8 - Self Flashcards
Hva er et independent self? Hvordan er dette i motsetning til et interdependent self? Hvor er det typisk å ha denne selvforståelsen?
Et “independent self” er en måte å konstruere selvet på hvor individet ser seg selv som en distinkt og autonom enhet, adskilt fra andre. I motsetning til en “interdependent self” (interdependent selvforståelse), hvor fokus er på relasjoner og tilhørighet, legger en “independent self” vekt på individualitet, uavhengighet og personlige egenskaper. Denne selvforståelsen er vanlig i mange vestlige kulturer, spesielt i USA.
Hva er noen nøkkelkjennetegn ved et «independent self?
Her er noen nøkkelkjennetegn ved en “independent self”:
* Individualitet: Man ser seg selv som en unik person med egne tanker, følelser og meninger.
* Uavhengighet: Man legger vekt på å være selvstendig og ikke avhengig av andre.
* Selvuttrykk: Man anser det som viktig å uttrykke sine egne meninger og følelser, selv om de er forskjellige fra andres.
* Personlige mål: Man er fokusert på å realisere sine egne mål og ambisjoner.
* Selvtillit: Man har tro på egne evner og er ikke redd for å ta risiko.
Gi et eksempel på en med independent self. Bruk en grunder som utgangspunkt.
Tenk deg en amerikansk gründer som har en idé til et nytt selskap. En person med en “independent self” vil være sterkt motivert til å realisere denne ideen, uavhengig av hva andre måtte mene. De vil være villige til å ta risiko, jobbe hardt og uttrykke sin visjon med selvtillit. De vil se på suksess som et resultat av sine egne evner og hardt arbeid, og de vil være stolte av sine prestasjoner. De vil ikke være redde for å skille seg ut fra mengden eller utfordre konvensjonelle ideer. I avgjørelser vil de prioritere hva de selv mener er best.
Hva er et interdependent self? Hvordan er dette i motsetning til et independent self?
Et “interdependent self” er en måte å konstruere selvet på, hvor individet ser seg selv som fundamentalt forbundet med andre mennesker. I motsetning til en uavhengig selvforståelse, hvor fokus er på individualitet og uavhengighet, legger en “interdependent self” vekt på relasjoner, tilhørighet og harmoni med andre.
Hva er noen nøkkelkjennetegn ved et inderdependent self?
Her er noen nøkkelkjennetegn ved en “interdependent self”:
* Tilknytning: Man ser seg selv som en del av et større sosialt fellesskap og legger vekt på å opprettholde relasjoner.
* Kontekst: Selvet er ikke en fast størrelse, men endrer seg avhengig av den sosiale situasjonen man befinner seg i.
* Andre: Andre mennesker er svært viktige, da de er med på å definere hvem man er. Man er oppmerksom på andres behov og ønsker, og man tilpasser sin egen atferd for å opprettholde harmoni.
* Beskjedenhet: Man fremhever ikke seg selv eller sine egne prestasjoner, men er heller beskjeden og ydmyk.
* Selvkontroll: Man legger vekt på å kontrollere sine egne følelser og behov for å unngå å forstyrre den sosiale harmonien.
Gi et eksempel på en med et inderdependent self, bruk en japansk student som utgangspunkt.
Eksempel: Tenk deg en japansk student som har fått et stipend for å studere i utlandet. En person med en “interdependent self” kan føle en sterk forpliktelse til å bruke denne muligheten til å gjøre ære på familien sin og bidra til fellesskapet. De vil kanskje jobbe hardt for å oppnå gode resultater, ikke bare for sin egen skyld, men også for å innfri forventningene til foreldrene sine og vise takknemlighet for deres støtte. De vil også være opptatt av å opprettholde gode relasjoner med sine medstudenter og lærere, og de vil unngå å skille seg ut eller skape konflikter. I avgjørelser vil de vurdere hvordan det påvirker andre før dem selv.
Si litt om konsekvensen av de to ulike selvforståelsene for kognisjon (hvordan man ser på seg selv vs andre, og kausal attribusjon)
I østlige kulturer ser individet seg selv som mer lik andre enn hva andre oppfatter, noe som kan reflektere en kollektivistisk tenkemåte. I vestlige kulturer er mønsteret motsatt – individet ser seg selv som mer unikt, mens andre opplever dem som mer like enn de selv tror. Disse funnene kan ha betydning for sosial persepsjon og kommunikasjon, da de viser hvordan kulturelle forskjeller påvirker selvoppfatning og mellommenneskelig forståelse.
