Infeksjoner i nervesystemet Flashcards

1
Q

Diagnostikk?

A
  • Anamnese og klinisk us er viktig
  • «Alltid» spinalvæskeundersøkelse ved mistanke om infeksjon i nervesystemet
  • MR av hjerne/ryggmarg/nerverøtter
  • EEG ved mistanke om cerebral påvirkning
  • Hjernebiopsi kan være nødvendig
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Spinalvæske-us?

A

Påvisning av antigen/antistoff:

  • Mikroskopi/dyrkning kan påvise agens direkte
  • PCR kan påvise agens tidlig i forløpet
  • Spesifikke antistoffer kommer etter uker (IgM>IgG)

Celler:

  • Virus: 0 - 1000 celler (flest mononukleære)
  • Bakterier: vanligvis > 1000 celler (flest granulocytter)

Glukose:
- Lav ratio (<40%) CSF/serum typisk ved bakteriell infeksjon

Protein:

  • Økning ved skadet BBB
  • Ofte normalt ved virusinfeksjoner
  • Vanligvis økt ved bakteriell infeksjon

Elektroforese/iso-elektrisk fokusering:

  • Intratekal immunoglobulinproduksjon
  • Polyklonal —> oligoklonalt
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Celletall ved virus og bakterier i CSF?

A
  • Virus: 0 - 1000 celler (flest mononukleære)

- Bakterier: vanligvis > 1000 celler (flest granulocytter)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Glukose CSF ved infeksjon?

A

Lav ratio (<40%) CSF/serum typisk ved bakteriell infeksjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Protein i CSF ved infeksjon?

A

Økning ved skadet BBB

Ofte normalt ved virusinfeksjoner

Vanligvis økt ved bakteriell infeksjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Måter å påvise antigen eller antistoff i CSF?

A

Mikroskopi/dyrkning kan påvise agens direkte

PCR kan påvise agens tidlig i forløpet

Spesifikke antistoffer kommer etter uker (IgM>IgG)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Nevn noen mulige bakterielle infeksjoner i nervesystemet?

A
  • Bakteriell meningitt
  • Hjerneabscess
  • Tuberkulose: basal meningitt
  • Lepra
  • Toksiner: difteri, tetanus, botulisme
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Symptomer bakteriell meningitt?

A
  • Feber, hodepine, kvalme, nedsatt bevissthet, irritabilitet
  • Nakkestivhet, lyssky
  • Petekkier ved meningokokker
  • NB: klassiske symptomer kan mangle hos gamle, svært syke og immunsupprimerte
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Utredning ved mistanke om bakteriell meningitt?

A

Spinalpunksjon umiddelbart

  • Bruk tynn nål
  • Mål trykk (økt), celler (økte nøytrofile, protein (økt), glukose (redusert), dyrkning, PCR for virus (husk ekstra glass)

Blodprøve:
- Glukose, hvite med diff, CRP, Na, blodkultur x 2, hurtigtest på pneumokokkantigen

CT caput ved krampeanfall, papilleødem, svekket bevissthet, fokale nevrologiske utfall og hos immunkomprimerte (?)
- For alle andre prioriteres spinalpunksjon før CT caput

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Vanligste bakterielle agens ved bakteriell meningitt?

A

Premature barn < 1 måned
- Gruppe B-streptokokker og E.coli

Barn > 2 år og voksne:
- Pneumokokker og meningokokker

Pasienter > 50 år
- Tenk også Listeria monocytogenes og streptokokker

Etter hodeskade og kirurgi
- Stafylokokker, pseudomonas, pneumokokker, H. influenzae

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Behandling av bakteriell meningitt?

A

Startes umiddelbart etter spinalpunksjon!

Antibiotika:
- Cefotaksim + ampicillin i.v. eller
 Ceftriakson i.v + ampicillin i.v. (3 gram x 4)

Adjuvant steroidbehandling:

  • Deksametason i.v. gis ved all akutt bakteriell meningitt ved innkomst
  • Har kun dokumentert effekt ved pneumokokkmeningitt
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Symptomer på hjerneabscess?

A
  • Pasientene er dårlige!

- Hodepine, feber, fokale nevrologiske utfall

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva kan gi hjerneabscess?

