Uaktsomhet intro+forsvarlighetsvurdering Flashcards
Hvorfor er uaktsomhetsansvar relevant og hva er utg for uaktsomhet og skyld?
Utgjør et viktig supplement til forsettsansvaret. Utgangspunktet etter § 21 er at uaktsomhet ikke medfører straffansvar med mindre annet er bestemt. Finnes en rekke enkeltstående regler som rammer uaktsomhet i straffebudet, i tillegg til at det er vanlig å kriminalisere både forsettlige og uaktsomme handlinger i spesiallovgivningen, som oftest begrunnet i effektivitetshensyn. Eksempel med veitrafikkloven og fartsovertredelser osv
Hvordan er uaktsomhetsregelen bygget opp med vilkår, og hva innebærer skillet mellom bevisst og ubevisst uaktsomhet overordnet?
Uaktsomhetsdefinisjonen i § 23 skiller seg fra forsett ettersom uaktsomhetsansvar primært bygger på en forsvarlighetsvurdering, selv om det inngår kunnskapselementer i vurderingen.
Ved uaktsomhetsvurderingen har gjerningspersonen enten erkjent en risiko, men som mindre enn 50 % sannsynlig, kalt bevisst uaktsomhet. Eller så burde gjerningspersonen ha erkjent risikoen, kalt ubevisst uaktsomhet.
Kan altså si at det er to vilkår eller elementer. Gjerningspersonen må ha gjort en forutgående rettstridig handling(uaktsom) som innebar en uakseptabel risiko OG gjerningspersonen må enten ha erkjent risikoen eller burde erkjent risikoen.
Hva er bakgrunnen og begrunnelsen for uaktsomhetsansvar?
FFS drøfter i bakgrunn og begrunnelse om uaktsomhet er nødvendig for straffansvar, og deretter om uaktsomhet er tilstrekkelig for straffansvar. Konklusjonen er at det er nødvendig med uaktsomhet, men ikke alltid tilstrekkelig. FFS enig med Straffelovkommisjonen om at den i nyere tid større utstrakt bruk av uaktsomhet som skyldkrav i spesiallovgivningen er uheldig. Straffansvar bør først og fremst reserveres for tilfeller av grov uaktsomhet og hovedsakelig forsettsansvar.
Hva er utgangspunktet for forsvarlighetsvurderingen og hvilke steg må man gjennom i vurderingen?
Kjernen i uaktsomhetsvurderingen er at den handlende har opptrådt «i strid med kravet til forsvarlig opptreden på et område» jf. § 23.
Utg for forsvarlighetsvurderingen er derfor en standard for hvilken opptreden som er akseptabel i en bestemt situasjon eller på et bestemt livsområde. Det må derfor først klargjøres en norm for riktig opptreden, og deretter gjøre vurdere om det er gjort et tilstrekkelig stort avvik fra den til at handlingen kan stemples som «uforsvarlig». Det er gjerningspersonens forutgående handling som er gjenstand for vurderingen og som skal stilles opp mot normen for riktig opptreden. Det siktes her til det kritiske tidspunkt som virker synonymt med forutgående handling. I en sak kan flere forskjellige forutgående handlinger være relevante å vurdere med tanke på om gjerningspersonen har opptrådt uaktsomt.
For å stemple en handling som uforsvarlig må det først av alt identifiseres en tilstrekkelig alvorlig risiko knyttet til det å utføre handlingen. Dersom det ikke kan knyttes noen tilstrekkelig slik alvorlig risiko til handlingen, vil det heller ikke kunne bli uaktsomhetsansvar. Det er altså denne risikoen som danner utgangspunkt for å kreve at gjerningspersonen på en forsvarlig måte forholder seg til en risikoelementet. Denne knyttes til prinsippene om rettsstrid og uakseptabel risiko.
Rolleforventninger er ofte et viktig utgangspunkt for forsvarlighetsvurderingen. Hvilke kategorier og paramentere er det vi først og fremst er opptatt av?
Rolleforventninger vil ofte være et viktig utgangspunkt, der det grovt sett skilles mellom den alminnelige fornuftige person, og spesialiserte roller- feks politi, lege, elektriker, yrkessjåfør etc. Slike forventninger kan også modereres hvis det foreligger feil og avvik i en stresset eller uoversiktlig situasjon vs en vanlig situasjon. Tilfeldig tilegnet kompetanse kan også spille inn. Rettspraksis bygger på et prinsipp om at kunnskap forplikter jf. Rt. 1984-91, der en tiltalt ble ansvarlig for å ha kjørt uaktsomt i et veikryss basert på det faktum at han var meget godt kjent på stedet.
Forsvarlighetsvurderingen vil ofte være konkret og skjønnsmessig. Generelt vil betraktninger rundt risikoens art og grad stå sentralt. Forklar hva som menes med risikoens art og grad.
Risikoens art innebærer hva det er risiko for. Feks risiko for tap av liv, eller stor skade skaper dette forventninger om større grad av aktsomhet. Risikoens grad innebærer en vurdering av hvor sannsynlig det var på handlingstidspunktet at skade ville inntre. Jo større risiko, jo større grunn til å anse handlingen som uforsvarlig. Her vil også tidsmessig nærhet være relevant. Der kortere avstand i tid til risiko er mer alvorlig/krever større aktsomhet enn hvis avstanden i tid er betydelig. Handlinger med gode grunner for seg vil lettere aksepteres som ansvarlig.
I tillegg til art og grad, hvilke andre momenter er ofte sentrale i forsvarlighetsvurderingen?
- Tilgangen til alternative handlinger vil ha betydning for forsvarlighetsvurderingen. Dersom det er lett å foreta alternative handlinger eller avvergende tiltak, vil den som innlater å gjøre slike tiltak, lettere komme i ansvar.
-Andre personers bidrag til risikoen.
-Offerets egen opptreden
- Samtykke fra offeret har neppe betydning for i hvert fall de mer alvorlige tilfeller som død eller betydelig skade. Forutsetningen for samtykke må være at andre momenter også gjør handlingen forsvarlig, eksempelvis samtykke til proffboksing.
- Hensynet til den handlende/gjerningspersonen selv.
begge de to motstående frihetssfærene tas hensyn til. I forsvarlighetsvurderingen må man altså se hen til hvilke konsekvenser det vil ha for den alminnelige handlefrihet å stemple handlingen som uaktsom.
Ut fra hensynet til den handlende må det krevet et visst nivå av feil, og et visst skjønn, for at en handling skal betegnes som uaktsom i strafferettslig sammenheng. «En noe klanderverdig opptreden som foranlediger bare liten bebreidelse for mangel på aktsomhet, er ikke straffbar» jf. forarbeidene.
Er uaktsomhetsnormen relativ?
Utg er forsvarlighetsnormen felles for alle straffebud som rammer uaktsomhet. Likevel må normen tilpasset det aktuelle straffebud, fordi det avgjørende er om tiltalte har vist den oppmerksomhet som det er rimelig å kreve i relasjon til det konkrete straffebudet. I et slikt lys er forsvarlighetsvurderingen relativ.
Ta i betraktning at alvorlige straffebud ofte relaterer seg til alvorlige frihetskrenkelser, noe som kan tale for at man må utvise sørlig aktsomhet ved risiko for slike følger. På den annen side må det tas hensyn til at domfelling etter et slikt straffebud vil representere en særlig alvorlig klander, noe som taler for at gjerningspersonen skal ha utvist stor forsømmelse for å konstatere uaktsomhet.
