Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Medisin 6. året > Nevrokirurgi > Flashcards

Nevrokirurgi Flashcards

1
Q

En 59 år gammel mann oppsøker deg som fastlege da han har fått ryggsmerter som stråler ned på lateralsiden av lår og legg på høyre side. Ved undersøkelse finner du Lasegues prøve positiv. Nedsatt sensibilitet i mediale del av foten, inklusiv storetå. Sidelike og middels livlige senereflekser. Normal kraft. Da plagene ikke går over på 6 uker bestiller du lumbal MR. I følge MR-beskrivelsen er det degenerative forandringer på flere lumbale nivå, med skivebukninger i de tre nederste skivevivåer og billedmessig affeksjon av høyre L4, L5 og S1-rot. Dersom det er operasjonsindikasjon - hvilket/hvilke nivå bør kirurgen operere?

A

L4/L5 (L5-roten)

L5-roten gir smerter lateral på lår og legg, ut i 1. tå.
Sensibilitetstap i mediale del av foten = L5-dermatom.
Senereflekser intakte pga L5 ikke affiserer senereflekser

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

L5-dermatom:

  • Sensibilitetstap
  • Smerteutbredning ved prolaps
  • Senereflekser
A

Sensibilitet:
- mediale del av foten, med 1. tå

Smerteutbredelse:
- Lateralt lår og legg, ut i 1. tå

Senereflekser:
- ikke affisert

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

S1-dermatom:

  • Sensibilitetstap
  • Smerteutbredning ved prolaps
  • Senereflekser
A

Sensibilitetstap: lateral del fot

Smerteutbredelse: bakside lår, legg, laterale tær

Senereflekser: redusert achillesrefleks samme side

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

L4-dermatom:

  • Smerteutbredning ved prolaps
  • Senereflekser
A

Smerteutbredning ved prolaps: forside lår, av og til legg

Senereflekser: svekket patellarefleks

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Nevrokirurgisk behandling av epilepsi:

  • Hva
  • Hvem/indisert når?
  • Prinsipper/hva gjøres?
  • Bivirkninger
  • Suksessrater
A

EPILEPSIKIRURGI
Indisert:
- medikamentresistent (>2 medisiner) FOKAL epilepsi + nytte > risiko
___

Prinsipp:
- reseksjon av epileptogen sone
___

Best egnet:
- temporallappsepilepsi
___

Suksessrate:
- temporal 66 %, frontal 30 %

___
___

VAGUSSTIMULERING
Indisert:
- farmakoresistent epilepsi
___

Prinsipp:
- kronisk intermitterende strøm på venstre n. vagus, til hjernen, forsøker overdøve elektrisk aktivitet i hjernen.
___

Bivirkninger:
- hes, hoste, smerter, dyspne, parestesier, OSAS, arytmi.
___

Suksessrate:
- 1/3 > 50 % anfallsreduksjon, 1/3 ingen effekt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q
  • Hva er bufferkapasiteten i hodet (ICP).
  • Hva er den viktigste bufferkapasiteten?
  • Hvilke bufferkapasiteten har vi?
A

Bufferkapasiteten er volum man kan endre i kraniet for å forebygge økt ICP. (Totalvolum = Volum hjerne + Volum CSF + Volum blod + Volum patologi)

Viktigste bufferkapasiteten = CSF (vasokonstriksjon)

Hvilke bufferkapasiteter har vi:

  • CSF (viktigste)
  • Reduksjon av hjernens blodvolum
  • Reduksjon av hjernens volum
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Autoregulering:

  • Hva er autoreguleringen
  • Ved hvilke trykk er CBF normalt autoregulert?
  • Hvordan regner man ut CBF
A

Autoreguleringen: holder cerebral blodflow på konstant nivå (sikre at hjernen får nødvendig blodtilførsel).

CBF er normalt autoregulert ved CPP 60-130 mmHg. CPP er Cerebral perfusjonstrykk

CBF = CPP/CVR = (MAP-ICP)/CVR
(CVR = cerebral resistans)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva er Cytogent og vasogent ødem? Hvorfor får man det?

  • Hvordan MR-mønster får cytogent ødem? (B1000, ADC)?
  • Hvordan MR-mønster får vasogent ødem?
A

Cytogent ødem = cellulært ødem

  • INTRACELLULÆRT ØDEM
  • BBB intakt
  • Årsak: hypoksi/iskemi, traume
  • MR: Høy B1000-signal (LYS), Lav ADC-signal (MØRK)

Vasogent ødem = EXTRACELLULÆRT ødem

  • BBB er ødelagt
  • Årsak: Tumor (sees rundt tumor), traume
  • MR: Høyt signal T2 og FLAIR. Ikke lyst på B1000/ADC
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Sammenheng mellom hodeskade, ICP og diurese

Forventer du økt eller redusert diurese ved hodeskade/økt ICP

A

Blødning/væsketap –> redusert ICP –> Økt ADH –> Redusert diurese

Økt ICP –> Redusert ADH —> økt diurese (eks ved hjerneskade)

Forventer økt diurese ved hodeskade, pga redusert ADH

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Behandling av økt ICP

A

1: God intensiv behandling
- Sedasjon, analgetika
- Heve hodeenden
- Normal Na, blodsukker, temperatur (unngå elektrolyttforstyrrelser/HYPONATREMI, hypo/HYPERGLYKEMI, HYPERTERMI)
Kan gi nevromuskelblokker for unngå tremor/hypertermi

2: Behandlingstiltak
- Ekstern drenasje
- Hypertont NaCl
- Mannitol
- Lett hyperventilering (CO2 lavere, gir vasokonstriksjon)

Hvis tumor/abscess-ødem: DEXAMETASON

  1. Kirurgisk
    - Dekompressiv kraniektomi
    - Barbituratkoma
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hjernetamponade

- Når, hvorfor, konsekvens

A

Kommer når ICP er lik/større enn MAP. Da oppheves cerebral blodperfusjon (kommer ikke blod til hjernen). Pasienten blir hjernedød.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvilke intrakranielle aneurismer (SAB-relaterte) skal behandles profylaktisk?