A

Ofte spredning fra andre infeksjoner:

  • Direkte (eks fra tanninfeksjon, sinusitt)
  • Hematogen (eks endokarditt, lunge, hud)
  • Etter nevrokirurgiske inngrep eller traumer
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Diagnose hjerneabscess?

A

CT caput:
- Viser en eller flere fokale lesjoner med ringformet kontrastopptak

MR caput
- Mer sensitiv

Spinalpunksjon: KONTRAINDUSERT!

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hvilken utredning skal IKKE gjøres hos pas med hjerneabsess?

A

Spinalpunksjon!

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Behandling hjerneabscess?

A
  • Kombinasjon av antibiotika i 6-8 uker og kirurgisk drenasje
  • Oftest kombo av ceftriakson + metronidazol i.v.
  • Ved posttraumatisk eller postoperativ abscess: ceftriakson + vankomycin i.v.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Muskelkramper, kan ramme pustmuskulatur?

A

Tetanus

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Diplopi, ptose, svelgvansker, parese i nakke og ekstremitetsmuskler, respirasjonsmuskler kan rammes?

A

Clostridium botulinum

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hvordan smitter botulisme? Hvorfor gir det lammelser?

A

Via næringsmidler eller sår. Irreversibel hemming av Ach-frigjøring.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Virusinfeksjoner i nervesystemet?

A
  • Virusmeningitt
  • Virus-encephalitt
  • Radikulitt: feks herpes-radikulitt eller borrelia
  • Poliomyelitt: rammer motornevroner og gir perifere pareser
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Vanlige agens virusmeningitt?

A
  • Enterovirus, HSV 2, adenovirus, borrelia

- CMV, HIV, (sopp hos immunsupprimerte)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Symptomer viral meningitt?

A
  • Hodepine, kvalme, uvelhet, lett feber, evt nakkestivhet
  • Sjeldent fokale nevrologiske symptomer
  • Varer ofte < 1 uke
  • Kan residivere (Mollarets meningitt (HSV2))
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Utredning viral meningitt?

A

Som ved bakteriell

Spinalvæskefunn:

  • 10-1000 hvite/mm3 (lymfocytose)
  • Moderat økte proteiner
  • Normal glukoseratio
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Behandling viral meningitt?

A
  • Oftest ingen spesifikk behandling
    • Sannsynlig HSV: Aciclovir 10 mg/kg i.v. hver 8. time
    • Start med antibiotika ved tvil om bakteriell årsak
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Hvor mange dør ved encefalitt?

A

70%, halvparten får alvorlige sekveler

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Hyppigste årsak til encefalitt?

A

Virus

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Symptomer encefalitt?

A
  • Endret bevissthet
  • Endret personlighet
  • Forvirring
  • Hodepine
  • Evt. feber, evt. nevrologiske utfall (pareser, ustøhet, afasi), epileptiske anfall, status epileptikus.
  • Symptomene kommer ofte akutt eller subakutt, men kan også komme mer snikende. Infeksiøse encefalitter er oftest, men ikke alltid, ledsaget av feber og allmennsymptomer
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Diagnostikk encefalitt?

A
  • Kombinasjon av kliniske symptomer og funn, forhøyet celletall i CSF og evt. MR funn.
  • Infeksiøs etiologi verifiseres med påvisning av infeksiøst agens med PCR eller antistoffer, og autoimmun etiologi verifiseres med autoantistoffer og/eller MR funn.
  • Blodprøver: rutineanalyser ved mistanke om infeksjon (hematologi, nyrefunksjon, leverfunksjon, elektrolytter, blodsukker, CRP, evt blodkultur) + antistoffer (borrelia, TBE andre virus) + evt. encefalittantistoffer
  • Spinalvæske: futineanalyser, PCR og antistoffer mot virus, bakterier, sopp og parasitter. Evt encefalittantistoffer.
  • MR caput
  • EEG: ofte uspesifikt, men kan være nyttig
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Funn ved HSV1-encefalitt?

A
  • Ofte uspesifikke symptomer med rask utvikling
  • 90% har feber
  • 70% dør ubehandlet, 10% ved optimal behandling
  • MR caput viser oftest funn i en/begge temporallapper
  • EEG er ofte patologisk
  • Spinalvæske: PCR kan være negativ - ta ALLTID ny prøve ved klinisk mistanke! Etter én til to uker har ca. 100% antistoffer. CSF-laktat aldri > 2 (????)
30
Q

Hvor mange % av de med borreliose får nevroborreliose?

