3 Holdninger - Insufficient justification: Festinger & Carlsmith (1959) Flashcards
Hva undersøkte studien til Leon Festinger og James Carlsmith (1959)?
Leon Festinger og James Carlsmith (1959) gjennomførte en studie for å undersøke hvordan kognitiv dissonans kan føre til holdningsendring.
Hva foreslår dissonansteori? Hva fokuserte studien spesielt på, og hva er dette?
Dissonansteori foreslår at når mennesker opplever en konflikt mellom deres handlinger og holdninger, vil de forsøke å redusere ubehaget ved å justere en av disse.
Studien fokuserte spesielt på utilstrekkelig begrunnelse (insufficient justification), altså situasjoner der mennesker utfører en handling med lite ekstern belønning og derfor føler behov for å endre sin holdning for å rettferdiggjøre handlingen.
Beskriv hva deltakerne måtte gjøre i eksperimentet. Hva skjedde etter deltakerne hadde gjort oppgaven? Hva var den uavhengige variabelen?
Deltakerne utførte en kjedelig oppgave i 60 minutter, der de måtte snu pinner og sortere spoler – en aktivitet designet for å være monoton. Etterpå ble noen av deltakerne bedt om å lyve til den neste deltakeren og si at eksperimentet var interessant.
De ble tilfeldig delt inn i tre grupper, der belønningsbetingelsene var den uavhengige variabelen.
- Kontrollgruppen, som ikke ble bedt om å lyve og heller ikke fikk belønning.
- $20-gruppen, som ble betalt $20 for å si at oppgaven var spennende.
- $1-gruppen, som bare fikk $1 for å si det samme.
Hva var den avhengige variabelen i studien?
Senere ble deltakerne spurt om hvor interessant de faktisk syntes eksperimentet var, og dette var den avhengige variabelen.
Hva var resultatene? Hvorfor skjedde dette?
Overraskende nok viste resultatene at deltakerne som fikk $1, rapporterte at oppgaven var mer interessant enn de i $20-gruppen og kontrollgruppen.
Deltakerne i $20-gruppen opplevde ikke like stor holdningsendring – de kunne rettferdiggjøre sin løgn med den store belønningen.
De i $1-gruppen, derimot, hadde ikke en sterk ytre begrunnelse for løgnen, noe som skapte kognitiv dissonans. For å redusere ubehaget endret de sin holdning til oppgaven og begynte å tro at den var mer interessant enn de opprinnelig syntes.
Hva er en mulig forklaring på resultatene? (kognitiv dissonansteori) Hva slags praktiske implikasjoner har dette?
En mulig forklaring er kognitiv dissonansteori, som hevder at mennesker justerer sine holdninger for å samsvare med sine handlinger når ekstern belønning ikke er tilstrekkelig for å forklare atferden. Funnene har hatt stor innflytelse på sosialpsykologi og viser at mindre insentiver faktisk kan føre til større holdningsendringer enn store belønninger. Dette har praktiske implikasjoner for områder som markedsføring, utdanning og atferdsendring.
Hva er en annen mulig forklaring på resultatene? (selvoppfattelsesteori)
En annen mulig forklaring er Bem sin selvoppfattelsesteori fra 1972, som hevder at vi utleder egne holdninger ved å observere vår egen atferd i en kontekst. I $20-gruppen resonnerte deltakerne: “Jeg sa at jeg likte det fordi jeg fikk en høy belønning, så jeg kan egentlig ikke ha likt det.” Derimot konkluderte $1-gruppen: “Jeg sa at jeg likte det for nesten ingen penger, så jeg må virkelig ha likt det.”
Dette viser hvordan mennesker tolker sine holdninger ut fra egen atferd og den konteksten handlingene skjer i. Når belønningen er lav, søker man en intern forklaring (en sann holdning), mens en høy belønning gir en ytre forklaring som eliminerer behovet for å justere holdninger.
