Utilregnelighet Flashcards
Hvorfor bør vi ha utilregnelighetsregler?
Den primære begrunnelsen i norsk strafferett er skyldargumentet. Skyldargumentet legger, i tråd med skyldprinsippet, til grunn at straffansvar bare kommer på tale for den som kunne (og burde) ha handlet annerledes.
I norsk rett er det imidlertid vanlig også å begrunne utilregnelighetsreglene med argumenter om allmenn- og individualprevensjon.
Et typisk allmennpreventivt argument er at barn, de som er psykisk utviklingshemmet i høy grad, svært bevisstforstyrret eller psykotiske, ikke kan forventes å reagere adekvat på en straffetrussel.
Det individualpreventive bygger på en presumsjon om at straff ikke vil være formålstjenlig for disse gruppene. Siden de ikke kan respondere (normalt) på straff, vil straff verken ha avskrekkende eller forbedrende virkninger.
Argumentet om strafferettens skadevirkninger bygger i stedet mer direkte på betraktninger om hvilken negativ effekt straffen kan ventes å ha. Her er argumentet alene at det er urimelig å straffe disse gruppene fordi straffeprosessen og fremfor alt straffen innebærer en særlig belastning for dem.
I spørsmålet om hvordan utilregnelighetsreglene bør utformes finner man særlig to idealtypiske varianter, som fører til ganske forskjellige løsninger. Den ene knyttes til det medisinsk eller biologiske prinsipp, den andre til det blandede prinsipp. Hva er forskjellen og hva har vi i Norge?
Regler forankret i et medisinsk eller biologisk prinsipp definerer utilregnelighet bare gjennom å utpeke visse medisinske eller biologiske tilstander. Da er det nok at gjerningspersonen var i den aktuelle tilstanden på gjerningstidspunktet. Tilstandens nærmere innvirkning på det aktuelle lovbruddet er uten betydning.
Det blandede prinsipp stiller både krav om at gjerningspersonen var i en spesifikk medisinsk/biologisk tilstand, og at denne tilstanden virket inn på gjerningspersonens lovbrudd. Kravet om tilstandens innvirkning på lovbruddet kobles vanligvis til psykologiske kriterier og/eller kausalitetskriteriet. Førstnevnte knytter seg typisk til gjerningspersonens evne til innsikt i handlingens moralske og/eller rettslige betydning, samt hans evne til å kontrollere sine handlinger.
Sistnevnte fremhever typisk et krav om en sammenheng mellom avvikstilstand og handling, ofte i form av et krav om at lovbruddet må være et resultat (en effekt) av en gitt avvikstilstand.
Regler som bygger på et blandet prinsipp, åpner for en individuell vurdering av den aktuelle tilstandens betydning for utilregnelighet. De aller fleste land i verden bygger sine regler på et blandet prinsipp når det gjelder utilregnelighetstilstanden hos voksne. I Norge har det medisinske prinsipp være dominerende i lang tid. Begrunnelsen for å gå over til et medisinsk prinsipp var i stor grad at man ville bringe loven i samsvar med praksis.
I arbeidet med straffeloven 2005 ble det medisinske prinsipp videreført. Begrunnelsen var særlig at det vil være vanskelig å si noe sikkert om hvorvidt det er årsakssammenheng mellom en sykdomstilstand og et konkret lovbrudd.
Hva er gjeldende utgangspunkt om utilregnelighetsvurderingen for barn, psykisk utviklingshemmede og psykotiske?
Utilregnelighet på grunn av lav alder knytter seg til barnets normale umodenhet eller manglende utvikling. Bevissthetsforstyrrelse kan ha betydelig innvirkning på evnen til å forstå og kontrollere hva man gjør. Psykisk utviklingshemming er vanligvis en mer kronisk tilstand av funksjonssvikt og nedsatte intellektuelle funksjoner. En psykosetilstand relaterer seg til manglende evne til en realistisk vurdering av omverdenen.
Uansett hvilken utilregnelighetsgrunn det er tale om, må den alltid foreligge på handlingstidspunktet.
Det er et nært samspill mellom tilregnelighetskriteriet og forsettskravet. Hva innebærer dette for når utilregnelighetsregelen har betydning?
Det er et nært samspill mellom tilregnelighetskriteriet og forsettskravet. Utilregnelighet utelukker ikke at en gjerningsperson handlet forsettlig. Utgangspunktet er snarere at de fleste som handler i en tilstand av utilregnelighet, er klar over hva de gjør.
Utilregnelighetsregelen får kun selvstendig betydning når gjerningspersonen oppfyller forsettskravet. Ellers må gjerningspersonen frifinnes allerede på grunn av manglende forsett.
Ulike tilstander vil imidlertid kunne virke inn forskjellig på gjerningspersonens innsikt og forståelse av handlingens faktiske omstendigheter. Særlig tilstander som tilsier utilregnelighet på grunn av sterk bevissthetsforstyrrelse (§ 20 andre ledd bokstav b), vil kunne innvirke på forsettet. Denne sammenhengen avspeiles også i sammenhengen mellom reglene om rus og selvforskyldt utilregnelighet i § 20 fjerde ledd og § 25 om faktisk uvitenhet (se siste)
Hvilken begrunnelse har den kriminelle lavalder for utilregnelighetsvurderingen, og hva inngår i vurderingen av vilkåret?
Det er bred enighet om at i alle fall mindre barn ikke skal kunne holdes ansvarlige og straffes. Barn har ikke ennå utviklet den modenhet og moralske innsikt som straffeansvaret fordrer. En kriminell lavalder på 15-16 år synes adekvat, forutsatt at barns særlige behov imøtekommes i reaksjonssystemet.
Forskning tilsier at barn først fra rundt 16-årsalderen har utviklet samme kognitive eller intellektuelle kapasitet som en voksen med tanke på å ta (fornuftige) beslutninger. Det er imidlertid påvist store individuelle variasjoner mellom barn på samme alder.
Den kriminelle lavalderen på 15 år er videreført. Ansvaret inntrer fra og med 15-årsdagen. Denne grensen gir ikke opphav til mange tolkningsproblemer.
Et spørsmål er imidlertid hva som i denne sammenheng menes med «handlingstidspunkt». Her må man skille mellom den forutgående handlingen og fullbyrdelsen av forbrytelsen. Ut fra skyldprinsippet må tidspunktet da vedkommende (senest) kunne og burde ha handlet annerledes, være avgjørende.
- Her må vi skille mellom den forutgående handlingen og fullbyrdelsen av forbrytelsen. A slår B med en hammer for å drepe han en uke får 15-årsdagen. B dør av skadene en måned senere. Er fullbyrdelsestidspunktet det avgjørende kan A holdes ansvarlig for drap. Ut fra skyldprinsippet må tidspunktet da vedkommende senest kunne og burde ha handlet annerledes være avgjørende.
Handlingstidspunktet må derfor forstås slik at den forutgående handlingen må være foretatt etter at gjerningspersonen fylte 15 år. Tilsvarende må gjelde for straffebud med gjerningselement som forutsetter en tidsmessig utstrekning og sammenheng mellom ulike handlinger, slik som § 282 mishandling i nære relasjoner. Selv om mishandlingen av familiemedlemmer startet før gjerningspersonen fylte 15 år, kan bare handlinger gjort etter dette tidspunkt trekkes inn.
Hva er de sakkyndiges oppgave etter ny utforming av tilregnelighetsvilkåret?
Et viktig aspekt ved § 20 er at det nå er retten og ikke sakkyndige som skal vurdere og konkludere om lovens vilkår for utilregnelighet er oppfylt.
- De sakkyndige skal kun opplyse retten om siktedes tilstand ut fra sin medisinske/psykologifaglige kompetanse. Utover å gi en diagnose av siktedes eventuelle sykdomstilstand, inkludert hvorvidt tilstanden er rusutløst, skal de sakkyndige opplyse om vedkommendes virkelighetsforståelse og funksjon, jf. momentene i § 20 tredje ledd, som momenter som har betydning for rettens skjønnsmessige helhetsvurdering.
Hva er beviskravet for gjerningspersonens skyldevne?
Det er gjerningspersonens skyldevne som skal bevises etter en helhetlig vurdering av alle omstendigheter i saken. Beviskravet er uendret. Det betyr at bevisterskelen fortsatt er noe lavere enn for andre ansvarsvilkår. Men akkurat hvor terskelen ligger, er noe uklart.14 Forarbeidene understreker betydningen av å skille mellom tvil om faktum og tvil om lovtolkning. Usikkerhet om hvorvidt gjerningspersonens tilstand omfattes av lovens grunnvilkår, anses som rettslig usikkerhet. Denne usikkerheten skal håndteres gjennom lovtolkning og er ikke av betydning for beviskravet.
