EK To Tha Mothafuckin G Flashcards
1
Q
Hva utgjør 1mm og 5mm ved 25mm/s og 50mm/s?
A
Ved 25 er 1mm 40ms og 5mm 0,2s.
Ved 50 er 1mm 20ms og 5mm 0,1s.
2
Q
1mV er hvor mange mm normalt?
A
10mm.
3
Q
Hva er normal frekvens og hvor mange ruter mellom R utgjør frekvens på 100, 60, 75 og 50?
A
Normal er mellom 60-100. 10 ruter er 60, 8 ruter er 75 og 12 ruter er 50. 6 ruter utgjør 100 i frekvens.ø
4
Q
1 og aVF avgjør kvadranten. Forklar!
A
Når 1 er negativ og aVF positiv: høyresidig
Når begge er positive: normal
Når 1 er positiv og aVF negativ: venstresidig
5
Q
Normal akse?
A
Mellom -30 og 105.
6
Q
Normal PQ-tid og hva betyr økt og redusert?
A
Normal er fra 120-210.
Økt betyr AV-blokk, og redusert betyr aksessorisk ledningsvei (typisk WPW).
7
Q
Normal P-bølge? Hvilke avledninger bør vi se?
A
Normal P er under 120ms og amplitude 2,5mm i avledning 2. Bør se i 2 og V1. Bør være bifasisk i V1.
8
Q
Hvilke endringer kan vi ha i P og hva betyr de?
A
Brede/hakkete: venstre atriehypertrofi eller p-mitrale
Spisse/høye. høyre atriehypertrofi eller hypokalemi
9
Q
Normalt ORS? Hvilke avledninger ser vi i?
A
Vi ser i alle. Normalt er under 120 ms, altså innenfor en rute.
10
Q
Hva betyr breddeforøket QRS?
A
Grenblokk eller ventrikulær rytme.
11
Q
Hva er normal T?
A
Normalt 160ms.
12
Q
Hva betyr spiss, bred og invertert T?
A
Spiss: hyperkalemi
Bred: hypokalemi
Invertert: iskemi, emboli, grenblokk, hypertrofi
13
Q
Hvor er det normalt med invertert T?
A
I avledning 3, aVR og V1.
14
Q
Hva representerer en U-bølge? Hvor i EKG er den? Når kan vi se den?
A
Den representerer trolig repolarisering av purkinjefibre eller papillemuskler. Sees etter T. Synlig ved hypokalemi, hyperkalsemi og hyperthyroidisme.
15
Q
Kriterier for ST-elevasjon?
A
I to eller flere påfølgende avledninger må vi se en elevasjon på 1mm i kordialavledninger eller 2mm i prekordialavledninger.
16
Q
Hva kan ST-elevasjon være? Hvordan skille?
A
STEMI og perikarditt. Ved perikarditt er det elevasjon i mange eller alle avledninger og man ser ikke resiproke senkninger.
17
Q
Kriterier for ST-depresjon?|
A
Over 1mm, gjelder alle avledninger.
18
Q
Kriterier for NSTEMI?
A
ST-depresjon og inverterte T-bølger i to eller flere avledninger.
19
Q
Kan ST-depresjon være STEMI?
A
Ja, vi kan se resiproke forandringer, altså depresjon, i V1-v4 ved STEMI bakre vegg.
20
Q
Når er Q-bølger signifikante? Hva tyder de på?
A
Tyder på gammelt infarkt. Signifikant hvis bredere enn 40ms og større enn 1/3 av R-takken.
21
Q
Hva er en deltabølge?
A
En slak motbakke mot QRS, typisk ved WPW.
22
Q
En okay rekkefølge for EKG-analyse?
A
- Rytmens regelmessighet
- Frekvens
- P-bølge
- PQ-tid
- QRS (bredde, R-progresjon, Q-takk)
- ST-segment
- T-bølge
- QT-tid
- QRS-aksen
23
Q
Hva kan uregelmessig rytme bety?
