Brainscape's Knowledge GenomeTM


Top Flashcards (Certified)
All Flashcards

Modul 4 > Overgangsundervisning hjernen > Flashcards

Overgangsundervisning hjernen Flashcards

1
Q

Hva består basalgangliene av?

A 
Nucleus caudatus
Putamen
Globus pallidus
\+
Sub nigra 
Nucleus subthalamicus
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva består striatum av?

A

Nucleus caudatus

Putamen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva gjør basalgangliene?

A

Kontroll av bevegelser, kontroll av øyebevegelser, kontroll av kognitive funksjoner og kontroll av emosjonelle funksjoner.

+ Lateral inhibisjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Signalretning basalganlgier?

A
  • korteks -> striatum -> pallidum -> thalamus -> korteks
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva er hemmende og stimulerende substanser i CNS?

A

GABA: -
Glutamat: +

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hvorfor en indirekte (inhibitorisk) og en direkte (stimulerende) sløyfe i basalgangliene ?

A

Lateral inhibisjon.
Gir basalganglier muligheten til å arbeide mer presist. Kan skifte mellom bevegelsesmønstre, sette i gang og avslutte bevegelser. Skarpere seleksjon av ønsket program på bekostning av konkurrerende programmer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hovedfunksjonene til cerebellum?

A
  • Kontroll av bevegelser den ikke har satt igang selv
  • Motorisk læring
  • Står i forbindelse med motorisk korteks, ryggmargen, likevektskjerner, øyebevegelseskjerner og motornevroner i ryggmargen
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvis man skader cerebellum, hvilken side av kroppen affiseres?

A

Samme side.

Forbindelsene fra cerebellum til cortex krysser i hjernestammen, og forbindelsene fra cortex til cerebellum krysser også. Altså vil skade på den ene siders cerebellum gi utfall på samme siders ekstremiteter

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva er de tre funksjonelle hoveddelene av cerebellum?

A

Vestibulocerebellum (flocculus)
- Balanse og øyebevegelser

Spinocerebellum

  • Medialt
  • Informasjon fra medulla spinalis

Cerebrocerebellum

  • 90% av lillehjernens volum
  • Lateralt
  • Kontakt med cortex cerebri (motorisk planlegging og læring)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hvordan kommuniserer cortex med andre deler av hjernen?

A

Pyramideceller til subkortikale områder eller andre deler av cortex.

Internevroner gir informasjon innad i cortex.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva er cortex’ assosiasjonsområder?

A

Delene av korteks som hverken mottar direkte sanseinformasjon eller er direkte knyttet til subkortikale motoriske områder.

Parietalt: oppmerksomhet, romlige forhold, forhold til omgivelsene

Temporalt: gjenkjenning.

Frontalt: planlegging.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Når får man kontralateralt neglektsyndrom?

A
  • Skade i parietallappens assosiasjonsområder
  • Skade i høyre parietallapp: kan f.eks. bare tegne et halvt hus (høyre del)
  • Høyre parietalkorteks dominerer romlig oppmerksomhet: skade i høyre parietallapp vil gi alvorlig venstresidig neglekt. Skade i venstre parietallapp vil gi minimal høyresidig neglekt

(dette er et eksempel på lateralisering)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva gjør assosiasjonsområdene til frontallappen?

A

Frontale assosiasjonsområder: planlegging, valg og styring av kompleks adferd basert på sensorisk stimuli, hukommelse og erfaring. arbeidshukommelse, karakter, personlighet, etiske valg.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva kalles for den femte hjernelapp?

A

Insula.
Ligger skjult under sulcus lateralis.

Mottar alle typer sanseinformajson

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva gjør temporallappens assosiasjonsområder?

A

Temporale assosiasjonsområder: gjenkjenning av ansikter, ting, stimuli. Visuell og auditiv informasjon (ventral strøm fra occipitallappen).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva leder skade av temporallappens assosiasjonskorteks til?

A

Agnosi: kjenner ikke igjen ting og personer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hva står mediale temporallapp for? (bl.a. hippocampus)

A

Deklarativ og romlig hukommelse.
Romlig kart for navigasjon.

(Hukommelse + stedsans)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hva skjer ved skade av mediale temporallapp?

A

Amnesi: kan ikke lære eller huske ny informasjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hva gjør occipitallappens assosiasjonsområder, og hva skjer ved skade?

