Vitikultur Flashcards
1
Q
Hva er fellesnavnet på alle druesortene vi drikker?
A
Vitis Vinifera
2
Q
Vitis Vinifera er latinsk, hva betyr det?
A
“Planten som gir vin”
3
Q
Er Vitis Vinifera en klatreplante?
A
Ja
4
Q
På midten av 1800-tallet ødela en dvergbladlus nesten hele vinmarken i Europa. Hva heter den?
A
Phylloxera Vastratix
5
Q
Hvilken del av vinplanten ødela vinlusen?
A
Infeksjon av bladverket og røttene
6
Q
Hvor lever vinlusen?
A
Vinlusen lever for det meste under jorda, noe som gjør det vanskelig å bekjempe.
7
Q
Gir gamle vinstokker lavre utbytte og høyere druekvalitet enn unge stokker?
A
Ja
8
Q
Ved hvilke breddegrader går vinbeltet?
A
Mellom 30 og 50 breddegrad på den nordlige og den sørlige halvkule.
Dette er i endring på grunn av klimaendringer.
9
Q
Det viktigste for drueplanten er å utnytte sollyset på best mulig måte, hvilet er helt nødvendig for vekst og modning. Hva kalles dette?
A
Fotosyntese
10
Q
Hvor mange soltimer per år trenger drueplanten?
A
Minimum 1500 soltimer
11
Q
I hvilken fase er nedbør viktigst for drueplanten?
A
I vekstperioden
12
Q
Hvor mye nedbør er optimalt for drueplanten per år?
A
700 mm/år
13
Q
Hvor lang vekst og modningstid er ideell for drueplanten?
A
6 måneder
14
Q
Hvilket mineral er viktig for at røttene på vinplanten skal utvikle seg?
A
Fosfor
15
Q
Hvilket mineral påvirker vokseperioden og gir kraftigere planter og høyere avkasting?
A
Nitrogen
16
Q
Hvilke mineraler er viktige for planten i fotosyntesen?
A
Kalium, Magnesium og Jern
17
Q
Hvilket mineral er viktig for å beholde jordkvaliteten?
A
Kalsium
18
Q
Hva heter verdens mest dyrkede druesort?
A
Airén
Spansk drue som brukes som basisdrue i spritproduksjonen/brandy
19
Q
Hvorfor pleies og beskjæres drueplanten?
A
For å bedrfe kvaliteten
20
Q
Hva menes med Terroir?
A
Naturgitte forhold som påvirker vinen. “Vinens adresse”. Jordsmonn mineraler og typografi osv.
21
Q
Hva er en SO4 i vinmarken?
A
En rotstokktype
22
Q
Vinstokker som er plantet i fattig jord gir ofte druer som er egnet til produksjon av kvalitetsvin. Er det riktig?
A
Ja
23
Q
Hvor kommer de mest benyttede rotstokkene fra i dag?
A
Nesten samtlige rotstokker stammer fra Amerikanske Vitis-arter som er resistente mot Phylloxera Vastatrix
24
Q
Hva menes med makroklima?
A
Det overordnede klimaet i en region som feks. Toscana
25
Hva menes med Mesoklima?
Det stegene klimaet som feks. i Chianti i Toscana
26
Hva menes med Mikroklima?
Det lokale klimaet rundt vingården/vinplanten
27
Hva kan vårfrost gi av skade?
Vårforst kan ødelegge skuddene på plantene og blomstringen
28
Hva kalles læren om hvordan druer dyrkes i vinmarkene?
Vitikultur
29
Hvor dypt kan røttene til vinstokken nå?
Opptil 10 - 15 meters dybde.
## Footnote
*Har om tilfeller i Bordeaux på opp mot 30 m*
30
Hva heter den mest vanlige beskjærings- og oppbindingsmetoden som er standard i Bordeaux, Bourgogne og Piemonte?
Gyout. Finnes både som enkel og dobbel
31
Hva er Phyllocera Vastatrix?
En vinlus som herjet i Europeiske vinmarker på andre halvdel av 1800-tallet. Vanskelig å bekjempe fordi den lever en god del under jorda.
32
Nevn 3 typer poding
**Omega poding**
**Kopulasjon** (Skråsnitt på grunnstamme og stikling)
**Flispoding**
33
Hva er Véraison og når skjer det vanligvis på den nordlige halvkule?
Véraison er modningsfasen til planten der druene endrer farge. Det skjer vanligvis i Juli-September.
34
Hva er makro, meso- og mikroklima?
Makroklimaet er det overordnede klima, som meterologene kan regne seg frem til for et større område. Feks Toscana.
Mesoklimaet er det lokale klima som påvirkes av soleksponering, kystnærhet, dreneringsforhold osv.. Feks Chianti i Toscana.
Mikroklima er det egne klimaet i vinmarken rundt drueklasene på busken.
35
Hvor mye vann trenger en vinplante per år?
Minimum 500 mm regn per år, optimalt 700 mm/år
36
Hvor mange sorter Vitis Vinifera finnes og hvor mange brukes til vinproduksjon?
