Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Indremedizin > EK To Tha Mothafuckin G > Flashcards

EK To Tha Mothafuckin G Flashcards

1
Q

Hva utgjør 1mm og 5mm ved 25mm/s og 50mm/s?

A

Ved 25 er 1mm 40ms og 5mm 0,2s.

Ved 50 er 1mm 20ms og 5mm 0,1s.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

1mV er hvor mange mm normalt?

A

10mm.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva er normal frekvens og hvor mange ruter mellom R utgjør frekvens på 100, 60, 75 og 50?

A

Normal er mellom 60-100. 10 ruter er 60, 8 ruter er 75 og 12 ruter er 50. 6 ruter utgjør 100 i frekvens.ø

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

1 og aVF avgjør kvadranten. Forklar!

A

Når 1 er negativ og aVF positiv: høyresidig
Når begge er positive: normal
Når 1 er positiv og aVF negativ: venstresidig

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Normal akse?

A

Mellom -30 og 105.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Normal PQ-tid og hva betyr økt og redusert?

A

Normal er fra 120-210.

Økt betyr AV-blokk, og redusert betyr aksessorisk ledningsvei (typisk WPW).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Normal P-bølge? Hvilke avledninger bør vi se?

A

Normal P er under 120ms og amplitude 2,5mm i avledning 2. Bør se i 2 og V1. Bør være bifasisk i V1.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvilke endringer kan vi ha i P og hva betyr de?

A

Brede/hakkete: venstre atriehypertrofi eller p-mitrale

Spisse/høye. høyre atriehypertrofi eller hypokalemi

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Normalt ORS? Hvilke avledninger ser vi i?

A

Vi ser i alle. Normalt er under 120 ms, altså innenfor en rute.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva betyr breddeforøket QRS?

A

Grenblokk eller ventrikulær rytme.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva er normal T?

A

Normalt 160ms.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva betyr spiss, bred og invertert T?

A

Spiss: hyperkalemi
Bred: hypokalemi
Invertert: iskemi, emboli, grenblokk, hypertrofi

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hvor er det normalt med invertert T?

A

I avledning 3, aVR og V1.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva representerer en U-bølge? Hvor i EKG er den? Når kan vi se den?

A

Den representerer trolig repolarisering av purkinjefibre eller papillemuskler. Sees etter T. Synlig ved hypokalemi, hyperkalsemi og hyperthyroidisme.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Kriterier for ST-elevasjon?

A

I to eller flere påfølgende avledninger må vi se en elevasjon på 1mm i kordialavledninger eller 2mm i prekordialavledninger.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva kan ST-elevasjon være? Hvordan skille?

A

STEMI og perikarditt. Ved perikarditt er det elevasjon i mange eller alle avledninger og man ser ikke resiproke senkninger.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Kriterier for ST-depresjon?|

A

Over 1mm, gjelder alle avledninger.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Kriterier for NSTEMI?

A

ST-depresjon og inverterte T-bølger i to eller flere avledninger.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Kan ST-depresjon være STEMI?

A

Ja, vi kan se resiproke forandringer, altså depresjon, i V1-v4 ved STEMI bakre vegg.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Når er Q-bølger signifikante? Hva tyder de på?

A

Tyder på gammelt infarkt. Signifikant hvis bredere enn 40ms og større enn 1/3 av R-takken.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hva er en deltabølge?

A

En slak motbakke mot QRS, typisk ved WPW.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

En okay rekkefølge for EKG-analyse?

A
  1. Rytmens regelmessighet
  2. Frekvens
  3. P-bølge
  4. PQ-tid
  5. QRS (bredde, R-progresjon, Q-takk)
  6. ST-segment
  7. T-bølge
  8. QT-tid
  9. QRS-aksen
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hva kan uregelmessig rytme bety?

A

Atrieflimmer og AV-blokk grad 2.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Hva kan bradykardi bety?

A

SA-blokk, AV-blokk, Sick Sinus og medikamenter (betablokker, kalsiumblokker og digitalis). Eller: God trent pasient med normal hvilepuls!

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Takykardi kan bety?