A
Atrieflimmer og AV-blokk grad 2.
24
Q
Hva kan bradykardi bety?
A
SA-blokk, AV-blokk, Sick Sinus og medikamenter (betablokker, kalsiumblokker og digitalis). Eller: God trent pasient med normal hvilepuls!
25
Takykardi kan bety?
Sinustakykardi, atrieflimmer, atrieflutter, ventrikkeltakykardi og ventrikkelflimmer.
26
Unormal PQ-tid kan bety?
Forkortet kan være aksessorisk ledningsvei. Forlenget kan være AV-blokk.
27
Breddeforøket QRS kan bety?
Ventrikulær rytme og grenblokk.
28
ST-elevasjon kan bety?
STEMI og perikarditt.
29
ST-depresjon kan bety?
NSTEMI OG STEMI i bakrevegg. Kan også forårsakes av Digitalis. Eller lungeemboli.
30
Unormal QRS-konfigurasjon kan bety?
Tidligere infarkt (q-takk), grenblokk (kaninøre) og kammerhypertrofi (unormalt store utslag).
31
Unormale T-bølger kan bety?
Iskemi (invertert), hyperkalemi (økt amplitude) og hypokalemi (senket amplitude).
32
Unormal QT-tid?
Forlenget kan bety hypokalsemi/medikament. Forkortet kan bety hyperkalsemi.
33
Hva er normal QT-tid?
QTc > 470 ms hos kvinner og > 460 ms hos menn er unormalt, og bør tilsi utredning ved ev synkoper.
QTc > 500 ms medfører betydelig fare for potensielt livstruende polymorfe ventrikkeltakykardier.
QTc bør ikke være under 380 ms, kan tyde på hyperkalsemi!
34
Hva kan dårlig R-progresjon bety?
Dårlig r-progresjon betyr ofte for høyt plasserte elektroder, men kan også være normalfunn. Kan også sees ved v. aksedeviasjon og ved gjennomgått forveggsinfarkt.
35
Akseforsyvning kan skyldes?
Venstre grenblokk (venstredreining), venstre ventrikkelhypertrofi, høyre ventrikkelhypertrofi (høyredreining og feil elektrodeplassering.
36
Hva er grensene for indikasjon hemiblokk?
For fremre venstre hemiblokk under -45.
| For bakre venstre hemiblokk over 120.
37
Hvordan plassere elektroder ved EKG?
```
Ekstremitetsavledninger
Rød: høyre arm over arteria radialis
Gul: venstre arm over arteria radialis
Svar: høyre bein, innsiden av ankelen
Grønn: venstre bein, innsiden av ankelen
```
Prekordialavledninger
V1: fjerde intercostalrom, like til høyre for sternum
V2: fjerde intercostalrom, like til venstre for sternum
V4: femte intercostalrom, i medioclavikulærlinjen
V3: midt mellom V2 og V4
V5: fremre axilarlinje, på linje med V4
V6: midtre axilarlinje, på linje med V4
38
Hva må du huske på før du tar EKG?
Ta av smykker og klokke på pasient, kalibrere maskinen, barbere brystet der elektrodene skal sitte, forklare pasienten at han må være i ro og holde kjeft.
39
Gjør rede for Cabreras sirkel?
```
aVL = -30
1 = 0
2 = 60
aVF = 90
3 = 120
aVR = -150
```
40
Hvilke deler av hjertet svarer de ulike avledninger til?
Fremre vegg: v2, v3-v4
Nedre: 2, 3 og aVF
Lateral: 1, aVL, v5-v6.
Høyre: aVR, v1
41
Hvilke koronarårer er involvert i de ulike infarktene?
RCA: nedrevegg og bakrevegg
LAD: fremrevegg og septum
CX: laterale venstrevegg
42
EKG ved lungeemboli?