Hva er behandlingen?

Hvordan følges de som ikke opereres opp?

A

> 5-7 mm (store) + ung alder (< 60 år) + ved vekst

Behandling: endovaskulær aneurismebehandling
+ HYPERTENSJONSBEHANDLING
+ RØYKESLUTT

Oppfølging: MR-angio for utelukke vekst

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Når er kraniotomi indisert ved hjerneinfarkt?

Hvor fort bør kraniotomien utføres?

A

Ved STORE MEDIAINFARKT hos pasienter < 60 år.

Store cerebellære infarkter

Bør utføres ila 48 t

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Etter hjerneinfarkt, hvilken dag er ødemet mest uttalt?

A

Dag 5

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q
  • Komplikasjoner til hemikraniektomi
  • Hvor mange får det
  • Hvilken gruppe har størst risiko?
A

Komplikasjoner hos 1/3

  • Aseptisk bennekrose
  • Infeksjoner

Høyest risiko: eldre + røykere

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

SAB

  • Årsaker
  • Patofysiologi
  • Risikofaktorer
  • Prognose
  • Klinikk + warnings
  • Anamnese-punkter
  • Diagnostikk
  • Behandling (akutt, intensivbehandling, medikamenter)
  • Komplikasjoner + monitorering + behandling
  • Sekundærprofylakse
A

Årsaker:

  • 85 % pga aneurismeruptur. Fremre > bakre.
  • 15 % AVM
  • Resten: ikke klassifiserte

Patofysiologi:
- ARTERIELL blødning - blodkoagler i CSF - redusert absorpsjon CSF - hydrocefalus - tamponate hvis ICP > MAP

Risikofaktorer:
- Aneurismeruptur: HYPERTENSJON, RØYK, > 5-7 mm, irregulær fasong, Bakre > fremre, tidligere SAB, tilvekst, AKUTT ØKT ICP (trening)

Prognose: 1/3 død, 1/3 pleietrengende, 1/3 selvhjulpne

Klinikk + warnings:

  • Hyperakutt intens hodepine. Kvalme, brekninger, oppkast. Nakkesmerter. Bevissthetsforstyrrelser.
  • Warning leaks 1-8 uker i forkant: 1-3 dager med lignende klinikk

Anamnese-punkter:
- Hyperakutt debut ila sekunder. Antikoagulasjon, Komparentopplysninger, traumer, røyk, situasjon (hva gjorde pasienten)

Diagnostikk:
- CT + CT-angio
(Hvis negativ CT -> MR eller spinalpunksjon etter 6-12 t)

Behandling (akutt, intensivbehandling, medikamenter)

  • Sikre aneurismet: kirurgisk/KLIPSE, endovaskulært/COIL
  • Medisiner akutt: analgetika, antiemetika

Intensiv:

  • Ro, skjerming, sengeleie
  • Normalt: blodsukker, O2, elektrolytter, unngå feber
  • BLODTRYKKSKONTROLL,

Medikamentelt:

  • NIMODIPIN mot vasospasmer i 1-3 dager
  • LMWH etter operasjon (tromboseprofylakse)
  • Traneksamsyre dersom > 48 t siden debut

Kirurgisk komplikasjonsbehandling:

  • Akutt hydrocefalus, økt ICP: trykkavlastning med ekstern drenasje
  • Vedvarende hydrocefalus: VP-shunt
  • Hematom med masseeffekt: kraniotomi + evakuering

Komplikasjoner + monitorering + behandling
- Reblødning (første ukene)
- VASOSPASMER: dag 4-12 etter iktus. Kan gi INFARKTER OG ØDEM.
— monitoreres DAGLIG med TRANSKRANIAL DOPPLER
— alle får NIMODIPIN profylaktisk
(økte nevrologiske utfall utover i SAB-forløpet -> mistenk vasospasmer)
- HJERNEINFARKT
- Pneumoni

Sekundærprofylakse

  • RØYKESLUTT
  • BT KONTROLL
  • Lipidkontroll
  • MR-kontroll etter 3-6 mnd.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Håndtering av tilfeldig oppdaget, ikke-rupturert aneurisme i cerebralsirkulasjon

Rupturrisiko?

Oppfølging?

A

Henvises til nevrokirurgi for vurdering dersom < 5-7 mm og pas < 60 år. Unntatt ved kort forventet levetid, høy komorbiditet og høy alder.

Rupturrisiko 1-2 % pr år, kumulativ (1 % pr år = 30 % risiko over 30 år).

Behandling

  • Profylaktisk behandling: endovaskulær + BT + røykeslutt
  • Konservativ&observere: MR-angio årlig (følge vekst) + BT-kontroll + røykeslutt
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

AVM

  • Hva er det
  • Blødningsrisiko
  • Klinikk
  • Behandling
A

Hva er det: arteriovenøs malformasjon. Karnøster der blod med systolisk trykk går direkte inn i vener, uten kapillærer mellom. Gir store, dilaterte vener med utposninger.

Blødningsrisiko: 2-4 % pr år, gir store blødninger (SAB, intracerebrale).

Klinikk: asymptomatiske ofte, men kan gi hodepine, tinnitus, epilepsi.