A

Sinustakykardi, atrieflimmer, atrieflutter, ventrikkeltakykardi og ventrikkelflimmer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Unormal PQ-tid kan bety?

A

Forkortet kan være aksessorisk ledningsvei. Forlenget kan være AV-blokk.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Breddeforøket QRS kan bety?

A

Ventrikulær rytme og grenblokk.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

ST-elevasjon kan bety?

A

STEMI og perikarditt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

ST-depresjon kan bety?

A

NSTEMI OG STEMI i bakrevegg. Kan også forårsakes av Digitalis. Eller lungeemboli.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

Unormal QRS-konfigurasjon kan bety?

A

Tidligere infarkt (q-takk), grenblokk (kaninøre) og kammerhypertrofi (unormalt store utslag).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
31
Q

Unormale T-bølger kan bety?

A

Iskemi (invertert), hyperkalemi (økt amplitude) og hypokalemi (senket amplitude).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
32
Q

Unormal QT-tid?

A

Forlenget kan bety hypokalsemi/medikament. Forkortet kan bety hyperkalsemi.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
33
Q

Hva er normal QT-tid?

A

QTc > 470 ms hos kvinner og > 460 ms hos menn er unormalt, og bør tilsi utredning ved ev synkoper.
QTc > 500 ms medfører betydelig fare for potensielt livstruende polymorfe ventrikkeltakykardier.
QTc bør ikke være under 380 ms, kan tyde på hyperkalsemi!

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
34
Q

Hva kan dårlig R-progresjon bety?

A

Dårlig r-progresjon betyr ofte for høyt plasserte elektroder, men kan også være normalfunn. Kan også sees ved v. aksedeviasjon og ved gjennomgått forveggsinfarkt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
35
Q

Akseforsyvning kan skyldes?

A

Venstre grenblokk (venstredreining), venstre ventrikkelhypertrofi, høyre ventrikkelhypertrofi (høyredreining og feil elektrodeplassering.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
36
Q

Hva er grensene for indikasjon hemiblokk?

A

For fremre venstre hemiblokk under -45.

For bakre venstre hemiblokk over 120.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
37
Q

Hvordan plassere elektroder ved EKG?

A 
Ekstremitetsavledninger
Rød: høyre arm over arteria radialis
Gul: venstre arm over arteria radialis
Svar: høyre bein, innsiden av ankelen
Grønn: venstre bein, innsiden av ankelen

Prekordialavledninger
V1: fjerde intercostalrom, like til høyre for sternum
V2: fjerde intercostalrom, like til venstre for sternum
V4: femte intercostalrom, i medioclavikulærlinjen
V3: midt mellom V2 og V4
V5: fremre axilarlinje, på linje med V4
V6: midtre axilarlinje, på linje med V4

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
38
Q

Hva må du huske på før du tar EKG?

A

Ta av smykker og klokke på pasient, kalibrere maskinen, barbere brystet der elektrodene skal sitte, forklare pasienten at han må være i ro og holde kjeft.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
39
Q

Gjør rede for Cabreras sirkel?

A 
aVL = -30
1 = 0
2 = 60
aVF = 90
3 = 120
aVR = -150
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
40
Q

Hvilke deler av hjertet svarer de ulike avledninger til?

A

Fremre vegg: v2, v3-v4
Nedre: 2, 3 og aVF
Lateral: 1, aVL, v5-v6.
Høyre: aVR, v1

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
41
Q

Hvilke koronarårer er involvert i de ulike infarktene?

A

RCA: nedrevegg og bakrevegg
LAD: fremrevegg og septum
CX: laterale venstrevegg

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
42
Q

EKG ved lungeemboli?

A

Høyresidig aksedreining, T-bølge inversjon, ST-depresjon, ofte nyoppstått AF.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
43
Q

Kriterier for høyre grenblokk?

A
  • QRS > 120ms
  • kaninører i v1-v2
  • sen og bred S i v5-v6 eller 1.
  • ST-senkning og T-inversjon i aktuell avledning
  • normal QRS-akse
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
44
Q

Kriterier for venstre grenblokk?

