5 Subjective experiences: Ease of retrieval - Konsepter Flashcards
Hva er subjective experiences? Hvordan har mennesker en tendens til å bruke disse subjektive opplevelsene?
Subjective experiences refererer til flere interne og private tilstander (“følelser”) som mennesker opplever mens de prosesserer informasjon. Mennesker har en tendens til å bruke deres subjektive opplevelser som ekstern informasjon.
Gi tre eksempler på subjektive opplevelser som påvirker kognisjon.
- Ease of retrieval – Hvor lett det er å hente frem informasjon påvirker hvordan vi tolker situasjoner.
- Mood (humør) – Følelsestilstanden vår påvirker hvordan vi tolker informasjon.
- The mere exposure effect – Jo oftere vi eksponeres for noe, desto mer positivt vurderer vi det.
Hva er Kahnemans tilgjengelighetsheuristikk (availability heuristic)? Gi et eskempel på tilgjengelighetsheuristikken
Availability heuristic/tilgjengelighetsheuristukk er en kognitiv snarvei hvor folk estimerer sannsynligheten for en hendelse basert på hvor lett ulike eksempler kommer til tankene. Hvis noe er lett å huske, antar vi at det er mer vanlig eller sannsynlig.
Eksempel:
Hvis noen nylig har hørt om en haiangrep i nyhetene, kan de overvurdere sannsynligheten for at slike angrep skjer, selv om de er svært sjeldne.
Hvordan skiller “ease of retrieval” seg fra “availability heuristic”?
Ease of retrieval fokuserer ikke på antall tilgjengelige eksempler, men på hvor lett det føles å hente frem disse eksemplene.
Så forskjellen mellom «ease of retrieval» og tilgjengelighetsheuristikken er at den tilgjengeligehetsheuristikken handler om at mengden eksempler man kommer på er avgjørende, mens at «ease of retrieval» handler ikke nødvendigvis mer om en subjektiv opplevelse over hvor lett man kommer på eksempler.
Availability heuristic antar at hvis mange eksempler kommer til sinnet, må en hendelse være sannsynlig.
Ease of retrieval sier at det avgjørende ikke nødvendigvis er antall eksempler, men subjektiv opplevelse – hvis det føles lett å komme på eksempler, antar vi at noe er vanlig, mens hvis det føles vanskelig, antar vi at det er sjeldent.
Gi et eksempel på “ease of retrival”.
- Hvis du blir bedt om å nevne seks ganger du har vært selvsikker, er det lett, og du konkluderer med at du er en selvsikker person.
- Hvis du blir bedt om å nevne tolv ganger du har vært selvsikker, blir det vanskeligere, og du kan feilaktig anta at du ikke er så selvsikker.
Definer «diagnosticity».
“Diagnosticity” refererer til hvor informativ eller meningsfull en subjektiv opplevelse er i en gitt situasjon. Med andre ord handler det om hvor mye vi stoler på vår egen opplevelse (f.eks. hvor lett noe kommer til sinnet) som en indikasjon på en underliggende sannhet.
Hvordan påvirker diagnosticity “ease of retrieval”-effekten?
Diagnosticity bestemmer hvor mye vi stoler på våre subjektive opplevelser. Når vi ser vår egen opplevelse av letthet eller vanskelighet som relevant og informativ, påvirker den vurderingene våre. Hvis vi derimot tror at andre faktorer spiller inn, reduseres effekten av “ease of retrieval”.
Når en subjektiv opplevelse har høy diagnosticity, betyr det at folk tolker følelsen av letthet eller vanskelighet som et pålitelig signal om virkeligheten.
- Eksempel: Hvis noen lett kommer på eksempler på sin egen selvsikkerhet, og de tror at dette faktisk sier noe om deres personlighet, vil de vurdere seg selv som en selvsikker person.
- Da blir “Ease of retrieval”-effekten er sterk
Når en subjektiv opplevelse har lav diagnosticity, betyr det at folk ser på følelsen som irrelevant eller at den er påvirket av andre faktorer.
- Eksempel: Hvis en person blir fortalt at en oppgave er vanskelig fordi det er bakgrunnsstøy, kan de tilskrive vanskeligheten til støyen i stedet for til egen mangel på erfaring eller egenskaper.
- Da blir “Ease of retrieval”-effekten svekket eller forsvinner
Forestill deg at du fanger sønnen din på 10 år i å røyke en sigarett. Hvordan kan man bruke prinsippet om “letthet i gjenhenting” (ease of retrivial) for å påvirke hans oppfatning av røyking? Hav er viktig å passe på? (praktisk eksempel)
Enten så kan man spør om få grunner mot røyking.
* Det føles lett å komme på eksempler, noe som kan få ham til å tro at det er åpenbart og viktig å unngå røyking.
Eller så kan man spør om mange grunner for røyking
* Det blir vanskelig å komme på nok grunner, noe som kan få ham til å tenke at det egentlig ikke finnes gode argumenter for å røyke.
For at denne strategien skal fungere så må barnet se på opplevelsen som diagnostisk. Hvis barnet ikke ser opplevelsen som diagnostisk, vil strategien miste effekt.
For eksempel hvis han tror det var vanskelig å finne grunner for røyking fordi han var stresset eller distrahert, så vil han ikke se på opplevelsen som diagnostisk, og da vil han heller ikke endre sin oppfatning.
Med andre ord for at strategien skal fungere, må barnet oppfatte sine egne tanker (letthet eller vanskelighet med å finne eksempler) som en relevant og pålitelig kilde til innsikt, altså diagnostisk.