Behandling:

  • Åpen kirurgi: fjerne AVM på hjernens overflate
  • Endovaskulært: emboliserer/limes igjen.
  • Stråler: skleroserer AVM, små/dype/nær strukturer
  • HYPERTENSJONSBEHANDLING
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hvorfor skader blødninger hjernen

A
  1. Masseeffekt: forskyver
  2. Direkte skade: skade av nerver, eks overkuttes
  3. Resorpsjonsødem: ødem i vevet rundt - redusert perfusjon av blod
  4. Høy ICP - reduserer cerebral blodflow (CBF = MAP-ICP / CVR)
  5. Høy ICP - herniering - sekundær iskemi
  6. Blod nedbrytes - dannes frie radikaler
  7. Hydrocefalusutvikling
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Epiduralt hematom:

  • Hva blør?
  • Hvor befinner blodet seg?
  • Form på CT, hvorfor slik form?
  • Eldre eller yngre vanligst? Hvorfor?
  • Samtidige skader som er vanlig
  • Klinikk
  • Diagnostikk
  • Behandling
A

Hva blør?
- ARTERIELL blødning, a. meningea media overrevet

Hvor befinner blodet seg?
- Mellom dura og skallen

Form på CT, hvorfor slik form?

  • Linseformet
  • Fordi dura er festet til skallen i suturene, slik at blødningen begrenses av suturene

Eldre eller yngre vanligst? Hvorfor?
- Sjeldent hos eldre, fordi dura er vokst inntil skallen

Samtidige skader som er vanlig:
- 70 % har samtidig skallefraktur

Klinikk

  • Hodetraume, kortvarig BEVISSTHETSTAP
  • Hvis stor blødning våkner pas ikke opp igjen
  • LUCID INTERVAL: har symptomfritt intervall, etter minutter til timer vil det bli symptomer på ØKT INTRAKRANIELT TRYKK (hodepine, kvalme, brekninger, kramper, redusert bevissthet)
  • Kan utvikle HERNIERING

Diagnostikk: CT (linseformet)
- OBS: let etter FRAKTURER på CT (= svarte små hull = luftbobler)

Behandling:

  • God intensivbehandling: ABCD, sikre luftveier. GCS < 8-9 –> intuber
  • KIRURGISK DRENASJE => KRANIOTOMI
  • ICP: heve hodeenden, hypertont NaCl/Mannitol, hyperventilasjon
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Subduralt hematom:

  • Hva blør?
  • Hvor befinner blodet seg?
  • Form på CT, hvorfor slik form?
  • Risikofaktorer
  • Eldre eller yngre vanligst? Hvorfor?
  • Ulike typer subdural blødning
  • Differensialdiagnoser
  • Klinikk
  • Diagnostikk
  • Behandling
A

Hva blør? VENØS blødning
- Overrevne BROVENER

Hvor befinner blodet seg?
- Mellom dura og arachnoidea

Form på CT, hvorfor slik form?

  • HALVMÅNE følger konveksiteten til hjernen.
  • Begrenses ikke av suturene

Risikofaktorer:

  • Alkoholikere, eldre => kortikal atrofi => brovenestrekk
  • Antikoagulerte

Eldre eller yngre vanligst? Hvorfor?
- Vanligst hos eldre, pga hjerneatrofi => brovenene er på strekk, skal lite til for overrive de

Ulike typer subdural blødning
- AKUTT (< 6 t): vanligste traumatiske hjerneblødningen
Broveneblødning. 20 % arterieblødninger
Initialt: blodet er delvis koagulert
- SUBAKUTT: Koagulert blod blir mer flytende, oppstår REBLØDNINGER (hematomet vokser, komprimerer hjernehemisfærer)
- KRONISK (over uker): lite hodetraume 1-2 uker tidligere (pasienten husker ikke). Blodet er flytende

Differensialdiagnoser:

  • Hjerneslag
  • Normaltrykkshydrocefalus
  • Demes
  • Delir

Klinikk
- AKUTT: traume. Komatøs pasient
- KRONISK: gradvis utvikling av diffuse symptomer.
ØKENDE ICP: HODEPIN, trøtthet, økt søvnbehov. NEVROLOGISK: redusert hukommelse, forvirring, ustø, FALLTENDENS, gangforstyrrelser, pareser
Typisk FLUKTUASJONER i symptomene.

Diagnostikk = CT. Let etter herniering

  • Akutt (< 6 t) blod hvitt
  • Subakutt (14 d) blod isotont (samme farge som hjernen)
  • Kronisk (> 3 u) blod mørkere enn hjernen

Behandling: Kirurgisk + akutt + ICP/intensiv
- Akutt: kraniotomi (40-60 % dødelighet når trenger operasjon)
- Kronisk: BOREHULL/TREPANASJON (drenerer ut blodet, avletter trykket, kan skylle også)
Blodet renner ut pga er flytende når kronisk. Gjøres i lokalbedøvelse.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

GCS + klinikk ved

  • Minimale hodeskader
  • Lette hodeskader
  • Moderate hodeskader
  • Alvorlige hodeskader
A

Minimale:
GCS 15, ingen bevissthetstap

Lette: GCS 14 eller 15 OG bevissthetstap (< 5 min) eller amnesi

Moderate: GCS 9-13 ELLER bevissthetstap > 5 min ELLER fokalnevrologiske utfall

Alvorlige: GCS < 8

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Kontusjonsblødninger (hodeskade) er mest sannsynlig lokalisert hvor i hjernen?

A

Basalt frontalt eller basalt temporalt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Retningslinjer for CT/håndtering av hodeskader:

- Når skal man ta CT? Når skal man ikke ta CT?

