Uaktsomhet kunnskapselementet ++ Flashcards
Hvordan supplerer kunnskapselementet forsvarlighetsvurderingen for uaktsomhetsansvar?
Forsvarlighetsvurderingen bygger på en forventning om hvordan en aktsom person ville handlet i en situasjon- altså en objektiv vurdering. Vilkår nummer to «ut fra sine personlige forutsetninger kan bebreides», oppstiller et kunnskapselement. Et eller annet nivå av kunnskap er alltid avgjørende for at vi skal kunne klandre noen, basert på skyldprinsippet.
Forarbeidene: «I vurderingen av om lovbryteren kan bebreides, er det sentrale temaet om det finnes forhold som gjør at personen, selv om han har handlet i strid med normen for forsvarlig arbeid, likevel ikke kan klandres. Det må tas stilling til om lovbryteren «kan noe for» den objektivt sett uforsvarlige adferden, eller om det foreligger subjektive forhold som kan unnskylde ham slik at straff ikke er på sin plass» jf. Ot.prp. nr. 90.
Forklar med egne ord hvorfor vi har et supplement til forsvarlighetsvurderingen, gjennom kunnskapelementet og hva sier forarbeidene?
Vilkår nummer to «ut fra sine personlige forutsetninger kan bebreides», oppstiller et kunnskapselement. Et eller annet nivå av kunnskap er alltid avgjørende for at vi skal kunne klandre noen, basert på skyldprinsippet.
Forarbeidene: «I vurderingen av om lovbryteren kan bebreides, er det sentrale temaet om det finnes forhold som gjør at personen, selv om han har handlet i strid med normen for forsvarlig arbeid, likevel ikke kan klandres. Det må tas stilling til om lovbryteren «kan noe for» den objektivt sett uforsvarlige adferden, eller om det foreligger subjektive forhold som kan unnskylde ham slik at straff ikke er på sin plass» jf. Ot.prp. nr. 90.
Egen forklaring til meg selv:
Uaktsom i strafferetten forutsetter altså et element av skyld. Først vurderer man om gjerningspersonen burde ha handlet annerledes i situasjonen. Dette er en bred skjønnsmessig vurdering som kan innbefatte mange momenter. Dersom det fastslås at noen har «handlet i strid med kravet til forsvarlig opptreden på et område», så kan det subjektive momentet innebære at man likevel går fri. Da har man jo allerede fastslått at man har handlet i strid med forsvarlighet på generelt grunnlag, så forutsetningen er jo at man har noen konkrete forhold ved seg selv eller situasjonen som tilsier en mildere vurdering rent subjektivt.
Hva innebærer skillet mellom bevisst og ubevisst uaktsomhet og hvorfor er skillet av betydning?
Skillet mellom bevisst og ubevisst uaktsomhet kan kategoriseres ved at bevisst uaktsomhet er hensynsløshet, mens ubevisst uaktsomhet er mangel på oppmerksomhet. Ved bevisst uaktsomhet har gjerningspersonen erkjent risikoen, ved ubevisst uaktsomhet burde han gjort det.
Skillet er ikke avgjørende for hvorvidt noen er straffansvarlig, men for å avgjøre om den handlende han straffes er det viktig å se nærmere også på den handlendes situasjonsforståelse. Derfor gjør skillet mellom bevisst og ubevisst uaktsomhet seg gjeldende.
FFS bruker tre typetilfeller for å illustrere skillet bevisst/ubevisst uaktsomhet. Hva er eksempelet for bevisst uaktsomhet?
Tre typetilfeller for illustrasjon:
1. A erkjenner risiko. A vurderer det som riktig at hun kjører for fort til å stoppe for fotgjengere, men satser på at ingen kommer ut i veien. Om vedkommende kjører videre er det bevisst uaktsomhet. Gjerningspersonen må i så fall ha regnet risikoen for mindre enn 50%, eller er vi i sannsynlighetsforsett. Det gjerningspersonen her klandres for er at hun ikke responderte bedre på den risikoen hun korrekt vedkjente. Her trenger vi normalt ikke noen nærmere vurdering av om vedkommende «ut fra sine personlige forutsetninger kan bebreides». Har man kapasitet til å erkjenne risikoen ved handlingen, er utg at man kan klandre vedkommende. Unntak der gjerningspersonen ikke hadde alternative handlemåter tilgjengelig.
FFS bruker tre typetilfeller for å illustrere skillet bevisst/ubevisst uaktsomhet. Hva er eksemplene for ubevisst uaktsomhet?
- A erkjenner risiko, men vurderer den som innenfor det akseptable. Feks at risikoen for at hun vil kjøre på noen er veldig liten. Vurderer risikoen altså som mindre enn en alminnelig fornuftig person. Hvis en alminnelig aktsom person ville vurdert risikoen som langt større og agert på den, er det naturlig å kategorisere tilfellet som ubevisst uaktsomhet.
- A har ikke erkjent noen som helst risiko. Har feks hatt oppmerksomheten på noe annet og ikke lagt merke til barnet i veien. Det foreligger klart en uforsvarlig handling og spørsmålet blir da om gjerningspersonen burde ha innsett risikoen og dermed hatt grunnlag for å handle annerledes. Dersom svaret er ja, er det grunnlag for uaktsomhetsansvar. Eks. Rt. 1990-1021 om feilfordeling av oppmerksomhet.