A
  • QRS > 120ms
  • bred, avrundet eller kaninøre i v5-6 eller 1
  • ofte sen, bred S i v1-v2
  • ST-senkning og T-inversjon i aktuell avledning
  • Ofte venstredreining av akse
  • ofte Q-takk i avledning 3
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
45
Q

Kriterier for atrieflimmer?

A
  • uregelmessig frekvens
  • ingen P-er
  • normale eller smale QRS
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
46
Q

Kriterier for atrieflutter?

A
  • sagtakker i nedre vegg (2, 3 og aVF)
  • regelmessig frekvens
  • frekvens 150 ved 2:1 overledning
  • frekvens 100 ved 3:1 overledning
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
47
Q

Kriterier for ventrikkeltakykardi?

A
  • Bredt QRS
  • Regelmessig
  • Lik amplitude på komplekser i hver avledning
  • Frekvens rundt 200
  • Ingen sikre p-er eller QRS
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
48
Q

Kriterier for AV-blokk grader 1-3?

A

Alle har bradykardi..
Grad 1: forlenget PQ-tid uten bortfall av QRS
Grad 2, Wenckebach: økende PQ med bortfall
Grad 2, Morbitz 2: stabil PQ med bortfall
Grad 3: dissosierte P og QRS.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
49
Q

Kriterier for ventrikkelflimmer?

A
  • Breddeforøkt QRS
  • polymorfe utslag
  • ingen puls
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
50
Q

Kriterier for hypertrofi venstre ventrikkel?

A 
Sokolow Lyon: 
S i V2 + R i V5 > 35 mm.
Ser ofte i tillegg:
- T-invers i V2-V5
- ST-depresjon i V5-V6
\+
R i aVL er større enn 13mm.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
51
Q

Tre typer celler i hjertet?

A

Myokardielle celler, kontraktile med aktin og myosin. Pacemakerceller, lager elektriske impulser. Konduksjonsceller, lange og tynne som overfører potensialet raskt og danner purkinjefibrene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
52
Q

Vi kan dele P-bølgen i to, hva utgjør de to delene?

A

Først høyre atriums depolarisering, så venstre.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
53
Q

Hvordan er hjertets konduksjonssystem?

A

Først His-bunt, så deling i to grener, venstre gren deler seg så i tre (fremre, bakre og septum) og begge grenene deler seg så i mange små purkinjefibre.

54
Q

Hva kan vi si om vinkel mellom elektrode og en bifasisk QRS?

A

Elektroden står 90 grader på elektrisk strøm.

55
Q

Hva gir positivt utslag på EKG?

A

Depolarisering som beveger seg mot elektroden. Repolarisering som beveger seg vekk fra elektroden.

56
Q

Hvilket plan ser ekstremitetsavledningene hjertet i?hvilke retningerr kan de registrere?

A

Frontalplanet. Registrerer opp ned høyre venstre.

57
Q

Prekordialene ser hjertet i hvilket plan og registrerer hvilke bevegelser?

A

Horisontalplanet. Registerer anteriort og posteriort.

58
Q

P i avledning V1 og 3 er vanligvis? Hvorfor?

A

Bifasisk. Den ligger 90 grader på strømmens retning.

59
Q

Hva skyldes Q på normalt QRS? Sees i?

A

Depolarisering av septum fra venstre til høyre. Sees i 1, aVL, V5 og V6!

60
Q

Hvorfor varierer T-bølgen mer enn resten?

A

Repolarisering er en energikrevende prosess som lett lar seg påvirke. Depolariseringen er mer passiv.

61
Q

Forstørrelse eller hypertrofi, kan det skilles på ekg?

A

Vanskelig!

62
Q

Tegn på forstørrelse av kammer eller hypertrofi?

A

Lengre varighet på bølge (lengre tid å depolarisere), større amplitude eller aksedeviasjon.

63
Q

Hva er p pulmonale? Kriterier?

A

Typisk utvidelse/hypertrofi av høyre atrium grunnet høyt lungetrykk over lengre tid. Kjennetegnet ved stor P-amplitude i 2 og usymmetrisk bifasisk i V1. Kan se akseforsyvning av P.