Det finnes ca 10 000 sorter Vitis Vinifera. Det er om lag 50 – 60 stk som er vanlige til vinproduksjon.
37
Hvor mye kulde tåler en drueplante?
En drueplante tåler opp mot -20°, men blir det kaldere er den utsatt for å dø.
38
Hvor gammel er drueplanten når den produserer tilstrekkelig nok med druer til at man kan produsere vin?
**3 år**
De 2 – 3 første årene av vinplantens liv er den mest opptatt av å etablere tilstrekkelig med røtter og å få et solid rotsystem. Den bruker også næringen på å få en solid stamme som kan bære mer enn et par drueklaser. En drueplante må være minimum 3 år gammel før den kan produsere druer nok til at de kan brukes til vin (noen appellasjoner krever flere år).
39
Hvorfor er røttene til drueplanten så viktige?
Røttene er en svært viktig del av planten fordi her tas næringen opp.
40
Hvilken type plante er en drueplante og hvorfor er det viktig å beskjære den?
Drueplanten er en klatreplante som vokser ekstremt. Den vil helst bruke all sin energi på å utvikle lange grener og nye skudd, Derfor er det viktig å beskjære den. Blir den stor går det mye næring bort i å fore hele planten og det blir mindre næring til alle druene. Man beskjærer for at planten skal bruke energien på å modne kvalitetsdruer.
41
Hvor lenge lever en vinplante?
Vinstokkens livstid varierer ut i fra hvor den vokser og hvordan forholdene ligger til rette. Mange vinstokker blir dratt opp etter **25-30** år fordi avlingene begynner å komme ned i uøkonomiske lave nivåer. Noen ganger kan sykdommer gjøre at man må dra opp en plante tidligere.
Noen ganger beskjæres vinstokken kraftig og nye unge planter podes på den gamle rotstokken. Mange viner som er produsert av druer fra gamle vinstokker har høye priser og er velkjente.
42
Hvilke bestasnddeler består en rotstokk av?
Består av ulike deler:
**Rotstokk** ( bunndelen med røtter. Denne er stort sett av amerikansk slekt som resultat av poding i kampen mot Phylloxera)
**Permanent treverk** ( delen over “graft union/podings område” er av slekten vitis vinifera )
**Ett år gammelt treverk** (fjorårets skudd)
**Grønne skudd**
**Blader**
**Blomster som blir til frukt**
43
Hva er fotosyntese?
Fotosyntese får planter til å vokse
Foregår inne i den grønne delen av planten
Er avhengig av solen
Benytter lysenergi sammen med karbondikosid (Co2) og vann til å produsere okysgen (O2) og sukker.
Prosessen er helt avgjørende for vekst og modning – eks: Dersom planten har for lite blader/vann/sol, så hemmes veksten.
***Fotosyntesen er en kjemisk prosess som bruker energi fra sollys til å omdanne karbondioksid til organiske forbindelser som for eksempel karbohydrater. Fotosyntesen bruker vann og karbondioksid, og avgir oksygen som avfallsprodukt.***
44
Hva kan vi si om blomstene på drueplanten?
Vinplanten har små lysegrønne blomster.
Hver enkelt blomst åpner seg ved at blomsterhatten (calyptra) faller av.
Dette frigjør pollen som pollinerer planten slik at den kan bære frukt.
Vinplanten er en hermaphrodite – som betyr at den befrukter seg selv. Den er derfor ikke avhengig av bier for å pollinere. Tørt vær med litt vind som får blomsterstøvet til å “fly” fra en blomst til en annen, er ønskelig.
Blomsten utvikler seg til å bli frukt. Upollinerte blomster faller av fordi planten prioriterer de blomstene som er befruktet.
Er været ruskete, vått og kaldt i denne perioden kan plantens befruktningsevne påvirkes og avlingen kan bli dårlig.
Kommer det frost og blomsten dør, så blir det ikke frukt i den sesongen.
45
Hva vil det si å pode?
Poding er å koble plantevev fra to forskjellige planter sammen.
Primært kun nært beslektede arter som kan podes.
Ved poding på en grunnstamme dannes en kallus (brudd som vokser sammen) rundt podestedet.
Poding kan gjøres med ulike teknikker som:
- Omegapoding (maskinell)
- Kopulasjon - skråsnitt på grunnstamme og stikling (Dette er den enkleste måten å pode på)
- Flispoding
46
Hvorfor fortrekker man fattig jord når man skal produsere kvalitetsdruer?
Drueplanten trives best (for kvalitet) i skrinn jord – fattig jord. Når jorden rundt vinstokkene er fattig søker røttene dypere for å finne næring. Det er dette som gir kvalitetsdruer. Røttene kan stikke flere meter ned i bakken og går kanskje igjennom forskjellige lag av ulike typer jordsmonn.
Røttene må “jobbe” - gå langt ned for å finne næring.
