Medvirkning Flashcards
Medvirkningsanvar er regulert i § 15 og fastslår at også den som medvirker til en overtredelse kan straffes. Deles overordnet i to vilkår i § 15, “medvirke” og “overtredelsen”. Hva er de helt grunnleggende utgangspunktene og vurderingene å huske på og hva er det mest sentrale?
Medvirkning forutsetter at det foreligger en eller flere hovedgjerninger som omfattes av gjerningsbeskrivelsen.
Vilkåret “overtredelsen” innebærer en sondring mellom hovedgjerning og medvirkningshandling. Et sentralt testspørsmål for om det foreligger en overtredelse for hovedgjerningspersonen er om hans handling, forutsatt forsett, ville utgjort en kriminalisert gjerning etter straffebudet.
Vilkåret “medvirke” innebærer grensen for medvirkerens straffansvar.
Innebærer et 1. årsakskrav (medvirkende årsaksforhold), 2. rettstridskrav, 3. forsettskrav (utg om dobbelt forsett for sitt bidrag og gjerningspersonens hovedgjerning
Hvilke vilkår/vurderinger inngår i “medvirke”-vilkåret i § 15?
Vilkåret “medvirke” innebærer grensen for medvirkerens straffansvar.
Innebærer et 1. årsakskrav (medvirkende årsaksforhold), 2. rettstridskrav, 3. forsettskrav (utg om dobbelt forsett for sitt bidrag og gjerningspersonens hovedgjerning
Hva er sentralt for årsakskravet for “medvirke” i § 15 og hvordan kan og bør et slikt årsakskrav utformes?
FFS drøfter ulike måter å kategorisere det medvirkende årsaksforholdet. Betingelseslæren blir for snever. En god karakteristikk ifølge FFS er å si at det må foreligge et «medvirkende årsaksforhold». Det åpner for at flere personers handlinger kan inngå i årsaksrekken, uten at den enkelte medvirkningshandling må utgjøre en nødvendig betingelse. Poenget er at medvirkerens handling må inngå i denne årsaksrekken et sted før eller under utførelsen av forbrytelsen.
Skillet mellom om medvirkeren holdes ansvarlig for en aktiv handling eller unnlatelse.
Innenfor kategorien medvirkning til aktiv handling kan vi igjen skille mellom fysisk og psykisk årsakssammenheng med hovedgjerningen. Disse sondringene ligger til grunn for den inndelingen av medvirkning i tre hovedformer som vi skal behandle nærmere senere.
Hva er sentralt for rettstridskravet i “medvirke” vilkåret i § 15?
FFS vil trekke en klar grense mellom årsakskravet og særlige rettstridsvurderinger, mens noen andre forfattere ser det mer samlet som en vurdering av straffverdighet.
Mens årsakskravet etablerer den grunnleggende sammenhengen med hovedgjerningen, gir rettsstridskravet rom for å foreta en nærmere vurdering av om handlingens karakter tilsier at den bør regnes som straffbar medvirkning.
For straffebud som er ment å verne en person eller kollektive interesser er det behov for å gjøre en formålsrettet tolkning av om bestemmelsen kan omfatte medvirkningstilfeller. Det er feks klart at en prostituert ikke kan straffes for medvirkning til sexkjøp etter § 316.
Det grunnleggende temaet i rettstridsvurderingen er hvor stor frihet medvirkeren kan tildeles uten å trå for nær de andres friheter som en aktuell kriminalisering er begrunnet i. Kan bygge på at han utøver en menneskerettighet, eller hensynet til at normale handlinger ikke bør lede til straffansvar osv.
Hva er sentralt for forsettskravet i “medvirke” i § 15 og hvilke krav til konkretisering må stilles til den forbrytelsen som personen ser for seg å medvirke til?
Medvirkeren må etter dekningsprinsippet vanligvis ha et dobbelt forsett. Medvirkeren må som hovedpersonen ha forsett om at offeret vil bli drept. I tillegg må han ha forsett om at hans egen handling vil medvirke til forbrytelsen.
Hvilke krav må stilles til konkretisering av den forbrytelsen som personen ser for seg å medvirke til?
Ikke tilstrekkelig å gi en finlandshette med tanke om at motparten en eller annen gang får bruk for den til en eller annen forbrytelse. På en annen side ikke krav om at forbrytelsen er fullt ut spesifisert i medvirkerens bevissthet.
HR mente feil lovtolkning angående Munch Museet. Tilstrekkelig at forsettet knyttet seg til at det blir begått et grovt ran innen rimelig tid.
at det ikke er fullt samsvar mellom medvirkerens forsett og det som faktisk skjedde er ikke upraktisk. se eget punkt
Som en del av forsetskravet for medvirkning er det ikke upraktisk at det ikke er fullt samsvar mellom medvirkerens forsett og det som faktisk skjedde. Hva er sentralt her?
Aktuelt fordi medvirkeren jo må ha dobbelt forsett, men at den faktiske handlingen kan være både mer eller mindre alvorlig enn det medvirkeren hadde forsett om. Da blir spørsmålet i hvilken grad dette påvirker straffbarheten til medvirkeren.
dersom hovedgjerningen blir mer alvorlig enn medvirkeren har forestilt seg, kan han jo ikke dømmes til medvirkning for hele hovedgjerningen eller for en handling/overtredelse som har en helt annen karakter. I motsatt retning, der medvirkeren har forsett om at gjerningspersonen skal gjøre et mer alvorlig lovbrudd eller lovbrudd av en annen karakter, har han jo ikke medvirket til det mer alvorlige lovbruddet som aldri ble utført, men da kan forsøk på medvirkning være aktuelt.
En særlig problemstilling ved straffebud med forlengede forsettskrav. Er det et vilkår for medvirkningsansvar at hovedpersonen selv handlet med et slikt videregående forsett?
Her drøfter FFS frem og tilbake og ulike typetilfeller.
En god rettesnor: er videregående forsett hos hovedpersonen nok til å gi også medvirkerens forhold karakter av en overtredelse av dette straffebudet?
- Skjønner ikke helt
I medvirkningslæren deler vi inn i fysisk og psykisk og passiv medvirkning. Gi en forklaring på hvordan denne inndelingen knytter seg til resten av medvirkningslæren
“medvirke”-vilkåret består jo av et årsakskrav, rettstridskrav og en forsettsvurdering. Årsakskravet er jo hele kjernen- medvirkeren må ha spilt inn/bidratt til hovedforbrytelsen på en eller annen måte. Og når vi da snakker om og vurderer årsakskravet så er fysisk, psykisk og passiv medvirkning ulike kategorier/måter å bidra i årsaksforløpet/påvirke hovedgjerningen. De beskriver rett og slett hvordan medvirkning kan foregå når den er fysisk, psykisk eller passiv
Hva er det mest sentrale om fysisk medvirkning og hvilke typer fysisk medvirkning er det greit å huske på som typetilfeller?
Fysisk medvirkning er en type bidrag til årsaksforløpet for hovedgjerningen. I forarbeidene blir det sagt at for fysisk medvirkning er det et grunnkrav at bistanden faktisk virker med i utføringen av hovedgjerningen. Medvirkerens handling må ha materialisert seg i hovedgjerningen.
FFS skiller mellom ulike former for fysisk medvirkning. Dette er medvirkning knyttet til middelet for forbrytelsen, tilknyttet stedet for forbrytelsen, tilknyttet gjerningssubjektet og tilknyttet gjerningsobjektet
Hva er det mest sentrale om psykisk medvirkning og hvilke typer psykisk medvirkning er det greit å huske på som typetilfeller?
utg: hovedlovbryteren må påvirkes jf. forarbeidene.
det som medvirkeren har sagt eller gjort må ha gitt hovedpersonen en grunn til å utføre handlingen.
En klassisk formulering er at medvirkeren må ha “fremkalt” eller “styrket” hovedpersonens forsett.
Kategorier: medvirkning ved ordre, oppfordring eller oppmuntring, medvirkning ved informasjon, medvirkning gjennom avtale om forbrytelse.
Hva er det mest sentrale om passiv medvirkning?
FFS mener at vi for § 15 må kunne si at uttrykket «medvirker til overtredelsen» i utg er vidt nok til at også unnlatelser kan bli omfattet.
Årsakskravet for unnlatelser har vi tidligere formulert som et krav om hindringssammenheng. I dette ligger en hypotetisk vurdering av om den aktive handlingen som personen har unnlatt mest sannsynlig ville brutt den årsaksrekken som feks har ledet frem til en skade. også for passiv medvirkning må det kreves at den handlingen som klandres tiltalte for å ikke ha gjort, ville virket inn på det faktiske hendelsesforløpet på en måte som ville vært til fordel for det som straffebudet verner.
Også for passiv medvirkning må det avslutningsvis foretas en særlig rettstridsvurdering for å avgjøre om det var rimelig å kreve en bestemt type innsats eller offer av tiltalte.
Hva er det mest sentrale om uaktsom medvirkning?
Mellom uaktsomme hovedpersoner og medvirkere er forskjellen i klanderverdighet gjennomgående mindre tydelig enn ved forsett. Da blir det hovedsakelig graden av aktsomhet som avgjør hvem som er mest å klandre, og ikke hvilken rolle deltakerne hadde i hendelsesforløpet.
Kravet om medvirkende årsaksforhold er det samme som ved forsett. Alle de ulike typer medvirkning som er gjennomgått overfor, kan derfor utløse et uaktsomhetsansvar.
Uaktsomhetsvurderingen gir også rom fore en samlet vurdering av flere typer bidrag fra medvirkerens side. Slike rettstridsvurderinger som vi for forsettlig medvirkning har behandlet som et eget ansvarsvilkår, utgjør ved uaktsom medvirkning en integrert del av uaktsomhetsvurderingen.
For medvirkningsspørmålet i “medvirket” kan det oppstå spørsmål om gjerningen er avsluttet slik at det kanskje ikke lenger er adgang til å medvirke. Hvordan håndtere dette?
medvirkningsvilkåret stiller krav om et medvirkende årsaksforhold. Viser forskjellen på forutgående og samtidig medvirkning på den ene siden, og etterfølgende bistand på den andre siden, sistnevnte som faller utenfor § 15.
åpner et skille mellom fullbyrdet forbrytelse og materielt avsluttet forbrytelse.
