§§ 282-283 Flashcards
Generell forklaring av § 282
Straffebudet i § 282 retter seg mot alvorlig eller gjentatt mishandling i form av trusler, tvang, frihetsberøvelse, vold eller andre krenkelser. Bestemmelsen krever videre at mishandlingen skjer innenfor familierelasjoner eller andre tilsvarende relasjoner mellom gjerningsperson og offer. Bestemmelsen retter seg mot den helhet av krenkelser som tilsammen utgjør mishandling i nære relasjoner.
Straffebudet hadde egentlig blitt dekket av andre straffebud, men lovgiver ønsket å markere det særlige alvoret ved slike handlinger. Terskelen for å komme inn i straffebudet er veldig lav, jf. «andre krenkelser». Men lovgiver har ikke tenkt at det skal brukes til alle slike tilfeller, selv om det foreligger to krenkelser på ett eller annet tidspunkt i løpet av et liv.
«I tillegg til krenkelsen av legeme og sjel, vil tillitsbruddet, den psykologiske bindingen mellom gjerningsmannen og offeret, og det at handlingen skjer i hjemmet, særprege denne typen vold. Det er disse elementene som gjør at offeret i begrenset grad kan føle seg trygg, og som forsterker frykten og risikoen for langvarige skadevirkninger hos offeret», jf. Ot.prp. nr. 113 (2004-2005) s. 37.
strl. § 282 legger opp til en tredelt vurdering. Hva innebærer denne?
Treleddet vurdering: (1) krenkelse, (2) alvorlig eller gjentatt og (3) som i så måte også kan representere mishandling.
være etablert et slags regime som gir grunn for å frykte nye handlinger og som nettopp skaper usikkerhet i de mest private delene av livet. Kjernen er et mønster av utrygghet og frykt over tid. Et kort tidsmoment er et tungt argument mot at det er dannet et regime. Typetilfellet vil dreie seg rundt hendelser som går over lengre tid.
- Ordlyden er her tvetydig ettersom den både kan leses slik at «alvorlig eller gjentatt»-kriteriet relaterer seg til mishandlingen og til krenkelsene. Hvis kriteriet referer til mishandling, vil terskelen for hva som omfattes av bestemmelsen kunne bli for høy. Derfor er det nok riktig å lese bestemmelsen slik at “alvorlig eller gjentatt” ikke referer til grunnkrenkelsen. Denne tolkningen finner også støtte i rettspraksis.
Kan utelukkende psykisk vold omfattes av § 282?
Høyesterett har gitt uttrykk for at psykisk vold etter omstendighetene kan kvalifisere for overtredelse av straffe-budet, selv om det ikke forekommer fysisk vold, jf. bl.a. Rt. 2007 s. 1537. De har også lagt til grunn at barn som blir vitne til mishandling, og således er indirekte rammet, kan bli ansett som krenket i lovens forstand, jf. Rt. 2010 s. 129 og Rt. 2010 s. 949. For øvrig nevner forarbeidene også seksuelle krenkelser, brudd på besøksforbud og etter om-stendighetene mangel på nødvendig stell og pleie, som relevante krenkelser, jf. Ot.prp. nr. 113 (2004-2005) s. 45.
Hva er kjerneområde for bestemmelsen i § 282?
Ifølge forarbeidene er kjerneområdet for bestemmelsen «den vedvarende og gjentakende krenkelse av den nær-stående», jf. Ot.prp. nr. 113 (2004-2005) s. 37. Selv om ordlyden er tvetydig, må det foreligge en alvorlig krenkelse eller gjentatte krenkelser, da dette har best støtte i lovgivers intensjoner. I HR-2019-621-A ble problemstillingen formulert slik: «Ingen av krenkelsene var grove, men de var gjentatte. Spørsmålet er derfor om de samlet sett har karakter av mishandling».
Selv om det foreligger en alvorlig eller eventuelt gjentatte krenkelser, er det ikke i seg selv tilstrekkelig til å begrunne straffansvar etter § 282. Det sentrale vurderingstemaet er om det har etablert seg den type regime som straffebudet særlig retter seg mot. Mest sentralt vil være karakteren av de ulike krenkelsene. Tidsmomentet har også betydning, i tillegg til hvilke bindinger som finnes mellom gjerningsperson og fornærmede, herunder om offeret er kvinne eller barn som ofte er mer utsatte og sårbare. Det er også av betydning om krenkelsene skjer i hjemmet
Hv sier rettspraksis om nedre grense for bestemmelsen?
HR-2018-112-A illustrerer den nedre grensen. Saken gjaldt en mann som hadde utsatt sin tidligere samboer for en rekke ulike krenkelser. Han hadde bl.a. tatt tak i håret hennes på gaten og kastet henne i bakken, ødelagt telefonen hennes, oppsøkt henne til tross for besøksforbud, fulgt etter henne, og skallet til hennes nye kjæreste. Høyesterett kom til at dette ikke kunne anses som mishandling i nære relasjoner, fordi krenkelsene ikke hadde skjedd i hjemmet og at de samlet sett ikke ble ansett for å ha et slikt alvor og omfang at de skulle rammes av § 282.
Hva innebærer grov mishandling i nære relasjoner og forsettskravet?
Det gjelder en skjerpet strafferamme på inntil 15 års fengsel for tilfeller av grov mishandling. Her er det særlig viktig om mishandlingen har hatt til følge betydelig skade eller død. Det skal for øvrig legges vekt på mishandlingens varighet (bokstav a), om den er utført på en særlig smertefull måte (bokstav b), eller har hatt til følge betydelig smerte, eller om den er begått mot en forsvarsløs person (bokstav c). Gjerningspersonen må ha utvist forsett for samtlige alternativ, unntatt vilkåret «betydelig smerte» som krever uaktsomhet.
Nevn momenter av betydning for om det foreligger mishandling/grov mishandling
Forhold av betydning, jf. rettspraksis:
- Krenkelse av legeme og sjel
- Tillitsbrudd
- Den psykologiske bindingen mellom gjerningspersonen og offeret
- Om handlingen skjer i hjemmet (rokker ved tryggheten i sin mest private sfære).
- Karakteren og omfanget av gjerningspersonens adferd
- Hvordan krenkelsen har påvirket fornærmede
- Frykt og risiko for langvarige skader for offeret
Om passiv medvirkning etter § 282
HR-2019-561-A omhandlet en kvinne, hvis mann ved flere anledninger hadde mishandlet sin sønn, som var kvinnens stesønn, og som hun hadde et reelt omsorgsansvar for. Kvinne hadde en rekke ganger forsøkt å stanse eller motvirke krenkelsene. Høyesterett kom likevel til at hun ikke hadde gjort nok for å hindre fortsatt mishandling, og at det var grunnlag for straffansvar for passiv medvirkning. Etter vårt syn er imidlertid avgjørelsen for streng.
Hva er et typisk tilfelle av grov mishandling i nære relasjoner fra rettspraksis?
I forarbeidene vises det til Rt. 2007 s. 1537 som et typisk tilfelle av grov mishandling i nære relasjoner. Saken gjaldt fysisk og psykisk mishandling som hadde skjedd over mer enn to og et halvt år, og bestått i nesten hundre ulike krenkelser. Den mest alvorlige krenkelsen besto i at gjerningspersonen hadde tatt kvelertak på fornærmede og holdt det slik at hun besvimte. Han hadde også utsatt henne for vold mens deres barn var til stede. Fornærmede fikk fysiske skader i form av en hørselsskade og store psykiske problemer.
Hva ligger i vilkåret “alvorlig eller gjentatt” krenkelse?
Ordlyden er her tvetydig ettersom den både kan leses slik at «alvorlig eller gjentatt»-kriteriet relaterer seg til mishandlingen og til krenkelsene. HR fastslått sistnevnte.
Hva som menes med “alvorlig” ikke så lett å avgjøre. Men tilstrekkelig å fastslå at det foreligge to eller flere krenkelser som nevnes i § 282, da er det “gjentatt”.
Hva ligger i vilkåret “mishandling”, ordlyd og vurdering
En naturlig forståelse av mishandling tilsier krenkelser av fysisk eller psykisk integritet, og som går utover offeret på en negativ måte eller skaper frykt. Sentralt står om handlingene samlet sett «danner et mønster som resulterer i at den som rammes må leve under et ‘regime’ preget av kontinuerlig utrygghet og frykt for vold», se for eksempel Rt-2013-879 avsnitt 30