64
Q

Hva er P mitrale? Kriterier?

A

Venstre atrieforstørring grunnet mitralklaffefeil. Krever at P dropper minst 1mm under isoelektrisk i V1. Breddeforøkelse med over 40ms for venstre atries del av P i V1.

65
Q

For hvem er hypertrofikriterier lite relevante?

A

Pasienter under 30 grunnet tynn thoraxvegg og store utslag.

66
Q

Kriterier for høyre ventrikkelhypertrofi?

A
  • Høyre aksedeviasjon over 100 grader

- R > S i V1, S > R i V6.

67
Q

Hva ser man i tillegg til kriteriene ved alvorlig hypertrofi?

A

Kan se sekundære repolariseringstegn som T-inversjon og depresjon og nedadgående ST-segment.

68
Q

Hvordan bruke EKG til å vurdere om hypertensjon har vart lenge?

A

Ser etter hypertrofitegn. Negativ betyr trolig at det er nytt fenomen.

69
Q

Fem grunnleggende arrytmityper?

A
  1. Arrytmi med sinusopphav (tempo, regularitet)
  2. Ektopisk rytme
  3. Re-entry
  4. Konduksjonsblokk
  5. Preeksitasjon (aksessorisk bunt)
70
Q

Tempo på sinusknute, AV-knute og ventrikler?

A

Sinus: 60-75
AV: 40-60
Ventrikkel: 30-45

71
Q

Paroksystisk supraventrikulær tachykardi (PSVT) skyldes ofte?

A

Re-entry rundt AV-knuten. Kommer ofte etter et prematurt slag. Ofte i forbindelse med kaffe, alkohol eller opphisselse.

72
Q

Kjennetegn for PSVT? Behandling og diagnose?

A

Frekvens mellom 150-200. Regelmessig. Gjemte P i QRS, ser ofte en pseudo-R’, liiiten R etter S.
Karotidmassasje på høyre side er ofte kurativt, og en endring i rytme også diagnostisk.

73
Q

Kjennetegn flutter?

A

P-frekvens på 250-350. Regelmessig. Sagtann i 2-3.

74
Q

Vanlig årsak flutter?

A

Reentry rundt trikuspidalklaffen.

75
Q

Hvorfor funker karotidmassasje på PSVT?

A

Fordi problemet oftest ligger rundt AV-knuten som da stimuleres.

76
Q

Vanligste grad av blokk ved flutter?

A

2:1 blokk.

77
Q

Vanlig årsak til atrieflimmer? Kjennetegn?

A

Multiple reenteykretser. Irregulær rytme, 120-180. Hvis du ikke ser baseline, er ett kjenntegn at QRS er irregulært irregulære.

78
Q

Kriterier for multifokal artriell tachykardi? Vanlig ved?

A

Irregulær rytme, 100-200 slag, minst tre ulike morfologiske P. Vanlig ved lungesykdom.

79
Q

Hva er SVES og VES det samme som?

A

Prematurt sinusslag og prematur ventrikkulært slag!

80
Q

Kriterier for prematurt ventrikulært slag (VES)?

A

QRS over 120ms i de fleste avledninger, vanligvis ingen P, noen ganger retrograd P.

81
Q

Hva er bigemi og trigemi?

A

Bigemi er ett sinusslag og ett ventrikkelslag. Trigemi er to sinusslag og ett ventrikkelslag.

82
Q

Når er premature ventrikkelslag farlige?

A
  1. Ofte
  2. Tre eller flere på rad
  3. Ulike fokus, altså utseende
  4. Slag som faller på T (R på T)
  5. Under akutt infarkt
83
Q

Hva kan prematurt ventrikkelslag utløse? Når?

A

Ventrikkeltachykardi. Spesielt hvis det faller på T.

84
Q

Definisjon av ventrikkeltachykardi?

A

Tre eller flere ventrikkelutløste slag på rad.

85
Q

Kriterier for ventrikkeltachykardi?

A

Rytme 120-200. Bittelitt irregulær, men vanskelig å se. Oftest uniforme QRS, men kan også være polyforme.

