3 Holdninger - Overjustification: Lepper, Greene, & Nisbett (1973) Flashcards
Hva utforsket studien til Lepper, Greene og Nisbett (1973)? Hvilket fenomen var de spesielt interessert i, og hva går det ut på?
Studien til Lepper, Greene og Nisbett (1973) utforsket hvordan belønning kan påvirke barns motivasjon til å utføre en aktivitet de i utgangspunktet finner morsom. Forskerne var spesielt interessert i fenomenet kjent som «overjustification», hvor eksterne belønninger kan redusere en persons indre motivasjon.
Hva involverte studien? Hva slags aktivitet kan man si at dette var?
Studien involverte barn som fikk leke med fargerike «magiske tusjer», en aktivitet de naturlig fant glede i.
Hvor mange sesjoner besto eksperimentet av? Hva slags grupper ble barna delt inn i i den første sesjonen? Hva var disse gruppene, og hva slags variabel var de?
Eksperimentet besto av to ulike sesjoner.I den første sesjonen ble barna delt inn i tre grupper med ulike belønningsbetingelser, som da er den uavhengige variabelen.
- Kontrollgruppe: Ingen belønning ble annonsert eller gitt.
- Uventet belønning: Barna ble ikke informert om noen belønning på forhånd, men fikk en belønning etter å ha lekt med tusjene.
- Forventet belønning: Barna ble fortalt på forhånd at de ville få en belønning hvis de lekte med tusjene, og fikk deretter belønningen.
Hva skjedde i den andre sesjonen, og når fant denne sted? Hva slags variabel var dette?
I den andre sesjonen, som fant sted 1-2 uker senere, ble barnas spontane leketid med tusjene observert, og dette var den avhengige variabelen. Det ble ikke gitt noen belønninger, og barna hadde ingen forventning om å motta noen.
Hva var resultatene for gruppene? Hva kan man si at disse resultatene stod i kontrast til?
Studien viste tydelig forskjell mellom de tre gruppene. Barna i kontrollgruppen og gruppen med uventet belønning brukte omtrent like mye tid på å leke med tusjene i den andre sesjonen. Derimot viste barna som hadde fått en forventet belønning i den første sesjonen en merkbar reduksjon i leketid. Disse resultatene sto i kontrast til hva man intuitivt kunne forvente, nemlig at belønning generelt ville øke interessen for aktiviteten.
Hvordan tolket forskerne funnene om at belønning ikke økte ineteressen?
Forskerne tolket funnene ved hjelp av selvoppfattelsessteorien self-perception theory) (Bem, 1972). Ifølge denne teorien tolker mennesker sine egne handlinger basert på konteksten de utføres i. Barna i kontrollgruppen og gruppen med uventet belønning konkluderte med at de lekte med tusjene fordi de likte det («Jeg leker med dette fordi det er gøy»). Barna som hadde fått en forventet belønning, derimot, tolket aktiviteten som noe de gjorde for å oppnå en ytre belønning («Jeg leker med dette for å få belønningen, så jeg liker det kanskje ikke egentlig så mye»).
Hva slags effekt demonstrerte studien, og hva går denne ut på?
Studien demonstrerer «overjustification»-effekten: Belønninger kan redusere indre motivasjon ved å endre på hvordan individer tolker sine egne handlinger.
Hva slags praktiske implikasjoner har overjustification-studien?
Praktiske implikasjoner av funnene er relevante innenfor både pedagogikk og foreldrepraksis. For eksempel kan overdrevent fokus på belønning for skolearbeid eller andre aktiviteter utilsiktet redusere barnets naturlige interesse og engasjement. Lepper, Greene og Nisbetts arbeid understreker dermed viktigheten av å balansere bruk av belønninger for å bevare og fremme indre motivasjon.
