En eller flere forbrytelser Flashcards
Hva er det mest sentrale i vurderingen av om man skal benytte ett eller flere straffebud?
Det sentrale spørsmålet er om det skjer en full dekning av de krenkede rettsgodene dersom man benytter ett straffebud.
Hvis svaret er nei:
da må det benyttes flere straffebud.
Hvis svaret er ja:
da er utg at det kan benyttes kun ett, men forutsetningen er at de ulike handlingene skjer nært i tid og rom
Hva er det mest sentrale i vurderingen av om man skal kategorisere noe som ett eller flere brudd på samme straffebud?
Utg: det er like mange krenkelser som det er private rettsgodebærere.
Unntak: der det er tilfeldig hvem som rammes.
Hva er det mest sentrale i vurderingen av om det foreligger en fortsatt forbrytelse?
Som et utgangspunkt kan man si at dersom det er nær sammenheng mellom handlingene i tid og/eller rom, vil det tale for å betrakte de isolerte krenkelsene som én forbrytelse.
Noen momenter vil gjøre seg gjeldende for om det foreligger en fortsatt forbrytelse. Rt. 1994 s. 203, som gjaldt en politimanns unnlatelse av å behandle en rekke anmeldelser, formulerer et generelt utgangspunkt: «Spørsmålet om en står overfor et fortsatt straffbart forhold eller enkeltstående lovovertredelser, beror på en helhetsvurdering, der sammenheng i tid, tilknytning til samme sted og et eventuelt felles forsett er momenter av betydning». Uttrykksmåten «felles forsett» er noe misvisende. Henvises her til forsett i videre betydning, som omfatter personens handlingsplaner og den mening handlingene har for vedkommende.
Hva sier den sentrale forarbeidsuttalelsen som uttaler seg om det skal benyttes ett eller flere straffebud?
Utgangspunktet for denne vurderingen er at man må ta ut tiltale og dømme for så mange straffebud som må til for å få gitt uttrykk for de ulike krenkelsene som har funnet sted, uten at det straffes flere ganger for samme forhold. I forarbeidene uttales det at «Dersom man ikke får markert noe ytterligere ved å anvende et ekstra straffebud på forholdet, er konkurrens utelukket», jf. Ot.prp. nr. 8 (2007-2008) s. 278.
Hva innebærer læren om feiltreff?
Særlig spørsmål om man skal dømmes for en eller flere forbrytelser i følgende tilfelle: A skyter for å drepe sin uvenn B, men bommer og dreper isteden C, som stod i bakgrunnen. I litteraturen behandles dette som et feiltreff.
I noen tilfeller kan gjerningspersonen ha hatt forsett om å drepe begge. Vedkommende har for eksempel prøvd å drepe B, med hensikt, men har innsett muligheten for å drepe C og har akseptert muligheten (eventuelt forsett). I et slikt tilfelle vil det være grunnlag for straffansvar både for forsøk på forsettlig drap og fullbyrdet forsettlig drap.
Mer omdiskutert er tilfellet der C blir drept ved uaktsomhet fra As side.
- I Rt. 2000 s. 970 kom den tiltalte, som tidligere var blitt avvist i døren til et utested, tilbake med våpen. Han mente å skyte en dørvakt, men denne kastet seg unna. Isteden traff han en gjest som ikke på noen måte var involvert i situasjonen, og vedkommende omkom. Flertallet på tre mente at tiltalte kunne dømmes for (overlagt) drap. Førstvoterende anerkjente mindretallets løsning med to forbrytelser som det «logiske», men fant at de «reelle» forhold var å likestille med personforveksling.
Gjeldende rett ikke helt avklart ved dommen. Etter vårt syn har mindretallets løsning god støtte: Har forsettet vært å drepe, og flere er enten drept eller utsatt for fare, vil individkrenkelsene være så fremtredende at de bør markeres ved å konstatere flere lovforbrytelser. Det burde blitt dømt for ett tilfelle av forsettlig forsøk på drap og uaktsomt drap på han som ble truffet. Se HR-2017-00675-A. Der var det naturlig å se det som to forhold.