A

10%

31
Q

Stadier av nevroborreliose?

A
  1. Tidlig borreliose
    - Erythema migrans
    - Allmennsymptomer
  2. Tidlig systemisk borreliose
    - 1-6 mnd
    - Nevroborreliose: alle deler av nervesystemet kan rammes
    - Artritt, karditt, allmennsymptomer etc.
  3. Sen borrelisoe
    - >6 mnd
    - Acrodermatitis chronica atrophicans
    - Kronisk artritt
    - OBS: sen borreliose er «bare?» borreliose som ikke er behandlet
32
Q

Borrelia-antistoffer?

A
  • Kan mangle i serum og CSF første 6-8 uker. EM er en klinisk diagnose!
  • «Alltid» til stede ved sen lyme-borreliose
  • Borrelia IgM er lite spesifikt: andre sykdommer kan gi et positivt svar
  • 15-20% av friske er positive i høyendemiske områder
  • Antistoffer kan være positive i mange år tross vellykket behandling
33
Q

Bannwarth syndrom?

A

Klassisk akutt nevroborreliose: Bannwarth syndrom:
I. lymfocyttær meningitt
II. Kranial nevritt
III. Smertefull radikulitt
- CNS-affeksjon: sjeldent. Gir myelitt, encephalitt, vaskulitt (???)

34
Q

Kriterier nevroborreliose?

A
  1. Nevrologiske symptomer forenelig med LNB uten annen åpenbar forklaring
  2. CSF pleocytose (høyt antall leukocytter, > 5 leukocytter)
  3. Borrelia-antistoff-produksjon i spinalvæsken

Sikker nevroborreliose: 3/3 kriterier, mulig: 2/3 kriterier

35
Q

Behandling av nevroborreliose?

A

Akutt nevroborreliose:

  • Tabletter i 14 dager:
  • Doxycyclin 200 mg x 1 eller ceftriaxone i.v. 2 gram x 1

Ved CNS-affeksjon:
- Ceftriaxone i.v. 2 gram x 1.

Sen nevroborreliose: 3 ukers behandling

36
Q

Årsak og symptomer tick borne encephalitt?

A
  • Flavavirus
  • Ofte bifasisk forløp:
    • Fase 1: Feber, almennsymptomer i 1 uke
    • Fase 2: Feber og meningitt/encephalitt, eventuelt radikulitt/myelitt etter friskt intervall
37
Q

Diagnose og behandling tick borne encefalitt?

A
  • CSF: Inflammasjonstegn
  • Diagnose: Spesifikke IgM-antistoffer i serum
  • Kun symptomatisk behandling
  • Dødelighet ca. 1%
  • 40% får sekvele
  • Vaksine anbefalt i Agder-fylkene, Telemark og Vestfold
38
Q

Hvorfor gir prioner skade?

A
  • Ved kontakt mellom normalt prionprotein og patogen form skjer en strukturell endring i den normale formen (alfa-helix > beta-helix)
    • Den unormale formen akkumuleres i nervecellene og gir irreversibel skade
39
Q

Hyppigste sporadiske prionsykdom?

A

Sporadiske: 85-90%

Sporadisk Creuzfeldt-Jakobs sykdom hyppigste

40
Q

Klassisk triade ved sporadisk Creuzfeldt-Jakobs sykdom?

A

Rask progredierende demens
Myoklonier
Ataksi

(De fleste dør innen 1/2-2 år)

41
Q

Årsaker iatrogen Creuzfeldt-Jakobs?

A
  • Transplantasjon av cornea og dura fra avdøde
    - Nevrokirurgiske instrumenter
    - Veksthormoner fremstilt fra hypofyser fra lik
42
Q

Familiær CJD?

A
  • Autosomal dominant arvegang
    - Noe lavere gjennomsnittsalder (55 år) ved debut
    - Noen har lengre overlevelse, ellers ofte ikke mulig å skille fra sporadisk CJD
43
Q

Funn ved CJD?

A

Spinalvæskefunn ved CJD:

  • Normalt celletall
  • Kan ha lett økt protein
  • 20% har oligoklonale bånd
  • Protein 14-3-3 (sporadisk)
  • Økt CSF T-tau er typisk

MR:
- Hyperintensitet i basalganglier eller i minst 2 kortikale regioner (temporalt, parietalt eller occipitalt)

Nevropatologi:

  • Spongiform degenerasjon
  • Atrofi og gliose
  • Ingen inflammasjon
  • 10-15% har amyloide plaque
  • Prioner kan påvises ved immunhistokjemi
44
Q

Mulige spredningsveier til CNS?

A

Hematogent:

  • Arteriell blodforsyning vanligste
  • Retrograd venøs spreding via anastomoser mellom ansikstvener og venøse sinuser i skallen (nese-abscesser)

Direkte spredning
- Traume, iatrogent (lumbalpunksjon), eller via spredning fra mastoider, frontalsinus, tanninfeksjonek, osteomyelitt, kongenitte malformasjoner

Via perifere nerver:
- Rabies og herpes zoster

45
Q

Hva kan gi epidural abscess?

A

Spredning sinuser eller osteomyelitt, eller otitis media

46
Q

Hva er meningoencefalitt?

A

Spredning av meningitt til underliggende hjernevev

47
Q

Makroskopisk akutt og fullminant meningitt?

A

Akutt:

  • Eksudat inni leptomeningene over overflaten av hjernen
  • Puss følger årene på hjerneoverflaten

Fullminant:
- Inflammatoriske celler infiltrerer veggene i leptomeningale vener og kan spres til hjernen eller til ventriklene

48
Q

Meningitt histolomororlogi?

A

Nøytrofile i subaraknoidalrommet

Kan finne abcesser i hjernen

Flebitt kan gi hemroagiske infarkter

49
Q

Makroskopisk viral meningiitt? Mikroskopisk?

A

Kun en sjelden gang hjerneødem, ikke noe annet å se. Ofte normalt mikroskopisk også, evt lymfotcyttinfiltrat

50
Q

Hva kan gi kronisk meningitt? Symptomer?

A

Tuberkulose.

  • Hodepine
  • Slitenhet
  • Forvirring
  • Oppkast
51
Q

CSF ved tuberkuløs meningitt?

A
  • Kun moderat økt celletatt
  • Proteinnivå veldig økt!
  • Glukose moderat redusert eller normalt
52
Q

Komplikasjoner ved tuberkuløs kronisk meningitt?

A
  • Kan gi intraparenkymale tuberkulomer i hjernen

- Kan føre til araknoid fibrose som kan føre til hydrocephalus

53
Q

Morfologi tuberkuløs kronisk meningitt?

A

Gelatinøs fibrøst eksudat i subaraknoidalrommet som kan fylle cisternene og fange hjernenerver

Kan få obliterativ endarteritt (?????) med inflammatoriske infiltratør og intima-fortykkelse

Blanding av lymfocytter, plasmaceller og makrofager + granulomer med kjempeceller

54
Q

Nevrosyfilis? (Treponema pallidum)

A

HIV-pasienter

Meningovaskulær nevrosyfilis

Parenkymal nevrosyfilis

Tabes dorsalis: skade på de sensoriske nervene i dorsale røtter

  • Ataksi
  • Rare leddposisjoner
  • Manglende smertefølelse
  • “lynende smerter”
  • Manglende dype senereflekser
55
Q

Tegn på nevroborreliose?

A

Aspetisk meningitt
Facialisparese
Mild encefalopati
Polynevropati

56
Q

Hvordan ser abscesser ut makroskopisk? Mikroskopisk?

A

Sentral liquefaktnekrose + omliggende fibrøs kapsel

Mikro: nevrotisk senter med ødem rundt og granulasjonsvev + fibrøs kapsel

57
Q

Virale årsaker encefalitt?

A
Arbovirus 
Herpesvirus
Cytomegalovirus
Poliovirus
Rabies
HIV
Polyoma-virus
58
Q

Typiske tegn på virusinfeksjon i hjernen?

A

Perivaskulær og parenkymal mononukleøre inflatrasjoner, mikrogliale noduli og nevronfagi (?)

Noen virus danner inklusjonslegemer

59
Q

Hva gir arbovirus?

