3 Holdninger - Konsepter Flashcards
Hva beskriver evaluerende betinging (Evaluative conditioning)? Hav fungerer denne prosessen effektivt på?
Evaluerende betinging (evaluative conditioning) beskriver hvordan nøytrale konsepter kan tilegne seg en evaluerende assosiasjon gjennom nærhet i tid og rom til et konsept med allerede positiv eller negativ valens. Denne prosessen fungerer effektivt på ulike områder, inkludert nasjonaliteter, fornavn og forbrukerpsykologi.
Beskriv kort Staats og Staats (1958) sin studie som demonstrerte hvordan betinging kan forme holdninger, altså evaluerende betinging. Hva viser dette?
I 1958 gjennomførte Staats og Staats en studie som demonstrerte hvordan betinging kan forme holdninger.
I eksperimentet ble deltakere presentert for nasjonalitetsnavn, som “svensk” og “nederlandsk”, samtidig som de hørte positive eller negative ord. Etter gjentatte sammenkoblinger utviklet deltakerne positive holdninger til nasjonaliteter assosiert med positive ord, og negative holdninger til de assosiert med negative ord. Denne forskningen viste at holdninger kan etableres gjennom betinging ved å assosiere et nøytralt stimulus med stimuli som har en iboende positiv eller negativ valens.
Gi et hverdagseksempel på evaluerende betinging (evaluative conditioning).
Et hverdagseksempel på evaluerende betinging er i reklame. Der brukes ofte personer man har en positiv holdning til, for eksempel fordi de ser attraktive ut eller har et godt rykte. Dette gjør at ved at presentere denne personen med produktet som reklameres for så overføres den positive holdningen fra personen til produktet.
Beskriv selvoppfatningsteori (Self-perception theory)
Selvoppfatningsteori er en teori som antar at individer utleder sine egne holdninger ved å observere sin egen atferd i en kontekst, på samme måte som de ville gjort med andre mennesker.
Hva kom selvoppfatningsteorien som en kritikk mot? Hva hevder den om mennesker? Gi er hverdagseksempel.
Selvoppfatningsteori (self-perception theory), foreslått av Daryl Bem, kom som en kritikk av kognitiv dissonansteori. Den hevder at mennesker ofte er usikre på sine egne holdninger og bruker observasjon av egen atferd som en kilde til å forstå hva de tror og føler.
Et hverdags eksempel kan være at hvis du ofte hjelper andre, kan du konkludere med at “jeg må være en hjelpsom person.”
Hva sier teorien om kognitiv dissonans?
Teori om kognitiv dissonans er en teori om kognitiv konsistens foreslått av Festinger (1957). Den hevder at mennesker som har motstridende kognisjoner opplever dissonans, som er en ubehagelig psykologisk spenning. Deretter forsøker man å redusere denne dissonansen. Dette gjøres ved å endre én eller flere kognisjoner, for eksempel holdninger.
Gi et eksempel på et klassisk eksperiment som illustrerer selvoppfatningsteorien.
Et klassisk eksperiment av Festinger og Carlsmith kan forklares av selvoppfatningteorien.
Kontrollgruppen, som hverken løyet eller fikk belønning, fungerte som baseline-data. I $20-gruppen resonnerte deltakerne: “Jeg sa at jeg likte det fordi jeg fikk en høy belønning, så jeg kan egentlig ikke ha likt det.” Derimot konkluderte $1-gruppen: “Jeg sa at jeg likte det for nesten ingen penger, så jeg må virkelig ha likt det.” Dette viser hvordan mennesker tolker sine holdninger ut fra egen atferd og den konteksten handlingene skjer i. Når belønningen er lav, søker man en intern forklaring (en sann holdning), mens en høy belønning gir en ytre forklaring som eliminerer behovet for å justere holdninger.
Gi et eksempel fra en studie som illustrerer teorien om kognitiv dissonans.
I et kjent eksperiment av Festinger og Carlsmith (1959) ble deltakere bedt om å utføre en kjedelig oppgave og deretter fortelle en annen deltaker at oppgaven var interessant. De som fikk en liten betaling ($1) opplevde høyere dissonans enn de som fikk $20, fordi $1 ikke var nok til å rettferdiggjøre løgnen. For å redusere dissonansen, endret de sin holdning og overbeviste seg selv om at oppgaven faktisk var mer interessant. Dette viser at mennesker ofte tilpasser sine holdninger for å rettferdiggjøre tidligere handlinger.
Gi et hverdagseksempel som illustrerer teorien om kognitiv dissonans.
Et hverdagseksempel er en person som røyker, samtidig som de vet at røyking er helseskadelig. Denne konflikten mellom “Jeg røyker” og “Røyking kan føre til alvorlige helseproblemer” skaper en ubehagelig spenning, som individet er motivert til å redusere. For å håndtere denne dissonansen kan personen ta ulike tiltak. En strategi er å endre holdningene sine, for eksempel ved å bagatellisere farene ved røyking: “Det er ikke så farlig, mange lever et langt liv selv om de røyker.”
Hva er indusert samsvar (induced compliance)? Gi et eksempel på dette med en studie fra Zanna og Qooper, 1974)
Indusert samsvar er et forskningsparadigme som blir brukt for å teste teorien om kognitiv dissonans. Forskningsdeltakere blir subtilt indusert til å utføre en handling som strider mot deres holdninger for å skape motstridende kognisjoner.
Et eksempel som har brukt denne fremgangsmåten er en studie av Zanna og Qooper fra 1974 der deltakerne ble bedt om å skrive et essay som går mot ytringsfrihet på campus. Denne holdningen er med på å skape en dissonans.
Hva sier effort-justification hypotesen? Hvorfor skjer dette?
Antakelsen om at mennesker ofte utvikler en sterkere tilknytning eller liker noe mer når de har måttet lide eller investere mye innsats for det, til tross for at det opprinnelige målet eller aktiviteten hadde lav attraktivitet. Dette skjer som et resultat av å redusere den kognitive dissonansen som oppstår når høy innsats ikke samsvarer med målets faktiske verdi.
Gi et eksempel på effort-justification hypotesen fra hverdagen.
For eksempel kan noen som gjennomgår en krevende og pinlig opptaksprosess for å bli med i en gruppe, begynne å vurdere gruppen som mer verdifull og meningsfull enn den egentlig er, fordi det rettferdiggjør innsatsen som allerede er lagt ned. Dette er med på å forklare hvorfor harde opptaksritualer, som i militæret eller studentorganisasjoner, kan skape sterk lojalitet til grupper.
Hvilke studier illustrerer effort-justification hypotesen?
Både Aronson & Mills (1959) sin studie om kvinner som deltok i en gruppediskusjon om sex, og Axsom & Cooper (1985) sin studie om vekt-reduksjon og innsats støtter effort-justification-hypotesen.
Hvilke 3 betingelser må være til stede for at holdningsendring skal skje som følge av kognitiv dissonans?
Det er tre betingelser som må være oppfylt for at holdningsendring skal skje som følge av kognitiv dissonans:
- Negative konsekvenser av atferden: Atferden må ha negative konsekvenser, vanligvis for individet selv eller for andre.
- Personlig ansvar for atferden: Personen må føle seg ansvarlig for atferden. Hvis de kan rettferdiggjøre handlingen med “Jeg hadde ikke noe valg,” reduseres behovet for å endre holdningen.
- Ubehagelig aktivering (arousal) tilskrevet atferden: Personen må oppleve ubehag som en følge av handlingen og tilskrive dette til atferden.
Hvilke 3 betingelser må være til stede for at holdningsendring skal skje som følge av kognitiv dissonans? Gi et eksempel med en som røyker. Hva vil kognitiv dissonans føre til her?
Et eksempel kan være en person som røyker, men som ønsker å slutte fordi de er bekymret for helsen sin.
- Negative konsekvenser av atferden: Røyking fører til helseproblemer, som økt risiko for kreft og hjerteinfarkt.
- Personlig ansvar for atferden: Personen er fullt klar over at de har valgt å røyke, og de kan ikke skylde på andre for denne handlingen.
- Ubehagelig aktivering tilskrevet atferden: Personen opplever dårlig helse, for eksempel kortpustethet eller hoste, og føler ubehag som et resultat av røyking. De tilskriver dette ubehaget direkte til sin egen røyking.
I dette tilfellet vil kognitiv dissonans (den ubehagelige følelsen) føre til et økt behov for å endre holdningen om røyking for å redusere ubehaget.
