Overgangsundervisning hjernen

Question 1

Hva består basalgangliene av?

Answer 1

Nucleus caudatus
Putamen
Globus pallidus
\+
Sub nigra 
Nucleus subthalamicus

Question 2

Hva består striatum av?

Answer 2

Nucleus caudatus

Putamen

Question 3

Hva gjør basalgangliene?

Answer 3

Kontroll av bevegelser, kontroll av øyebevegelser, kontroll av kognitive funksjoner og kontroll av emosjonelle funksjoner.

+ Lateral inhibisjon

Question 4

Signalretning basalganlgier?

Answer 4

• korteks -> striatum -> pallidum -> thalamus -> korteks

Question 5

Hva er hemmende og stimulerende substanser i CNS?

Answer 5

GABA: -
Glutamat: +

Question 6

Hvorfor en indirekte (inhibitorisk) og en direkte (stimulerende) sløyfe i basalgangliene ?

Answer 6

Lateral inhibisjon.
Gir basalganglier muligheten til å arbeide mer presist. Kan skifte mellom bevegelsesmønstre, sette i gang og avslutte bevegelser. Skarpere seleksjon av ønsket program på bekostning av konkurrerende programmer.

Question 7

Hovedfunksjonene til cerebellum?

Answer 7

• Kontroll av bevegelser den ikke har satt igang selv
• Motorisk læring
• Står i forbindelse med motorisk korteks, ryggmargen, likevektskjerner, øyebevegelseskjerner og motornevroner i ryggmargen

Question 8

Hvis man skader cerebellum, hvilken side av kroppen affiseres?

Answer 8

Samme side.

Forbindelsene fra cerebellum til cortex krysser i hjernestammen, og forbindelsene fra cortex til cerebellum krysser også. Altså vil skade på den ene siders cerebellum gi utfall på samme siders ekstremiteter

Question 9

Hva er de tre funksjonelle hoveddelene av cerebellum?

Answer 9

Vestibulocerebellum (flocculus)
- Balanse og øyebevegelser

Spinocerebellum

• Medialt
• Informasjon fra medulla spinalis

Cerebrocerebellum

• 90% av lillehjernens volum
• Lateralt
• Kontakt med cortex cerebri (motorisk planlegging og læring)

Question 10

Hvordan kommuniserer cortex med andre deler av hjernen?

Answer 10

Pyramideceller til subkortikale områder eller andre deler av cortex.

Internevroner gir informasjon innad i cortex.

Question 11

Hva er cortex’ assosiasjonsområder?

Answer 11

Delene av korteks som hverken mottar direkte sanseinformasjon eller er direkte knyttet til subkortikale motoriske områder.

Parietalt: oppmerksomhet, romlige forhold, forhold til omgivelsene

Temporalt: gjenkjenning.

Frontalt: planlegging.

Question 12

Når får man kontralateralt neglektsyndrom?

Answer 12

• Skade i parietallappens assosiasjonsområder
• Skade i høyre parietallapp: kan f.eks. bare tegne et halvt hus (høyre del)
• Høyre parietalkorteks dominerer romlig oppmerksomhet: skade i høyre parietallapp vil gi alvorlig venstresidig neglekt. Skade i venstre parietallapp vil gi minimal høyresidig neglekt

(dette er et eksempel på lateralisering)

Question 13

Hva gjør assosiasjonsområdene til frontallappen?

Answer 13

Frontale assosiasjonsområder: planlegging, valg og styring av kompleks adferd basert på sensorisk stimuli, hukommelse og erfaring. arbeidshukommelse, karakter, personlighet, etiske valg.

Question 14

Hva kalles for den femte hjernelapp?

Answer 14

Insula.
Ligger skjult under sulcus lateralis.

Mottar alle typer sanseinformajson

Question 15

Hva gjør temporallappens assosiasjonsområder?

Answer 15

Temporale assosiasjonsområder: gjenkjenning av ansikter, ting, stimuli. Visuell og auditiv informasjon (ventral strøm fra occipitallappen).

Question 16

Hva leder skade av temporallappens assosiasjonskorteks til?

Answer 16

Agnosi: kjenner ikke igjen ting og personer.

Question 17

Hva står mediale temporallapp for? (bl.a. hippocampus)

Answer 17

Deklarativ og romlig hukommelse.
Romlig kart for navigasjon.

(Hukommelse + stedsans)

Question 18

Hva skjer ved skade av mediale temporallapp?

Answer 18

Amnesi: kan ikke lære eller huske ny informasjon

Question 19

Hva gjør occipitallappens assosiasjonsområder, og hva skjer ved skade?