Tilleggselement for ubevisst uaktsomhet. Termen «burde» indikerer at vi i så fall må fastslå at det var uforsvarlig å fokusere på den alternative tingen.
Utg er den normale aktsomme person. Unntaksvis kan det bygges på en annen standard, forhold som gjør at gjennomsnittsberegningen ikke er rimelig å forvente. Hvordan påvirker det hver av de to uaktsomhetsvilkårene?
Unntaksvis må det bygges på en annen standard. Kan foreligge avvik som gjør at gjennomsnittsberegningen ikke er rimelig å forvente. Særlig i disse tilfellene hvor tilleggsvilkåret «ut fra sine personlige forutsetninger» må kunne «bebreides», får betydning. MEN det er kun forventningen om innsikt i risikoen som nedjusteres, ikke selve forsvarlighetsvurderingen i aktsomhetskravet.
Eks fra Rt. 2003-553 der det var spørsmål om en ektefelle hadde begått uaktsomt heleri.
HR opphevet dommen til lagmannsretten fordi «Når det uttales at disse siden ved hennes personlighet ikke kan unnskylde hennes handlemåte, kan dette forstås slik at retten har funnet hennes handlemåte uaktsom, selv i lys av hennes forhold. Men kan også leses slik at lagmannsretten gir uttrykk for at det gjelder en objektiv norm med en slik gjennomslagskraft at det ikke er adgang til å ta hensyn til slike omstendigheter». Sistnevnte vil være feil lovforståelse.
Hvor ligger terskelen for for å bli hørt med avvik gjennom vilkåret “ut fra sine personlige forutsetninger” og hva er eksempler?
Terskelen ligger generelt høyt for å bli hørt med særlige avvik jf. rettspraksis. Forutsetningen er i tillegg at det var slike individuelle mangler som var årsak til det som inntraff. Altså en årsakssammenheng mellom subjektive egne forhold og mangel aktsom opptreden.
Sjokktilstand, søvnmangel, krevende sorgprosess etc kan ha betydning. Glidende overgang mot de mer varige forutsetningene for om den konkrete personen kan ha av innsikt. Må feks tas hensyn personens fysiske og psykiske forutsetninger. Må ta hensyn til om personen er sterkt eller svakt, svekket syn eller hørsel, alder etc jf. forarbeider.
HR-2019-497 om at under 18 år spiller inn.
Det avgjørende er i alle tilfeller om personen, gitt sine individuelle forutsetninger, kan bebreides for at hun handlet som hun gjorde. Det betyr også at vedkommende selv er klar over sine begrensninger, og ikke har tatt nødvendige forholdsregler, vil ikke tilstanden komme henne til gode. Feks ved dårlig syn kan gjerningspersonen klandres dersom hun visste dette og kunne latt være å havne i den aktuelle risikosituasjonen.
Hva innebærer dekningsyprinsippet for uaktsomhetsansvaret?
Ikke til hinder for straffansvar for uaktsomhet at gjerningspersonen har utvist mer enn uaktsomhet, men må minst ha utvist uaktsomhet til alle elementene i gjerningsbeskrivelsen.
Ved uaktsom hvitvasking vil feks tiltalte ofte ha forsett om å overføre et formuesgode til noen andre, men kun være uaktsom til at det er tale om utbytte av straffbar handling.
Ellers gjelder alminnelige prinsipper for dekningsprinsippet tilsvarende som for forsett.
Hva påvirkes uaktsomhetsansvaret av rettsuvitenhet?
Må avgrenses mot forhold som skal håndteres som rettsuvitenhet og behandles etter § 26.
Grensedragningen får likevel noe mindre betydning, ettersom det også etter § 26 er en uaktsomhetsvurdering. Likevel en viktig forskjell: uaktsomhetsansvaret etter § 26 regnes som strengere enn det alminnelige uaktsomhetskravet. Dette medfører at uvitenhet lettere medfører straffansvar om det reguleres/kategoriseres som en rettsuvitenhet.
Litt overordnet om straffansvar for grov uaktsomhet
Grov uaktsomhet fikk større betydning etter strl. 2005. I forarbeidene legges til grunn at grov uaktsomhet burde være den primære graden av uaktsomhet. Grov uaktsomhet innebærer at handlingen er «svært klanderverdig» med grunnlag for «sterk bebreidelse». Det må altså foreligge vesentlig avvik fra forsvarlig handlemåte. Skillet blir dermed knyttet til uaktsomhetens grad.
Både en bevisst og en ubevisst uaktsomhet kan være grov.
her er det mer jeg kan skrive egt
Se utdyping s. 283-285.
Hva lærte jeg av å lese i FU om uaktsomhet ute?
At uaktsomhet for kroppsskade/krenkelse ikke er tilstrekkelig for straffansvar før det er tale om betydelig skade eller død. For mindre krenkelser er erstatningsreglene tilstrekkelig. Men for betydelig skade og død mener man at hensynet til offeret som får en betydelig innvirkning på sin livskvalitet som er varig, så tas straffeansvar i bruk.
Uaktsomhetsterskelen er relativ og må avpasses etter livsområde. I tillegg må uaktsomheten knytte seg til/dekke også konsekvensen eller virkningen av straffebudet.
Et eksempel er bygårdseieren som er uaktsom ved å ikke strø trappa. Uaktsomheten ved å ikke strø kan da dekke feks vrikket ankel og evt et brudd. Men uaktsomheten ved å ikke strø dekker ikke at noen faller, slår hodet og dør