Måten vi forstår og beskriver andre mennesker varierer avhengig av om vi har en interdependent eller independent selvoppfatning. Dette påvirker også hvordan vi forklarer årsakene til andres atferd, kjent som kausal attribusjon.
Personer med en interdependent selvoppfatning beskriver andre på en kontekstavhengig måte. De ser atferd som et resultat av situasjonen eller sosiale roller. For eksempel, hvis en venn er stille under en middag, vil en person med en interdependent selvoppfatning forklare det ut fra konteksten: “Han var stille fordi han var sammen med eldre familiemedlemmer og ville vise respekt.” Her tilskrives atferden eksterne faktorer, som sosiale normer og relasjoner.
På den andre siden beskriver personer med en independent selvoppfatning andre i generelle og kontekstuavhengige termer. De forklarer atferd ut fra personlighetstrekk. Dersom en venn er stille under en middag, kan en person med en independent selvoppfatning si: “Han er en innadvendt person.” Her blir atferden forklart ut fra interne faktorer, som personlighet og individuelle egenskaper.
Denne forskjellen viser hvordan kultur og selvoppfatning påvirker våre tolkninger av andres handlinger. Interdependent selv forklarer atferd ut fra ytre omstendigheter og relasjoner, mens independent selv forklarer atferd ut fra personlige egenskaper.
Si litt om konsekvensen av de to ulike selvforståelsene for følelser/emosjoner.
Måten vi forstår og uttrykker følelser varierer avhengig av om vi har en interdependent eller independent selvoppfatning. Disse forskjellene påvirker hvilke følelser som vektlegges, hvor intense de oppleves, og i hvilken grad de anses som legitime regulatorer av atferd.
Personer med en interdependent selvoppfatning fokuserer på andre-orienterte følelser, som sympati, skyld og skam. Disse følelsene spiller en viktig rolle i å opprettholde sosiale relasjoner og gruppesamhørighet. Private følelser oppleves ofte som kortvarige og mindre intense, og anses ikke som legitime grunnlag for atferd. I stedet blir atferd regulert av sosiale normer og relasjoner. Likevel kan følelser brukes strategisk for å bevare harmoni i gruppen. For eksempel kan en person som føler sinne, velge å skjule det for å unngå konflikt i en sosial sammenheng.
På den andre siden vektlegger personer med en independent selvoppfatning ego-orienterte følelser, som stolthet og sinne. Disse følelsene understreker individets unike identitet og personlige rettigheter. Private følelser oppleves som lengre og mer intense, og de anses som legitime regulatorer av atferd. Dette betyr at mennesker med en independent selvoppfatning ofte handler i tråd med sine egne følelser og bruker dem som et middel til selvuttrykk. For eksempel kan en person som føler seg urettferdig behandlet, uttrykke sinne åpent, fordi følelsen oppleves som en naturlig og gyldig reaksjon.
Hovedforskjellen mellom disse to selvoppfatningene ligger i hvordan følelser brukes i sosiale interaksjoner. Mens personer med en interdependent selvoppfatning justerer og tilpasser sine følelser for å passe inn i gruppen, bruker personer med en independent selvoppfatning følelsene sine som en måte å uttrykke sin autentiske personlighet på.
Si litt om konsekvensen av de to ulike selvforståelsene for motivasjon.
Motivasjon kan forstås forskjellig avhengig av om en person har en interdependent eller independent selvoppfatning. Disse forskjellene påvirker hvilke mål som prioriteres, samt hvordan indre ønsker og behov håndteres.
Personer med en interdependent selvoppfatning har en motivasjon som er andre-orientert, og legger vekt på mål knyttet til tilhørighet og sosiale relasjoner. De søker å styrke fellesskapet og tilpasse seg gruppens behov. For å bevare harmoni og opprettholde sosiale bånd, vil de ofte regulere og begrense sine indre ønsker dersom disse kan komme i konflikt med fellesskapet.
På den andre siden fokuserer personer med en independent selvoppfatning på indre, individuelt forankrede mål, som prestasjon og personlig suksess. De motiveres i større grad av egenutvikling og selvrealisering, og de uttrykker og handler i tråd med sine indre ønsker uten nødvendigvis å tilpasse seg gruppens forventninger.
Forskjellen mellom disse to motivasjonstypene viser hvordan ulike selvoppfatninger påvirker prioriteringer og atferd i sosiale og profesjonelle sammenhenger. Mens en interdependent selvoppfatning vektlegger tilknytning og gruppesamhørighet, vil en independent selvoppfatning være mer fokusert på personlig prestasjon og selvutfoldelse.