Answer 19

Assosiasjonsområder: gjenkjenning og identifisering basert på synsinntrykk

Skade på assosiasjonsområdene: visuell agnosi. Blindsyn

Question 20

Områder for empati?

Answer 20

Fremre gyrus cinguli og fremre insula

Question 21

Arbeidsfordeling mellom hemisfærene? (lateralisering)

Answer 21

Venstre hemisfære:
- Språk, tall, analytisk evne, positive emosjoner, rytme, syn i høyre synsfelt, stereognosi (høyre hånd)

Høyre hemisfære:
- Romoppfatning, mønstre, negative emosjoner, venstre synsfelt, stereognosi (venstre hånd), melodi, (språk)

Question 22

Inndeling av hukommelse?

Answer 22

Sensorisk minne
- 0,1 sek

Arbeidsminne/kortidshukommelse

• Sek til min
• Holder aktuell informasjon fra mange kilder tilgjengelig mens det integreres og brukes til å løse oppgaver (samtale, finne noe, regne, kjøre bil etc)

Langtidsminne

• Fra minutter til år
• Deles inn i deklarativ og implisitt
• Lagres i hjernebarken

Question 23

Hebbs regel?

Answer 23

Ved samtidig fyring mellom to nevroner blir synapsene mellom dem styrket for evig (langtidspotensiering)

Question 24

Hva er deklarativ vs implisitt langtidshukommelse?

Answer 24

Deklerativ/eksplisitt

• Tilgjengelig for bevisstheten
• Hippocampus spesielt
• Episodisk hukommelse (hendelser)
• Semantisk hukommelse (fakta)

Non-deklerativ/Implisitt

• Ikke tilgjengelig for bevisstheten
• Motorisk læring
• Emosjonell læring

Question 25

Hvilke deler av hjernen er viktige for emosjoner?

Answer 25

Amygdala og resten av det limbisre system

Question 26

Hjernens språkområder?

Answer 26

• Brocas område (bakre, venstre frontallapp): produserer tale.
• Wernickes område (bakre, venstre temorallapp): forståelse av tale.
• M1
• S1
• primær synsbark (V1)
• primær hørselsbark (A1)

Question 27

Hva slags afasi får man ved skade av bakre venstre frontallapp?

Answer 27

Motorisk afasi/Brokas afasi/ekspressiv afasi

Problemer med å snakke: Finne ord, forme setninger (gramatikk, syntaks).

Symptomer:

• Stotrende tale
• Tendens til å gjenta ord og setninger
• Forstyrret syntaks
• Forstyrret grammatikk

Question 28

Hva slags afasi får man ved skade av bakre venstre temporallapp?

Answer 28

Sensorisk afasi/Wernickels afasi/impressiv afasi

Problemer med å forstå språk: Forstå hva ord og setninger betyr.

Symptomer

• Flytende tale
• Adekvat syntaks og gramatikk
• Lager nye, meningsløse ord
• Problemer med å forstå hva ord og 
setninger betyr

Question 29

N oculomotorius innerverer…?

Answer 29

m levator palpebra superior
4 indre øyemuskler
Parasymp til m constrictor pupillae

Question 30

Facialis innerverer…?

Answer 30

• sensorisk: litt på øret
• motorisk: mimisk musklatur (buccinatur, sygmaticus major, orbitalis occuli, orbitalis oris),
• parasymp: tårekjertler, glandula sublingualis og submandibularis
• smak: ytre 2/3 av tunge (tuba auditiva)

Question 31

Glossopharyngeus innerverer…?

Answer 31

• sensorisk: bakre tunge, myke gane, tonsillen, pharyngealmuccosa, cavitas tympanicus, tuba auditiva, litt hud ytre øre
• motorisk: m constrictor pharyngeus
• smak: bakre 1/3

Question 32

Vagus innerverer?

Answer 32

• parasympathetic: indre organer
• sensorisk: ytre ørekanal, trommmehinnen, nedre del av pharynx, under stemmebåndene
• motorisk: pharynx- og larynx-musklatur (m constrictor pharynges, sammen med glossopharyngeus)
• smak: epiglottis

Question 33

Hvilke kjerner er i mesencephalon?

Answer 33

Oculomotorius og trochlearis

Question 34

Hvilke kjerner er i pons?

Answer 34

Trigeminus, abducens, facialis

Question 35

Hvilke kjerner er i medulla oblongata?

Answer 35

Vestibulocochlearis,

glossopharyngeus, motorisk vaguskjerne, accessorius, hypoglossus, nucleus ambiguus, spinale trigeminus

Question 36

Hva gjør basalgangliene?

Answer 36

• Kommuniserer med hjernebarken om initiering, innlæring og utførelse av bevegelser.
• Nødvendig for normale bevegelser, inkludert planlegging, seleksjon og skifte mellom forskjellige bevegelsesmønstre.

Question 37

Annet navn på pyramidebanen?

Answer 37

Tractus corticospinalis

Question 38

Forløp og innervering pyramidebanen?

Answer 38

Kommer fra MI (flest), PMA, SMA, SI og S2 eller bakre parietalkorteks, og går til cortex cerebri og passerer gjennom capsula interna - pons - medulla oblongata.

De fleste krysser over i medulla oblongata (pyramidekrysningen/pyramis).

De som krysser over går til distale ekstremitetsmuskler, mens de ukryssede kontrollerer proksimale muskler.

- ukryssede: går ventralt i medulla spinalis
- kryssede: ekstremitetsmusklatur og nedre ansikt. Går lateralt i medulla spinalis
- begge deler: panne, rygg og trunkalmusklatur, tygge-, tunge-, svelg- og stemmebåndsmusklatur

OBS: De som krysser innerverer motsatt side av kroppen.

OBS2: mediale del av fibrene skal til beina, mens de laterale skal til armene.

Question 39

Hvordan se forskjell på perifer og sentral facialisparese?

Answer 39

• sentral: om du f.eks skader en hjernelapp vil du fortsatt kunne rynke pannen fordi det skader før det har krysset, og hjernen mottar både kryssede og ukryssede fibre
• perifer: skades etter de har krysset men før de har innervert noe som helst, slik at du ikke lenger kan rynke pannen heller

Question 40

Strukturer som inngår i en refleks?

Answer 40

Reseptor - afferent ledd - reflekssenter - efferent ledd - effektorcelle

Question 41

Lokale sanseorganer i eller nær musklene?

Answer 41

Muskelspoler

• Proprioseptor og mekanoreseptor
• Registrerer muskelens lengde

Senespoler

• Proprioseptor og mekanoreseptor
• Registrerer kontraksjonskraft

Leddreseptorer

• Proprioseptor og mekanoreseptor
• Registrering av bevegelse og stilling i ledd
• Reagerer kun i ytterstilling

Lavterskel mekanoreseptorer

Smertereseptorer

Question 42

Eksempel på monosynaptisk strekkrefleks?

Answer 42

Patellarrefleksen.

Question 43

Hva er fleksorrefleksen? (avvergerefleks)

Answer 43

• Aktiveres av nociceptorer
• Samordnet kontraksjon av mange muskler
• Via ryggmargen, ikke hjernestammen etc. F.eks. når du tar på noe varmt
• Aktiverer fleksorer og hemmer ekstensorer på samme side (fleksjons- eller avvergerefleks)
• Kan også aktivere ekstensorer og hemme fleksorer på motsatt side (krysset ekstensor-refleks)
• Polysynaptisk
• Omfatter mange ledd (stor spredning, reflekssentrum i mange ryggmargssegmenter)
• Flytte hudområdet reflektorisk bort fra smertestimuli

Question 44

Hvilke nervefibre har hvilke egenskaper?

Answer 44

A-alfa: størst diameter, raskest ledningshastighet. Lettest stimulert.

A-beta: nest størst diameter, nest raskest ledningshastighet. Kilende følelser.

A-delta: nest minst diameter, nest tregest ledningshastighet. Stikkende smerte.

C: minst diameter (umyeliniserte) og tregest. Styrer smerte, brennende smerte.

Question 45

Hvilken somatosensorisk bane rapporterer om hva?

Answer 45

Lemniscus medialis: leder fra lavterskelsreseptorer og er tykke, og rapporterer derfor om trykk, berøring, vibrasjon, leddsans. (Ligger i bakstrengen) (Banen krysser først i lemniscus medialis i medulla oblongata på vei oppover) (A-alfa og A-beta fibre)

Tractus spinothalamicus: leder fra de tynneste fibrene og er derfor viktige for formidling av smerte og temperatursans. (Banen ligger i sidestrengen)
(Banen krysser med en gang på vei oppover i medulla spinalis) (A-delta og C-fibre)

Question 46

Hva er Brown-Sequards syndrom?

Answer 46

Pasient har fått en skade på den ene siden av ryggmargen, ofte på cervikalnivå, som medfører nedsatt berøringssans og lammelse på den samme siden av kroppen og nedsatt smerte- og temperatursans på den andre siden av kroppen.
Dette skyldes at smertefibrene krysser med en gang (i medulla spinalis), mens berøringsfibrene ikke krysser før i medulla oblongata