2 Holdninger - Konsepter Flashcards
Hva gjør holdninger?
Holdninger hjelper oss med å raskt evaluere situasjoner og ta raske beslutninger om hvordan vi skal handle, enten ved å nærme oss eller unngå noe i omgivelsene.
Hva er definisjonen på holdninger? Hva er et holdningsobjekt? Hva innebærer evalueringen? Og hva slags indre struktur har en holdning?
Vi definerer en holdning som en samlet evaluering av et tankeobjekt.
Et holdningsobjekt kan være hva som helst som en person diskriminerer eller har i tankene, for eksempel pizza, ytringsfrihet, sportsbiler, Donald Trump, seg selv eller konservative politikere.
Evalueringen tilskriver en viss grad av positiv eller negativ vurdering av et objekt. Holdninger har en indre struktur som består av individuelle komponenter, som integreres i en helhetlig holdning.
Hva forklarer “The tripartite model” for holdninger? Beskriv de tre komponentene kort. Er disse alltid i samsvar med hverandre?
“The tripartite model” for holdninger (Breckler, 1984) forklarer at en holdning består av tre sammenhengende komponenter: en affektiv, en kognitiv og en atferdskomponent.
Den affektive komponenten handler om hvilke følelser man har knyttet til noe, for eksempel at jogging føles kjedelig.
Den kognitive komponenten omfatter tanker og overbevisninger, som at jogging er bra for helsen.
Atferdskomponenten beskriver hvordan man faktisk handler, for eksempel at man rutinemessig jogger på søndagsettermiddager.
Disse tre komponentene er ikke alltid i samsvar med hverandre, noe som betyr at man kan føle én ting, tenke noe annet og handle på en tredje måte.
Hvordan påvirker holdninger ulike nivåer?
I hverdagen påvirker holdningene våre tre ulike nivåer, individuelt nivå, interpersonlig nivå og samfunnsnivå.
På individuelt nivå former våre egne holdninger hvordan vi oppfatter, tenker og handler, samt hvordan vi forholder oss til andre holdninger og atferd.
På interpersonlig nivå hjelper kunnskap om andres holdninger oss med å forutsi deres atferd og gir muligheter for å påvirke eller endre deres holdninger, for eksempel gjennom reklame. Likhet i holdninger er en sterk indikator på vennskap og hvor godt vi liker andre. Samtidig spiller våre holdninger til ulike grupper, som immigranter eller homofile/lesbiske, en avgjørende rolle i hvordan vi håndterer konflikter og samarbeid mellom grupper.
På samfunnsnivå påvirker holdninger offentlige meninger og samfunnsverdier, noe som i sin tur former politiske beslutninger, som synet på likekjønnet ekteskap, og påvirker industriproduksjon, som økt etterspørsel etter elektriske biler.
Hva er overtalelsesteorier? “persuasion theories”
Overtalelsesteorier (persuasion theories) handler om holdningsendring som reaksjon på budskap om et holdningsobjekt (Vogel & Wänke, 2016).
Hva kan holdningsendring forklares gjennom? Hva står ELM og HSM for?
Holdningsendring kan forklares gjennom teorier som benytter seg av dual-prosessmodeller (dual-process models). . To fremtredende teorier innenfor overtaling er Elaboration Likelihood Model (ELM) utviklet av Petty og Cacioppo (1986), og Heuristic-Systematic Model (HSM) utviklet av Chaiken, Liberman og Eagly (1989).
Hvilke to veier til overtalelse (routes to persuasion) har Elaboration Likelihood Model (ELM)?
ELM har to veier til overtalelse (routes to persuasion), som kalles “the peripheral route” (low effort) og “the central route” (high effort).
Hvilke to veier til overtalelse (modes of processing) har Heuristic-Systematic Model (HSM)?
HSM har to moduser av prosessering (modes of processing), som kalles “heuristic mode” (low effort) og “systematic mode” (high effort).
Beskriv hva ELM og HSM modellene har til felles.
Begge modellene har flere likheter.
De er begge eksempler på dual-prosessmodeller (dual-process models) som forklarer hvordan mennesker bearbeider informasjon og endrer holdninger.
I tillegg bygger begge på antakelsen om at motivasjon og evne avgjør hvilken strategi som vil bli brukt.
Holdningsendring kan forklares gjennom to «ruter til overtalelse» (routes to persuasion) eller «måter å bearbeide informasjon på» (modes of processing) , som representerer ytterpunktene i et kontinuum av bearbeidingsi nsats. Så man kan si at begge modellene har en strategi som krever lite innsats og en som krever mye innsats.
Beskrive hva folk faktisk gjør når de bruker hver bearbeidingsstil i en dual-prosess modell, altså høynivå- og lavnivå-bearbeiding.
Den første ruten, kalt høynivå bearbeiding (high-effort processing), , innebærer aktiv tenkning rundt budskapet og dets argumenter, der grundig evaluering av argumentenes styrker står sentralt.
Den andre ruten, lavnivå bearbeiding (low-effort processing), benytter seg av kognitive snarveier for å unngå den mentale innsatsen knyttet til grundig evaluering, noe som ofte omtales som å unngå «tankens bryderi» (the trouble of thinking).
Beskriv kort både ELM og HSM-modellenes antakelser om samspillet mellom bearbeidingsmåter på ulike nivåer av innsats. De skiller seg på dette punktet.
Dual-prosessmodeller (dual-process models) som Elaboration Likelihood Model (ELM) og Heuristic-Systematic Model (HSM) forklarer hvordan vi bearbeider informasjon på to måter.
ELM mener at vi enten bruker mye eller lite innsats, og at hvis vi bruker mye innsats (dyp tenking), blir overfladisk bearbeiding mindre viktig.
HSM mener derimot at vi kan bruke både enkel (heuristisk) og grundig (systematisk) bearbeiding samtidig, og at begge kan påvirke hvor overbevist vi blir.
Hva er “cues”? (I sammenheng med holdninger). Gi eksempler.
“Cues” er signaler i en overtalelsessituasjon som kan påvirke holdninger uten at man vurderer de sentrale argumentene i saken. Disse signalene kan være positive eller negative assosiasjoner som er knyttet til holdningsobjektet.
Et eksempel er hvor attraktiv en kilde er, eller om meningen tilhører en majoritet eller minoritet.
Hva er sterke og svake argumenter?
Sterke argumenter er argumenter godt underbygget med fakta, statistikk og forskning, og de har en klar logisk sammenheng mellom argument og konklusjon. De er objektive, basert på solide bevis, heller enn subjektive synspunkter. Sterke argumenter er kjent for å utløse enighet.
Svake argumenter derimot, mangler solid bevis og data, og er ofte basert på personlige meninger eller anekdoter. De kan også være vage og ha svak logisk sammenheng med saken. Svake argumenter er argumenter som er kjent for å trigge uenige tanker.
Gi et eksempel for et sterkt og et svakt argument for innføring av en obligatorisk eksamen.
For eksempel kan et sterkt argument for obligatorisk eksamen være at innføringen har ført til bedre resultater på standardiserte tester, mens et svakt argument kan være at en venn av forfatteren tok en omfattende eksamen og fikk en prestisjefylt stilling.
List opp konsekvensene til svake og sterke holdninger.
Sterke holdninger vedvarer over tid, motstår motargumenter, styrer informasjonsbearbeiding og styrer atferd. Sterke holdninger er sannsynligvis målet for de fleste intervensjoner.
Svake holdninger endres lettere, påvirkes lettere av eksterne faktorer og mindre innvirkning på atferd.
Er et “svakt argument” det samme som et “motargument” – hvorfor/hvorfor ikke?
Et svakt argument er et argument som i seg selv er lite overbevisende. Et motargument er et argument som brukes for å utfordre eller tilbakevise en annen påstand. Et motargument kan være både sterkt og svakt, mens et svakt argument er svakt i seg selv.
Med andre ord, et svakt argument er ikke det samme som et motargument, men et motargument kan være svakt. Et svakt argument er karakterisert ved sin manglende styrke og bevis, mens et motargument er karakterisert ved sin funksjon, som er å argumentere mot en annen posisjon.
Hva er “faktorer som påvirker motivasjon og evne til å prosessere informasjon ” og gi et eksempel.
Faktorer som påvirker motivasjon og evner til å prosessere informasjon er de elementene som bestemmer om en person vil engasjere seg i en grundig vurdering av argumentene i et budskap, eller om de heller vil stole på perifere signaler.
Eksempler på dette kan være om en endring vil påvirke deg personlig.
Gi eksempler på sterke og svake argumenter, og støttende og ikke-støttende cues til et oppdiktet tema som kan bli brukt i overtalelse. Eksempel: Tromsø trenger en ny flyplass.
Sterke argumenter:
Tromsø trenger en til flyplass fordi kapasiteten i dag er sprengt, og turiststrømmen kommer til å fortsette.
Svake argumenter:
Tromsø trenger en til flyplass fordi vi vil ha mer flytrafikk til byen.
Tromsø bør få en ny flyplass fordi det hadde vært kult
Støttende cues:
At beskjeden kommer fra ordføreren, eller flyplass-sjefen, noen som har kredibilitet og som personer ser opp til.
Ikke-støttende cues:
Beskjeden kommer fra en tilfeldig person på gata.
Hva er kognitiv mediering (cognitive mediation), og hva antyder mønsteret for holdninger? Hva er denne forklaringen sentral i?
Kognitiv mediering (cognitive mediation) refererer til prosessen der holdningsendring påvirkes av en persons egne tanker om et budskap.
Mønsteret for holdninger antyder at sterkt motiverte personer aktivt deltar i denne prosessen. De tenker nøye gjennom argumentene, genererer sine egne (nye) tanker, og bruker disse tankene til å utlede en holdningsvurdering. Denne forklaringen er sentral i den såkalte «kognitive respons-tilnærmingen» (cognitive response-approach).
Hva går “tankeliste-teknikken” (thought-listening task) ut på, og hva viser den? Hva er et typisk funn ved dette? Hva støtter dette opp under?
Man ber deltakerne liste opp alle tankene som kom til dem mens de leste et budskap. Tankene kan klassifiseres som positive, negative eller nøytrale, og man kan lage en indeks for tankenes positive vurdering.
Tankeliste-teknikken (thought-listening task) viser effekten av egen generert tenkning i overtakelsesprosessen.
Et typisk funn er at ved høy innsats i bearbeiding fungerer individets selv-genererte tanker som en mellomliggende faktor for holdningsendring. Jo mer positive tankene er, desto mer positiv blir holdningen.
Dette støtter teorien om at overbevisning ikke bare handler om budskapet, men også om hvordan mottakeren tenker om budskapet.