86
Q

Kriterier ventrikkelflimmer?

A

Ingen QRS, sagtannsmønster over hele linja.

87
Q

Hva kan gi Torsades de Pointes?

A

En forlenget QT-tid som ofte skyldes en lengre T. Hvis et prematurt ventrikkelslag faller på T kan det utløses Torsades de Pointes.

88
Q

Torsades de pointes er en form for..?

A

Ventrikkeltachykardi.

89
Q

Hvilke medisiner kàn gi lengre QT-tid?

A

Bla. Antidepressiva, antiarrytmika og soppdrepende og antihistamin tatt med erytromycin.

90
Q

Hva er Ashman fenomenet?

A

Hvis en QRS kommer etter en lang pause kan man kort etter få et obskurt stort QRS som ligner prematurt ventrikkelslag. I virkelighetene er det prematurt sinusslag men med irregulær ledning gjennom ventrikkel grunnet irregulær konduksjon av signalet.

91
Q

Tre typer blokk?

A

Sinusblokk, AV-blokk og grenblokk.

92
Q

Hva er forskjell på Mobitz 1 og 2 når det gjelder plassering av blokk?

A

Mobitz 1 er oftest blokk i AV-knute.

Mobitz 2 er oftest blokk i His-bunt (under AV).

93
Q

Alvorlighetsgrad av Wenckebach og Mobitz 2? Årsak forskjell?

A

Wenckebach krever ofte ikke behandling, slår sjelden over i grad 3. Mobitz 2 er mer alvorlig, stor fare for grad 3 blokk. Årsaken er at Mobitz 2 er blokk i His-bunt.

94
Q

Rytme i atrier og ventrikkel ved tredje grads AV-blokk? Hvordan ser QRS ut?

A

Atriene slår i 60-100. Ventriklene i 30-45. QRS er bisarrt og bredt.

95
Q

Hvilken prøve bør du ta før du gir tredje grads AV-blokk pacemaker?

96
Q

Forklar RSR ved høyre grenblokk i V1-V2. Nevn også årsak til S i V5-V6.

A

De to første er normale, men den siste R kommer av den forsinkede depolarisering av høyre ventrikkel. Endringer i 5 og 6 er resiprokale.

97
Q

Ser vi alltid kaninører i V5-V6 ved venstre grenblokk?

A

Nei, kan også se at R blir bredere eller taggete på toppen.

98
Q

Sammenheng mellom hjerterytme og blokk?

A

Økt hjerterytme kan fremkalle en grenblokk fordi kravene til repolarisering ikke lenger møtes av konduksjonssystemet.

99
Q

Hva er fremste kjennetegn på hemiblokk?

A

Aksedeviasjon.

100
Q

Kriterier for venstre bakre hemiblokk?

A

Høyre aksedeviasjon mellom 90 og 180. Normal QRS. Ingen ST eller T-patologi. Ingen hypertrofi.

101
Q

Kriterier for venstre fremre hemiblokk?

A

Venstre aksedeviasjon mellom -30 og -90. Normal QRS. Ingen ST eller T-patologi. Ingen hypertrofi.

102
Q

Hva er vanligst av fremre og bakre venstre hemiblokk?

A

Fremre. Bakre ses bare i syke hjerter, fremre også i friske.

103
Q

Hva er bifascikulær blokk?

A

Samtidig høyre grenblokk og enten bakre eller fremre hemiblokk.

104
Q

Hvilke to typer preeksitasjoner finnes?

A

Wolff Parkinson White og Lown-Ganong-Levine.

105
Q

Hva er bundle of Kent?

A

Den aksessoriske bunten i WPW som forbinder atrium og ventrikkel.

106
Q

Kriterier for LGL?

A

Forkortet PQ-tid under 120 ms. Normal QRS. Ingen delta-bølge.

107
Q

Hva er galt ved LGL?

A

En bypass av AV, som hindrer den normale forlengelsen av signalet.

108
Q

Hva er de to vanligste arrytmiene forbundet med WPW? Hvor mange får i alle fal en av disse?