A

Assosiasjonsområder: gjenkjenning og identifisering basert på synsinntrykk

Skade på assosiasjonsområdene: visuell agnosi. Blindsyn

20
Q

Områder for empati?

A

Fremre gyrus cinguli og fremre insula

21
Q

Arbeidsfordeling mellom hemisfærene? (lateralisering)

A

Venstre hemisfære:
- Språk, tall, analytisk evne, positive emosjoner, rytme, syn i høyre synsfelt, stereognosi (høyre hånd)

Høyre hemisfære:
- Romoppfatning, mønstre, negative emosjoner, venstre synsfelt, stereognosi (venstre hånd), melodi, (språk)

22
Q

Inndeling av hukommelse?

A

Sensorisk minne
- 0,1 sek

Arbeidsminne/kortidshukommelse

  • Sek til min
  • Holder aktuell informasjon fra mange kilder tilgjengelig mens det integreres og brukes til å løse oppgaver (samtale, finne noe, regne, kjøre bil etc)

Langtidsminne

  • Fra minutter til år
  • Deles inn i deklarativ og implisitt
  • Lagres i hjernebarken
23
Q

Hebbs regel?

A

Ved samtidig fyring mellom to nevroner blir synapsene mellom dem styrket for evig (langtidspotensiering)

24
Q

Hva er deklarativ vs implisitt langtidshukommelse?

A

Deklerativ/eksplisitt

  • Tilgjengelig for bevisstheten
  • Hippocampus spesielt
  • Episodisk hukommelse (hendelser)
  • Semantisk hukommelse (fakta)

Non-deklerativ/Implisitt

  • Ikke tilgjengelig for bevisstheten
  • Motorisk læring
  • Emosjonell læring
25
Hvilke deler av hjernen er viktige for emosjoner?
Amygdala og Hippocampus | :limbisre system
26
Hjernens språkområder?
- Brocas område (fremre, venstre frontallapp): produserer tale. - Wernickes område (bakre, venstre temorallapp): forståelse av tale. - M1 - S1 - primær synsbark (V1) - primær hørselsbark (A1)
27
Hva slags afasi får man ved skade av bakre venstre frontallapp?
Motorisk afasi/Brokas afasi/ekspressiv afasi Problemer med å snakke: Finne ord, forme setninger (gramatikk, syntaks). Symptomer: - telegramstil - Stotrende tale - Tendens til å gjenta ord og setninger - Forstyrret syntaks - Forstyrret grammatikk
28
Hva slags afasi får man ved skade av bakre venstre temporallapp?
Sensorisk afasi/Wernickels afasi/impressiv afasi Problemer med å forstå språk: Forstå hva ord og setninger betyr. Symptomer - Normal språkflyt, men gir ikke mening - Adekvat syntaks og gramatikk - Lager nye, meningsløse ord, neologismer - Problemer med å forstå hva ord og 
setninger betyr
29
N oculomotorius innerverer...?
m levator palpebra superior 4 indre øyemuskler Parasymp til m constrictor pupillae
30
Facialis innerverer...?
- sensorisk: litt på øret - motorisk: mimisk musklatur (buccinatur, sygmaticus major, orbitalis occuli, orbitalis oris), - parasymp: tårekjertler, glandula sublingualis og submandibularis - smak: ytre 2/3 av tunge (tuba auditiva)
31
Glossopharyngeus innerverer...?
- sensorisk: bakre tunge, myke gane, tonsillen, pharyngealmuccosa, cavitas tympanicus, tuba auditiva, litt hud ytre øre - motorisk: m constrictor pharyngeus - smak: bakre 1/3
32
Vagus innerverer?
- parasympathetic: indre organer - sensorisk: ytre ørekanal, trommmehinnen, nedre del av pharynx, under stemmebåndene - motorisk: pharynx- og larynx-musklatur (m constrictor pharynges, sammen med glossopharyngeus) - smak: epiglottis
33
Hvilke kjerner er i mesencephalon?
Oculomotorius og trochlearis
34
Hvilke kjerner er i pons?
Trigeminus, abducens, facialis
35
Hvilke kjerner er i medulla oblongata?
``` Vestibulocochlearis glossopharyngeus vaguskjerne accessorius hypoglossus ``` nucleus ambiguus spinale trigeminus
36
Hva gjør basalgangliene?
- Kommuniserer med hjernebarken om initiering, innlæring og utførelse av bevegelser. - Nødvendig for normale bevegelser, inkludert planlegging, seleksjon og skifte mellom forskjellige bevegelsesmønstre.
37
Annet navn på pyramidebanen?
Tractus corticospinalis
38
Forløp og innervering pyramidebanen?
Kommer fra MI (flest), PMA, SMA, SI og S2 eller bakre parietalkorteks, og går til cortex cerebri og passerer gjennom capsula interna - pons - medulla oblongata. De fleste krysser over i medulla oblongata (pyramidekrysningen/pyramis). De som krysser over går til distale ekstremitetsmuskler, mens de ukryssede kontrollerer proksimale muskler. - ukryssede: går ventralt i medulla spinalis - kryssede: ekstremitetsmusklatur og nedre ansikt. Går lateralt i medulla spinalis - begge deler: panne, rygg og trunkalmusklatur, tygge-, tunge-, svelg- og stemmebåndsmusklatur OBS: De som krysser innerverer motsatt side av kroppen. OBS2: mediale del av fibrene skal til beina, mens de laterale skal til armene.
39
Hvordan se forskjell på perifer og sentral facialisparese?
- sentral: om du f.eks skader en hjernelapp vil du fortsatt kunne rynke pannen fordi det skader før det har krysset, og hjernen mottar både kryssede og ukryssede fibre - perifer: skades etter de har krysset men før de har innervert noe som helst, slik at du ikke lenger kan rynke pannen heller
40
Strukturer som inngår i en refleks?
Reseptor - afferent ledd - reflekssenter - efferent ledd - effektorcelle
41
Lokale sanseorganer i eller nær musklene?
Muskelspoler - Proprioseptor og mekanoreseptor - Registrerer muskelens lengde Senespoler - Proprioseptor og mekanoreseptor - Registrerer kontraksjonskraft Leddreseptorer - Proprioseptor og mekanoreseptor - Registrering av bevegelse og stilling i ledd - Reagerer kun i ytterstilling Lavterskel mekanoreseptorer Smertereseptorer
42
Eksempel på monosynaptisk strekkrefleks?
Patellarrefleksen.
43
Hva er fleksorrefleksen? (avvergerefleks)
- Aktiveres av nociceptorer - Samordnet kontraksjon av mange muskler - Via ryggmargen, ikke hjernestammen etc. F.eks. når du tar på noe varmt - Aktiverer fleksorer og hemmer ekstensorer på samme side (fleksjons- eller avvergerefleks) - Kan også aktivere ekstensorer og hemme fleksorer på motsatt side (krysset ekstensor-refleks) - Polysynaptisk - Omfatter mange ledd (stor spredning, reflekssentrum i mange ryggmargssegmenter) - Flytte hudområdet reflektorisk bort fra smertestimuli
44
Hvilke nervefibre har hvilke egenskaper?
A-alfa: størst diameter, raskest ledningshastighet. Lettest stimulert. A-beta: nest størst diameter, nest raskest ledningshastighet. Kilende følelser. A-delta: nest minst diameter, nest tregest ledningshastighet. Stikkende smerte. C: minst diameter (umyeliniserte) og tregest. Styrer smerte, brennende smerte.
45
Hvilken somatosensorisk bane rapporterer om hva?
Lemniscus medialis: leder fra lavterskelsreseptorer og er tykke, og rapporterer derfor om trykk, berøring, vibrasjon, leddsans. (Ligger i bakstrengen) (Banen krysser først i lemniscus medialis i medulla oblongata på vei oppover) (A-alfa og A-beta fibre) Tractus spinothalamicus: leder fra de tynneste fibrene og er derfor viktige for formidling av smerte og temperatursans. (Banen ligger i sidestrengen) (Banen krysser med en gang på vei oppover i medulla spinalis) (A-delta og C-fibre)
46
Hva er Brown-Sequards syndrom?
Pasient har fått en skade på den ene siden av ryggmargen, ofte på cervikalnivå, som medfører nedsatt berøringssans og lammelse på den samme siden av kroppen og nedsatt smerte- og temperatursans på den andre siden av kroppen. Dette skyldes at smertefibrene krysser med en gang (i medulla spinalis), mens berøringsfibrene ikke krysser før i medulla oblongata
47
Hva gjør nucleus ambiuus?
``` Funksjon: Kontrollerer motorinervasjon av - ipsilaterale muskler Bløteganen Farynx Larynx Øvre øsofagus ``` Lesions of nucleus ambiguus results in nasal speech, dysphagia, dysphonia, and deviation of the uvula toward the contralateral side.

Modul 4 (43 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2025 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions