ALS Flashcards
ALS står for?
Amyotrofisk lateral sklerose
Hva er den vanligste motornevronsykdommen hos voksne?
ALS
Hva er karakteristisk for ALS?
- Symptomer og funn ved ALS er korresponderende til degenerasjon av øvre (ØMN) OG nedre (NMN) motornevron.
- Områdene av nervesystemet som styrer muskulaturen kalles ofte det motoriske system. Det er bygget opp av to påfølgende nerveceller, et øvre og et nedre motornevron. Øvre motornevron strekker seg fra hjernebarken i pannelappen og kobler seg ved synapse til nedre motornevron i hjernestammen og ryggmargen.
- Det nedre motornevron løper i perifere nerver til kroppens tverrstripede muskulatur.
Vanligste første symptom?
Svakhetsopplevelse:
- enten svakhet i tunge/svelg først (tale- og svelgvansker) eller svakhet i ekstremitetene først (asymmetrisk kraftsvikt)
Perifere funn ved ALS?
Muskelatrofi
- Oftest lettest å påvise i hendene
Slappe pareser
Fasikulasjoner
- Permanent til stede
- Utbredte
- Assosiert med kraftsvikt
- Ved bulbær kan man ha fasikulasjoner i tungen
Sentrale funn ved ALS?
(Relativ) hyperrefleksi
Plantar inversjon
Spastisitet
Hvorfor sier man at man har “relativ” hyperrelfeksi ved ALS?
Siden nedre motornevron også rammes kan en få bortfall av visse senerereflekser
- Dersom man har atrofi et område, men refleksen fortsatt kan utløses = tenk både øvre- og nedre motornevron (ved ren nedre motornevron vil refleksen ikke kunne utløses i et område med atrofi)
Hvor mange rammes av kognitiv dysfunksjon?
20-50%.
10% utvikler frontallappsdemens.
40% har frontotemporale symptomer uten demens: endret personlighet, egoistiske, manglende forståelse for hvordan sykdommen affiserer andre i familiene etc
Hvilke muskler rammes sent i forløpet?
Selv om sykdommen i utgangspunktet kan ramme kontroll av all viljestyrt muskulatur, er det et gjennomgående trekk at tverrstripet muskulatur som styrer øyebevegelser og endetarmens lukkemuskel rammes svært sent i forløpet, og i de fleste sykdomsforløp vil ikke funksjonstap manifestere seg her. Mange pasienter vil derfor kunne styre kommunikasjonshjelpemidler med viljestyrte øyebevegelser, også sent i sykdomsforløpet.
Median overlevelse etter diagnose?
30 måneder, men stor variasjon
Hvilke måter kan sykdommen starte på?
Spinal/klassisk
- Muskulatur i ekstremitetene rammes først
- Starter i én arm eller ett bein
Bulbær
- Starter i banene som styrer motorikk fra hjernestammen
- Muskulatur i munnhule og svelg
Hva karakteriserer spinal ALS/klassisk ALS?
- Oftest rammes systemet som styrer muskulatur i ekstremitetene først, slik at sykdommen starter med funksjonssvikt i én arm eller ett ben, såkalt «spinal start», hvor spinal viser til medulla spinalis.
- Lammelse, atrofi, fasikulasjoner og evt. stivhet i muskler og armer, bein og overkropp.
- Skyldes skade av motoriske nerver på ryggmargsnivå
- I sjeldne tilfeller starter sykdommen i øvre del av ryggmargen, der den motoriske nerven til diafragma har utspring, som medfører pustevansker.
Hva karakteriserer bulber ALS?
- Starter sykdommen i banene som styrer motorikk fra hjernestammen, rammes muskulatur i munnhulen og svelg med tidlige vansker med å artikulere og svelge flytende væsker. Dette kalles «bulbær start», hvor «bulbær» viser til hjernestammen.
- Parese og atrofi av tunge og svelg fører til dysfoni, dysartri, sialoré og dysfagi.
- Uten andre symptomer første 6 mnd. Ca. 20%.
- Skyldes skade på de motoriske nervene på nedre hjernestammenivå (CN IX, X, XI og XII)
Hvordan stille diagnosen ALS?
Diagnosen baseres på typisk klinikk og EMG-funn, samt eksklusjon av differensialdiagnoser.
Supplerende us:
- EMG nevrografi (viktigst)
- Spinalvæskeanalyse (utelukke differ og se etter nevrofilament)
- Lab (normale ved ALS, men CK kan være lett forhøyet, samt gangliosid GM1-antistoffer)
- MR nevroakse
- MR cerebri
- FDG-PET
- Muskelbiopsi (myopati)
Positiv prediktiv verdi ved følgende funn:
- Generaliserte fasikulasjoner
- Bilateral atrofi av tungen
- Split hand (mer atrofi lateralt enn medialt)
- Emosjonalitet (økt respons på emosjonelle stimuli)
- Kognitiv og adferdsmessig endring
Hvilke funn kan gi diagnosen positiv prediktiv verdi?
Positiv prediktiv verdi ved følgende funn:
- Generaliserte fasikulasjoner
- Bilateral atrofi av tungen
- Split hand (mer atrofi lateralt enn medialt)
- Emosjonalitet (økt respons på emosjonelle stimuli)
- Kognitiv og adferdsmessig endring