A

Paroksystisk supraventrikulær tachykardi og atrieflimmer (som kan gi ventrikkelflimmer via aksessorisk bunt). 60% får i alle fall en av disse.

109
Q

Kriterier WPW?

A

PQ under 120 ms og QRS mer enn 120 ms. Kan se deltabølge grunnet tidlig depolarisering av deler av ventrikkelen gjennom bundle of Kent.

110
Q

Tre stadier ved myokardinfarkt på EKG?

A
  1. T-bølge blir høyere.
  2. T-inversjon
  3. ST-elevasjon
  4. Q-bølge
111
Q

Hva er T-inversjon diagnostisk for? Hva skiller inversjon ved infarkt fra andre ting?

A

Iskemi, ikke infarkt. Både grenblokk og hypertrofi kan gi inversjon. Ved infarkt er T ofte symmetrisk i sin inversjon.

112
Q

Varig ST-elevasjon utover de normale timene kan tyde på?

A

Aneurisme i ventrikkelveggen.

113
Q

Hvordan skille J-elevasjon fra ST-elevasjon?

A

Ved ekte ST-elevasjon går QRS ofte sammen med T.

114
Q

Hvor lang tid tar det før Q-bølger?

A

Timer til dager.

115
Q

Hvorfor oppstår Q-bølger?

A

Området som er skadet blir elektrisk stille, og all strøm vil dermed gå fra dette punktet.

116
Q

Hvor lenge blir T invertert etter infarkt?

A

Måneder til år.

117
Q

Kriterier for bakreveggs infarkt?

A

Stor R (større enn S) og ST-depresjon i V1. Ingen akseforskyvning skiller den fra høyre ventrikkelhypertrofi.

118
Q

Hvordan ser signifikante ST-depresjoner ut?

A

De er nedadgående i starten eller helt horisontale. Som som er oppadgående er ofte ikke signifikante. Oppadgående kan ofte være signifikante, men sjeldnere.

119
Q

Hva avgjør alvorlighet av hyperkalemi, serumprøve eller EKG?

A

EKG er mest sensitiv!

120
Q

Tre steg i hyperkalemiens påvirkning av EKG?

A

Først en høy T, dernest lengre PQ og flate P, til slutt bredere QRS som til slutt flyter sammen med T. Ligner da på VT.

121
Q

Tre tegn på hypokalemi på EKG?

A

ST-depresjon, flatere T, U-bølge (som en T etter T).

122
Q

Påvirkning av endret kalsiumnivå på EKG? Fare for?

A

Hypokalemi gir større QT-tid.
Hyperkalemi gir kortere QT-tid.
Fare for Torsades de Pointes ved hypokalemi!

123
Q

Hva gir digitalis på EKG? Farlig?

A

ST-depresjon med slak nedadgående linje. Ikke farlig.

124
Q

Hva er effekten av Digitalis og hva kan en toksisk dose da gjøre?

A

Den forlenger tiden gjennom AV-knuten. Større dose kan gi AV-blokk.

125
Q

Perikadritt på EKG?

A

ST-hevning i mange avledninger. Ofte T-inversjon etter at ST-segmentet er normalt igjen.

126
Q

Tegn på perikardvæske på EKG?

A

Lavere amplitude på alt sammen!

127
Q

Kols på EKG?

A

Kan vise lav amplitude på alt (lunger legger seg over), høyre aksedeviasjon (endrer hjertets posisjon, samt hypertrofi) og dårlig R-progresjon.

128
Q

Lungeemboli på EKG?

A

Høyre ventrikkelhypertrofi med repolariseringstegn (akutt dilatasjon), høyre grenblokk, stor S i 1 og Q i 3 (S1Q3).

129
Q

Infarkt eller subaraknoidal blødning på EKG?

A

T-inversjon som er brede og type. Bradykardi. U-bølger kan forekomme.

130
Q

Hva er sinusrytme, nodal rytme og ventrikkelrytme?

A

Sinusrytme når rytmen stammer fra sinusknuten. Nodal når den stammer fra AV-knuten. Ventrikulær når den stammer fra ventrikkelen.

Indremedizin (35 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2025 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions