§§ 273 og 274 Flashcards
Hvorfor skiller vi mellom §§ 271 og 273?
Voldsutøvelse er i seg selv alvorlig og rammes av § 271. om offeret også påføres fysiske konsekvenser som påvirker livsutfoldelsen i ettertid, får handlingen et ytterligere alvor ved seg, noe lovgiver har markert med et eget straffebud i § 273. som skade rammes derfor de noe mer markerte følgende.
Ordlyd og innhold i § 273 “skade på kropp”
Uttrykket «skader» omfatter etter ordlyden de fleste former for negativ fysisk innvirkning på en annens kropp eller helse. Praksis og forarbeider viser at de sentrale momentene ved vurderingen, er krenkelsens omfang, varighet, art og lokasjon på kroppen, jf. Rt. 2006 s. 970 og forarbeider. Som «skade» regnes dermed først og fremst de noe mer markerte følgene. Har skaden et særlig stort omfang, kan det også være tale om en «betydelig skade», som representerer skadebegrepets øverste grense.
Vurderingstema og eksempler på grensedragning mellom “skade på kropp” i § 273 og kroppskrenkelse i § 271.
Det er ikke noe presist vurderingstema for grensedragningen mellom §§ 271 og 273, og det beror til sist på en konkret, skjønnsmessig vurdering. Momenter som art, varighet, omfanget av følgen og plassering og synlighet på kroppen, vil her være særlig sentrale. Rettspraksis har også gitt noen mer faste utgangspunkter for grensedragningen mellom «vold» og «skade». Smerte og ømhet regnes f.eks. klart ikke som «skade». Blåmerker og mindre hevelser vil heller normalt ikke regnes som kroppsskade, jf. Rt. 2011 s. 172. «Hvorvidt en sårskade skal anses som legemsbeskadigelse eller legemsfornærmelse, avhenger av skadens karakter, grad, omfang, varighet og plassering på kroppen».
Mindre sårskader regnes bare som kroppskrenkelse etter § 271. Større skader som kan innebære en risiko for arrdannelse, kan imidlertid regnes som skade etter § 273. I Rt. 1983 s. 1100 la retten «særlig vekt på at det er tale om en sårskade i hodet, at rådet gikk inn til kraniet og at såret ikke var slik at det kunne heles på naturlig måte, men måtte sys». Brudd regnes normalt som «skade», jf. Rt. 2011 s. 172. Også tap av en tann, melketenner inkludert, regnes som skade i sammenhengen.
Skadeutviklingen er også av betydning, jf. rettspraksis. I strafferetten skal det imidlertid mye til for å flytte risikoen for utviklingen over på offeret.
Hva ligger i vilkåret “skade på helse” i strl. § 273?
Skade på helse
Strl. § 273 inneholder også alternativet at man skader den fornærmedes «helse». Ordlyden tilsier fysisk og psykisk form. I lys av vilkåret om “kropp” er det naturlig at vilkåret rammer psykiske plager eller andre ubehag som ikke påvirker kroppens ytre på alminnelig vis. f.eks. kraftig vedvarende hode-pine. Andre eksempler er servering av brekningsmiddel eller forurenset drikkevann. Det kvalifiserer også som skade på helse om offeret får en psykisk lidelse, f.eks. en depresjon, som følge av en voldshandling, da dette også vil påvirke offerets tilstand og livsførsel. Sykemelding vil særlig få relevans. Lagt til grunn i teorien at noen dagers sykemelding er tilstrekkelig.
Hva er innholdet i vilkåret “fysisk maktesløs” i § 273?
Fysisk maktesløs
At noen blir «fysisk maktesløs» vil si at de blir frarøvet sin kontroll over kroppen, ikke har fysisk mulighet til å sette seg i motverge. Ordlyden «fysisk» avgrenser mot rent psykiske forhold. Ordlyden «maktesløs» oppstiller imidlertid et krav til at bevegelsesevnen er helt tapt, og det er dermed ikke tilstrekkelig at den bare svekkes. Samtidig er det den rene kroppslige kapasiteten som må gå tapt. Frihetsberøvelse og innesperring omfattes dermed ikke. Alternativet om å gjøre noen «fysisk maktløs» omfatter etter sin ordlyd f.eks. å ta fra en person krykker som han er helt avhengig av, jf. forarbeidene. Det følger videre av forarbeidene at det primært retter seg mot en viss anatomisk eller fysiologisk innvirkning på kroppen.
I Rt. 2004 s. 381 hadde en torpedo bundet en mann fast til en stol, for så å stoppe luftveiene til mannen med papir og limband. Høyesterett uttalte at fysisk maktløshet «kan finne sted uten at fornærmedes bevissthet påvirket».
Vilkåret “fremkaller bevisstløshet eller liknende tilstand” i § 273
Bevisstløshet
Alternativet «fremkaller bevisstløshet eller lignende tilstand» er nær forbundet med forrige alternativ. Dersom noen dopes ned med rohypnol slik at vedkommende sovner, omfattes det av dette alternativet. Ordlyden «bevisstløshet» medfører at det ikke er tilstrekkelig at bevisstheten er svekket feks ved beruselse, selv om formuleringen «lignende tilstand» vil ha en noe vagere og mindre streng terskel.
Forklar § 274 første ledd og hvorfor følgene av voldshandlingene har større betydning enn etter § 272.
Forklaring av § 274. bestemmelsen rammer «grov kroppsskade». I vurderingen av om det foreligger grov kroppsskade vil følgende av voldshandlingen stå sentralt. Dette enda mer enn i § 272. Fordi bestemmelsen legger opp til at følgende har betydning og deretter står det at det forøvrig skal legges vekt på momenter a-f. Og disse momentene er de samme som etter § 272. Ettersom momentene er de samme så vil jo følgene av handlingene som må være av større alvor, være det sentrale som skiller § 274 fra § 272.
Grovhetsvurderingen vil knytte seg særlig til følgene av den aktuelle handlingen. Følger av HR-2019-2095 at det er alvorligheten av den skaden som har oppstått og ikke karakteren av den skadevoldende handling som skal stå i sentrum for grovhetsvurderingen.
Dommen HR-2019-2095 sier mye bra om hva som skal til for å nå § 274. Les denne på nytt senere. Hva blir i dommen resultatet, hva er skaden og hva blir trukket frem som fra tidligere rettspraksis og forarbeider som nedre sjikt av § 274?
i forarb har departementet vist til Rt-2007-1052 som et eksempel på et tilfelle som ligger i nedre sjikt av § 274. Fornærmede hadde der fått brudd i nesen, ansiktsskjelettet og var blitt påført hjernerystelse. Det er ikke nevnt i proposisjonen, men fornærmede ble sykemeldt i fire uker som følge av volden. Jeg mener at skadene i Rt-2007-1052 er klart mer omfattende enn de skadene fornærmede i vår sak er påført: Han fikk et kutt i pannen som måtte sys med fire sting, han ble omtåket av slaget, følte seg uvel og var stort sett sengeliggende i én uke etter hendelsen (arbeidsudyktig og sengeliggende denne uken).
Lagmannsretten har imidlertid lagt avgjørende vekt på at skaden er påført med «særlig farlig redskap», jf. § 274 første ledd bokstav f og at den hadde stort skadepotensiale. I tråd med min gjennomgang foran, er dette alene ikke tilstrekkelig til å domfelle etter bestemmelsen, og jeg mener handlingen må nedsubsumeres til § 273.
Gi en forklaring på vilkårene: Bestemmelsen fastslår at det “særlig legges vekt på om handlingen har hatt til følge uhelbredelig lyte eller skade, sykdom eller arbeidsudyktighet av noen varighet eller sterk smerte, betydelig skade eller død”
Eksempler på «uhelbredelig lyte»: stort og skjemmende arr i ansiktet som følge av handlingen.
«skade sykdom eller arbeidsudyktighet av noen varighet»: varige indre skader kan overlappe med både uhelbredelig lyte. To uker er forstått som retningsgivende for når arbeidsudyktigheten kan anses å være av noen varighet jf. forarbeidene.
«betydelig skade» vil overlappe med de andre, og forklares under § 274 andre ledd.
«sterk smerte». Utg er at de handlingene som tidligere er nevnt vil gi smerte. Ordlyden tilsier derfor at det må innebære en god del mer smerte enn det som i alminnelighet følger av § 273. sterke ryggsmerter over tid som ødelegger søvn og tilværelse ellers vil kunne omfattes. Også her tilstrekkelig at gjerningspersonen har utvist uaktsomhet i relasjon til skadefølgen jf. § 24 første ledd.
Forklar kort systemet om hvordan bokstav a-f må anvendes i § 274 sammenlignet med i § 272.
Eksempel på system: dersom noen tilføres en serie av slag, vil det kunne tilsi at kroppskrenkelsen har karakter av mishandling og derfor en grov kropprkrenkelse etter § 272. Har de samme slagene ført til hevelser i ansiktet som så vidt bringer forholdet opp i § 273, vil utg være at vi er i det nedre sjikt av § 273. selv om § 274 første ledd bokstav c da trekker frem «karakteren av mishandling» om et moment, må det mer til for at vi skal opp i § 274 første ledd. Dette fordi vi allerede er «over» det mishandlingsalternativet i § 272 peker på og over i § 273. Det ville vært helt ulogisk om vi plutselig kunne sprettet opp til § 274 da. Dersom skaden ikke går nevneverdig utover det som kreves for bruk av § 273 i seg selv, er det bare unntaksvis aktuelt å benytte grovhetsalternativet. I dommen hadde lagmannsretten lagt avgjørende vekt på knivbruk (bokstav f) og ikke på følgene. Terskelen for bruk av § 274 første ledd ble da lagt for lavt jf. HR.
Forklaring av § 274 annet ledd, betydelig kroppskade
Ikke avklart om det er et gradsalternativ eller selvstendig straffebud. Etter alle solemerker sistnevnte. Rammer et ytterligere nivå av skade på offeret, som også må dekkes av forsettet.
Det meste tyder altså på at det er et eget straffebud, men forarbeidene er noe uklare her.
Avgjørende er om det foreligger “betydelig skade”. Uttrykksmåten brukes flere steder, og er nærmest lik som legaldefinisjonen i § 11. Legaldefinisjonen i § 11 har derfor stor betydning for å fastslå hva som er betydelig skade etter § 274 annet ledd.
Hva ligger i vilkårene “tap eller vesentlig svekkelse av en sans, et viktig organ eller en viktig kroppsdel” i § 274 annet ledd?
Tap av «en sans» vil ut fra naturlig språkbruk omfatter bl.a. det å bli blind eller døv, men også tap av smakssansen og luktesans. Med «organ» tenker man først og fremst ytre organer som huden eller ørene, og indre organer slik som lever, nyrer, eller livmor. Med «kroppsdel» siktes det særlig til de mer ytre og større delene av kroppen, slik som en fot eller en arm, men også mindre kroppsdeler slik som en finger, vil omfattes.
Uttrykket «viktig» foran «organ» og «kroppsdel» innebærer at vurderingen til en viss grad blir personavhengig. Som påpekt i forarbeidene vil en betydelig nedsatt bevegelighet i en arm ramme en golfspiller mer enn en rådgiver i et departement, jf. Ot.prp. nr. 90 (2003-2004) s. 409. Selv om alle kroppsdeler utg omfattes, skal det subjektive forhold til før feks en finger er “viktig”.
For både «sans», «organ» og «kroppsdel» omfatter «betydelig skade» ikke bare tap av slike kroppslige deler eller funksjoner, men også vesentlig svekkelse av dem. Det er antatt at tap av (synet på) ett øye er tilstrekkelig til at det foreligger en «betydelig skade», jf. bl.a. Rt. 1897 s. 32. Alternativet «vesentlig svekkelse» utgjør den nedre grensen for hva som regnes som en betydelig skade. Også her kreves det en konkret vurdering, der også «den skadedes livssituasjon» kan vektlegges, jf. NOU 1992: 23 s. 63.
Utrykket “vesentlig vansirethet” i § 274 annet ledd jf. § 11.
Uttrykket «vesentlig vansirethet» retter seg først og fremst mot estetiske skader, eksempelvis det å få et stort arr i ansiktet eller på kroppen. Jo mer synlig arret er, jo lettere vil vansiretheten måtte regnes som «vesentlig». Er det tale om svært store skader på huden andre steder på kroppen, vil også det kunne være tilstrekkelig.
Vilkåret “livsvarig eller langvarig sykdom jf. § 274 annet ledd jf. § 11.
Når det kommer til «livsfarlig eller langvarig sykdom», er utgangspunktet at sykdomsbegrepet i § 11 er relativt. Det er ikke bare tilstander som influensa eller malaria som omfattes, men også f.eks. forgiftningstilstanden eller brannskader på huden. Også et benbrudd regnes som sykdom i denne sammenheng, jf. Rt. 1928 s. 631. For at sykdommen skal være «livsfarlig» må tilstanden etter ordlyden innebære en påregnelig relativt akutt risiko for død, f.eks. hjerneblødning eller akutt blodforgiftning.
Om alternativet «langvarig sykdom» mente retten i Rt. 1928 s. 631 at to ukers varighet vil ikke regnes som «lang-varig». Heller ikke en sykdom av syv ukers varighet kan betegnes som langvarig. I dette tilfellet hadde sykdommen vart i fire måneder, noe Høyesterett mente at kunne karakteriseres som langvarig.
Vilkåret “alvorlig psykisk skade” i § 274 annet ledd jf. § 11.
«alvorlig psykisk skade» menes feks at offeret går inn i en tung depresjon eller blir psykotisk. Uro eller nedstemthet i etterkant av en voldsforbrytelse vil i seg selv ikke være tilstrekkelig. Dersom tilstanden manifesterer seg og blir mer allment hemmende for livsførselen til offeret, vil man på et tidspunkt kunne snakk om at tilstanden er alvorlig psykisk skade.