A 
Moderat hodeskade (GCS 9-13, eller bevissthetstap > 5 min): 
Ta CT + legges inn > 24 t uavhengig av CT-svar
Lett hodeskade (GCS 14-15) OG høyrisiko (antikoagulert, kramper, shunt, skallebruddklinikk, nevrologiske utfall): 
Ta CT + legges inn > 24 t uavhengig av CT-svar
Lett hodeskade (GCS 14-15) OG Middels risiko (> 65 år, platehemmet/ASA): 
Ta CT - legges inn ved unormalt prøvesvar 
Lett hodeskade (GCS 14) og lav risiko (bevissthetstap, brekninger): 
Mål S100B - tas CT dersom avvikende prøvesvar/> 6 t siden skade. Hvis normal S100B- utskrives

Minimal hodeskade (GCS 15): INGEN CT, skrives ut med informasjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Pasient, 20 år, falt på sykkel. Bevisstløs, amnesi fra hendelsen. GCS 15. Otoskopi-funn (hematotympanon) ved undersøkelse. Hva gjøre videre?

A

Otoskopifunnet gir klinisk mistanke om en skallefraktur. Håndteres derfor som en høyrisiko lett hodeskade.

Skal TA CT OG LEGGES INN UAVHENGIG AV CT-SVARET

26
Q

Pasient, 20 år, falt på sykkel. Bevisstløs, amnesi fra hendelsen. GCS 15. Ingen funn ved undersøkelse. Hva gjøre videre?

A

Dette håndteres som en lett hodeskade med lav risiko.

Kan ta S100B. Dersom det er > 6 t siden traumet, S100B ikke er tilgjengelig eller S100 B er høy skal man TA CT.

Dersom S100B (evt CT) er normal sendes pasienten hjem for observasjon

27
Q

Pasient, 70 år, falt på sykkel. Ingen bevissthetstap, husker hendelsen. GCS 15. Ingen funn ved undersøkelse. Bruker ingen medisiner. Hva gjøre videre?

A

Ta CT. Hvis normal CT kan pasienten observeres hjemme.

28
Q

Pasient, 55 år, falt på sykkel. Ingen bevissthetstap, husker hendelsen. GCS 15. Ingen funn ved undersøkelse. Bruker Marevan for mekanisk hjerteklaff. Hva gjøre videre?

A

Ta CT og legg inn for observasjon > 24 t

29
Q

Komplikasjoner etter traumatisk hjerneskade:

A
  • Hodepine/post commotio syndrom
  • Meningitt (BBB brudd - CSF lekkasje)
  • Hydrocefalus
  • Ataksi, finmotorikk, spastisitet, dysartri,
  • Hypofysesvikt
  • Psykiske/kognitive vansker
30
Q

Håndtering av hjernerystelse

Håndtering av hjernerystelse ifm sport
- Når kan de komme tilbake i sport?

A

Hjernerystelse håndteres ut fra alvorlighetsgrad som hodeskade/TBI.

Minimal/lett hjernerystelse med lav risiko kan ta CT og observeres i hjemmet. (Alternativt S100B).

Observeres i hjemmet:

  • Vekkes hver 30-60 min første 10 t, deretter, hver andre time til 20 t etter traumet.
  • Rekontakt ved tegn på økt ICP (økende hodepine, kvalme/brekninger, redusert bevissthet)
  • Avstå fra fysisk og kognitiv aktivitet i 24-48 t (= sykmelding minst 2 dager)

Unngå skjermbruk første 48 t vil redusere symptomvarigheten til 3.5 dager (Fra 8 dager)

Ifm sport:

  • Avslutte aktiviteten umiddelbart
  • Deretter normale retningslinjer for håndtering av hjernerystelser.
  • Tilbake i sport når helt symptomfri i hvile og ved anstrengelse. Tar oftest > 7 dager
31
Q

Lars på 24 år var en av sjåførene i front mot front kollisjon og hadde GCS-skår 6 på skadestedet før intubasjon. Cerebral CT viste flere små blødninger i hvit substans samt en liten kontusjon frontalt høyre side. Trykkmåleren i hjernevevet viser stigende verdier av intrakranialt trykk (ICP) til 25 mmHg 3. dag til tross for optimalisering av generell intensivbehandling. CT har nettopp vist økende ødem med små og lite synlige ventrikler.

Hvilke av disse tiltakene for å redusere ICP vil en anbefale å gjøre først?

A: Starte infusjon av barbiturat for å oppnå barbituratkoma
B: Utføre en dekompressiv kraniektomi
C: Operere et dren til høyre sideventrikkel
D: Starte infusjon av en dose hypertont NaCl

A

D: starte infusjon av hypertont NaCl

Hvorfor ikke:
Barbituratkoma = trinn 3-behandling, ikke enda
Dekompressiv kraniektomi = trinn 3-behandling, starter med enklere medisinsk tiltak
Dren til høyre sideventrikkel = vanskelig fordi den er lite synlig

32
Q

Du jobber som LIS på nevrokirurgisk avdeling og får beskjed om at du skal ta i mot en pasient med GCS skår på 7 etter en traffikulykke. Hvilken av følgende GCS skårer har pasienten mest sannsynlig?

A: Øyerespons= 2, verbal respons = 2, motorisk respons =3
B: Øyerespons= 1, verbal respons = 1, motorisk respons= 5
C: Øyerespons = 1, verbal respons = 3, motorisk respons = 3
D: Øyerespons = 4,verbal respons = 1, motorisk respons = 2

A

Riktig svar: B
Øyerespons 1
Verbal respons 1
Motorisk respons 5

33
Q

En 72 år gammel kvinne har de siste fem årene vært plaget av intense, korte, skarpe og lynende smerter i høyre kinn, overleppe og overkjeve. Anfallene kan utløses opptil 30-40 ganger daglig, og de kan utløses av å tygge, snakke, pusse tenner, kald vind og berøring av høyre kinn. Hun har nylig vært hos tannlege og har normal tannstatus. CT undersøkelse av bihulene er uten aktuell patologi. MR caput er av god kvalitet og gir ingen holdepunkter for nevrovaskulær konflikt. Karbamazepin (Tegretol) lindret initialt smertene, men har dårligere effekt nå og gir også plagsomme bivirkninger.

