FFS kap 1-4 Filefora Flashcards
Hvorfor har vi strafferett og hva er FFS sin synsvinkel?
Kan her tas flere innfallsvinkler. FFS mener at en mer nyansert begrunnelse for strafferetten kan forankres i rettsordenens verdigrunnlag. De fremhever videre strafferettens allmennpreventive funksjon som sentral for straffelovgivningen utforming, som viktigere enn den individualpreventive. De mener at det individualpreventive hensyn kommer sterkere inn i de ulike former for straffereaksjoner, der man kan ta hensyn til individuelle behov til en viss grad.
Hvilke grunnlovsbestemmelser setter rammene for legalitetsprinsippet og tilbakevirkningsforbudet?
Grl. § 96 første ledd setter rammene for legalitetsprinsippet. Utfylles av § 97 som fastslår at lover ikke kan gis tilbakevirkende kraft. Straff krever dermed at noe er kriminalisert på tidspunktet forbrytelsen fant sted. Grl. § 96 annet ledd fastslår uskyldspresumsjonen om at enhver er uskyldig inntil dom foreligger.
En utfordring ved Grl. § 96 første ledd er at den begrenser seg til saker der noen «straffes». Dette aktualiserer betydningen av hva som ligger i vilkåret. Hva innebærer det og hva mener FFS og HR om straffebergrepet?
Det innebærer at straffebegrepet setter rammen for både lovskravet og domskravet, ved at behandling som faller utenfor vilkåret «straff» ikke rammes. FFS mener at tyngdepunktet for straffebegrepet bør legges på at straffen uttrykker en offentlig klander av lovbruddet. Dette synspunktet har blitt fremhevet iblant annet Rt. 1973-846 og Rt. 2002-528. Alternativt har vi Andenæs sin forklaring om at det er et onde. Høyesterett har inntatt en pragmatisk rolle til hva som er å regne som straff, ved at effektivitetshensyn kan aksepteres som begrunnelse for at lovgiver ikke har definert en sanksjon som straff. Se i denne sammenheng Rt. 2014-620 der HR fastslo at en sanksjon av ren økonomisk art som ikke er definert som straff, kan overlates til forvaltningen så lenge lovgiver har en saklig grunn til det.
Hvordan stiller det norske straffebegrepet seg i forhold til straffebegrepet etter EMK?
Det kan merkes at EMK har et mye videre straffebegrep enn forståelsen av begrepet i Grunnloven. EMK regner feks administrative sanksjoner og økonomiske byrder for straff. En følge av sikreplikten i Grl. § 92 blir da at det må stilles strenge krav til lovhjemmel og vern mot tilbakevirkende lovgivning for de sanksjoner som regnes som straff etter EMK, men ikke omfattes av straffebegrepet i Grunnloven og nyter de konstitusjonelle rammene.
Fortell litt om legalitetsprinsippets klarhetskrav
legalitetsprinsippets materielle side innebærer et klarhetskrav. Dette går ut på at strafferegler må utformes så presist som mulig.
Innebærer at det må være nokså forutsigbart hvilke handlinger som er straffbare. Gjerningsbeskrivelsene kan derfor ikke gis en for vid utforming, slik at den nærmere rekkevidden for straffansvar skal skje gjennom praksis.
Et straffebud kan likevel tolkes basert på andre rettskildefaktorer, men straffebudets kjerne må forbli den samme etter tolkningsprosessen, slik at forutberegnelighet blir ivaretatt.
Dette står i en konstant balanse mot det å kunne benytte generelle termer og ha straffebud med potensiale for å holde tritt med utviklingen, slik at straffelovgivningen ikke blir for omfattende og trenger stadige revideringer. Likevel vil noen vide rettslige standarder kunne bli for vide og sette klarhetskravet under press, slik at det må gjøres innskrenkende tolkninger av straffeansvaret.
Hva innebærer legalitetsprinsippets analogiforbud?
Legalitetsprinsippet innebærer også et analogiforbud.
Et av to innholdsmessige krav i legalitetsprinsippets materielle side.
Innebærer at straffbarheten må følge av lov. Manglende støtte i ordlyden kan ikke avhjelpes ved at forholdet er klart straffverdig, og at lovgiver utvilsomt ønsket å ramme det.Adferden er derfor kun straffbar dersom den omfattes av gjerningsbeskrivelsen etter alminnelig språklig forståelse.
Dette går ut på at det ikke er tillatt å tolke analogisk eller sterkt utvidende for straffeansvar. Se eksempelvis i Rt.2009.780 om GBL som narkotisk stoff før det ble oppført på narkotikalisten, og Rt.2012.752 om hvorvidt et helikopter hadde landet ulovlig i utmark når det fløy 15 meter over bakken og senket ned en line til en jeger for å frakte bort en hjorteskrott. Se også Rt.2012.1211, den såkalte «bloggerdommen» i HRs ankeutvalg, om hvordan det kan oppstå uenighet om tolkning av ord og uttrykk i et straffebud.
Hva innebærer forbudet mot gi straffebud tilbakevirkende kraft?
Forbudet mot å gi straffebud tilbakevirkende kraft, blir i dag tolket som at loven må være både vedtatt og kunngjort før den anvendes. Følger av den moderne forståelsen av EMK art 7 som har blitt adoptert av HR. Tilbakevirkningsforbudet gjelder kun tilbakevirkning i tiltaltes disfavør. Det er i tråd med både nasjonal rett og EMK å bruke nyere regler i tiltales favør, men det har i norsk rett utviklet seg et prinsipp i strl. § 3 om at ny strafferegel kun benyttes til tiltaltes favør dersom lovendringen skyldes et endret syn på hvilke handlinger som bør straffes, eller på bruken av strafferettslige reaksjoner.
Hvordan påvirker og begrenser folkeretten norsk rett og hva er årsakene til økt innvirkning fra EMK og folkeretten på norsk strafferett?
Folkeretten setter likevel grenser for strafferetten. En særlig begrensning er at rekkevidden av en stats strafferett må begrenses av hensyn til andre lands suverenitet. I nyere tid har også folkeretten og feks EMK hatt større innvirkning på utformingen av nasjonal rett. Begrunnelsen er tredelt: 1) vokst frem en internasjonal strafferett som omtaler visse kjerneforbrytelser som kan forfølges både nasjonalt og internasjonalt. 2) Konvensjoner som EMK forplikter land til kriminalisering i nasjonal rett for en rekke handlinger og 3) EU-samarbeider har hatt påvirkning på norsk straffelovgivning.
Formelt sett, hva skal til og hvordan påvirker folkeretten norsk rett?
Forholdet mellom norsk strafferett og folkeretten:
Dualistiske prinsipp. Iverksettelse av en traktat som krever lovendring blir først bindende når Stortinget har gitt samtykke. Formelt har derfor Stortinget lovgivningsmonopol. Presisjonskravet i Grl. § 96 innebærer også at det aktuelle straffebudet må uttrykkes direkte i norsk lov, slik at henvisninger til traktater ikke her er nok.
Følger av strl. § 2 at straffelovgivningen gjelder med de begrensninger som følger av folkeretten. Folkeretten får likevel kun direkte virkning i norsk strafferett når den inneholder begrensninger for straffelovgivningen i lovbryters favør, feks der folkeretten forbyr kriminalisering
Hva er de to sidene av legalitetsprinsippet og forklar kort om dem.
Formell side: straff må kunne forankres i en lovbestemmelse.
Materiell side: innebærer et klarhetskrav og et analogiforbud
Klarhetskravet: et spørsmål om ordlyden i lovteksten er for upresis til å kunne gi grunnlag for straff i det konkrete tilfellet.
Analogiforbudet: et spørsmål om handlingen ligger for langt unna det ordlyden omfatter