Høyresidig aksedreining, T-bølge inversjon, ST-depresjon, ofte nyoppstått AF.
43
Kriterier for høyre grenblokk?
- QRS > 120ms
- kaninører i v1-v2
- sen og bred S i v5-v6 eller 1.
- ST-senkning og T-inversjon i aktuell avledning
- normal QRS-akse
44
Kriterier for venstre grenblokk?
- QRS > 120ms
- bred, avrundet eller kaninøre i v5-6 eller 1
- ofte sen, bred S i v1-v2
- ST-senkning og T-inversjon i aktuell avledning
- Ofte venstredreining av akse
- ofte Q-takk i avledning 3
45
Kriterier for atrieflimmer?
- uregelmessig frekvens
- ingen P-er
- normale eller smale QRS
46
Kriterier for atrieflutter?
- sagtakker i nedre vegg (2, 3 og aVF)
- regelmessig frekvens
- frekvens 150 ved 2:1 overledning
- frekvens 100 ved 3:1 overledning
47
Kriterier for ventrikkeltakykardi?
- Bredt QRS
- Regelmessig
- Lik amplitude på komplekser i hver avledning
- Frekvens rundt 200
- Ingen sikre p-er eller QRS
48
Kriterier for AV-blokk grader 1-3?
Alle har bradykardi..
Grad 1: forlenget PQ-tid uten bortfall av QRS
Grad 2, Wenckebach: økende PQ med bortfall
Grad 2, Morbitz 2: stabil PQ med bortfall
Grad 3: dissosierte P og QRS.
49
Kriterier for ventrikkelflimmer?
- Breddeforøkt QRS
- polymorfe utslag
- ingen puls
50
Kriterier for hypertrofi venstre ventrikkel?
```
Sokolow Lyon:
S i V2 + R i V5 > 35 mm.
Ser ofte i tillegg:
- T-invers i V2-V5
- ST-depresjon i V5-V6
+
R i aVL er større enn 13mm.
```
51
Tre typer celler i hjertet?
Myokardielle celler, kontraktile med aktin og myosin. Pacemakerceller, lager elektriske impulser. Konduksjonsceller, lange og tynne som overfører potensialet raskt og danner purkinjefibrene.
52
Vi kan dele P-bølgen i to, hva utgjør de to delene?
Først høyre atriums depolarisering, så venstre.
53
Hvordan er hjertets konduksjonssystem?
Først His-bunt, så deling i to grener, venstre gren deler seg så i tre (fremre, bakre og septum) og begge grenene deler seg så i mange små purkinjefibre.
54
Hva kan vi si om vinkel mellom elektrode og en bifasisk QRS?
Elektroden står 90 grader på elektrisk strøm.
55
Hva gir positivt utslag på EKG?
Depolarisering som beveger seg mot elektroden. Repolarisering som beveger seg vekk fra elektroden.
56
Hvilket plan ser ekstremitetsavledningene hjertet i?hvilke retningerr kan de registrere?
Frontalplanet. Registrerer opp ned høyre venstre.
57
Prekordialene ser hjertet i hvilket plan og registrerer hvilke bevegelser?
Horisontalplanet. Registerer anteriort og posteriort.
58
P i avledning V1 og 3 er vanligvis? Hvorfor?
Bifasisk. Den ligger 90 grader på strømmens retning.
59
Hva skyldes Q på normalt QRS? Sees i?
Depolarisering av septum fra venstre til høyre. Sees i 1, aVL, V5 og V6!
60
Hvorfor varierer T-bølgen mer enn resten?
Repolarisering er en energikrevende prosess som lett lar seg påvirke. Depolariseringen er mer passiv.
61
Forstørrelse eller hypertrofi, kan det skilles på ekg?
Vanskelig!
62
Tegn på forstørrelse av kammer eller hypertrofi?
Lengre varighet på bølge (lengre tid å depolarisere), større amplitude eller aksedeviasjon.
