9 Anvendt - Sosiale normer Flashcards
Hva bruker ofte kampanjer for å påvirke atferd? Hvilket eksempel viser Cialdini (2003) til? Hva er problemet med denne videoen? Hva er løsningen?
Kampanjer (PSAs) ofte bruker sosiale normer for å påvirke atferd, men at slike kampanjer lett kan sende feil signaler. Han viser til eksempelet “Iron Eyes Cody”-kampanjen mot forsøpling, som viser en gråtende mann i et sterkt forsøplet område. Problemet er at videoen samtidig kommuniserer to motstridende normer: en injunktiv norm (forsøpling er galt, vist ved tåren) og en deskriptiv norm (forsøpling er vanlig, vist ved alt søppelet). Når folk ser at “alle” forsøpler, kan de bli mer tilbøyelige til å gjøre det samme. Løsningen er å vise rene omgivelser, slik at begge normene peker mot ønsket atferd (ikke forsøple).
Beskriv det andre eksemplet på en PSA fra Cialdini (2003) fra en nasjonalpark. Hva var problemet her, og hva gjorde de? Hva var problemet med dette?
Et annet eksempel er fra Petrified Forest National Park, der folk tok med seg fossile trestykker hjem som souvenirer. For å motvirke dette satte parkledelsen opp et skilt som sa: “Ditt kulturminne blir vandalisert hver dag av folk som stjeler 14 tonn forsteinet tre hvert år, ofte bare små biter av gangen.” Problemet med dette skiltet er at det kommuniserer to motstridende normer:
* Injunktiv norm (hva folk bør gjøre): Det er galt å ta trestykkene.
* Deskriptiv norm (hva folk faktisk gjør): Mange tar dem likevel — det skjer hele tiden.
Når folk ser at “alle andre tar med seg trestykker”, tenker de kanskje at “da kan jeg også gjøre det”, selv om de vet det er galt.
Hvordan undersøkte Cialdini (2003) hvordan normene påvirket tyveri i nasjonalparken? Hva gjorde de først? Hva slags skilt satte de opp, og hva førte de til?
For å undersøke dette, fant de først en baseline for tyveri slik at man har et utgangspunkt å sammenligne med.
Så testet Cialdini og kollegaer to nye typer skilt:
1. Et deskriptiv norm-skilt:
“Mange tidligere besøkende har fjernet forsteinet tre fra parken, og endret parkens naturlige tilstand.”
→ Dette førte til en økning i tyveri, Altså, når folk blir fortalt at “alle andre gjør det”, gjør flere det samme.
- Et injunktiv norm-skilt:
“Vennligst ikke ta med forsteinet tre fra parken, for å bevare parkens naturlige tilstand.”
→ Dette førte til en nedgang i tyveri
Hva er hovedpoenget Cialdini sine eksempler viser for kampanjer og bruk av normer?
Hovedpoenget er at kampanjer må bruke normer bevisst: deskriptive normer fungerer best når de viser at ønsket atferd er vanlig, og bør ikke fortelle folk at “alle bryter reglene”, fordi dette kan forsterke problemet.
Hvordan kan man måle om en intervensjon har fungert? Hvorfor er dette viktig? (Cialdini, 2003)
For å måle om intervensjonen virker, sammenligner man med en måling før tiltaket (baseline). I tillegg har man en situasjon der man forventer at tyveri øker, og en der man forventer at tyveri minker. Dette gir et godt grunnlag for å vurdere effekten av tiltakene. Det er viktig for å kunne trekke kausale slutninger – altså si sikkert at det er tiltaket som fører til endringen, og ikke noe annet. Baseline og flere betingelser gjør at vi kan sammenligne og vite hva som faktisk virker.
Beskriv Schultz et al. (2007) sin studie om “social norm marketing”. Hva kan bli et problem, og hvordan kan man unngå dette problemet?
Schultz et al. (2007) undersøkte hvordan sosiale normer kan brukes for å endre atferd, med utgangspunkt i at folk ofte overvurderer hvor vanlig uønsket atferd er (f.eks. drikking, skattejuks). Når folk tror “alle andre gjør det”, tilpasser de seg dette og gjør det samme. Løsningen er å gi folk korrekte deskriptive normer, slik at uønsket atferd reduseres.
For eksempel, når man informerer folk om at “de fleste drikker fire eller færre enheter når de fester”, kan dette få personer som vanligvis drikker mye til å redusere forbruket sitt — noe som er bra. Men samtidig kan personer som vanligvis drikker lite, øke sitt alkoholforbruk for å tilpasse seg det de tror er normalen. Slik får man en uønsket justering oppover blant de som allerede har ønsket atferd. Dette kalles boomerang-effekten, og dette kan man unngå ved å også bruke injuktive normer.
Schultz et al. viste dette ved et tiltak for å redusere energibruk i hjemmet. Deltakerne fikk tilbakemelding om eget strømforbruk sammenlignet med naboenes gjennomsnitt. Problemet var at deskriptive normer alene førte til at folk som brukte mye strøm, reduserte bruken (bra), men folk som brukte lite, økte bruken (ikke bra) – boomerang-effekten.
For å unngå dette, kombinerte forskerne deskriptive normer med injunktive normer (smilefjes for bra atferd, sur fjes for dårlig atferd). Da reduserte de som brukte mye strøm, forbruket sitt, mens de som allerede brukte lite, fortsatte med lavt forbruk.
Konklusjonen er at deskriptive normer kan fungere, men bør kombineres med injunktive normer for å unngå boomerang-effekt og få et mer stabilt og ønsket resultat.
Beskriv også strategien for å teste om tiltaket har effekt? (Schultz et al., 2007, hypotesen: deskriptiv + injuktiv fungerer best
For å teste om hypotesen (deskriptiv + injuktiv fungerer best) faktisk fungerer, sammenligner man to ulike versjoner av tiltaket:
1. Optimal intervensjon: En kombinasjon av deskriptive og injunktive normer (f.eks. “De fleste gjør dette” + “Dette er det riktige å gjøre”).
2. Sub-optimal intervensjon: Bare deskriptive normer (f.eks. “De fleste gjør dette”), uten å si hva som er ønsket eller riktig.
Ved å sammenligne disse to, kan man finne ut hvilken versjon som fungerer best, og om det å legge til injunktive normer gir bedre effekt enn bare å bruke deskriptive normer. Dette gir en tydelig og systematisk måte å evaluere tiltaket på, og vi kan trekke en kausal slutning.
Beskriv Banyard et al. (2007) sitt eksperiment om å forebygge seksuell vold. Beskriv også strategien for å måle effekten av tiltaket.
Banyard et al. (2007) undersøkte hvordan man kan forebygge seksuell vold på et amerikansk universitet gjennom bystander education – altså å lære opp medstudenter til å gripe inn når de ser risiko for overgrep. I stedet for å fokusere på ofrene eller overgriperne, retter tiltaket seg mot hele studentmiljøet, for å skape en felles ansvarsfølelse og nye sosiale normer for å gripe inn.
Det handler om å skape nye samfunnsnormer slik som når man skal gripe inn og hvordan man skal gjøre det. Deltakerne er ment for å bli rollemodeller for resten av et samfunn.
Tiltaket besto av undervisningsøkter på 90 minutter, enten én gang eller tre ganger, og inkluderte informasjon om seksuell vold, lokale hjelpetjenester og praktiske øvelser i hvordan man kan handle i risikosituasjoner.
Studien brukte et eksperimentelt design med en kontrollgruppe (ingen undervisning), og målte kunnskap, holdninger og atferd både før og etter tiltaket, og igjen etter 2, 4 og 12 måneder.
Resultatene viste at de som deltok i opplæringen, hadde bedre kunnskap, mer positive holdninger og mer hjelpeatferd sammenlignet med kontrollgruppen. Effekten var sterkest rett etter tiltaket, men var fortsatt synlig etter 12 måneder.
Konklusjonen er at bystander education kan bidra til å endre sosiale normer og øke ansvaret for å gripe inn mot seksuell vold i studentmiljøer.
Ved å ha en kontrollgruppe kan man sammenligne de to eksperimentgruppene med denne for å se om tiltaket har hatt effekt.
Ved å preteste før tiltaket, så kan man sikre at gruppene er like i utgangspunktet, i tillegg til at man har en baseline å sammenligne med.
Ved å bruke flere post-tester kan man se hvor stabile effektene er over tid.