For næringsrik jord - røtter kun i overflaten. Hvis det finnes mye næring i overflaten trenger ikke røttene å søke dypere ned for å finne næring. Det er ønskelig at røttene stikker dypt.
47
Hva er Vitikultur?
Vitikultur = Druens/vinstokkens liv i vingården.
48
Hva betyr terroir?
***TERROIR = Naturgitte forhold som påvirker vinens kvalitet.***
Består av en rekke faktorer som er knyttet sammen. For eksempel jordsmonn, vind, nedbør, temperatur, høyde, beliggenhet og drenering.
Terroir er tanken om at vin tar smak fra sitt voksested, enkelt sagt. Det er med andre ord summen av det totale miljøet i vingården. Derfor spiller det en stor rolle hvor vingården ligger. Vinen reflekterer med andre ord hvor den kommer fra og alle naturgitte forhold har en påvirkning for sluttresultatet.
49
Hva kan man kort si om jordsmonn?
**Jordsmonn er plantens forankring i virkeligheten.**
Det er i jorden røttene holder fast, og det er her røttene sprer seg i søken etter det vinstokken har bruk for, nemlig vann og næringsstoffer.
Avhengig av jordsmonnets karakter kan røttene holde seg i de øverste jordlag eller tvinges til å søke flere meter ned.
50
Hva er tekstur når vi snakker om jordsmonn?
Jordbunnen skal ha en god tekstur og struktur. Teksturen er et utrykk for størrelsen og forholdet mellom de partiklene eller korn, jordsmonnet består av.
51
Hvordan kom vinlusen til Europa?
Kom som et resultat av handel mellom kontinentene. Faktisk så har dampskipene fått skylden. For hvorfor hadde ikke denne lusen kommet til Europa tidligere? Før dampskipenes tid tok det godt over en uke å krysse Atlanteren og vinlusen døde da på veien. Med de nye dampskipene ble reisetiden betraktelig kortere og lusen overlevde reisen over. En annen ny oppfinnelse som kan ha vært med på å spre lusen rundt på det Europeiske kontinentet var jernbanen.
52
Hva var konsekvensene av Phylloxera?
Enorme konsekvenser ettersom lusen sprer seg – og store ødeleggelser fra 1863 til ca 1910. Flere vinmarker ble totalutryddet og mange av dem ble aldri beplantet på nytt.
53
Hvilken del av vinstokken angriper Phylloxera?
**Angriper rotsystemet.** Beveger seg inn i siderøttene, går nedover i de nedre røttene og legger egg. Dette blir til millioner av lus. Spiser på røttene og ødelegger for hele næringsopptaket til planten. Der hvor lusene suger saft oppstår det store svulster på røttene. Når disse svulstene råtner på vinteren, dør hele rotsystemet.
54
Hvilket jordsmonn kan ikke Phylloxera leve i?
Kompleks livssyklus – lever under bakken og på bladene. Men phylloxera **kan ikke leve i sand**. De få steder man finner vinplanter som ikke er podet, er de stedene der vinplantene vokser i sand.
55
Hvordan spres Phylloxera?
Utvikler også vinger.
Spres fra plante til plante ved å krype, fly eller med vinden/vann og av ustyr/maskiner.
56
Hvordan klarte man å løse problemet med Phylloxera?
**Poding ble løsningen**. Da nesten alle Europeiske rotstokker var ødelagte fant man ut Amerikanske rotstokker var immune mot ødeleggelsene forårsaket av lusen. Phylloxera kom fra Amerika, så rotstokkene der har muligens over til utviklet en slags immunitet. Det var en professor fra Texas som begynte å stusse over at kun den europeiske vitis var påvirket. Han skjønte da at de amerikanske måtte være immune.
De mest brukte rotstokkene til poding stammer fra riparia, rupestris og berlandieri.
Amerikanske vinstokker – mer resistente.
Utfordring – amerikanske vinstokker trivdes dårlig i kalkholdig jord.
Laget krysning med bedre egenskaper: eks: Vitus Berlandieri + Vitus Rupestris = vinstokken SO4 (Sélection Oppeinhem Nr4)
57
Er Phylloxera fortsatt et problem?
Det er fremdeles et problem med Phylloxera i dag og det finnes ingen kjemisk behandling.
58
Hvilke ulike tiltak ble forsøkt for å bekjempe Phylloxera?
En rekke ulike tiltak ble forsøkt for å bekjempe lusen. Det kom mange forslag om vanning med gift, sprøyting med hvitvin, bruk av sennep, parafin, dymanitt osv.. Det ble utprøvd til sammen 1044 forsøk med forskjellige metoder mot lusen, men uten hell.
Det eneste som hadde effekt var å sprøyte gassen karbondisulfid ned i bakken, men dette var svært eksplosivt, illeluktende og giftig for vinbøndene. De prøvde alt for å unngå å rive opp rotstokker som hadde produsert kvalitetsdruer bestandig. Det ville også være tidkrevende og dyrt å pode om alle vinstokker, men til slutt innså de at de var eneste mulighet.
59
Når akom Phylloxera Europa?