63
Hva er p pulmonale? Kriterier?
Typisk utvidelse/hypertrofi av høyre atrium grunnet høyt lungetrykk over lengre tid. Kjennetegnet ved stor P-amplitude i 2 og usymmetrisk bifasisk i V1. Kan se akseforsyvning av P.
64
Hva er P mitrale? Kriterier?
Venstre atrieforstørring grunnet mitralklaffefeil. Krever at P dropper minst 1mm under isoelektrisk i V1. Breddeforøkelse med over 40ms for venstre atries del av P i V1.
65
For hvem er hypertrofikriterier lite relevante?
Pasienter under 30 grunnet tynn thoraxvegg og store utslag.
66
Kriterier for høyre ventrikkelhypertrofi?
- Høyre aksedeviasjon over 100 grader
| - R > S i V1, S > R i V6.
67
Hva ser man i tillegg til kriteriene ved alvorlig hypertrofi?
Kan se sekundære repolariseringstegn som T-inversjon og depresjon og nedadgående ST-segment.
68
Hvordan bruke EKG til å vurdere om hypertensjon har vart lenge?
Ser etter hypertrofitegn. Negativ betyr trolig at det er nytt fenomen.
69
Fem grunnleggende arrytmityper?
1. Arrytmi med sinusopphav (tempo, regularitet)
2. Ektopisk rytme
3. Re-entry
4. Konduksjonsblokk
5. Preeksitasjon (aksessorisk bunt)
70
Tempo på sinusknute, AV-knute og ventrikler?
Sinus: 60-75
AV: 40-60
Ventrikkel: 30-45
71
Paroksystisk supraventrikulær tachykardi (PSVT) skyldes ofte?
Re-entry rundt AV-knuten. Kommer ofte etter et prematurt slag. Ofte i forbindelse med kaffe, alkohol eller opphisselse.
72
Kjennetegn for PSVT? Behandling og diagnose?
Frekvens mellom 150-200. Regelmessig. Gjemte P i QRS, ser ofte en pseudo-R', liiiten R etter S.
Karotidmassasje på høyre side er ofte kurativt, og en endring i rytme også diagnostisk.
73
Kjennetegn flutter?
P-frekvens på 250-350. Regelmessig. Sagtann i 2-3.
74
Vanlig årsak flutter?
Reentry rundt trikuspidalklaffen.
75
Hvorfor funker karotidmassasje på PSVT?
Fordi problemet oftest ligger rundt AV-knuten som da stimuleres.
76
Vanligste grad av blokk ved flutter?
2:1 blokk.
77
Vanlig årsak til atrieflimmer? Kjennetegn?
Multiple reenteykretser. Irregulær rytme, 120-180. Hvis du ikke ser baseline, er ett kjenntegn at QRS er irregulært irregulære.
78
Kriterier for multifokal artriell tachykardi? Vanlig ved?
Irregulær rytme, 100-200 slag, minst tre ulike morfologiske P. Vanlig ved lungesykdom.
79
Hva er SVES og VES det samme som?
Prematurt sinusslag og prematur ventrikkulært slag!
80
Kriterier for prematurt ventrikulært slag (VES)?
QRS over 120ms i de fleste avledninger, vanligvis ingen P, noen ganger retrograd P.
81
Hva er bigemi og trigemi?
Bigemi er ett sinusslag og ett ventrikkelslag. Trigemi er to sinusslag og ett ventrikkelslag.
82
Når er premature ventrikkelslag farlige?
1. Ofte
2. Tre eller flere på rad
3. Ulike fokus, altså utseende
4. Slag som faller på T (R på T)
5. Under akutt infarkt
83
Hva kan prematurt ventrikkelslag utløse? Når?
Ventrikkeltachykardi. Spesielt hvis det faller på T.
84
Definisjon av ventrikkeltachykardi?
Tre eller flere ventrikkelutløste slag på rad.
