Hensikt, sannsynlighet og eventuelt forsett Flashcards
Hva kjennetegner hensiktsforsettet og hvordan kan man beskrive det typiske hensiktsforsettet for straffebud uten konsekvenselement, for skadestraffebud og for farestraffebud?
Innebærer at gjerningspersonens handlemåte var tilsiktet.Dette innebærer typisk at man anstrenger seg for å nå et bestemt mål som man ser for seg at man skal klare å realisere. Anses som den mest kvalifiserte av forsettsformene.
Ved straffebud uten konsekvenselement handler den med hensikt som målbevisst utfører den kriminaliserte handlemåten, feks ved å ta en gjenstand fra eierens besittelse.
Ved skadestraffebud vil det være hensikt når vedkommende handlet med mål for øye at en bestemt følge skulle inntre.
Ved farestraffebud må gjerningspersonen ha tilsiktet at det skulle oppstå en ukontrollert mulighet for den aktuelle skaden.
Hensiktsforsett krever ikke at gjerningspersonen vurderer det vedkommende gjør som positivt. Også sidefølger som er nødvendige for å oppnå målet omfattes av hensiktsforsettet. Feks gjerningspersonen som vet med sikkerhet at også de andre passasjerene i flyet dør dersom han sprenger flyet for å drepe en person.
Ingen skarp grense mellom de vi anser som sikkert og så godt som sikkert. Sistnevnte omfattes uansett av sannsynlighetsforsettet.
Forsetter trenger ikke å dekke de ulike delene av hendelsesforløpet.
Hensikt foreligger også der gjerningspersonen reagerer øyeblikkelig. Trenger altså ikke være et resultat av nøye overveielser.
Hva er typisk for sannsynlighetsforsett?
Foreligger der gjerningspersonen handler med bevissthet om at handlingen sikkert eller mest sannsynlig dekker gjerningsbeskrivelsen.
Forsett foreligger så lenge gjerningspersonen hadde kunnskap om at adferden mest sannsynlig ville forårsake en følge etc
Forsettet må bygges på gjerningspersonens oppfatning om sannsynlighet. I bevisvurderingen kommer man likevel vanskelig utenom erfaringssetninger.
Særlig relevant for gjerningsbeskrivelser med et fare-eller-skadeelement. Personen må da på handlingstidspunktet ha regnet det som sikkert eller mest sannsynlig at skaden eller faren ville inntre.
Formuleringer som «mest sannsynlig at kunne oppstå» eller «påregnelig at ville inntre» etc er ikke tilstrekkelig, samt formuleringer som «måtte» forstå eller «klart burde forstått» etc. Dette er uaktsomhet og ikke forsett.
Hva er sløret forsett og hvordan bør man fastslå og oppsummere vurderingen etter HR sin oppsummering i HR-2022-1323?
En variant av sannsynlighetsforsett.
Her er HR sin oppsummering av rettstilstanden i dommen:
Oppsummeringsvis ser jeg det altså slik at selv om gjerningspersonen ikke har hatt en aktiv tanke om handlingen eller følgene av den, er forsettskravet i straffeloven § 22 første ledd bokstav b likevel oppfylt dersom vedkommende hadde kunnskap som dekker gjerningsbeskrivelsen i det aktuelle straffebudet – altså selv om kunnskapen bare var passiv på handlingstidspunktet. Dersom gjerningspersonen ikke tilstår å ha hatt forsett eller ikke husker hva han eller hun tenkte på handlingstiden, må bevisvurderingen særlig bygge på de ytre omstendigheter og alminnelige erfaringssetninger. De vanlige strafferettslige beviskravene gjelder for vurderingen av om den nødvendige kunnskapen forelå hos denne gjerningspersonen.
Hva er forskjellen på positivt dolus eventualis og hypotetisk dolus eventualis?
Denne forsettsformen tar sikte på tilfeller der personen faktisk har erkjent muligheten for noe, og positivt valgt å handle selv om så skulle være.
må skilles fra det hypotetiske dolus eventualis, som ikke anerkjennes som forsett i norsk rett. her tar dommeren stilling til om gjerningspersonen ville ha innvilget feks følgen om vedkommende hadde tenkt på den.
forskjellen ligger i at gjerningspersonen rent faktisk må ha erkjent en mulighet. Ikke en normativ vurdering av om han “burde” eller “måtte ha” erkjent.
Hva slags erkjennelser kreves fra gjerningspersonen for at dolus eventualis skal være oppfylt?
Gjerningspersonen må ha innsett muligheten for at en følge kunne inntre, og det må finnes bevist at gjerningspersonen tok det standpunkt at han likevel ville handle på tross av muligheten for at følgen kunne inntre
Det er ikke tilstrekkelig til å konstatere forsett i form av dolus eventualis at det forhold som forsettet skal dekke, for gjerningspersonen fremstilte seg som mulig, og at vedkommende likevel valgte å handle. Det kreves i tillegg en positiv innvilgelse av dette momentet. Må derfor finnes bevist at A hadde tatt det standpunkt at hun ville medvirke selv om det var en så betydelig mengde heroin som her tale om. Denne positive innvilgelsen
Hva er de tre vilkårene for eventuelt forsett? og hva er det som særlig skiller eventuelt forsett fra grov uaktsomhet?
1.Gjerningspersonen må ha regnet det som mulig (lav terskel, tilstrekkelig med mulighet) at noe var tilfelle eller at noe ville skje.
2.For det andre må gjerningspersonen forestille seg at denne muligheten realiserer seg. Han eller hun må ha sett for seg det hypotetiske scenario der det er sikkert at den erkjente muligheten realiserer seg. Forsettet kan foreligge selv om «avgjørelsestemaet ikke har fremstått helt klart i gjerningspersonens bevissthet».
3. for det tredje må gjerningspersonen akseptere å utføre handlingen selv om det var sikkert at det aktuelle forholdet skulle foreligge eller inntre.
Det er særlig denne siste forutsetningen som skiller eventuelt forsett fra grov uaktsomhet.
Hva kan man si at er forskjellen mellom hensikts/sannsynlighetsforsett og eventuelt forsett når det gjelder innvilgelse av handlingens utfall?
For hensikts og sannsynlighetsforsett handler gjerningspersonen ut fra situasjonen som vedkommende har sett for seg vil foreligge eller inntreffe. Da har gjerningspersonen den situasjonsforståelsen som kreves for å kunne avstå fra handlingen. Ved eventuelt forsett så er det strafferettslige utfallet bare et mindre nærliggende utfall for gjerningspersonen og ikke det utfallet som gjerningspersonen primært handler utfra. Derfor trengs en annen form for innvilgelse. Og denne innvilgelsen fremgår av andre og tredje vilkår. Nettopp at gjerningspersonen må ha forestilt seg et scenario der det er sikkert at det mindre nærliggende utfallet vil inntre. Og så må han ha gjort opp med seg selv at han likevel ville handlet på samme måte dersom det var sikkert at dette utfallet materialiserte seg.
Må altså skje en positiv innvilgelse av lovbruddet.
Kan den som ikke søker å klarlegge hvordan situasjonen er og heller ikke tar standpunkt til hvordan han forholder seg til den hypotetiske situasjonen anses å handle forsettlig?
Nei. Han holder seg bevisst uvitende og har ikke forsett.
Den som ikke søker å klarlegge hvordan situasjonen er og heller ikke tar standpunkt til hvordan han forholder seg til den hypotetiske situasjonen, holder seg bevisst uvitende og har ikke forsett, Rt. 2001-58. Denne dommen drøfter skillet eventuelt forsett og hypotetisk eventuelt forsett grundig.
Hva er forskjellen mellom hensikt og sannsynlighetsforsett?
Hensiktsforsett bygger på gjerningspersonens vilje.
Sannsynlighetsforsett bygger på hans kunnskap om faktum.
Straffebud som utelukkede retter seg mot handlinger og unnlatelser, har vi derfor som utg ikke behov for annet enn hensiktsforsett.
Dersom straffebudet krever at gjerningspersonen har forårsaket en følge etc er sannsynlighetsforsett praktisk.
Hvordan legger Høyesterett opp vurderingen av sløret forsett i HR-2022-1323?
Høyesterett gjennomgår og klargjør innholdet i sløret eller uklart forsett i HR-2022-1323-a. I dommen var det spørsmål om forsettskravet, sannsynlighetsforsett, var oppfylt for forsøk på drap, da en person hadde stukket en annen i magen med en 16 cm lang kniv. Høyesterett uttalte at:
1. «forsett omfatter også det man har kunnskap om, selv om man ikke tenker aktivt over det der og da. Man kunne også kalle det «latent» kunnskap – eller i mange sammenhenger rett og slett «kunnskap»
Høyesterett argumenterte med at det må gjøres en todelt vurdering. Først om det er mer enn 50% sannsynlig etter alminnelig passiv kunnskap, at gjerningsbeskrivelsen i det aktuelle straffebud ville oppfylles med handlingen.
- «Deretter blir det spørsmål om også gjerningspersonen hadde denne kunnskapen i gjerningsøyeblikket, selv om vedkommende kanskje ikke tenkte aktivt på den: Vurderingstema er da om det er noe som tilsier at denne personen likevel ikke hadde slik kunnskap. Man legger altså til grunn at også gjerningspersonen hadde kunnskapen med mindre det er konkrete holdepunkter for at han eller hun likevel ikke hadde den».