Ankom Europa fra Amerika på midten av 1800-tallet.
I **1863** ble vinlusen phylloxera oppdaget for første gang i Europa. Dette skjedde helt sør i England. I 1866 ble det gjort funn i Rhône og Languedoc i Frankrike. I 1869 finner man den i Bordeaux og siden har den spredd seg. Dette var noe som skjedde over flere år. Dette fordi menneskers bevegelsesmønster den gangen var noe helt annet enn i dag.
60
Hva er Massal Selection?
**Massal selection – i vinmarken**. *(Tar en stilk fra en plante som leverer bra og poder den med en rotstokk. Da bruker man planter man har til å lage en ny)*
Fordelen med massal selection er at man vet man har en god plante og velger den. En plante man kjenner til som levere bra druer. Man beholder kvaliteten fra gamle planter i en ny.
61
Hva er Clonal Selection?
**Clonal selection - på laboratoriet** *(Hvis man skal plante opp en helt ny vinmark kjøper man gjerne planter som er utviklet ved clonal selection på laboratoriet. Man kjøper da rotstokk og poder på fra egen plante (massal) eller kjøper fra laboratoriet (clonal))*
62
Forklar kloning, krysning og hybrid på en enkel måte
Vitis vinifera + Vitis Vinifera = kryssing.
Vitis vinifera + Vitis labrusca = hybrid
Klone = kopi (100% lik arvemasse)
63
Hvordan foregår en kryssning?
Krysning kan skje naturlig ved mutasjon eller i kontrollerte omgivelser: eks Cabernet Sauvignon er en naturlig krysning av Cabernet Franc og Sauvignon Blanc.
Naturlige kryssinger var mer vanlig før i tiden fordi det sto flere sorter i samme mark og man hadde ikke system slik man har i dag. Kryssinger kan skje naturlig ved mutasjoner eller i laboriatoriet.
Forskere jobber konstant med å utvikle nye druesorter.
Målet er å lage sorter som for eksempel kan takle et spesielt klima bedre, er mer resistent mot sykdommer osv..
DNA-testing kan vise opphavet til planten.
64
Hvordan lages en hybrid?
Hybrider lages av to forskjellige arter. Dette gjøres oftest for å lage rotstokker.
Har som oftest en amerikansk forelder.
Ofte laget for å takle mer ekstreme klimaforhold: for eksempel Danmark, Sverige og Russland.
Brukes mest til å lage gode rotstokker: for eksempel druen Vidal som benyttes i Canada. Kommer fra Ugni Blanc og Rayon D´or.
65
Hva er Canopy?
Canopy er et begrep som de senere år har dukket opp innen vindyrking. Det referer til ***den samlede mengden av løv på en vinplante og den måte dette løvet er organisert på.*** Styringen av canopyen er viktig for å optimalisere utnyttelsen av sollyset og derved maksimere utbyttet av druer per plante, uten at dette går utover kvaliteten .
66
Lang modningstid er viktig, hvorfor?
***Vekstperioden – lang modningsperiode er viktig for å utvikle aroma i druesorten***. Når druer virkelig må streve for å modne, utvikler de et større spekter av aromaer, de blir mer nyanserte og interessante i smaken. Druer som modner fort på grunn av mye sol og varme (varmt klima) blir gjerne intenst søte, men med en endimensjonal og kort ettersmak.
67
Hvorfor er tilstrekkelig løvverk så viktig?
For lite løvverk gjør at planten ikke får nok energi og vekstperioden bremses. Løvverket er avgjørende for å gjennomføre fotosyntesen. Fotosyntesen er en kjemisk prosess som bruker energi fra sollys til å omdanne karbondioksid til organiske forbindelser som for eksempel karbohydrater. Fotosyntesen bruker vann og karbondioksid, og avgir oksygen som avfallsprodukt.
68
Hva sier man at er optimal modningstid for en vindrue?
Et gammelt utrykk sier at det er 100 dager mellom fra druene begynner å vokse til de høstes, men dette er ikke like relevant lenger i dag på grunn av klima. Man ønsker gjerne en lang vekstperiode for å utvikle aromaer.
69
Hva er spesielt med vekstsesongen i semi-tropiske områder?
**Semi-tropiske regioner kan ha to innhøstinger i løpet av et år** - benyttes oftest til spisedruer. I Etiopia dyrkes det mye druer og de kan høste to ganger på grunn av klimaet. Disse går i hovedsak til brandy.
70
Hvor mange soltimer trenger en vinplanten minimum per år?
Solen: drueplanten trenger minimum 1500 soltimer per år.
## Footnote
*Dette med 1500 soltimer varierer veldig fra sort til sort. Grunnen til at det ofte finnes flere druesorter i en region kommer fra gammelt av. Man måtte sikre seg mest mulig druer. Hadde man flere sorter, så hadde man mer “flaks” med været.*
71
Hvordan benyttes Canopy Manangement i varme og kjølige regioner?
I varme regioner prøver man å skygge for drueklasene og i de kjølige områdene å eksponere druene for solen. I de kjølige områdene med lite sol trimmes drueplantenes løvverk for å gi klasene maks sollys og unngå at de havner i skyggen av bladene. I varmere klima ønsker man gjerne å ha mye løvverk som skygger for druene slik at de ikke blir brente av solen.
72
Hvorfor velger flere og flere produsenter å flytte nye vinmarker opp i høyden?
På grunn av global oppvarming vil flere og flere produsenter velge å flytte vinmarkene sine høyere opp eller til kjøligere åssider. Temperaturen synker fra 0,6° - 1,0° per 100 meter når man beveger seg oppover i høyden. Den globale oppvarmingen er også med på å forkorte vekstsesongen. Innhøstingen begynner tidligere og tidligere.
73
Hvor mye regn trenger en vinplante per år?
**Nedbør og fuktighet: drueplanten trenger minst 500 millimeter regn per år, men optimalt 700 millimeter per år.** Noen av de områdene som ikke oppnår minimum 500 millimeter per år, er noen av de som i EU går under C3 og har tillatelse til kunstvanning. I den nye verden finnes ikke reguleringer rundt vanning, så der er det fritt frem.
74
Hvorfor ønsker man regn når plantene er i vinterdvale?
Regn i vinterdvale, fyller opp vannreserver. Gir godt grunnlag for vekst. Mange pløyer opp jorden før vinteren for at regnet som kommer skal forsvinne lettere ned i jorden og fylle opp vannreservene i bakken før frosten og snøen kommer.
75
Hvorfor er god drenering i bakken så viktig?
For mye regn kan skape for mye fuktighet i jordtyper slik som leire – kan medføre problemer med ulike sykdommer. Det er også viktig med god drenering i bakken. Noen jordsmonn er bedre enn andre.
76
Når er det absolutt viktigst for en drueplante med vann/nedbør?
**Vann er viktigst i vekstperioden, mindre viktig under modning**. En optimal årgang får regn om våren. Sol og litt trekk under pollinering og blomstring, varme og sol under druemodning og lite nedbør slik at det er tørt når druene skal høstes. Vind kan også være en bra ting for å unngå fuktighet.
77
Hvorfor kan hagl være skadelig?
Kraftige haglstormer i vekst og modningsfasen kan skape store ødeleggelser. I ekstreme tilfeller kan bladverk og drueklaser bli skadet og falle av som resultat av kraftige haglbyger.
78
Hvorfor er det ikke ønskelig med regn under innhøstingen?
**Regn under innhøsting - mer utsatt for sykdom samt at druene suger til seg vann. Kan skape store problemer under innhøsting og eventuelt uønsket utsettelse av innhøstingen.**
Man ønsker å høste inn på et tørt tidspunkt. Hvis det er meldt en våt høst kan man måtte høste tidligere, men da er det ikke sikkert druene er så modne som man ønsker. Hvis det blir regn og fukt kan også druene bli angrepet av botrytis. Fortsetter det å være vått så blir dette til gråråte og hele avlingen er ødelagt.
Blir det tørke etter angrep av botrytis får man edelråte. Soppen performerer drueskallet. Når sol og tørke kommer, så fordamper druenes væskeinnhold gjennom performeringene og man får konsentrerte og søte druer. Er man usikker på hvordan været blir kan man velge å ta innhøstingen gradvis. Man høster litt for å sikre seg noen druer før man bår botrytis, og hvis man er heldig så høster man resten med edelråte istedenfor gråråte.
79
Hvorfor er botrytis uønsket på blå druer?
Botrytis er uønsket på blå druer fordi den bryter ned druens fenoler (tanniner, farge osv..)
80
Hvorfor kan fjell ha god innvirkning på klima?
Fjell har også innvirkning på klimaet og dermed på vinranken. Fjell beskytter mot kalde vinder og kan fungere som nebørskjold.
## Footnote
*Alsace er et godt eksempel. Omringet av høye fjell på alle kanter preges området av et bemerkelsesverdig tørt og varmt klima.*
81
Hvorfor spiller nærheten til vann (innsjø, elv eller hav) en viktig rolle?
Nærheten til vann (innsjø, elv eller hav) spiller også en viktig rolle. **Vann har nemlig evnen til å lagre varme**.
Så når natten kommer og temperaturen synker i vingården, virker varmen fra vannet som et tynt teppe som brer seg over de sovende vinrankene.
82
Når en drue modnes, er det to modninger det er snakk om. Hvilke?
Når druen modnes er det to modningsfaser som skjer samtidig. Den **fenolske modningen** som er utvikling av tanniner og farge, og modningen som øker sukkernivået **(sukkermodningen)** i druen og også senker syren.
83
Hvorfor kan vårfrost være et problem?
Vårfrost kan ødelegge skuddene på plantene og blomstringen. Vekst stopper hvis temperaturen synker under 8-10°.
84
Hvorfor kan for høye temperaturer og for mye sol være et problem?
**For høye temperaturer kan også stresse planten og stoppe modningen.**
(For eksempel over 30° bruker man pergola systemet for at druene skal beskyttes fra sola)
Blir det for varmt kan planten skru seg av. **For sterkt sollys sammen med varme kan brenne plantene**. Dette skjedde i Barolo i 2003. I juli kom en uke med 47 varmegrader og plantene ble brent.
85
Hva er fordelen med å plante i bratte skråninger?
De bratteste skråningene gir plantene:
- Mest sol/eksponering
- Best drenering
- Best luft
86
Hva kan være fordelene med vind?
Vind fjerner fuktighet og kjøler ned
87
Hvor oppdaget romerne at grensen for sikker modning gikk?
Romerne oppdaget at grensen for sikker modning gikk omtrent ved byen Lyon i Frankrike. Nord for byen ble vitikultur viktigere.
88
Hvorfor er planting i skråning med kombinasjon av nærhet til en elv, som i Mosel, så gunstig?
Nærheten til vann har stor effekt. For eksempel i Mosel. Der ligger vinmarkene bratt oppe i en skråning. Sollyset reflekteres fra elva nede i dalføret og man få dobbel effekt av sola.
89
Hvor mye er 1 hektar?
1 hektar = 100m x 100m
90
Hvor går vinbeltet i nord og i sør?
Verdens vindyrking er med få unntak konsentrert i to belter nord og syd for ekvator. Grovt regnet mellom 30° og 50° nordlig bredde og 30° og 45° syd for ekvator.
91
Hvordan er status for kunstvanning i Europa?
Vanning er forbudt i EU med flere og flere unntak. I EU har det i mange år vært overproduksjon av vin. Blant annet derfor har kunstvanning i lang tid vært forbudt. I 2002 lempet man litt på reglene og siden 2006 har kunstvanning generelt vært tillatt, under visse forutsetninger, i tørre områder som i Spania. Dette har ført til tettere beplantninger og en økning i både produksjon og kvalitet.
I EU har man delt områdene inn i ulike soner. A, B, C, C1, C2 og C3. Det er kun i C3 soner man kan vanne.
92
Hva er fordelen med et jordsmonn bestående av sand og grus?
Sand og grus inneholder mindre vann, men har også et mindre varmetap. Dette er viktig i områder som er utsatt for vårfrost og gir dessuten en bedre modning om høsten.
93
Hva kan man si om leireholdig jordsmonn?
Leire kan i kraft av sine fine partikler ta til seg store mengder vann og holde på dette. Næringsstoffer skal være oppløst i vann for å være tilgjengelig for planten, så leire kan derfor betegnes som en fruktbar jordtype. Men leirjord er ikke helt problemfri. Leire holder så mye på vannet at planten ikke kan suge nok til seg og får derfor ikke tilgang til alle næringsstoffene. Et vannmettet jordsmonn som leiere får ikke plass til luft i jorden, noe som fører til dårlig ventilasjon rundt plantens røtter. I tillegg vil all fukten i jordsmonnet gjøre at jorden kjøles ned og derfor ikke beholder varmen.
94
Hva definerer man som et godt jordsmonn?
Det beste jordsmonnet er en type jord som både drenerer godt når det er mye nedbør og som har evnen til å holde på vannet når det er perioder med tørke.
95
Hvilke 3 næringstoffer er viktige for vinplanten?
**Forsor, Nitrogen og Kalium er viktige næringsstoffer som plantene trenger fra jordsmonnet.**
Nitrogen fremmer plantens vegetative vekst. Med overdreven tilførsel vil veksten gå utover druekvaliteten.
Fosfor er en viktig energikilde, blant annet for blomstringen, og dermed det totale utbyttet.
Kalium er nødvendig for produksjon av blant annet stivelse og sukker. For mye kalium gir høyere Ph-verdi i jorden og lave syrenivåer i både druer og vin.
Hvis disse næringstoffene ikke finnes i tilstrekkelig omfang i jorden så kan de tilføyes ved å bruke kunstgjødsel, naturgjødsel eller kompost
96
Hva menes med et "driftsystem"?
**Driftsystem = teknikker til å lede planten optimalt.**
Eks: Hvordan plassere vinstokkene i vinmarken?
Eks: Hvor tett skal det plantes?
97
Hvordan kan man "drifte" plantene slik at røttene søker dypere?
Noen ganger plantes det gress ved rotstokkene. Da får røttene konkurranse og søker automatisk ned i dypere jordsmonn.
Jo tettere plantene står, desto mer konkurranse. Røttene søker ned for å finne vann.
*I varmere klima står gjerne plantene ikke like tett fordi det er lite vann tilgjengelig og røttene trenger ikke gå så dypt.*
98
Hvordan måles plantetetthet?
**Plantetetthet - måles ut ifra antall planter per hektar.**
Kan variere fra 1000 pl/ha til 10 000 pl/ha.
Liten tilgang på vann – lav plantetetthet, kan gi planten bedre tilgang på vann.
Tilgang på vann - høy plantetetthet, kan gi konkurranse om vannet og hindre at planten vokser for mye.
99
Hva er formålet med forming av en vinplante?
**Forming av planten: manipulere plantens vekst slik at den skyter knopper med optimal plassering.** Dette gjøres ved at planten beskjæres og bindes opp slik at det vokser på en måte som er optimalt i forhold til klimaet der stokken står.
100
Nevn noen ulike oppbindingsmetoder
Enkel Gyot, Dobbel Gyot, Enkel Cordon, Dobbel Cordon, Perogla, Gobelet, Basket
101
Når starter man med innhøsting?
For å få den perfekte vin må en vinbonde ta mange avgjørende valg. Det mest kritiske han tar, er når han bestemmer seg for å starte innhøstingen.
Når balansen mellom syre og sødme er slik bonden ønsker, starter innhøstingen. Men det er ikke bare syren og sødmen som er avgjørende. Den fenoliske modningen er vel så viktig. For at vinen skal bli komplett må farge, aroma og tanniner være tilstrekkelig modnet. Bonden må se, smake, lukte og kjenne på druene fra dag til dag for å vurdere når de er perfekte og klare for innhøsting.
De to modningsprosessene er helt avhengige av hverandre. Den fenoliske modningen er nemlig helt avhengig av god sukkermodning for å utvikle aroma, farge og tanniner. Men det er ikke gitt at begge disse modningene er ferdige samtidig!
102
Hva er det største problemet ved innhøsting på den sydlige halvkule?
I den sørlige hemisfæren er varmen den største ulempen. For at druene ikke skal okisdere må man ofte høste om natten. I tillegg er ofte avstanden til vingården veldig lang og man trenger lastebiler med kjølesystem. I den nye verden kjøper stort sett produsenter druer. Det ligger ikke slott ute i vinmarken som mange steder i Europa. Druene må gjerne fraktes langt fra vinmarken til produsenten der vinifikasjonen kan starte.
103
Hva er Ønologi?
Ønologi er læren om vindyrking og vinfremstilling.
En ekspert innen feltet kalles en ønolog
104
Hva skjer i vinmarken fra januar - mars?
**Januar – mars (nord) og august – september (sør)**
Vinplanten er i dvale. Dvaleperioden er helt nødvendig og hjelper planten til å overleve kaldere temperaturer.
Sevjen er i røttene, ikke i plantearmene.
Et karbohydratlager i stammen holder liv i vinplanten gjennom vinteren
Vinterbeskjæring av vinrankene begynner nå. Man beskjærer for å forme og klargjøre ranken til våren.
Målet er å oppnå færre, men større drueklaser.
En ubeskåret vinranke vil bruke mye unødvendig energi på å gi liv til alle små skudd fremfor å fokusere på de få skuddene man lar være igjen. En vinranke kan ha tusenvis av knopper, men kun et fåtall blir værende å får æren av å blomstre og bære frem druer til årets årgang.
Beskjæringen kan foregå manuelt eller maskinelt. Dette avhengig av tradisjon, beliggenhet, økonomi osv..
105
Hva skjer i vinmarken fra mars - mai?
**Mars – mai (nord) og september – november (sør)**
Vinplanten våkner fra vinterdvalen når temperaturen kommer over ca. 10°. Vekstperioden er i gang.
Knoppene sveller og sevjen som planten har oppbevart i røttene stiger ut i grenene. Beskjæringen bør være ferdig før sevjen begynner å stige i vinranken.
Nå starter oppbindingen. Utvalgte grener bøyes i ønsket posisjon og bindes fast.
I kjøligere strøk velger man gjerne en oppbindingsteknikk som skal posisjonere skuddene/druene slik at de får best mulig soleksponering.
I varmere og solrike strøk binder man opp slik at bladverket skal skjerme skuddene/druene så mye som mulig fra solen. De kan bli solbrent.
I kaldere områder må man ofte vente til april med oppbinding av grenene. Tidligere på året kan nemlig grene være for spør og knekker derfor lettere. Når det blir varmere i været øker produksjonen av sevje i grenene og de blir mer fleksible.
Når det blir varmere våkner vingården til liv. Endene til nybeskårede grener begynner å “blø”, et sikkert tegn på at veskeproduksjonen inne i ranken er i gang.
Vinranken er på god vei ut av dvalen og nye skudd dukker opp. Dette kalles bud-burst (knopp-skyting)
I april-mai er det stor fare for vårfrost. Dette kan skade vinranken og i verste fall ødelegge kommende skudd og knopper, som igjen kan føre til lite druer på ranken. (Varmeelemtener kan settes rundt i vinmarken, det kan legges elektriske varmekabler tett opptil vinrankene, traktorer med vifter kan kjøre gjennom vinmarkene for å blåse varmluft. I Chablis sparyer bonden unge skudd med vann slik at de får et beskyttende islag)
106
Hva skjer i vinmarken fra mai-juni?
**Mai – juni (nord) og november – desember (sør)**
Vinplanten fortsetter å vokse. Unge skudd utvikler seg og små blomsterklaser kan allerede nå komme til syne. Det samme kan nye, friske blader.
I takt med dette stiger også risikoen for sykdomsangrep og infeksjoner. I de fleste vingårder starter man derfor på dette tidspunktet å sprøyte med kjemikalier.
Skuddene er nå godt i gang og bladene utviklet nok til å gjennomføre fotosyntese.
Vinbonden velger ut hvilke grener som skal benyttes for årets produksjon. De øvrige kjæres bort.
Starten på blomstringsperioden. Blomstring skjer gjerne mellom 6 – 13 uker etter at knoppene åpnet seg. Når årets skudd har vokst seg ca en meter lange, strater som regel prosessen der blomsterhatten (Calyptra) faller av og blomsterklasen åpner seg. Pollenproduksjonen starter i hanndelen av planten, og pollineringen skjer. En vellykket blomstring avhenger av en sunn og frisk vinranke, varmt og tørt vær og forhåpentligvis en liten bris som hjelper å frakte pollenstøvet fra hanndelen til hunndelen av planten.
Dette er den viktigste perioden for den kommende innhøstingen. Det er nå druenes skjebne avgjøres. Er perioden for våt og kald, risikerer man en redusert eller mislykket blomstring, noe som kan resultere i lite eller i verste fall ingen druer. En vellykket blomstring resulterer som oftest i en vellykket avling.
Trimming av løv og skudd begynner ofte i Juni. Mange studier viser at trimming har positiv effekt på druenes vekst. Planten bruker mindre energi på unødvendig gren- og løvverk og kan la den gå til drueklasen isteden.
107
Hvan skjer i vinmarken fra juli-september?
**Juli – september (nord) og januar – mars (sør)**
Blomstringen opphører og innhøstingen er nå forhåpentligvis 100-125 dager unna.
Juli og august er den varmeste tiden i året for vinranker på den nordlige halvkule. Vinrankes voksetempo minker og grene vokser ikke like fort og mye i denne perioden. Druene begynner derimot å ta form og vokse.
Druene er til å begynne med harde, grønne og med høy syre. Utover i modningsfasen begynner druene sakte, men sikkert å skifte farge mens de samtidig blir mykere.
Véraison begynner vanligvis i august og er tiden der røde druer skifter farge fra grønne og begynner å modnes. Modningsfasen er nå i gang for alvor. Sødmen øker og syren synker. Det gjelder å ha rett balanse
Mens druene er grønne å harde kan man foreta en grønn innhøsting (green harvest). Da fjernes en del av drueklasene. Dette kan være for å konsentrere de drueklasene som henger igjen, altså gi de bedre næringsvilkår eller fordi det har vært en kald sommer og man ønsker å "redde” sesongen med å fjerne en større del av druene, slik at de gjenværende får bedre næringstilgang.
Druenes volum øker, syrenivået senkes og sukkernivået økes. Innhøsting blir gjort når vinbonden er fornøyd med balansen mellom syre og sødme.
September er hovedmåneden for innhøsting på de fleste vingårder i Europa.
Timingen for innhøsting kommer an på hva slags vin som lages.
Mange høster druer om natten for å slippe den verste trykkende varmen.
Innhøsting kan foregå maskinelt og manuelt.
108
Hva skjer i vinmarken fra oktober-desember?
**Oktober – desember (nord) og Juni – august (sør)**
Innhøstingen fortsetter. Fugler må kontrolleres og holdes unna de fristende bærene. Alt fra nett til fugleskremsel og skremmende pistolskudd benyttes.
I de kjøligste regionene der druene må henge lenge for å modnes, starter nå innhøstingen. I de varmeste regionene fullføres den.
I november er innhøstingen komplett i alle områder med unntak av druer for spesialviner og late harvest. For denne typen viner trenger druene maksimal modning og skal høstes så sent som mulig. De kan gjerne henge på ranken til februar-mars det følgende året. Vinen bærer alltid årgangen fra det året da druene ble plukket.
Vingården ryddes. Noen svir ned ugress som har vokst frem under innhøstingen. Vingården klargjøres for vinterhalvåret der den skal ligge under snø.
Noen pløyer jorde for å åpne den opp slik at det siste regnet (før det kommer som snø) kan absorberes bedre og trekke dypere ned i bakken.
Buttage er en fin og mye brukt metode som beskytter mot vinterfrost. Jord graves opp og legges rundt nedre del av stammen for isolere mot kulde og frost.
Sevjen trekker seg ned i røttene og planten går i vinterdvale.
Ulempen med varmere klima er at dvaleperioden blir for kort. Plantene trenger hvile. Et annet problem med varmere og mer ustabilt klima er at plantene blomstrer for tidlig og er mer utsatt for frost.
Noen plasser i verden bli plantene dekket til for å skjerme for kulde i den kalde tiden som kommer. I Kina graver de nesten ned vinstokkene med jord for så å grave de frem igjen når våren kommer. I Canada dekker de til stokkene med geotekstiler.
