Munnhule og spyttkjertler Flashcards
Bulløse lidelser i munnslimhinnen?
Bulløs pemfigoid
- IgG-nedslag i basalmembran - Masse eosinofile granulocytter
Pemfigus vulgaris
- IgG-nedslag mellom cellene
Lineær IgA-dermatose
- IgA-nedsalg linært - Masse leukocytter
Dermatitis herpetiformis
- IgA-nedslag - Mikroabscesser/papilleabscesser - Ikke lineært som ved IgA-dermatose, her mer granulært opp i papillespissen
Kronisk GVHD og munnslimhinne?
Den kroniske formen for GVHD er mest vanlig i munnslimhinnen
- ca. 80% av de med kronisk GVHD har affeksjon av munnslimhinnen
Kliniske tegn:
- Lichenoide forandringer
- Hyperkeratotiske plakk
- Vansker med å åpne munnen pga sklerose
Systemsykdommer som kan gi sår i munnen?
Bechets Chorns Orofacial granulomatose Cøliaki Lichen ruber planus
Hva er orofacial granulomatose?
“Oral Chrons”
30% får Chrons etterhvert
Flest barn
Store lepper, ofte med peroralt utslett
Bechets sykdom?
Residiverende aftøse sår oralt og genitalt.
Skyldes vaskulitt og dens sekundære effekt.
Hva kalles subjektiv følelse av munntørrhet?
Xeristomi
Objektiv målbar munntørrhet kalles?
Hyposalivasjon
Vanlige årsaker til munntørrhet?
Medikamenter, stråling, kjemoterapi, munnpusting, sykdommer (Sjøgren, RA, DM, hypertensjon), dehydrering, depresjon
Hvor tar man biopsi fra ved Sjøgrens?
Gll. minores: masse små spyttkjertler i munnen
Hva kan gi cheilitt?
Lokal irritasjon og inflammasjon som ikke involverer mikroorganismer.
- Sikling, dårlige tannproteser, sollys (solar keratose), allergi
Hvor får man ofte vesikler først ved vannkopper?
Ofte vesikler i munnslimhinnen opptil ett døgn før hudutslettet
HSV-1 i munn?
- Vesikler i munnhulen —> brister —> små overfladiske erosjoner omgitt av hyperemisk randsone.
- Dårlig allmenntilstand. Adenitt.
- Smertefulle erosjoner, vanskelig å spise.
- 1 - 2 uker.
- Residiv ofte i form av herpes labialis.
Herpes zoster i munn?
- Begrenset til den ene halvdelen av munnslimhinnen.
- Vesikler på gane, uvula og tonsille når 2. trigeminusgren eller n. glossopharyngeus er affisert.
- Vesikler på fremste del av tunga når 3. trigeminusgren er påvirket.
- Tilheling uten arrdannelse, men smertefullt og kan være langvarig.
Hva er hånd-, fot- og munnsykdom?
- Vanlig tilstand.
- Skyldes coxackievirus
- Oftest småbarn
- Symptomer: lett påvirket allmenntilstand med subfebrilia, 2 - 3 mm store erosjoner i munnhulen, hvitaktige vesikler på hender og føtter.
- Finnes ingen spesifikk behandling
- Varer ca 1 uke
Hvilke spyttkjertler har vi?
Parotis
Submandibularis
Sublingualis
> 400 små spyttkjertler
Hva heter utførselsgangen til gl submandibularis?
Ductus Warthoni
Hvilke spyttkjertler sekterer serøs og mukøs konsistens?
Parotis: serøs
Subamandibularis og sublingualis: mer mukøs
Autonom regulering av av serøst og mukøst spytt?
Symp: mukøst, tykt spytt (for respirasjon)
Para: serøst, tynt spytt (for fordøyelse)
Spyttets funksjoner?
- Mykgjør maten = svelging
- Smører mucosa
- Gustatorisk (smak): gjør at maten kommer i kontakt med smaksløkene
- Bufrer og endrer pH: pH 6,4 til 7,2
- Starter nedbrytning av stivelse (amylase)
- Renser tennene og gingiva, beskytter mot karies
- Antimikrobiell: oral hygiene
Anamnese ved spyttkjertler?
- Tumor: kul, hevelse, varighet, endring?
- Inflammasjonstegn: øm, smerter, feber? Utstråling?
- Måltidsrelasjon
- Svelgevansker
- Vekttap, nattesvette, slapp
- Kjevesperre
Årsaker til munntørrhet/xerostomi?
- Sjøgren/sicca syndrom
- Strålebehandling
- Munnpusting
- Medikamentell bivirkning
- Dehydrering
- Alderforandringer, atrofi
Hvilke supplerende us kan gjøres ved spyttkjertelutredning?
Blodprøver: CRP, leukocytter, SR, diff
UL: Be om p-cyt dersom indisert og mulig
MR: Ved parotistumor/submandibularis
Cytologi: Biopsi
Kontrast-sialografi
MR-sialografi
Sialoskopi
(Sialometri)
Hva bør man vurdere ved inspeksjon av spyttkjerteltumor?
Lokalisasjon Størrelse og form Avgrensning og mobilitet Konsistens? Flukturerende, myk, fast, hard, pulsasjon? Ømhet? Varme? Farge? Bevegelse ved svelging? Overliggende hud Generell glandelsvulst?
Hvem kan få sialorrhoea?
Hos pasienter med GERD, cerebral parese, parkinsonisme, amytrofisk lateralsklerose (ALS), pseudobulbær paralyse, cerebralt infarkt, alvorlig mental retardasjon og hos pasienter i behandling med visse antidepressiver eller antipsykotika
