Seminaroppgave 13 Flashcards
Tiltalepunkt 1 om politimann D kan straffes for å ha drept C.
Har D forsett om drapet?
Skyldkravet er forsett jf. § 21.
Her er jeg litt usikker. Oppgis at han skjøt fra fire meters hold mot brystet. Tilsier jo hensiktsforsett. Men vi har jo ikke klare indikasjoner på det. Derfor tenker jeg det er tryggere å konkludere med sannsynlighetsforsett i tråd med HR-2022-1323.
Løsning: Han har hensiktsforsett om drapshandlingen, altså det å skyte mot brystet, det er ikke tvilsomt. Vanskelig å si om han har til hensikt å drepe eller ikke. Han har i alle fall sannsynlighetsforsett om død etter bokstav b jf. HR-2022-1323.
Tiltalepunkt 3, om D kan straffes for brudd på strl. § 273 for bruk av strøm etc i politiavhøret.
Dersom man kommer til at “fysisk maktesløs” ikke er oppfylt, slik at § 273 ikke kan anvendes. Hvilke to ting er viktig å huske at man kan gjøre/vurdere?
- nedsubsumere til § 271 og § 272.
- dersom gjerningsbeskrivelsen ikke er oppfylt, men gjerningspersonen tilsynelatende har forsett bør man vurdere forsøk jf. § 16.
Tiltalepunkt 4, tortur etter § 174. Hvordan påvirkes bestemmelsen av EMK, Grunnloven m.m?
Straffebudet i § 174 om tortur må videre tolkes i lys av grunnloven § 93 (2) og EMK art 3 som innebærer et absolutt forbud mot tortur I Gafgen-dommen ble en person truet med utålelige og betydelige smerter hvis han ikke kom med informasjon til politiet. Trusselen fremstod som reell for den som ble avhørt. EMD kom da til at truslene i seg selv ikke kunne anses som tortur, men umenneskelig behandling. Saken har klare likhetstrekk med foreliggende sak. I vår sak ble det ikke bare gitt trusler om smerte; A ble også påført smerte. Situasjonen i dette tilfellet er følgelig mer alvorlig enn i Gafgen-dommen, noe som trekker i retning av at A ble utsatt for «alvorlig fysisk eller psykisk smerte».
Hvordan ta stilling til rettferdiggjøringsgrunner opp mot § 174 om tortur?
Handlinger som dekkes av strl. § 174 bryter med det absolutte forbudet mot tortur i Grunnloven § 93 samt EMK art. 3, jf. art. 15. Som følge av Grunnlovens trinnhøyde, kan en handling som bryter med Grunnloven og Norges folkerettslige forpliktelser etter EMK under ingen omstendighet rettferdiggjøres etter straffelovens regler, jf. Lex superior-prinsippet.
Ds handling kan derfor ikke rettferdiggjøres som en nødretts- eller nødvergehandling, jf. strl. §§ 17 og 18. Konklusjonen er at D kan følgelig straffes etter strl. § 174.
Ds opptreden i politiavhøret kan altså straffes etter både strl. § 174, § 263 og §§ 272 jf. 271. Spørsmålet er om samtlige straffebud skal anvendes i konkurrens.
Forarbeidene til § 174 “departementet antar at bestemmelsen normalt ikke skal anvendes i konkurrens (sammen) med straffebud mot legemskrenkelser, tvang trusler eller misbruk av offentlig myndighet. Gjerningsbeskrivelsen i straffebudet mot tortur dekker disse straffbare handlingene”.
Utg derfor ikke konkurrens.
- bør forarbeidsuttalelsene gjelde fullt ut dersom andre straffebud tydelig fanger opp klander/rettsgoder som ikke dekkes av § 174?
konkret i denne saken:
- Strl. § 174 retter seg mot virkningene av torturhandlingene og hvordan disse oppfattes av offeret. Strl. § 263 retter seg derimot mot trusler og omfatter utsagn som er egnet til å fremkalle frykt, ikke bare de utsagn som faktisk fremkaller frykt. Sistnevnte bestemmelse markerer klanderverdigheten ved det å fremsette trusler, mens § 174 kun markerer klanderverdigheten som virkningene av truslene innebærer. Dette tilsier at § 174 ikke er egnet til å dekke hele det klanderverdige aspektet ved denne handlingen. Samtidig kan det nok også diskuteres om dette alltid vil stå seg, og om ikke § 174 også omfatter det klanderverdige ved å fremsette en trussel selv om offeret ikke blir redd av dette, slik at forarbeidsuttalelsen legges til grunn i dette tilfellet.