Hvilken behandling er mest riktig å gi nå? Hvorfor?

A: Ablasjonsbehandling av høyre ganglion Gasseri
B: Dyp hjernestimulering med stereotaktisk implantasjon av elektroder i globus pallidus internus
C: Intrathekal baclofenbehandling (Baclofenpumpe)
D: Kraniocervikal dekompresjon

A

A: Ablasjonsbehandling

Pga det ikke er nevrovaskulær konflikt

34
Q

Når brukes ablasjonsbehandling og når brukes mikrovaskulær dekompresjon ved trigeminusnevralgi?

A

Nevrokirurgisk tilak brukes når medikamentell behandling ikke er tilstrekkelig

Ablasjon = når ikke er nevrovaskulær konflikt

Dekompresjon = foreligger nevrovaskulær konflikt (sees på MR)

35
Q

Når bruker man kraniocervical dekompresjon?

A

Symptomgivende Chiari I malformasjon

36
Q

Hvilken nerverot er affisert ved følgende beskrivelse?

venstre overekstremitet er det nedsatt sensibilitet i 4. og 5. finger, nedsatt kraft ved fingerfleksjon og symmetriske reflekser.

A

C8

37
Q

Hvilken nerverot er affisert ved følgende beskrivelse?

I venstre overekstremitet er det nedsatt sensibilitet i 1. og 2. finger og tilgrensende håndområde, nedsatt kraft ved test av fingersprik (inkludert abduksjon av 5 finger) og redusert triceps refleks

A

Ulike nivåer/nerverøtter. Triceps er C7, sensibilitet i 1 og 2 finger = C6, fingersprik = C8-T1

38
Q

Hvilken nerverot er affisert ved følgende beskrivelse?

I venstre overekstremitet er det nedsatt sensibilitet i 3. finger og tilgrensende håndområde, nedsatt kraft ved test av albueekstensjon og redusert triceps refleks.

A

C7

39
Q

Hvilken nerverot er affisert ved følgende beskrivelse?

I venstre overekstremitet er det nedsatt sensibilitet i 1. og 2. finger venstre hånd, nedsatt kraft ved test av håndleddsekstensjon og redusert brachioradialis refleks.

A

C6

40
Q

En 72 år gammel kvinne har de siste fem årene vært plaget av intense, korte, skarpe og lynende smerter i høyre kinn, overleppe og overkjeve. Anfallene kan utløses opptil 30-40 ganger daglig, og de kan utløses av å tygge, snakke, pusse tenner, kald vind og berøring av høyre kinn. Hun har nylig vært hos tannlege og har normal tannstatus. CT undersøkelse av bihulene er uten aktuell patologi. MR caput er av god kvalitet og gir ingen holdepunkter for nevrovaskulær konflikt. Karbamazepin (Tegretol) lindret initialt smertene, men har dårligere effekt nå og gir også plagsomme bivirkninger.

Hvilken behandling er mest riktig å gi nå? Hvorfor? Hvordan gjennomføres den beste behandlingen?

A: Intrathekal baclofenbehandling (Baclofenpumpe)
B: Dyp hjernestimulering med stereotaktisk implantasjon av elektroder i globus pallidus internus
C: Kraniocervikal dekompresjon
D: Ablasjonsbehandling av høyre ganglion Gasseri

A

D: Ablasjonsbehandling av høyre ganglion Gasseri
___

Hvorfor:
- Trigeminusnevralgi uten nevrovaskulær konflikt = ablasjon
- Trigeminusnevralgi med nevrovaskulær konflikt = mikrovaskulær dekompresjon
- Kraniocervikal dekompresjon = behandling for Chiari I malformasjon
- Baclofenpumpe = spastisitetsbehandling
- DBS = uttalt dystoni
___

Hvordan gjennomføring?
- Ablasjon med glyserol, radiofrekvensbehandling, ballongkompresjon

41
Q

En 62 år gammel mann som aldri har hatt hodepine tidligere, har vært plaget med intermitterende hodepine det siste året. En MR-undersøkelse har nettopp vist et stort meningeom frontalt med betydelig masseeffekt. Mannen er våken, klar og orientert og uten nevrologiske utfall. Han er i full jobb.

Hva er den viktigste intrakraniale bufferkapasiteten som har begrenset pasientens symptomer?

A
Reduksjon av venøst blodvolum

B
Reduksjon av arterielt blodvolum

C
Reduksjon av cerebrospinalvæskevolum

D
Reduksjon av hjernens volum

A

Reduksjon av cerebrospinalvæskevolum

42
Q

En 14 år gammel, tidligere frisk jente kommer inn til akuttmottaket med ambulanse etter et stygt fall på sykkel. Hjelmen sprakk og hun har noen mindre skrubbsår på hendene og på knærne. BT 115/70. Puls 80, regemessig. Jevn og fin respirasjon, oksygen-saturasjon 96%. Ingen smerter i thorax eller abdomen. Glasgow coma scale er 15 og hun husker selve ulykken. Har vært oppe og gått etter ulykken før ambulansen kom. Hun ligger nå på backboard med nakkekrage. Du løsner forsiktig på kragen og palperer columna. Hun benekter smerter der. Du ber henne bevege forsiktig på nakken. Det gjør heller ikke vondt.

