Bevis forsett+ Dekningsprinsippet Flashcards
Hva er utgangspunktet for beviskrav for forsett?
Det gjelder som utgangspunkt de samme krav til bevis for forsett som for de andre ansvarsvilkårene. All rimelig tvil skal komme tiltalte til gode. likevel har det å føre bevis for forsett tradisjonelt blitt regnet som noe annerledes og utfordrerne.
Hvordan spiller gjerningspersonens handlinger inn når man ikke kan iaktta hans beslutninger direkte?
Hvilke forestillinger gjerningspersonen har hatt og hvilke beslutninger han har tatt er ikke mulig å iaktta direkte og må derfor bygges på slutninger fra omstendighetene ved handlingen. Derfor kan gjerningspersonen gjennom sin adferd ha besluttet å foreta handlingen.
Hvordan konstaterer vi ofte forsett?
Forsett kan ofte konstateres utfra alminnelig kunnskap som man kan forutsette at også gjerningspersonen har i kraft av å være menneske.
I andre tilfeller er det vanskelig å vite hva gjerningspersonen har tenkt, for eksempel i en stresset og uoversiktlig situasjon. Med mindre gjerningspersonens forklaring gir grunnlag for å konstatere forsett, vil man da måtte ta utgangspunkt i hvordan situasjonen fremsto og hva folk flest ville tenkt jf. også Høyesterett «Det ligger i sakens natur at vurderingen av hva de subjektivt har forstått, i stor utstrekning må skje ut fra de faktiske forhold, slik de tiltalte har kjent dem, og med anvendelse av vanlig sunn fornuft og allment aksepterte erfaringssetninger.
I hvilken grad kan man tillegge en person ansvar/forsett ut fra hvordan andre/hva som er vanlig å tenke?
Vi må også være forsiktige med å tillegge en person et ansvar ut fra hva og hvordan andre tenker. Etterlater slike kilder tvil, for eksempel fordi gjerningspersonen kommer med en forklaring om at vedkommende tenkte annerledes, som ikke helt kan avvises, skal man være særlig tilbakeholden med å konstatere forsett. Selv om gjerningspersonens oppfatning av situasjonen på gjerningstidspunktet for andre fremstår som irrasjonell, er det denne vedkommende handlet ut fra og skal bedømmes etter.
Hvilken betydning har det å fastslå “riktig” forsettstype?
Vi har lettere for å konstatere hva andre har forstått i en situasjon enn hva andre har hatt til hensikt. Derfor er det lettere å konstatere sannsynlighetsforsett bevismessig enn å konstatere hensiktsforsett. Likevel er det viktig å ta stilling til om det er hensiktsforsett eller sannsynlighetsforsett, fordi kategoriseringen har betydning for klanderverdigheten og dermed for straffutmålingen.
Dekningsprinsippet. Hva innebærer prinsippet?
Grovt sagt innebærer dekningsprinsippet at forsettet til gjerningspersonen som utg må dekke alle elementene i gjerningsbeskrivelsen, og kommer til uttrykk i strl. § 25 første ledd. Gjerne litt mer kjøtt på beinet her senere
Dekningsprinsippet eksemplifisert på skade, fare og gjerningsbeskrivelsen uten konsekvenselement
For skadestraffebud kreves det at gjerningspersonen har forsett om at handlingen vil lede til en slik type skade som straffebudet beskriver, feks en «betydelig skade».
Ved farestraffebud må forsettet omfatte at handlingen medfører en slik fare som straffebudet etterspør, feks en fare for økonomisk tap hos andre.
Ved gjerningsbeskrivelser uten et konsekvenselement forblir det sentrale at forsettet må omfatte de karakteristikker som gjør at handlingen kan beskrives til å omfattes av gjerningsbeskrivelsen.
Trenger forsettet å dekke den rettslige bedømmelsen av en handling?
Forsett trenger i utgangspunktet ikke å dekke den rettslige bedømmelsen av en handling. Den som kjøper noe han regner som narkotisk stoff, trenger ikke å kjenne til legemiddelforskriften eller straffebudet i § 231 for å ha forsett og rammes av straffansvar.
Eventuell uvitenhet om den rettslige reguleringen av et straffebud er en rettsuvitenhet § 26 og er unnskyldelig kun i særlige tilfeller. Her må det trekkes en grense mellom faktisk og rettslig uvitenhet, som kan være vanskelig- se om rettsuvitenhet i kap 21.
Hva innebærer et forlenget og videregående forsettskrav ,eksemplifisert med forsikringsbedrageri?
Innebærer at forsettet må relatere seg til noe mer enn de gjerningselementene som faktisk trenger å være oppfylt.
Slike forlengede forsettskrav utgjør en del av gjerningsbeskrivelsen i straffebudet.
Enkelte bestemmelser stiller i tillegg ytterligere krav, at gjerningspersonen må ha handlet med videregående forsett. Eksempel med forsikringsbedrageri. Ikke tilstrekkelig at gjerningspersonen har forsett om å ødelegge en gjenstand for å fremkalle en forsikringssak. Må også ha forsett om at handlingen skal føre til at det blir utbetalt en forsikringssum.
I tyveribestemmelsen er det tilstrekkelig at gjerningspersonen har hatt et videregående forsett om en uberettiget vinning (før var det krav om hensiktforsett, slik at man altså har utvidet kriminaliseringen noe gjennom denne forenklingen).
Hva innebærer gjerningselementer som er unntatt fra forsettskravet?
Noen få straffebud fastslår at villfarelse (ikke forsett) til enkelte gjerningselementer ikke har noen som helst betydning. Et eksempel er veitrafikkloven som fastslår at villfarelse om alkoholkonsentrasjonens størrelse ikke fritar for straff. Dette innebærer at sjåføren må ha hatt forsett om å ha inntatt et berusende middel, men ikke til at det førte til en høyere promille enn antatt.
I tillegg kan nevnes at villfarelse/manglende forsett om barnets alder ikke fritar for ansvar for seksuallovbrudd mot barn jf. 307.
En generell modifikasjon av dekningsprinsippet finnes i strl. § 24.
Bestemmelsen har betydning der det at forbrytelsen har fått en bestemt følge inngår som moment i retning av en skjerpet strafferamme. Et eksempel er § 272 om grov kroppskrenkelse. Der skal det «særlig legges vekt på» hva slags følger kroppskrenkelsen har hatt. Samme med § 374 om grovt bedrageri.
Paragraf § 24 innebærer at man i slike tilfeller kan vektlegge uforsettlige følger dersom gjerningspersonen har utvist uaktsomhet i relasjon til at en slik følge kunne oppstå.