85
Kriterier for ventrikkeltachykardi?
Rytme 120-200. Bittelitt irregulær, men vanskelig å se. Oftest uniforme QRS, men kan også være polyforme.
86
Kriterier ventrikkelflimmer?
Ingen QRS, sagtannsmønster over hele linja.
87
Hva kan gi Torsades de Pointes?
En forlenget QT-tid som ofte skyldes en lengre T. Hvis et prematurt ventrikkelslag faller på T kan det utløses Torsades de Pointes.
88
Torsades de pointes er en form for..?
Ventrikkeltachykardi.
89
Hvilke medisiner kàn gi lengre QT-tid?
Bla. Antidepressiva, antiarrytmika og soppdrepende og antihistamin tatt med erytromycin.
90
Hva er Ashman fenomenet?
Hvis en QRS kommer etter en lang pause kan man kort etter få et obskurt stort QRS som ligner prematurt ventrikkelslag. I virkelighetene er det prematurt sinusslag men med irregulær ledning gjennom ventrikkel grunnet irregulær konduksjon av signalet.
91
Tre typer blokk?
Sinusblokk, AV-blokk og grenblokk.
92
Hva er forskjell på Mobitz 1 og 2 når det gjelder plassering av blokk?
Mobitz 1 er oftest blokk i AV-knute.
| Mobitz 2 er oftest blokk i His-bunt (under AV).
93
Alvorlighetsgrad av Wenckebach og Mobitz 2? Årsak forskjell?
Wenckebach krever ofte ikke behandling, slår sjelden over i grad 3. Mobitz 2 er mer alvorlig, stor fare for grad 3 blokk. Årsaken er at Mobitz 2 er blokk i His-bunt.
94
Rytme i atrier og ventrikkel ved tredje grads AV-blokk? Hvordan ser QRS ut?
Atriene slår i 60-100. Ventriklene i 30-45. QRS er bisarrt og bredt.
95
Hvilken prøve bør du ta før du gir tredje grads AV-blokk pacemaker?
Borrelia!
96
Forklar RSR ved høyre grenblokk i V1-V2. Nevn også årsak til S i V5-V6.
De to første er normale, men den siste R kommer av den forsinkede depolarisering av høyre ventrikkel. Endringer i 5 og 6 er resiprokale.
97
Ser vi alltid kaninører i V5-V6 ved venstre grenblokk?
Nei, kan også se at R blir bredere eller taggete på toppen.
98
Sammenheng mellom hjerterytme og blokk?
Økt hjerterytme kan fremkalle en grenblokk fordi kravene til repolarisering ikke lenger møtes av konduksjonssystemet.
99
Hva er fremste kjennetegn på hemiblokk?
Aksedeviasjon.
100
Kriterier for venstre bakre hemiblokk?
Høyre aksedeviasjon mellom 90 og 180. Normal QRS. Ingen ST eller T-patologi. Ingen hypertrofi.
101
Kriterier for venstre fremre hemiblokk?
Venstre aksedeviasjon mellom -30 og -90. Normal QRS. Ingen ST eller T-patologi. Ingen hypertrofi.
102
Hva er vanligst av fremre og bakre venstre hemiblokk?
Fremre. Bakre ses bare i syke hjerter, fremre også i friske.
103
Hva er bifascikulær blokk?
Samtidig høyre grenblokk og enten bakre eller fremre hemiblokk.
104
Hvilke to typer preeksitasjoner finnes?
Wolff Parkinson White og Lown-Ganong-Levine.
105
Hva er bundle of Kent?
Den aksessoriske bunten i WPW som forbinder atrium og ventrikkel.
106
Kriterier for LGL?
Forkortet PQ-tid under 120 ms. Normal QRS. Ingen delta-bølge.
107
Hva er galt ved LGL?
En bypass av AV, som hindrer den normale forlengelsen av signalet.
108
Hva er de to vanligste arrytmiene forbundet med WPW? Hvor mange får i alle fal en av disse?
Paroksystisk supraventrikulær tachykardi og atrieflimmer (som kan gi ventrikkelflimmer via aksessorisk bunt). 60% får i alle fall en av disse.
109
Kriterier WPW?
PQ under 120 ms og QRS mer enn 120 ms. Kan se deltabølge grunnet tidlig depolarisering av deler av ventrikkelen gjennom bundle of Kent.
110
Tre stadier ved myokardinfarkt på EKG?
1. T-bølge blir høyere.
2. T-inversjon
3. ST-elevasjon
4. Q-bølge
111
Hva er T-inversjon diagnostisk for? Hva skiller inversjon ved infarkt fra andre ting?
Iskemi, ikke infarkt. Både grenblokk og hypertrofi kan gi inversjon. Ved infarkt er T ofte symmetrisk i sin inversjon.
112
Varig ST-elevasjon utover de normale timene kan tyde på?
Aneurisme i ventrikkelveggen.
113
Hvordan skille J-elevasjon fra ST-elevasjon?
Ved ekte ST-elevasjon går QRS ofte sammen med T.
114
Hvor lang tid tar det før Q-bølger?
Timer til dager.
115
Hvorfor oppstår Q-bølger?
Området som er skadet blir elektrisk stille, og all strøm vil dermed gå fra dette punktet.
116
Hvor lenge blir T invertert etter infarkt?
Måneder til år.
117
Kriterier for bakreveggs infarkt?
Stor R (større enn S) og ST-depresjon i V1. Ingen akseforskyvning skiller den fra høyre ventrikkelhypertrofi.
118
Hvordan ser signifikante ST-depresjoner ut?
De er nedadgående i starten eller helt horisontale. Som som er oppadgående er ofte ikke signifikante. Oppadgående kan ofte være signifikante, men sjeldnere.
119
Hva avgjør alvorlighet av hyperkalemi, serumprøve eller EKG?
EKG er mest sensitiv!
120
Tre steg i hyperkalemiens påvirkning av EKG?
Først en høy T, dernest lengre PQ og flate P, til slutt bredere QRS som til slutt flyter sammen med T. Ligner da på VT.
121
Tre tegn på hypokalemi på EKG?
ST-depresjon, flatere T, U-bølge (som en T etter T).
122
Påvirkning av endret kalsiumnivå på EKG? Fare for?
Hypokalemi gir større QT-tid.
Hyperkalemi gir kortere QT-tid.
Fare for Torsades de Pointes ved hypokalemi!
123
Hva gir digitalis på EKG? Farlig?
ST-depresjon med slak nedadgående linje. Ikke farlig.
124
Hva er effekten av Digitalis og hva kan en toksisk dose da gjøre?
Den forlenger tiden gjennom AV-knuten. Større dose kan gi AV-blokk.
125
Perikadritt på EKG?
ST-hevning i mange avledninger. Ofte T-inversjon etter at ST-segmentet er normalt igjen.
126
Tegn på perikardvæske på EKG?
Lavere amplitude på alt sammen!
127
Kols på EKG?
Kan vise lav amplitude på alt (lunger legger seg over), høyre aksedeviasjon (endrer hjertets posisjon, samt hypertrofi) og dårlig R-progresjon.
128
Lungeemboli på EKG?
Høyre ventrikkelhypertrofi med repolariseringstegn (akutt dilatasjon), høyre grenblokk, stor S i 1 og Q i 3 (S1Q3).
129
Infarkt eller subaraknoidal blødning på EKG?
T-inversjon som er brede og type. Bradykardi. U-bølger kan forekomme.
130
Hva er sinusrytme, nodal rytme og ventrikkelrytme?
Sinusrytme når rytmen stammer fra sinusknuten. Nodal når den stammer fra AV-knuten. Ventrikulær når den stammer fra ventrikkelen.