Forklar med egne ord hvordan regelen i § 20 annet og tredje ledd nå er bygget opp med grunnvilkår og tilleggsvilkår etc.
først må man vurdere om gjerningspersonen oppfyller grunnvilkåret i a-c. Vilkårene er uttømmende.
deretter må det vurderes etter andre ledd, Andre ledd fastslår også et tilleggsvilkår om at gjerningspersonen må ha vært «utilregnelig på grunn av» tilstanden.
Hva er tilleggsvilkårets i andre ledd sin funksjon?
Tilleggsvilkåret «utilregnelig på grunn av» har som funksjon å avgrense utilregnelighetsnormen. Frifinnelse på grunn av utilregnelighet er kun aktuelt for meget alvorlige, symptomtunge tilstander. Tilleggsvilkåret innebærer imidlertid ikke at det skal vurderes eller føres bevis for hvordan den aktuelle tilstanden har virket inn på gjerningspersonens handling, eller vedkommendes forståelse av den. Det er fortsatt kun hvor alvorlig tilstanden er, som har betydning for utilregnelighet
Hva er kjernen i vilkåret “sterkt avvikende sinnstilstand” i bokstav a?
Ordlyden av «sterkt avvikende sinnstilstand» tilsier at gjerningspersonen må ha en vesentlig realitetsbrist. Det følger videre av «sterkt» at det skal en del til, og at det er kun de kvalifiserte tilfellene av svikt i virkelighetsforståelsen som omfattes. Forarbeidene fremholder at kjernen i dette vilkåret fremdeles er den aktive psykose-tilstanden, men at også andre tilstander med samme alvorlighetsgrad nå fanges opp av bestemmelsen.
ilkåret «sterkt avvikende sinnstilstand» omfatter symptomtunge, alvorlige psykiske tilstander. Det fremheves i forarbeidene at en slik tilstand kan skyldes mange ulike psykiske og somatiske lidelser og tilstander, slik som hjernesvulst, demens eller infeksjonssykdom, og at det er uten betydning hvordan tilstanden oppstod. Lidelsen eller tilstanden må imidlertid gi seg «utslag på sinnet», og det avgjørende er symptomtyngden.
I kjerneområdet for vilkåret i bokstav a ligger de tilstander som tidligere falt inn under vilkåret «psykotisk». Dette var de «aktive» psykosetilstandene, der gjerningspersonen mangler evnen til å forstå sitt forhold til omverdenen eller har en vesentlig svikt i denne (jf. «vesentlig realitetsbrist»). Dermed vil rettspraksis som gjelder det tidligere vilkåret «psykotisk», fortsatt være relevant for hva som omfattes av vilkåret.
Hvilke tilstander som vil omfattes, vil bero på en helhetsvurdering av hvorvidt svikten er av en «slik art og tyngde» at vedkommende kan anses utilregnelig.6 I forarbeidene fremheves en symptomtung autismelidelse og demenstilstander som eksempler som kan omfattes.7 Lovens vekt på funksjonssvikt og/eller svikt i virkelighetsforståelse åpner også for at en «sterkt avvikende sinnstilstand» kan være et resultat av flere ulike, men samvirkende lidelser.
Vilkåret “høygradig psykisk utviklingshemming”
Vilkåret «psykisk utviklingshemning» sikter til et lavere kognitivt funksjonsnivå enn vanlig. Ordlyden av «høygradig» indikerer at det kun er de kvalifiserte tilfellene av svikt i den intellektuelle fungeringen som omfattes. Etter forarbeidene gjelder det en veiledende IQ-grense på mellom 55 og 60 for å omfattes av dette vilkåret, men det understrekes samtidig at det skal gjøres en samlet vurdering av det totale funksjonsnivået.
Forklar med egne ord sammenhengen mellom fingering av forsett og utilregnelighet
Med egne ord her: dersom vi fingerer forsett med forbehold først, så sier vi at det utg er en kriminalisert gjerning, spørsmål om unnskyldningsgrunn. Så vurderer vi unnskyldning som følge av at § 20 a-c er oppfylt. Dersom vi kommer til at en av a-c er oppfylt, sammenholdt med tredje ledd. I tillegg til at fjerde ledd ikke er aktuelt, fordi utilregneligheten ikke er forbigående som følge av selvforskyldt rus, så er jo konklusjonen at gjerningspersonen er utilregnelig, og hvis han er utilregnelig så kan vi ikke fingere forsett. Fordi hele greia med fingering av forsett er jo nettopp at man sier at gjerningspersonen ikke hadde forsett, men ville hatt det dersom han var edru. Dette faller i fisk dersom man var utilregnelig av andre grunner enn rusen, da vil ikke fingeringen gi resultat.