Hva er riktigst å gjøre angående billedmessig utredning videre?

A: Du bestiller CT cervicalcolimna for å frikjenne nakken slik at du kan fjerne kragen. Hun kan observeres uten bildediagnostikk med tanke på commotio cerebri

B: Grunnet signifikant hodetraume bestiller du CT caput. For å frikjenne nakken bestiller du samtidig CT cervicalcolumna.

C: Billedmessig utredning virker så langt unødvendig. Nakkekrage kan fjernes og hun kan mobiliseres forsiktig.

D: Du bestiller røntgen cervicalcolumna for å frikjenne nakken. Hun kan observeres uten bildediagnostikk med tanke på commotio cerebri

A

C: Billedmessig utredning virker så langt unødvendig. Nakkekrage kan fjernes og hun kan mobiliseres forsiktig.
___

Dersom hun hadde hatt nakkesmerter hadde man tatt CT cervikalcolumna

43
Q

Pasienten din har vært i en ulykke. Det er ingen mistanke om hodetraume (GCS 15, husker ulykken), men ambulansearbeidere satte på henne en nakkekrage. Du vil nå undersøke om du kan ta av denne.

Hvilke undersøkelser og utredning gjør du for å vurdere om hun kan ta av nakkekrage? Hva gjør du for å avklare om det foreligger nakkefraktur?

A

Dersom hun ikke har smerter, ikke smerter ved palpasjon og ikke smerter ved forsiktig bevegelse, kan man ta av nakkekrage uten bildediagnostikk. Nakken frikjennes klinisk, det er ingen mistanke om nakkefraktur.
___

Dersom du har mistanke om om nakkefraktur:
- ta CT CERVIKALCOLUMNA
___

  1. Spør om hun har smerter i nakken (nei - gå videre)
  2. Palper columna - har hun smerter? (nei - gå videre)
  3. Beveg forsiktig på hodet, gir det smerter? (nei - gå videre)
  4. Ingen smerter = hun kan ta av nakkekragen
  5. Smerter => ta CT cervikalcolumna
44
Q

En kvinne har gjennomgått subaraknoidalblødning for 3 måneder siden. Det ble gjort endovaskulær coiling av et aneurisme på arteria communicans anterior. I forløpet fikk hun innlagt en ventrikuloperitoneal shunt. Hun har ingen nevrologiske utfall, men har hatt mye hodepine etterpå og synes ikke det blir bedre. Hun oppsøker deg nå som allmenlege grunnet hodepinen. Hun forteller at hun ikke har hodepine om natten, men at den blir verre utover dagen. Hun synes det blir mye bedre når hun ligger, og hun ligger derfor det meste av tiden.

Hva er den mest sannsynlige diagnosen?

A: Meningeal irritasjon på grunn av blødningen

B: Shuntinfeksjon

C: Shuntsvikt. Dvs shunten er gått tett

D: Overdrenasje av CSF gjennom shunten

A

Overdrenasje av CSF gjennom shunten
___

Overdrenasje - lavtrykkshodepine i stående stilling. (Ved lavt CSF-trykk hodepinen mindre når man ligger)

Shuntsvikt - gir ikke stillingsavhengig hodepine

Shuntinfeksjon - vil gi samtidig infeksjonstegn

Meningeal irritasjon - gir ikke hodepine som blir borte om natten, men kan gi hodepine som vedvarer i flere mnd. Vil oftest bli bedre over tid.

45
Q

En 39 år gammel kvinne har på skitur kjørt inn i en gren som slo mot høyre del av halsen. Dagen etter våkner hun opp på hytta med lammelse i venstre side. Hun kjøres ned fra fjellet og innlegges i sykehus. Som mottagende lege finner du komplett hemiparalyse, facialisparese og neglekt. CT viser sannsynlig carotisdisseksjon og stort infarkt svarende til forsyningsområdet til hele a. cerebri media på høyre side. Hun blir gradvis trettere.

Hva er beste behandling nå?

A: Albyl-E (Acetylsalisylsyre)

B: Klexane (lavmolekylært heparin)

C: Hemikraniektomi

D: Trombolyse

A

C: Hemikraniektomi

- Tidlig hemikraniektomi gir økt overlevelse hos pasienter med malignt mediainfarkt

46
Q

Hvilket nevrokirurgiske tiltak kan brukes for kroniske nevropatiske smerter?

A

Ryggmargsstimulering

47
Q

Hvilke tilstander behandler disse ulike funksjonelle nevrokirurgiske tiltakene:

  • Intrathekal baclofen-administrasjon
  • DBS (thalamus)
  • Epidural ryggmargsstimulering
  • Mikrovaskulær dekompresjon
  • DBS (subthalamicus)
  • Vagusstimulator
  • DBS (Globus pallidus interna
A

Intrathekal baclofen-administrasjon
- behandling for spastisitet på CP

DBS (thalamus)
- fysiologisk tremor behandling / essensiell tremor

Epidural ryggmargsstimulering
- behandling ved kroniske nevropatisk smerte

Mikrovaskulær dekompresjon
- behandling trigeminusnevralgi med nevrovaskulær konflikt

DBS (subthalamicus)
- behandling DBS ved parkinsons

Vagusstimulator
- behandling epilepsi

DBS (Globus pallidus interna)
- behandling DBS ved dystoni

48
Q

Som fastlege utreder du en 78 år gammel mann som synes hukommelsen er blitt dårlig. Cerebral MR viser et lite aneurisme (3 mm) på venstre a. cerebri media.

Hva er riktigst håndtering av dette bildefunnet?