A

Epidemisk encefalitt i tropiske regioner

Øst og vest equine encefalitt og West Nile virusinfeksjon

  • Anfall, forvirring, delir, stupor, koma, refleksasymmetri, oculære pareser
60
Q

Hvem får oftest HSV-1 encefalitt?

A

Barn og unge voksne

61
Q

Symptomer på HSV-1-encefalitt?

A

Forandret humør, hukommelse og oppførsel pga affeksjon av frjontallapp og temporallapp

62
Q

Hva gir HSV 1 og 2?

A

1: encefalitt (nekrotiserende og hemoragisk)
2: meningitt (obs barn som fødes vaginalt fra mødre med primær genital infeksjon = encefalitt hos barnet)

63
Q

Hva kan VZV lede til?

A

Latent infeksjon i dorsalrotganglier - reaktivering med eventuelt post herpatisk smertesyndrom

Kan gi granulomatøs arteritt som kan gi vevsinfarkter

Immunsupprimerte pasienter kan få akutt herpes zoster-encefalitt med inklusjonslegemer i gliaceller og nevroner

64
Q

Cytomegalovirus-encefalitt?

A

Føtus og immunsupprimerte.

Alle celler i CNS kan rammes.

Intrauterine infeksjoner fører til periventrikulær nekrose, etterfulgt av microcephali med periventrikulær kalsifisering

Infeksjon hos voksne: subakutt enceflitt, spes periventrikulært.

65
Q

Hva er post-poliosyndrom?

A

25-35 år etter infeksjon
Utvikler progressiv svakhet med atrofi of smerter
Ukjent årsak

66
Q

Rabies-encefalitt?

A

Mest i India.
Rev, flaggermus, mink, hunder.
Kan kun vaksineres mot revebitt.

Kommer inn i CNS via perifere nerver fra bittstedet.
Inkubasjon i noen måneder.
Først uspesifikke symptomer som slitenhet, hodepine, feber.
Etterhvert hyperalgesi og og kramper.
Kan gi kontraktur i svelgemuskulatur som kan gi hydrofobi.
Mani og stupor –> koma og død pga respirasjonssvikt.

67
Q

HIV-encefalitt?

A

Aspetisk meningitt 1-2 uker etter primær HIV-infeksjon hos ca. 10%.

Mild lymfocytisk meningitt, perivaskulær inflammasjon og noe myelintap.

68
Q

Polyoma-encefalitt?

A

Progressiv multifokal leukicenfalopati, skyldes JC-virus.

Infeksjon i oligodendrocytter –> demyelinisering.

Skyldes trolig virusreaktivering hos immunsupprimerte pasienter, spes ved bruk av Natalizumab (MS)

Fokale og progressive nevrologiske symptomer.

69
Q

Sopp-encefalitt?

A

Candida albicans (multiple mikroabscesser, med eller uten granulomdannelse)

Mucormycosis (rhinocereberal infeksjon via cribiform plate)

Aspergillus fumigatus (septisk hemorragiske infarkter –> blodårevegg-invasjon og trombose)

Cryptococcus neoformans (meningitt og meningoencefalitt, ofte ved immunsuppresjon. Såpeboble-liknende utseende!)

Gir parenkymale granulomer eller abscesser, ofte assosiert med meningitt.

70
Q

Toksoplasmoe?

A

Immunsupprimerte voksne og nyfødte som har blitt smittet via placenta.

Nyfødte: triade av chorioretinitt, hydrocephalus og intrakraniale calcifikasjoner + CNS-abnormaliteter (spes vis infeksjon tidlig stadium av graviditet)

71
Q

Hva finner man i CSF ved bakteriell meningitt?

A
  • Blakket CSF
  • Økt trykk
  • Økt spinalprotein
  • Økt celletall
  • Redusert glukose
72
Q

Herniering meningitt?

A

Ved økt trykk i skallen kan kan hjernevev eller lillehjernevev presses ned mot ryggmargen.

Herniering gir klem på tredje hjernenerve –> ulik pupillestørrelse.

Kan også gi klemskader og blødning i pons.

Herniering av lillehjernen kan være dødelig pga press mot viktige sentra for regulering av respirasjon og sirkulasjon i hjernestammen.