3 Holdninger - Weight reduction “therapy:” Axsom & Cooper (1985) Flashcards
Hvilket fenomen undersøkte Axsom og Cooper (1985) i sin studie? Hva går fenomenet ut på? Hva testet studien kort sagt?
Axsom og Cooper (1985) gjennomførte en studie for å undersøke effort justification, et fenomen innen kognitiv dissonansteori. Ifølge teorien opplever mennesker psykologisk ubehag når deres handlinger og holdninger ikke samsvarer, og de vil derfor ofte endre sine holdninger for å rettferdiggjøre tidligere innsats. Studien testet om investert innsats i en oppgave – selv om den objektivt sett var irrelevant – kunne føre til atferdsendring, i dette tilfellet vekttap.
Hvem var deltakerne i studien? Hva var den uavhengige variabelen, og hvor mange grupper ble de delt inn i?
Deltakerne var overvektige personer som meldte seg til en studie om metoder for vekttap. De ble tilfeldig delt inn i tre grupper, som krevde ulik grad av konsentrasjon og mental innsats, og dette var den uavhengige variabelen.
Beskriv de tre betingelsene kort.
- Høy innsats: Deltakerne deltok i fire én-times økter med kognitivt krevende oppgaver, som å estimere vertikaliteten til linjer.
- Lav innsats: Deltakerne gjennomførte lignende oppgaver, men med lavere krav til mental anstrengelse.
- Kontrollgruppe: Deltakerne ble kun veid, men gjennomførte ingen oppgaver.
Hvordan var oppgavene designet, og hva innebar de IKKE? Hva ønsket forskerne å se på, og hva var den avhengige variabelen?
Ingen av gruppene mottok faktisk vekttapsintervensjon – oppgavene var designet for å være irrelevante for vektnedgang. Forskerne ønsket å se om graden av innsats påvirket deltakernes vekttap over et år, og dette var den avhengige variabelen.
Hva var resultatene fra studien?
Overraskende nok viste resultatene at de som hadde gjennomgått høy-innsats-oppgavene, gikk mer ned i vekt, både umiddelbart etter studien og i oppfølgingsmålinger seks og tolv måneder senere. De andre gruppene viste derimot ingen signifikant vektnedgang.
Hva støtter funnene fra studien?
Studien støtter effort justification, der deltakerne som investerte stor innsats i eksperimentet, opplevde kognitiv dissonans. Siden oppgavene i seg selv ikke kunne forklare vekttapet, kunne de ikke rasjonalisere innsatsen med en ytre belønning. For å redusere dissonansen endret de sin holdning til vekttap og ble mer motivert til å spise sunnere og endre livsstil.
Hva viser studien om innsats og atferdsendring? Hva slags implikasjoner har det?
Studien viser at innsats i seg selv kan føre til atferdsendring, selv når innsatsen er irrelevant for målet. Dette kan forklare hvorfor mennesker ofte verdsetter noe mer etter å ha investert hardt arbeid i det, og hvorfor krevende dietter eller treningsprogrammer kan føre til varige livsstilsendringer.