A: Du bestiller MR-kontroller årlig for å følge utviklingen av aneurismet og tenker å henvise nevrokirurg ved tegn til vekst

B: Han bør henvises nevrokirurg for vurdering med tanke på oppfølging av aneurismet og/eller indikasjon for intervensjon (kirurgi eller coiling).

C: Du informerer om funnet, men avtaler ingen bildekontroller.

D: Du informerer om funnet og anbefaler screening av førstegradsslektninger med tanke på familiære aneurismer

A

C: Du informerer om funnet, men avtaler ingen bildekontroller.
____

Ut fra alder er det ikke grunnlag for videre oppfølging eller utredning av dette funnet. God blodtrykkskontroll (og eventuell røykeslutt) anbefales likevel for å redusere sjansen for subaraknoidalblødning.

49
Q

75 år gammel dame med redusert gangdistanse og utstråling til begge legger. Under 50 meter gange før smerter. Fleksjonslindring. Bruker rullator. Er under behandling for hjertesvikt - stabil situasjon. Tidligere infarkt. Ingen angina nå. (ASA3)

  1. Diagnose? D/dx
  2. Utredning
  3. Skal hun henvises til operasjon?
A
  1. Diagnose? D/dx
    - Kan være vaskulær claudicatio intermittens (perifer arteriell iskemi, “røykebein”) eller nevrogen claudicatio intermittens (lumbal spinal stenose)
    - LSS (nevrogen) mest sannsynlig fordi hun har fleksjonslindring og sannsynligvis går bedre med rullator.
    ___
  2. Utredning
    - Anamnese: hvor lang tid tar det før det blir bra ved pause (vaskulær tar kortere tid enn nevrogen), bedring når benet henger utenfor sengekanten?
  • Utrede nevrogen CI/LSS:
  • -> Nevrologisk undersøkelse: kraft, sensibilitet, reflekser, lasegue (ingen funn)
  • -> Hofte og rygg-undersøkelse: fleksibilitet, palpasjon, bevegelsesutfall (ingen funn)
  • -> MR/ CT LS-columna
  • Utrede vaskulær CI:
    –> ABI/perifer vaskulær status
    –> Avbleket ben ved elevasjon og bevegelse?
    –> Sår?
    –> CT/MR angiografi (dersom man ut fra klinikk/symptombilde ikke kan skille vaskulær/nevrogen årsak)
    ___
  1. Skal hun henvises til operasjon?
    - Dersom hun opplever seg så plaget at livskvaliteten er kompromittert, kan hun tilbys operasjon
    - Operasjonsindikasjon er relativ - ut fra pasientens livskvalitet og smerter
50
Q

Akutte ryggsmerter - når haster det?

A
  1. Hvem skal legges inn på sykehuset?
    - Urinretensjon
    - Genitale sensibilitetsutfall
    - Vanskelig å smertelindre?
    ___
  2. Hva er “Vesentlig kraftsvikt”?
    - Vesentlig dersom den er vesentlig for pasienten om den blir permanent
    - Grad 3 (eller dårligere) = absolutt operasjonsindikasjon
    - Paresegrad 4+/5 kan trenes opp igjen
    - Dropp-fot er upraktisk
    - Pareser som “velter hele lasset” (ex ved CP, MS osv)
51
Q

Pasienter med lette pareser uten store smerter (prolaps lumbalt) - skal de henvises til kirurgi?

A

Nei, pareser grad 4+, 4-/5 (= 50 % reduksjon kraft) kan trenes opp igjen. Start med trening og oppfølging

52
Q

64 år gammel kvinne, jobber hj.spl. Tidligere sykdommer: operert for L4/L5-prolaps venstre side for 8 år siden.

Aktuelt:
For 2 dager siden akutte korsryggsmerter venstre side da hun bøyde seg framover. Stråling til lateralsiden av venstre ben til fot. Føler seg kanskje litt svakere i benet, men vanskelig å
vurdere pga smerter. Vannlating og avføring u.a. Nedsatt sens lateralt venstre legg fra tidligere.

US:
Haltende gange. Klarer å stå på tær og hæler. Redusert bevegelighet i alle plan i rygg, smerter lumbalt. Lasegues negativ. Normale reflekser. Antydet nedsatt kraft for plantarfleksjon (4+?), mulig smertebetinget. Palpasjonsøm i paraspinal muskulatur lumbalt,

1: Hva er riktig tiltak nå?

A: Henvise til fysioterapeut?
B: Henvise ti lMR
C: Smertelindre og aktivitet
D: Henvise til nevrolog/kirurg

Rekontakt 2 dager senere.

Aktuelt:
Forverring av smertene siste 2 dager. Knapt sovet i natt pga smerter. Strålende smerter
nedover lateralsiden av venstre lår og legg. Nummen i stortåen. Har tatt Tramadol 50 mg 2
tabl x3 daglig. Smerelindring i noen timer.

US:
Klarer å stå på tær og hæler, men klarer ikke dorsal- eller plantarfleksjon ved enfots-testing av venstre side. Redusert bevegelighet i alle plan i rygg, smerter lumbalt. Lasegues
negativ (ryggsmerter og stråling til kne venstre side). Akillesreflekser normale. Patellarrefleks 3+ hø, 2+ ve. God og sidelik kraft for kneekstensjon. Nedsatt kraft for dorsalfleksjon i
ankelleddet venstre side, parese grad 3-4.

2: Hva er riktig tiltak nå?

A: Henvise til fysioterapeut?
B: Henvise ti lMR
C: Øke smertelindring?
D: Henvise til nevrolog/kirurg

A

1:
C: Smertelindre og aktivitet
___

2:
D: Henvise til nevrolog/kirurg
- Det er indikasjon for MR (pga økende nevrologiske utfall, sterke opiatkrevende smerter, lite effekt av opiat og økende smerter + progredierende pareser). Det tar lang tid å få MR privat, slik at praktisk/realiteten blir å henvise til nevrokirurgen - ring og konferer.

53
Q

Lise, 38 år, gift, to barn på 7 og 4 år. Nakkeplager siden 2018 med en forverring vår 2021. Smertene sitter i område nakkerosett, over trapezius og til midt på underamene bilat.
Intermitterende nummenhet ulnart bilat. MR viser venstrestilt prolaps C6/C7 med tegn til C7 affeksjon. Går tur 2-3 g/uke. Liker styrketrening, men ikke trent det siste 4 år. Går til psykomotorisk fysio. Fysio lokalt (passiv beh.) i 2020 uten effekt. Tøff oppvekst. Høye krav til seg selv. Mye stress relatert til jobbsituasjon (barnehage). 50 % sykemeldt. Ingen familie nærheten.

Hva blir viktigst å fokusere på i behandlingen videre?

A Smerteedukasjon og trygging
B Veiledet trening
C Psykoterapi/Kognitiv terapi på grunn av tøff oppvekst
D Aktivitetsregulering

A

A Smerteedukasjon og trygging

Det er ikke noe poeng å gjøre aktivitetsregulering uten å ha gjort smerteedukasjon og trygging

54
Q

Lasse, 57 år. Gift. Voksne barn. 100 % jobb, lederstilling. Ikke sykemeldt. Smerter lumbalt som har vedvart ett par år. Smerter både i hvile og under/etter aktivitet. Tar smertestillende daglig. MR viser degenerative forandringer. Skivebukning L4/L5 uten rotaffeksjon. Ingen psykososiale belastninger. Trener 5 ganger i uka; ski, jogging, turer i marka. Har også trent styrke mage/rygg i ett halvt år hos fysioterapeut lokalt. Ingen endring i smertebildet siden smertene oppsto.

Hva blir viktigst å fokusere på i behandlingen videre?

A Smerteedukasjon og trygging
B Fortsette med opptrapping av styrketrening
C Aktivitetsregulering
D Endring av arbeidssituasjonen

A

C Aktivitetsregulering

Men det utelukker ikke behov for smerteedukasjon og trygging.

Det er dårligere prognose å trene på uten hensyn til smertene.

55
Q

Kvinne, 74 år, pensjonist. Tidligere sykdommer: GERD, anisomeli (3,5cm), tilbakevendende depressiv lidelse, osteoporose

Aktuelt:
Siste 2 mnd økende smerter i nakke, skuldre og rygg. Lett hodepine. Føler seg støl. I tillegg noe stiv i begge lår. Gått mye tur i marka i det siste. Uttalt morgenstivhet. Problemer med å komme seg ut av sengen. Stivner til når hun sitter i ro. Problemer med å løfte armene over hodet. Ingen feber. Ingen infeksjonstegn. Normal vannlating og avføring. Ikke hoste eller tungpust.

US:
God bevegelighet i nakke, men smerter i ytterstilling ved ventralfleksjon og sidefleksjon. Normal aktiv/passiv bevegelighet i skuldre, men smerter og stivhet ved abduksjon. Meget palpasjonsøm over m.trapezius, interscapulært og over skuldermuskulatur. Palpasjonsøm i lårmuskulatur. Normal kraft og sensibilitet i overekstr. Normale reflekser. Spurling negativ.

Hva er riktig tiltak?

A: Henvise til fysioterapeut
B: Henvise til MR
C: Ta blodprøver
D: Henvise til revmatolog

A

C: Ta blodprøver
(CRP, SR, revmaprøver RF, anti-CCP)
___

Mistenker en PMR

d/dx: uex artrose, myositt (ta CK, vil være høy), hypotyreose

56
Q

Modic
- Hva er det?
-

A

Hva er det?

  • Degenerative benmargsforandringer
  • Kommer sekundært til degenerasjon i skiven
  • 4 typer:
  • -> 1 = ødem rundt skiven
56
Q

Modic
- Hva er det?
-

A

Hva er det?

  • Degenerative benmargsforandringer
  • Kommer sekundært til degenerasjon i skiven
  • 4 typer:
  • -> 1 = ødem rundt skiven
57
Q

Signifikante funn på rygg MR: (5 stk)

A
  • Prolaps med rotkompresjon - dersom samsvar med klinikk og symptomer
  • Spinal stenose - som samsvarer med symptomer og kliniske funn
  • Ferske kompresjonsfrakturer
  • Tumores
  • Infeksjon
58
Q

En mann på 21 år faller på isen. Han er kortvarig bevisstløs og har amnesi. Du undersøker ham 1 time senere på legevakt. Han har da GCS-score 14, en kul med et lite kutt i tinningområdet på høyre side og lett hodepine. Ellers er den kliniske undersøkelsen normal.

Hvilke funn er mest sannsynlig ved cerebral CT i denne situasjonen?

A Basisfraktur temporalt høyre side og ingen intrakranial skade på CT

B Subkutan hevelse temporalt høyre side og ellers normal CT

C Basisfraktur og epiduralt hematom temporalt høyre side

D Kontusjonsblødning i hjernevevet temporalt høyre side

A

B Subkutan hevelse temporalt høyre side og ellers normal CT
___

Dette er det mest sannsynlige og vanlige ved en lett hodeskade. Pasienten har også en kul med kutt der han har fått slaget mot tinningen. Mindre enn 15-20% av pasienter med lett hodeskade vil ha traumatiske intrakraniale CT-forandringer

59
Q

Lasegues, når positiv?

A

Dersom SMERTER DISTALT FOR KNEET ved under 60 GRADER LØFTET BENET

Medisin 6. året (43 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions