
Urinveisinfeksjon

D
Fall

E
Epileptiske kramper

A

Aspirasjonspneumoni

40
Q

Du er turnuslege og hilser på en 75 år gammel mann i akuttmottak. Han er skjev i ansiktet og har kraftreduksjon i venstre overekstremitet. Dette skjedde for to timer siden mens han satt foran TV’en, og ble først oppdaget av hans kone. Pasienten kunne gå på en stødig måte, men kolliderte med dørkarmen på vei ut i ambulansen og slo venstre skulder.

Ut fra anamnesen, hvor mistenker du at pasienten har et infarkt/en blødning?

A: Venstre frontallapp

B: Venstre hemisfære subcortikalt

C: Høyre oksipitallapp

D: Høyre parietallapp

A

D: Høyre parietallapp

41
Q

En 65 år gammel kvinne kjøres inn til sykehus med ambulanse etter at hun fikk akutt oppståtte språkvansker for 2 timer siden. Hun er våken, har vansker med å finne ord, men her ingen kraftreduksjon. Ambulansepersonalet har mistanke om hjerneslag. De har lagt en venflon og gir Ringer acetat intravenøst. De lurer på andre tiltak som kan igangsettes prehospitalt.

Blodsukker 4,5 (N), Saturasjon 93 %, BT 190/110, Temp 37.4.

Hvilken tilleggsbehandling er viktigst?

A: Glukoseinfusjon

B: Blodtrykksenkende

C: Febernedsettende medikasjon (Paracet)

D: Oksygen

A

D: Oksygen
____

  • O2 bør være 93 % eller høyere.
  • BT trenger ikke behandles prehospitalt (med mindre det foreligger hjertesvikt eller lungeødem), med BT må være < 185/110 for å kunne gi trombolyse. BT-mål ved hjerneblødning er 140-160.
  • Febernedsettende kun aktuelt ved > 37.5
  • Blodsukker må være < 10 for å kunne gi trombolyse
  • INR må være < 1.7 for å gi trombolyse
42
Q

En 65 år gammel mann ringer fastlegen ettersom han nylig har hatt et «anfall». Han opplevde plutselig at han «bablet» og hadde vansker med å finne ord, da han skulle snakke med sin kone. Etter omtrent 15 minutter ga problemene seg, og han følte seg litt engstelig, men ellers som normalt. Han har høyt blodtrykk (BT: 155/90), men er ellers frisk.

Hvilken fremgangsmåte er mest riktig?

A: Avtale time på dagen på fastlegekontoret

B: Be mannen kontakte deg igjen om symptomene skulle vedvare

C: Ordne øyeblikkelig hjelp via AMK

D: Henvise til poliklinisk utredning ved slagenhet innen en ukes tid.

A

C: Ordne øyeblikkelig hjelp via AMK
___

ABCD2 (alder > 60 år / BT > 140 / Klinikk: pareser 2p, tale 1 p / Varighet > 60 min 2 p, 10-60 min 1 p / Diabetes)

  • > Pasientens score er 4 = høy risiko for slag nærmeste dager/uke
  • > Alle pasienter med mistanke om TIA skal utredes så raskt som mulig / tilsees av lege samme dag. Ved ABCD 4/>4 bør de legges inn.
43
Q

Slagavdelingen: kvinne, 65 år, ble innlagt dagen før, etter at hun våknet med en lammelse i venstre over- og undereks. CT caput var negativ for blødning og hun fikk ASA 300 mg. I dag er hun mye bedret fra i går, men kan fortsatt ikke gå eller bruke venstre overeks. Du bestiller en MR caput som viser et gammelt infarkt i høyre hjernehalvdel, men ingen fersk ischemi. Blodprøver viser glukose på 11 og CRP 20. Urinstix positiv for nitritt. Fra tidligere har pasienten hatt et infarkt i høyre hemisfære, kun lettgradige sekvele i venstre overeks og litt reduksjon i venstre synsfelt. Hun har hypertensjon og kostregulert diabetes mellitus.

Hva er den mest sannsynlige årsaken til pasientens nytilkommne parese?

A: En urinveisinfeksjon

B: Et epileptisk anfall

C: Hyperglykemi

D: Et nytt hjerneinfarkt, som ikke vises på MR caput

A

B: Et epileptisk anfall
___

Det tidligere infarktet i høyre hemisfære var kortikalt (pga synsfeltutfallet). Hun er derfor utsatt for krampeanfall.

Symptomene kan tolkes som posapoplektisk parese

44
Q

I din avdeling har du inneliggende en pasient som fikk hemiparese for cirka et døgn siden, innlagt 10 timer etter symptomdebut med NIHSS 7. Han har de siste timene blitt gradvis trøttere, fått økende pareser og NIHSS skår har økt til 12. CT caput viser ferskt infarkt i basalganglier/capsula interna, ikke sikkert ødem eller blødning. Han er afebril, puls 80. BT 112/65, oksygenmetning 98% uten oksygentilførsel. Blodprøver: Hb 15,6 (13,4-17,0), natrium 148 (137-145), kalium 4,1 (3,6-4,6), kreatinin 150 (60-105), glukose (ikke fastende) 16,2 (4,0-6,0). Det gis væske intravenøst.

Hvilke ytterligere tiltak skal prioriteres?

A Gi metformin og paracetamol
B Gi hurtigvirkende insulin
C Gi hurtigvirkende insulin og antikoagulasjon
D Gi oksygen og paracetamol

A

B Gi hurtigvirkende insulin
____

Progresjon av symptomer er alvorlig ved akutt hjerneslag. Det er viktig å normalisere blodsukkeret ved hjelp av hurtigvirkende insulin, metformin har ingen plass i akuttfase. Pasienten er, utfra blodprøver med hypernatremi og forhøyet kreatinin, sannsynligvis DEHYDRERT og trenger væske i.v.. Det er ikke indikasjon for å gi antikoagulasjon i akuttfase. Oksygen er ikke indisert fordi oksygenmetningen er høy, pasienten er afebril og trenger ikke paracetamol.

45
Q

Du er vakthavende lege i akuttmottak og er bedt til å vurdere en 62 år gammel kvinne, som er brakt til akuttmottak via ambulanse kl 17:45 med antatt hjerneslag. Hennes ektemann forteller at han hadde vanskelig å få kontakt med sin kone etter at han kom hjem fra jobben kl 17. Hun snakket utydelig og ønsket ikke reise seg fra sofaen.

Pasienten er trøtt, men våken og har en dysartri. Puls 92, BT 120/80 mmHg, temperatur på 39,1 grader. Du finner ingen sikre pareser eller sensibilitetsutfall. National Institute of Health Stroke Scale (NIHSS) er 3 pga. døsighet, dysartri og redusert orienteringsevne . CT caput er negativ for blødning, infarkt eller annen patologi.

Hvilken vurdering er mest adekvat?

A: Pasienten har et akutt delir. Du gir beroligende medisin og legger pasienten inn på geriatrisk avdeling.

B: Pasienten har ingen FAST-symptomer men er påvirket av feber, redusert allmenntilstand og redusert orienteringsevne. Du velger å vurdere pasienten for andre årsaker til tilstanden.

C: Det er kun 45 minutters sykdomshistorie, og pasienten er en kandidat for trombolyse, om blodsukkeret og INR er i normalområdet. Du ringer laboratoriet for å få raskt svar på INR.

D: Pasienten har ikke indikasjon for trombolyse. Vi har verken debut-tidspunkt eller FAST- symptomer. Hun får Acetylsalisylsyre 300 mg i brusetablett. Du observerer henne på telemetri.

A

B: Pasienten har ingen FAST-symptomer men er påvirket av feber, redusert allmenntilstand og redusert orienteringsevne. Du velger å vurdere pasienten for andre årsaker til tilstanden.

46
Q

Du jobber som lege i spesialisering ved Slagenheten og får en dagpasient til utredning. Pasienten er en 60 år gammel kvinne, som opplevde kraftnedsettelse i høyre underekstremitet i 30 minutter dagen før. Hun klarte da ikke å stå på beina. Hun har ingen symptomer eller nevrologiske utfall på nåværende tidspunkt.

Hva bør du helst gjøre som et minimum av videre utredning?

A: MR caput, BT-måling, blodprøver som inkluderer total kolesterol, kreatinin og HBA1c.

B: MR caput, MR angio hals og intrakranialt, EKG, BT-måling, overvåkning av hjerterytmen i flere timer, blodprøver som inkluderer total kolesterol, kreatinin og HBA1c.

C: CT caput, BT-måling, ultralyd halskar.

D: CT caput, EKG, BT-måling, ultralyd halskar, overvåkning av hjerterytmen i flere timer, blodprøver som inkluderer total kolesterol, kreatinin og HBA1c.

A

D: CT caput, EKG, BT-måling, ultralyd halskar, overvåkning av hjerterytmen i flere timer, blodprøver som inkluderer total kolesterol, kreatinin og HBA1c.

47
Q

Du er lege ved Slagenheten og tar i mot en pasient fra akuttmottaket. Det er en 74 år gammel kvinne, som fikk FAST-symptomer og kom inn med trombolysealarm. CT caput viser en blødning i høyre sides basalganglier. Hun behandles for hypertensjon og hun bruker Warfarin.

Hvilket behandlingsalternativ er best for å forhindre reblødning hos denne pasienten?

A: Operasjon med fjerning av hematomet + K vitamin + blodtrykksbehandling

B: Operasjon med fjerning av hematom + konsentrat av koagulasjonsfaktorer + K vitamin + blodtrykksbehandling

C: Konsentrat av koagulasjonsfaktorer + K vitamin + blodtrykksbehandling

D: K vitamin + blodtrykksbehandling

A

C: Konsentrat av koagulasjonsfaktorer + K vitamin + blodtrykksbehandling

48
Q

Som LIS ved avdeling for hjerneslag har du tatt i mot en pasient med akutt hjerneinfarkt, som ble behandlet med trombolyse i akuttmottak. De første 12 timer etter innleggelsen kan vi kalle den hyperakutte fasen.

Hvilket behandlings- og monitoreringsopplegg er det beste for å forhindre komplikasjoner i denne fasen?

A
1. Oxygen, iv glukose, paracetamol. 2. Hyppig monitorering av oksygenmetning, puls, blodtrykk og glukose. 3. Svelgtest

B
1. Oxygen, iv Ringer acetat, acetylsalisylsyre. 2. Hyppig monitorering av oxygenmetning, puls, blodtrykk og temperatur. 3. Svelgtest.

C
1. Oxygen, iv Ringer acetat, paracetamol. 2. Hyppig monitorering av oxygenmetning, puls, blodtrykk og temperatur. 3. Svelgtest.

A

C
1. Oxygen, iv Ringer acetat, paracetamol. 2. Hyppig monitorering av oxygenmetning, puls, blodtrykk og temperatur. 3. Svelgtest.
___

  • Dersom man får trombolyse er ASA kontraindisert i 24 t (24 t etter man har fått trombolyse skal man få ASA)
  • iv glukose er kontraindisert i akuttfasen etter hjerneslag
49
Q

NIHSS, innhold i undersøkelsen (11 ting)

A
  1. Bevissthet
  2. Orientering
  3. Respons på kommando
  4. Ansikt
  5. Kraft i armen
  6. Kraft i benet
  7. Koordinasjon, ataksi
  8. Hudfølelse
  9. Språk, afasi
  10. Tale, dysartri
  11. Neglekt
50
Q

Mann, 73 år, fikk svelgvansker som startet kl 21 kvelden før mens han satt og så på TV. Han har fremdeles vansker med å svelge spyttet. Han er derfor sulten siden han ikke har klart å spise, men han føler seg ellers bra. Du legger merke til en tydelig dysartri, men finner forøvrig ingen andre fokale nevrologiske utfall.

Hva er riktig håndtering videre?

A Gi pasienten væske intravenøst og null per os og bestille CT av hode og hals. Innleggelse ved ØNH-avdeling.

B Gi pasienten væske intravenøst og null per os og bestille blodprøver. Innleggelse ved observasjonsposten.

C Be pasienten avstå fra matinntak og sende han hjem. Be han komme tilbake neste dag dersom problemet er vedvarende.

D Gi pasienten væske intravenøst og null per os og bestille MR av caput. Innleggelse ved Slagenheten.

A

D Gi pasienten væske intravenøst og null per os og bestille MR av caput. Innleggelse ved Slagenheten.

51
Q

Kl 16 innkommer en 55 år gammel mann i akuttmottak som har høyresidig hemiparese og ekspressiv afasi. Kommunikasjon er vanskelig, men du klarer å forstå at pasienten har en halvsidig pulserende hodepine. Pasientens kone forteller at symptomene må ha startet for mellom 2-4 timer siden, hun hadde da dratt på butikken kl 12 og fant pasienten slik når hun kom hjem etter ca 2 timer (kl 14). Pasienten var i god form da hun dro. Hun tok umiddelbart kontakt med 113. Videre angir kona at pasienten fra tidligere er frisk, og at pasientens bror skal ha hatt migreneanfall med halvsidig lammelse.

Hva er det nå riktig å gjøre?

A Pasienten har halvsidig pulserende hodepine og familiehistorie på komplisert migrene. Du legger pasienten inn til observasjon, og rekvirerer en MR caput som skal tas så snart som mulig, senest innen 24 timer

B Pasienten skal direkte til CT for hurtig avklaring mtp slag. Dersom CT er negativ får pasienten trombolyse.

C Pasienten skal direkte til CT for hurtig avklaring mtp slag. Dersom CT er negativ får pasienten 300 mg ASA, ikke trombolyse, fordi man mistenker migrene som bakenforliggende årsak.

D Pasienten skal direkte til CT for hurtig avklaring mtp slag. Dersom CT er negativ får pasienten 300 mg ASA, ikke trombolyse, fordi nøyaktig tidspunkt for symptomdebut er ukjent.

A

B Pasienten skal direkte til CT for hurtig avklaring mtp slag. Dersom CT er negativ får pasienten trombolyse.

52
Q

En 72 år gammel mann har blitt innlagt slagenheten med venstresidige symptomer, fått påvist et infarkt i høyre del av hjernen og gjennomgått behandling. I løpet av uka på slagenheten har han hatt en forbedring i de venstresidige symptomene og han er nå utskrivingsklar. Han har et normalt EKG, telemetri har ikke vist atrieflimmer og ultralyd halskar har vist lettgradige plakk i carotisbifurkaturene bilateralt, men ingen stenosering.

Hvilket antitrombotisk regime vil du gi til pasienten for å forebygge nye hjerneslag?

A NOAK (Ett av de nye antikoagulerende midler)

B Acetylsalisylsyre (ASA) og dipyridamol

C Acetylsalisylsyre (ASA) og clopidogrel

D Kun acetylsalisysyre (ASA)

A 
B Acetylsalisylsyre (ASA) og dipyridamol
\_\_\_

Retningslinjer i dag sier: Klopidogrel (Plavix) i monoterapi eller ASA + Dipyridamol

“Klopidogrel eller kombinasjonsbehandlingen acetylsalisylsyre (ASA)/dipyridamol foreslås fremfor monoterapi med acetylsalisylsyre.”

53
Q

Du er assistentlege i akuttmottaket og skal undersøke en 80 år gammel kvinne. Hun våknet om morgenen og fant ut at hun hadde store balansevansker. Siden hun hadde mobilen på nattbordet, ringte hun 113. Hun føler seg kvalm, og hun har kastet opp flere ganger på vei til sykehuset. Pasienten har diabetes mellitus type 2 og hadde et hjerteinfarkt for 3 år siden. Hun har høreapparat på høyre side. Hun bruker Albyl E daglig. Når du undersøker pasienten finner du en bilateral nystagmus. Du finner ingen synsfeltutfall eller dobbeltsyn, ingen kraftreduksjon og ingen ataksi ved testing med finger-nese- eller hæl-kne-prøve. Pasienten klarer ikke å sitte opp i sengen på grunn av kvalme.

Hva er den mest sannsynlige diagnosen?

A Ortostatisk betinget svimmelhet

B Perifer vertigo

C Infarkt i pons

D Blødning i vermis cerebellum

A

B Perifer vertigo
___

Perifer vertigo kan gi alvorlige balansevansker og rotatorisk svimmelhet. Pasienten kan i tillegg ha nystagmus. Utover dette foreligger det ikke fokale nevrologiske utfall, som skulle tyde på cerebral affeksjon. Et kronisk hørselstap kan være ledsagende til Menieres sykdom.

54
Q

Du blir oppringt om en 50 år gammel kvinne som opprinnelig er fra Filippinene og som nå ligger på medisinsk avdeling hvor hun for en uke siden har fått satt inn en mekanisk mitralklaff, fordi denne var ødelagt etter revmatisk feber som hun gjennomgikk før hun kom til Norge. Hun er fullheparinisert og begynte med warfarin for et par dager siden. I avdelingen er hun plutselig blitt svak i høyre arm og har fått problemer med å snakke. Til tross for antikoagulasjonen mistenker du et akutt hjerneslag og får ordnet med en umiddelbar CT caput. Bildene viser ingen blødning, men tegn til tett a. cerebri media på venstre side.

Hvilken behandlingsform kan være aktuell?

A Akutt trombolyse, deretter trombektomi ved manglende effekt.

B Ingen behandling er mulig i denne situasjonen

C Trombolyse kan ikke utføres, men hun kan være aktuell for trombektomi

D Trombolyse kan utføres, men hun vil ikke være aktuell for trombektomi

A

C Trombolyse kan ikke utføres, men hun kan være aktuell for trombektomi
___

Trombolyse kontraindisert pga nylig kirurgi og antikoagulasjon.

55
Q

En 55 år gammel tobarnsfar, som opprinnelig kommer fra Polen, arbeider som snekker og er blitt innlagt på sykehuset med trombolysealarm. Han hadde plutselig klaget over hodepine og kvalme, og han kastet opp på et nylagt parkettgulvet mens han var på jobb. Hans kolleger ringte 113 etterhvert da han begynte å bli mer og mer trøtt. Du er turnuslege og vurderer pasienten i akuttmottaket. Han er somnolent og tar ingen instruksjon. Han har noe spontan bevegelse i venstre side og paralyse i høyre arm og bein.

Hvilken diagnose tror du det dreier seg om ut fra pasientens symptomer og de kliniske funn?

A Et infarkt i hjernestammen

B En stor hjerneblødning i venstre hemisfære

C Et generalisert krampeanfall

D Et stort infarkt i høyre hemisfære

A

B En stor hjerneblødning i venstre hemisfære
___

Pasienten har hodepine og kvalme ved debut og deretter rask progesjon til tap av bevissthet. Dette er et typisk forløp ved en stor hjerneblødning. De høyresidige symptomene tyder på at blødningen har oppstått i venstre hjernehemisfære.

56
Q

Du er turnuslege i akuttmottak og tar imot en 70 år gammel kvinne som fikk komplett venstresidig kraftreduksjon for circa én time siden. Du tar en CT caput undersøkelse, som viser verken infarkt eller blødning. En CT angio caput/collum viser en okklusjon i høyre a. cerebri media. EKG viser atrieflimmer med frekvens på 100. Ved klinisk undersøkelse finnes venstresidig paralyse og sensibilitetstap. Det er vanskelig å vurdere synsfeltet, fordi pasienten er urolig og samarbeider dårlig. NIHSS (National Institute of Health Stroke Scale) anslås til 15. Blodsukker ved fingerstikk er 13,5 mmol/l. Pasienten er frisk fra tidligere. Hun bruker ingen medikamenter.

Hvilke behandlingstiltak er de viktigste akkurat nå?

A Antikoagulasjon med Klexane og kontroll av hjertefrekvens med SeloZok.

B Dispril brusetablett og Insulin for å senke blodsukkeret

C Dispril brusetablett og varsling av intervensjonsradiolog angående mulig trombektomi.

D Trombolyse og varsling av intervensjonsradiolog angående mulig trombektomi.

A

D Trombolyse og varsling av intervensjonsradiolog angående mulig trombektomi
___

Trombolysekrav:

  • Bls < 22 mmol/L // < 10 mmol/mol
  • BT < 185
  • INR < 1.7
  • Ikke DOAK siste 48 t

Pasienten har signifikante nevrologiske utfall, kommer innen 4,5 timer fra debut og har en karokklusjon som forklarer symptomene. En trombektomi kan dramatisk redusere de nevrologiske utfall, og den skal utføres så raskt som mulig. Trombolyse i forkant av prosedyren har vist seg til å bidra til et godt resultat.

57
Q

En 89 år gammel sykehjemsbeboer har blitt kjørt til sykehuset etter at hun våknet med en høyresidig parese og afasi på en mandag morgen. Fra tidligere har hun diabetes mellitus type 2, hjertekarsykdom og Alzheimers sykdom. Pasienten vurderes til å ha gjennomgått et mediainfarkt i venstre hemisfære. Hun behandles med acetylsalisylsyre og innlegges ved slagenheten.

Du hilser på pasienten neste dag og finner henne knapt kontaktbar ved visitten. Dette tolkes som progresjon av slagsymptomer. CT caput ved innleggelse viste verken infarkt eller blødning, men et tett arteria cerebri media tegn på venstre side. Du bestiller en nytt CT caput.

Hva bør du gjøre i tillegg?

A Du ringer intensivavdelingen og ber om overflytting av pasienten

B Du bestiller en MR caput med det samme ettersom et CT bilde ikke viser det bakre sirkulasjonsområdet

C Du ber sykepleier kalle inn pasientens pårørende til en samtale angående pasientens tilstand og HLR-status

D Du ringer vakthavende intervensjonsradiolog med spørsmål om trombektomi

A

C Du ber sykepleier kalle inn pasientens pårørende til en samtale angående pasientens tilstand og HLR-status
___

Pasienten har gjennomgått et stort mediainfarkt og har mistet bevissthet dagen etter debut. Dette tyder vanligvis på økt intrakranielt trykk, pga ødem eller blødning. Dette kan føre til herniering og respirasjonsstans. Pasientens pårørende har behov for denne informasjonen, slik at de kan være forberedte. Status ang. hjerte-lunge-redning tas opp med det samme.

58
Q

En 80 år gammel kvinne med demens bor på sykehjem og trenger mye hjelp og pleie. Hun har flere kognitive vansker. Hun har blant annet problemer med hukommelsen, hun kommer veldig sakte i gang med oppgaver og virker treg, hun sliter med å finne ord på ting, og hun har flere ganger vandret rundt uten å klare å finne tilbake til rommet sitt.

Hvilket av symptomene og funksjonsforstyrrelsene presentert her vil man kalle subkortikalt?

A Språk- og ordvansker

B Orienteringsvansker

C Vansker med å komme i gang med oppgaver

D Hukommelsesvansker

A

C Vansker med å komme i gang med oppgaver
___

  • Vansker med å komme i gang med oppgaver er en EKSEKUTIV dysFUNKSJON = SUBKORTIKALT.
  • -> Typisk klarer man ikke planlegge, initiere handlinger, konsentrere seg om en oppgave og undertrykke uønsket atferd. Evne til problemløsning er også svekket.
59
Q

En mann på 74 år skal utskrives fra geriatrisk avdeling. Han har tidligere gjennomgått to hjerneinfarkter. Etter utredning av kognitive og fysiske funksjoner, er det funnet at han har en eksekutiv dysfunksjon, motorisk afasi, parese i venstre arm og at han er lett irritabel.

Hvilken av disse opplysningene vurderer du at har størst betydning for pasientens evne til egenomsorg?

A Irritabilitet

B Motorisk afasi

C Parese i venstre arm

D Eksekutiv dysfunksjon

A

D Eksekutiv dysfunksjon
____

manglende evne til å planlegge, strukturere og igangsette aktiviteter. Evnen til problemløsning er gjerne dårlig, med nedsatt konsentrasjonsevne. Nedsatt dømmekraft inngår også i begrepet. Slike symptomer er det som sterkest er knyttet til mangelfull evne til egenomsorg da man ikke lenger klarer å gjøre hensiktsmessige aktiviteter i like stor grad.
__

Motorisk afasi: kan fortsatt forstå og tolke hva som blir sagt

Parese arm: kan kompenseres med frisk arm og hjelpemidler

Irritabilitet: vanskelig i sosiale settinger, men kan fortsatt ha egenomsorg

60
Q

Hva ligger i begrepet eksekutive funksjoner?

A
  • Evne til å planlegge
  • redusert konsentrasjonsevne
  • Redusert dømmekraft
  • strukturere
  • igangsette aktiviteter.
61
Q

Du er turnuslege i akuttmottak og tar imot en 70 år gammel kvinne som ifølge AMK fikk komplett venstresidig kraftreduksjon for circa én time siden. Du tar en CT caput undersøkelse, som viser verken infarkt eller blødning. En CT angio caput/collum viser en okklusjon i høyre a. cerebri media. Du gjør en klinisk vurdering av pasienten, som er urolig og veldig opptatt av sin høyre kroppshalvdel, og du ønsker i utgangspunktet å utføre en NIHSS (National Institute of Heath Stroke Scale).

Hva tenker du om NIHSS i denne situasjonen?

A Pasienten får sannsynligvis et lavt skår på NIHSS (< 5 poeng).

B Pasienten samarbeider dårlig og kan ikke skåres på NIHSS.

C Pasienten er helt klart rammet av et hjerneinfarkt. Du bruker ikke tid på NIHSS.

D Pasienten får sannsynligvis et høyt skår på NIHSS (>10 poeng).

A

D Pasienten får sannsynligvis et høyt skår på NIHSS (>10 poeng).
____

  • Pasienten har venstre arm parese (3 eller 4 p), venstre underekstremitetesparese (3 eller 4 p), sannsynlig uttalt neglekt (2p=
  • Det er ingen informasjon om orientering, blikkparese, synsfeltutfall, ansiktsparese, sensibilitetstap.
  • Det er allerede påvist okklusjon i ACM: pasienten er sannsynligvis i ferd med å få et stort, kortikalt mediainfarkt som medfører noen av disse symptomene

NIHSS BØR ALLTID GJØRES FOR Å SCREENE FOR UTFALL - OG HA SAMMENLIGNING TIL ETTER TROMBOLYSEN. NIHSS KAN GJØRES RASKT

62
Q

Mann, 65 år, ble i går innlagt avdeling for hjerneslag kl 13 etter at han fikk kraftreduksjon i venstre overekstremitet og balansevansker. Pasienten har fra tidligere hypertensjon og diabetes mellitus. Han har også hjertekarsykdom og gjennomgikk et fremreveggsinfarkt for 2 måneder siden.

Blodtrykk er 160/90, telemetri i 20 timer viser sinusrytme. Ingen bilyd ved hjerteundersøkelse. CT caput ved innkomst viste ingen infarkt eller blødning, og pasienten ble behandlet med trombolyse med oppstart 2 timer etter debut. MR caput i dag viser to mindre infarkter i høyre capsula interna og i høyre cerebellum.

Hva er den mest sannsynlige årsaken til infarktene?

A Atrieflimmer.

B En høyresidig carotisstenose (80% stenose).

C En patent foramen ovale (PFO).

D Et venstre ventrikkel-aneurisme.

A

D Et venstre ventrikkel-aneurisme.
___

  • Pasienten har infarkter i 2 forskjellige forsyningsområder i hjernen. Dette tyder på en sentral embolikilde
  • I utgangspunktet er atrieflimmer den mest sannsynlige kilden, siden vi ser etter en sentral (= kardial) embolikilde, men vi har 20 timer med sinusrytme, og pasienten har gjennomgått et stort hjerteinfarkt innen 3 måneder. Da blir det mest sannsynlig at embolien kommer fra et venstre ventrikkel-aneurisme.
63
Q

En 75 år gammel kvinne ankommer akuttmottaket med mistenkt hjerneslag. For 2 dager siden fikk hun en kraftreduksjon i høyre over- og undereks og vansker med å snakke. Ved undersøkelsen har hun en temperatur på 38,3 °C (rektalt), puls er regelmessig med frekvens 84, blodtrykket er 160/90, og respirasjonsfrekvensen er 16 pr. min. Hun er ikke lyssky, og hun er ikke nakkestiv ved undersøkelsen. CT caput viser demarkering av et infarkt i venstre hemisfæren subcortikalt. Pasienten har dermed både tegn til hjerneslag og tegn til en infeksjon.

Hva er de viktigste tilleggsundersøkelser å gjøre ved denne pasienten?

A Spinalpunksjon og urinstix
B Spinalpunksjon og blodkultur
C Røntgen thorax og urinstix
D Røntgen thorax og blodkultur

A

C Røntgen thorax og urinstix
___

  • Skal lete etter infeksjonsfokus - særlig pneumoni og UVI.
  • puls, respirasjon og blodtrykk ikke svarer til et sepsisbilde, er ikke blodkultur nødvendig.
  • Spinalpunksjon ville være aktuelt ved feber over 39 °C, eller klinisk mistanke om meningitt og hjerneabscess
64
Q

Du er turnuslege og ansatt på Slagenhetens sengepost. Ved undersøkelse av en 45 år gammel mann finner du at pasienten har dysartri, en lettgradig parese i venstre over- og undereks og lettgradig reduksjon i sensibilitet på venstre side. Ingen neglekt, afasi eller synsfeltutfall ingen balansevansker. National Institutes of Health Stroke Scvale (NIHSS) skåres til 2.

Hvilket område i hjernen kan de kliniske funn mest sannsynlig relateres til?

A Høyre lillehjernen

B Høyre capsula interna

C Høyre parietallapp

D Høyre occipitallapp

A

B Høyre capsula interna
___

Pasienten presenterer med funn forenelige med et lakunært infart subcortikalt i høyre hjernen

65
Q

På planleggingsmøtet på slagavdelingen diskuterer man fremgang i opptrening og videre rehabilitering av en 50 år gammel forretningsmann. Han ble innlagt med kraftreduksjon i venstre over- og underekstremitet for 4 dager siden, og det ble påvist infarkt i høyre capsula interna. Man diskuterer opptreningsmålet for denne mannen.

Hvilket rehabiliteringsmål er mest aktuelt for denne pasienten?

A Å klare seg i dagligdagse aktiviteter.

B Å komme tilbake til jobb.

C Å gjenoppta bilkjøring.

D Å klare en modifisert form for intervalltrening.

A

B Å komme tilbake til jobb.
___

Målet med opptrening er å oppnå best mulig funksjonsevne, og for denne pasienten betyr dette å komme tilbake til jobb.

66
Q

En 63 år gammel tidligere frisk kvinne fikk plutselig synsforstyrrelse i høyre øye der synet forsvant forbigående. Hun oppgir at det det var som en rullgardin ble dratt ned foran høyre øye. Etter noen få minutter var synet normalt igjen.

Hvor er patologien høyst sannsynlig lokalisert?

A Nervus opticus

B Høyre a. carotis interna

C Sinus sagitalis superior

D Høyre a. cerebri media

A

B Høyre a. carotis interna
___

Symptomer forenelig med amaurosis fugax. Etiologien er oftest aterosklerose i a. carotis interna som fører til emboli til retinale arterier (gren- eller sentral arterie).

67
Q

Du er sommervikar i akuttmottak og kl 8 en mandagsmorgen hilser du på en 50 år gammel kvinne som fikk dobbeltsyn lørdag ettermiddag. Hun har kostregulert diabetes mellitus, men er ellers frisk og tar ingen medikamenter. Ved undersøkelse legger du merke til en lateral blikkparese i venstre øyet. Pasienten har ingen kraftreduksjon eller gangvansker.

Hvordan ville du begynne å utrede denne pasienten?

A Du bestiller akutt time på øyepoliklinikk

B Du bestiller en akutt CT caput undersøkelse

C Du bestiller en MR caput undersøkelse innen 6 timer

D Du bestiller en EKG og ultralyd halskar

A

C Du bestiller en MR caput undersøkelse innen 6 timer
___

  • Pasienten kan ha gjennomgått et lite infarkt i hjernestammen, som forklarer den venstresidige abducensparesen.
  • Denne kan fremstilles med MR caput, men ikke med CT caput.
  • Det er tilstrekkelig å få undersøkelsen innen 6 timer, ettersom symptomene har oppstått langt utenfor akuttvinduet.
  • Av samme grunn er det ikke indikasjon for akutt CT og vurdering for akutt reperfusjon.
  • Diplopi kan oppstå pga problemer på netthinnen, men da ser man imidlertid ingen blikkparese. Henvisning til øyepoliklinikk er feil på dette tidspunktet.
68
Q

Du har fått sommerjobb på avdeling for hjerneslag og i dag kommer en ny pasient på posten. Det er en 45 år gammel kvinne, som ble innlagt i går kveld etter at hun fikk redusert gripekraft i venstre overekstremitet, som imidlertid gikk over i løpet av innleggelsen. CT caput var negativ ved innkomst og episoden tolkes som transitorisk iskemisk anfall (TIA). Fra tidligere har pasienten en mekanisk aortaklaff, implantert for 5 år siden for å erstatte en trang, bicuspid aortaklaff. Hun bruker Warfarin 2,5 mg 1 x 1. Blodprøver viser INR 2, 7, glukose 8 mmol/l, HB 12, Leukocytter 13, CRP 50. Du bestiller en MR caput, som viser flere mindre infarkter i begge hemisfærer. EKG viser sinusrytme. Du begynner utredningen med å bestille en ekko cor.

Hvilken annen test er viktigst i tillegg til dette?

A Total kolesterol og LDL kolesterol

B Blodkulturer x 3

C En ultralyd halskar

D Telemetri

A

B Blodkulturer x 3
___

Flere og bilaterale infarkter kommer sannsynligvis fra en SENTRAL EMBOLIKILDE, HJERTET.

Med dette er tromber på den mekaniske klaffen eller en paroksystisk atrieflimmer mulige årsaker. Ettersom pasienten har forhøyete leukocytter og CRP må man vurdere mulighet for infeksjon og dermed endokarditt. Med denne problemstillingen er det anbefalt med 3 blodkulturer for å kunne dyrke ut et bakterium. De andre tiltakene gjennomføres i løpet av innleggelsen, men er ikke viktigst.

69
Q

En tidligere frisk kvinne på 22 år kommer til legekontoret med akutt oppstått dobbeltsyn. Du legger merke til at hun holder hodet på skakke mot høyre, og hun forteller at dette bedrer dobbeltsynet.

Hvilken hjernenerve mistenker du er påvirket?

A N. trochlearis venstre side

B N. ouculomotorisk høyre

C N. oculomotorius venstre

D N.trochelaris høyre side

A

A N. trochlearis venstre side
___

Man lener hodet bort fra det affiserte øyet.

Medisin 6. året (43 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions