Seminaroppgave 5- forsøk og medvirkning Flashcards
Tiltalepunkt 1, der A er tiltalt for forsøk på drap ved å sikte og fyre av en defekt pistol mot bankfunksjonæren som er gjemt bak en søyle. Hva er gangen i løsningen av denne oppgaven?
Starte i § 16. Fastslå at det ikke er en fullbyrdet forbrytelse.
1. Vurdere om A hadde fullbyrdelsesforsett. Her må man vurdere forsettskravet og ny dom, se eget punkt
2. Vurdere om han har gjort nok til å “foreta noe som leder direkte mot utføringen”.
- her er det et fullendt forsøk, som utg alltid oppfyller vilkåret. Spm om unntak pga ufullendt, fastlslå nei
I HR-2022-1323 klargjøres en del av innholdet i sannsynlighetsforsett ved passiv kunnskap. Hva handler dommen om og hvilke vurderinger oppstiller HR her?
Høyesterett gjennomgår og klargjør innholdet i sløret eller uklart forsett i HR-2022-1323-a. I dommen var det spørsmål om forsettskravet, sannsynlighetsforsett, var oppfylt for forsøk på drap, da en person hadde stukket en annen i magen med en 16 cm lang kniv.
Todelt vurdering:
“forsett omfatter også det man har kunnskap om, selv om man ikke tenker aktivt over det der og da. Man kunne også kalle det «latent» kunnskap – eller i mange sammenhenger rett og slett «kunnskap»”
Høyesterett argumenterte med at det må gjøres en todelt vurdering.
1. Først om det er mer enn 50% sannsynlig etter alminnelig passiv kunnskap, at gjerningsbeskrivelsen i det aktuelle straffebud ville oppfylles med handlingen.
2. «Deretter blir det spørsmål om også gjerningspersonen hadde denne kunnskapen i gjerningsøyeblikket, selv om vedkommende kanskje ikke tenkte aktivt på den: Vurderingstema er da om det er noe som tilsier at denne personen likevel ikke hadde slik kunnskap. Man legger altså til grunn at også gjerningspersonen hadde kunnskapen med mindre det er konkrete holdepunkter for at han eller hun likevel ikke hadde den».
Tiltalepunkt 2 er A tiltalt for forsøk på grovt ran etter strl. § 327 jf. § 328 jf. § 16. Hva er sentralt å ha med seg i løsing av denne oppgaven?
Starte i § 16. Fastslå at det ikke er en fullbyrdet forbrytelse.
1. Vurdere om A hadde fullbyrdelsesforsett
- i henhold til dekningsprinsippet må her forsettet dekke gjerningsbeskrivelsen i både § 327 og også i § 328 (se eget punkt)
Forutsatt ja, spm om han har foretatt noe som leder direkte mot utføringen (som virker nokså klart oppfylt her. må sies å være fullendt vel?
I tiltalepunkt 2 der A er tiltalt for forsøk på grovt ran etter § 328 vurderer man først om han har forsett om ran etter § 327, deretter § 328. Hvordan gjøres denne vurderingen og hva er sentralt?
Huske at siden vi vurderer forsøksansvar, så vurderer vi ikke her hvilke vilkår som faktisk er oppfylt, men hva gjerningspersonen hadde forsett om jf. “forsett om å fullbyrde”.
§ 328 gir rom for å legge særlig vekt på bruk av skytevåpen.
I vår sak er det «truet med skytevåpen», noe som tilsier at ranet må regnes som grovt. Pistolen var imidlertid defekt, noe som gjorde at den reelt sett ikke var å regne som et skytevåpen. Det følger likevel av § 25 at enhver skal «bedømmes etter sin oppfatning av den faktiske situasjonen på handlingstidspunktet. Det sentrale her er at for forsøk så er det jo forsettet om fullbyrdelsen som er sentralt. A trodde pistolen var inntakt. Dermed vil det ikke ha betydning for A sitt forsett at pistolen var defekt, fordi A trodde den fungerte. (NB. usikker på om vurderingen hadde vært lik dersom det ikke var snakk om forsøk, men om alminnelig grovt ran. Fordi da vil jo forsettet til A fortsatt være at det var en funksjonell pistol, men den objektive gjerningsbeskrivelsen av “skytevåpen” vil vel ikke være oppfylt??)
Tiltalepost 3, 4 og 5 dreier seg alle om forsøk på medvirkning jf. § 327 jf. § 328 jf. §§ 15 og 16. Hva er det som ser ut som den beste metodiske oppsettet av dette?
Starte med å fastslå at det (for denne personen) ikke er tale om fullbyrdelse av noe lovbrudd for B/C/D, og at det heller ikke er tale om noen alminnelig medvirkning for B/C/D.
Deretter til § 16. Ramse opp vilkår. Si at medvirkning etter § 15 kan være et lovbrudd, som kan oppfylle det vilkåret i § 16.
Dermed blir spørsmålet om B/C/D har hatt “forsett om å fullbyrde” en medvirkningshandling til grovt ran.
For medvirkningshandlinger må det legges til grunn et toleddet forsettskrav for at forsettet skal dekke gjerningsbeskrivelsen. Medvirkeren må både ha hatt forsett om at hovedhandlingen ville bli begått og om at hans egen handling ville utgjøre en relevant medvirkningshandling.
Vurdere disse to, deretter vurdere om forsettet også dekker oppsubsumering.
Man må også vurdere om B/C/D har gjort det som skal til for å oppfylle vilkåret “foretar noe som leder direkte mot utføringen”.
(her kommer dette med nærhet til forbrytelsen inn, hva er gjort og hva gjenstår. Se egne punkt for denne vurderingen og momenter for forsøk. Dette er litt vanskelig. Se på med friske øyne senere.
Tiltalepunkt 4, C er tiltalt for forsøk på medvirkning til grovt ran etter straffeloven § 327, jf. § 328, jf §§ 15 og 16. C har gitt A en defekt pistol. Hva er sentralt her?
C har forsett om medvirkning “fullbyrdet” jf. § 16, og han har gjort et fullendt forsøk ved å avgi pistolen.
Spørsmålet om Cs forsøk på medvirkning kan oppsubsumeres til å også omfatte grovt ran etter § 328.
Det avgjørende er om C hadde forsett om at A ville utføre grovt ran (og forsett om at hans egen handling ville medvirke til dette? usikker på om dette må med ved oppsubsumering.)
Pistolen gjør ranet grovt, taler for at forsetttet dekker. Men:
- Videre legges det i forarbeidene vekt på at uladde våpen ikke medfører et slikt «uberegnelig faremoment ved begivenhetsutviklingen», som et skarpladd våpen gjør. Dette taler klart for at våpenet i vår sak ikke kan regnes som et «skytevåpen».
Se Rt. 2011 s. 462 avsnitt 15:
Det er forutsatt i NOU 1982:25 Narkotikalovbrudd, ran og heleri side 51-52 at leketøypistoler og uladde våpen ikke regnes som «skytevåpen» etter bestemmelsen i straffeloven § 268 andre ledd andre punktum. I utredningen heter det således:
«Det forekommer ikke sjelden at det blir truet med leketøyspistol eller liknende, eller med et uladd våpen. For ransofferet kan dette være like angstskapende som om det var et virkelig og skarpladd våpen, og i praksis blir det lagt vesentlig vekt på dette ved straffutmålingen. Bruk av slik våpen atskiller seg imidlertid klart fra tilfelle hvor det har vært anvendt skarpladd våpen. Selv om ransmannen ikke har tenkt å skyte, medfører bruk av skarpladd våpen et uberegnelig faremoment ved at begivenhetsutviklingen kan ta et for gjerningsmannen uventet forløp. Bruk av skarpladd våpen gir derfor handlingen en særlig farlig karakter. Sammenstillingen ‘skytevåpen eller annet særlig farlig redskap’ gir uttrykk for at trusel med leketøyspistol eller lignende ikke dekkes av dette ledd i oppregningen. Det forhindrer imidlertid ikke at ranet av andre grunner kan være å bedømme som grovt. Det vil f.eks. som oftest være naturlig å bedømme et bank- eller postran hvor det trues med skytevåpen som grovt, selv om gjerningsmannen bløffer med en leketøyspistol eller et uladd våpen.»
Siden C bevisst ga A et defekt våpen, oppfyller han ikke forsettskravet i § 16, ettersom det verken foreligger hensikts-, sannsynlighets- eller eventuelt forsett om at A ville utføre et grovt ran, jf. § 22
Femte tiltalepunkt, saken gjelder spørsmålet om D, som bidro i planlegging og med fluktbil kan straffes for forsøk på medvirkning. Denne må jeg sjekke opp senere. Vanskelig. Hva er sentralt?
Ettersom D var klar over at A ønsket å gjennomføre et ran og deltok i planleggingen, er det klart at han hadde hensiktsforsett om at A kom til å fullbyrde ranet jf. § 22 a. Videre har han hatt til hensikt å medvirke til ranet ved å delta i planleggingen og bistå med fluktbil.
Her er jeg veldig usikker. Fredrik og Susanne mener at A har forsett om at han skal medvirke, mens Filefora mener at hans kjøring av bilen er en selvstendig handling som kommer etter at ranet er fullbyrdet. Her er det store ulikheter. Dette må jeg finne ut av senere. Spørre Andrea brått.
Oppstår egt to spørsmål tror jeg: 1. har han hatt forsett om å delta? 2. er hans bidrag «foretar noe som leder direkte mot utførelsen», oppfylt med fluktbilen fordi ranet ikke anses ferdig før etter flukten, eller er vilkåret ikke oppfylt fordi ransforsøket ikke ble fullført/at hans bidrag uansett ikke var til selve ranet, men til noe etterfølgende?
