3 Holdninger - Group initiation procedures: Aronson & Mills (1959) Flashcards
Hva undersøkte Aronson og Mills (1959)?
Aronson og Mills (1959) gjennomførte en klassisk studie for å undersøke hvordan graden av innsats påvirker individers oppfatning av gruppemedlemskap.
Hva bygger studien på? (Introduksjon) Hva ønsket de å finne ut i sammenheng med denne studien?
Studien bygger på kognitiv dissonansteori, som hevder at mennesker opplever psykologisk ubehag når deres handlinger og holdninger er i konflikt. For å redusere dette ubehaget, endrer de ofte sine holdninger slik at de samsvarer bedre med deres tidligere atferd. I denne sammenhengen ønsket forskerne å finne ut om mennesker som gjennomgår en krevende initiationsprosess, verdsetter gruppen mer enn de som slipper billig unna.
Hva involverte studien? Hva måtte de først i gjennom, og hva var den uavhengige variabelen?
Studien involverte kvinnelige studenter som meldte seg frivillig til en “gruppediskusjon om sex.” Før de fikk delta i diskusjonen, måtte de gjennom en initieringsprosess, der deltakerne ble tilfeldig fordelt i tre grupper med ulik grad av innsats, dette var den uavhengige variabelen.
Beskriv de tre betingelsene kort.
- Streng initiering: Deltakerne måtte lese høyt eksplisitte og pinlige seksuelle ord samt seksuelt innhold fra romaner.
- Mild initiering: Deltakerne leste opp mer nøytrale ord knyttet til sex, men uten noe pinlig innhold.
- Kontrollgruppen: Ingen initiering, de fikk direkte tilgang til gruppediskusjonen.
Hva skjedde etter initieringen? Hva var den avhengige variabelen?
Etter initieringen fikk deltakerne delta i en gruppediskusjon, som viste seg å være bevisst kjedelig og uinteressant.
Forskerne ønsket å se om innsatsnivået i initieringen påvirket hvor positivt deltakerne vurderte gruppen og gruppediskusjonen, og dette var den avhengige variabelen.
Hva var resultatene av studien?
Resultatene viste at deltakerne i streng-initieringsgruppen vurderte gruppen som mer interessant og verdifull enn de i mild-initieringsgruppen og kontrollgruppen. De som hadde gått gjennom en mer pinlig prosess, verdsatte dermed gruppemedlemskapet høyere, selv om gruppediskusjonen objektivt sett var kjedelig.
Hvilket fenomen støtter resultatene fra denne studien?
Studien støtter effort justification, et fenomen innen kognitiv dissonansteori som forklarer hvordan mennesker verdsetter noe mer hvis de har investert mye innsats i det.
De som hadde gjennomgått en krevende initieringsprosess, opplevde en dissonans mellom innsatsen de hadde lagt inn og den faktiske opplevelsen av gruppen. For å redusere denne dissonansen endret de sin oppfatning av gruppen og overbeviste seg selv om at den var mer verdifull enn den egentlig var.
Hva slags implikasjoner gar denne studien?
Studien har viktige implikasjoner for forståelsen av gruppelojalitet, særlig i kontekster som militæret, universitetenes fadderuker, hemmelige selskaper og idrettslag. Den viser hvorfor harde initieringsritualer kan skape sterkere tilknytning til en gruppe og hvorfor mennesker kan oppleve høy lojalitet selv i destruktive eller meningsløse fellesskap.
