6 Stereotypier - Konsepter Flashcards
Definer stereotypier. Gi et eksempel.
Stereotypier er kognitive representasjoner eller inntrykk av en sosial gruppe, der mennesker assosierer spesifikke egenskaper og følelser med gruppen (Smith & Mackie, 2000).
Eksempel: Kvinner er emosjonelle. Her assosieres en spesifikk egenskap med en sosial gruppe.
Definer fordommer. Gi et eksempel.
En positiv eller negativ evaluering av en sosial gruppe og dens medlemmer. (Smith & Mackie, 2000).
Eksempel: Kvinner er for emosjonelle til å være gode ledere. Her evalueres en sosial gruppe negativt.
Definer diskriminering. Gi et eksempel.
Enhver positiv eller negativ atferd rettet mot en sosial gruppe og dens medlemmer. (Smith & Mackie, 2000).
Eksempel: Vi ansetter ikke kvinner i lederstillinger fordi de er emosjonelle. Her utøves det negativ atferd mot en sosial gruppe og dens medlemmer basert på fordommer og stereotypier.
Forklar Devines´s teoretiske modell av stereotypier og fordommer. Hva er stereotypier og fordommer ifølge modellen?
Devine (1989) utviklet en teoretisk modell som skiller mellom stereotypi kunnskap, som er kulturelt innlærte assosiasjoner, og personlige holdninger.
Ifølge modellen er stereotypier godt innlærte, automatiske og aktiveres hos alle, uavhengig av fordomsnivå. Derimot er fordommer en bevisst prosess som kan kontrolleres og overstyres dersom en person er motivert til det.
Devine sine tre studier viste at at:
Studie 1: Alle kjenner til stereotypier uansett fordomsnivå.
Studie 2: Hvis stereotypier aktiveres uten bevissthet, påvirker de alle.
Studie 3: Lavt-fordomsfulle individer kan aktivt hemme stereotypier og erstatte dem med personlige verdier.
Definer eksplisitt og implisitt kognisjon, og gi også den formelle definisjonen på implisitt kognisjon.
Eksplisitt kognisjon er kognisjon som vi er bevisst på. Mens implisitt kognisjon er kognisjon som vi ikke er bevisst på.
Den formelle definisjonen av implisitt kognisjon er:
“Kjennetegnet ved implisitt kognisjon er at tidligere erfaringer påvirker vurderinger på en måte som ikke er introspektivt kjent for personen.”
For å knytte sammen implisitt kognisjon til implisitte holdninger / stereotypier / fordommer, kan vi si at:
Implisitte (holdninger / stereotypier / fordommer) er (holdninger / stereotypier / fordommer) som reflekterer introspektivt uidentifiserte (eller feilidentifiserte) spor av tidligere erfaringer.
Gi et eksempel på implisitt holdning:
Vi har kommet til å like eller mislike noe, men vi husker enten ikke grunnen i det hele tatt, eller vi husker feil grunn.
Hvordan operer store deler av menneskers sosiale kognisjon? Hvordan kan disse delene ofte beskrives som? Hva måler IAT? Hva er testen basert på, og hav indikerer raske responser?
Store deler av sosial kognisjon opererer utenfor menneskers bevisste oppmerksomhet. Disse delene beskrives ofte som bestående av konsepter knyttet sammen av assosiasjoner. IAT måler styrken av assosiasjoner mellom konsepter (f.eks. “svart” og “hvit”) og evaluerende eller beskrivende ord (f.eks. “god” og “dårlig”). Testen er basert på reaksjonstid, der raskere responser indikerer sterkere assosiasjoner.
Hvordan gjennomføres IAT?
Deltakeren ser ord og bilder på en skjerm og må raskt sortere dem i ulike kategorier ved å trykke en bestemt tast.
Kategoriene byttes og kombineres på forskjellige måter for å undersøke hvor lett deltakeren kobler sammen spesifikke konsepter.
Hva er den avhengige variabelen i IAT, og hva indikerer det at en person raskt sorterer “svart ansikt” med “dårlig” og “hvit ansikt” med “god”, og lengre tid på motsatte kombinasjoner?
Målvariabelen er reaksjonstiden.
Hvis en person raskt sorterer “svart ansikt” med “dårlig” og “hvit ansikt” med “god”, tyder det på en sterkere implisitt assosiasjon mellom disse koblingene.
Hvis personen bruker lengre tid på motsatte kombinasjoner (f.eks. “svart” og “god”), kan det indikere en svakere eller fraværende assosiasjon.
Så kort sagt hvordan tolker man reakjsonstiden?
Så kort sagt hvordan tolker man reakjsonstiden?
Kortere reaksjonstid → sterkere assosiasjoner mellom begrepene.
Lengre reaksjonstid → svakere eller ingen assosiasjon.
Hva brukes IAT til?
IAT brukes for å avdekke implisitte holdninger som folk kanskje ikke er bevisste på eller ikke ønsker å innrømme eksplisitt.
Beskriv sekvens 3 og 5 i Greenwald et al. sin studie 3,? Hvordan kan man tolke det at deltakerne er raskere i blokk 5 enn i blokk 3?
Sekvens 3 og 5 er test sekvensene. I sekvens 3 så deler “black” og “pleasant” en svar-tast, og det gjør også “white” og “unpleasant”. Mens i sekvens 5 så deler “black” og “unpleasant” svar-tast, og “white” og “pleasant”.
Hvis deltakerne er raskere i blokk 5 enn i blokk 3, så blir det tolket som at de har en implisitt preferanse for hvite over svarte.
Hva kan man si generelt om kritikk mot IAT, hvem kommer det fra og hva er blitt gjort?
IAT-effekter, som de som ble funnet i Greenwald et al. sin studie 3, har blitt påvist med mange andre målgrupper. Men spørsmål som har blitt stilt er om slike resultater virkelig måler implisitte evalueringer, eller om de kommer av noe annet? Spørsmålet er hva som er den korrekte tolkningen av IAT-resultater.
Det har blant annet kommet kritikk fra Brendl, Markman & Messner (2001) og Arkes og Tetlock.
Selv om Greenwalds originale IAT har fått kritikk, har nyere versjoner blitt utviklet for å redusere metodologiske svakheter som den har fått kritikk for.
Hva går kritikk mot IAT fra Brendl, Markman & Messner (2001) ut på?
Brendl, Markman & Messner (2001) sier at for at IAT skal være en gyldig måling av implisitte fordommer, må den oppfylle to kriterier:
* Hvis fordommer eksisterer, må IAT fange det opp.
* Hvis en IAT-effekt oppstår, må det skyldes fordommer, og ikke andre faktorer.
Brendl, Markman & Messner mente at IAT oppfyller kriterie 1, men ikke kriterie 2, fordi de fant ut at IAT-effekter kan oppstå selv uten fordommer, for eksempel når deltakerne foretrakk hvite navn eller insekter over kunstige ord, noe som tyder på at familiaritet heller enn fordommer kan forklare resultatene.
Konklusjon fra dem er at IAT kan gi “falske alarmer”, og den måler kanskje ikke fordommer, men heller hvor kjent en stimulus er.
Hva går kritikk mot IAT fra Arkes & Tetlock ut på?
Arkes & Tetlock hevder at IAT-effekter kan skyldes andre faktorer enn fordommer og foreslår tre alternative forklaringer:
* Delte kulturelle stereotypier
En person kan vite at en stereotypi eksisterer uten nødvendigvis å tro på den.
IAT kan derfor måle kunnskap om stereotypier heller enn faktiske fordommer.
- Ikke-fordomsfull negativitet
Negative følelser trenger ikke å bety at en person har fordommer.
Eksempel: En hvit student i USA kan føle skyld eller skam overfor svarte amerikanere pga. landets historie, noe som kan påvirke IAT-resultatene uten at personen faktisk har negative fordommer. - Rasjonell negativitet
Noen negative assosiasjoner kan være basert på faktiske observasjoner heller enn fordommer.
Eksempel: Hvis offisiell statistikk viser høyere kriminalitet i en bestemt gruppe, kan dette skape negative assosiasjoner uten at det skyldes bias.
Design og forklar en IAT-test som måler implisitt preferanser mellom Norge og Sverige
Denne Implicit Association Test (IAT) er designet for å undersøke implisitte preferanser mellom Norge og Sverige ved å måle hvor raskt deltakerne kobler hvert land med positive eller negative ord. Testen kjøres i to sekvenser eller blokker.
- Først velger man kategorietiketter (som vises øverst i venstre og høyre hjørne)
Blokk 1:
Venstre: “Norge eller Positivt”
Høyre: “Sverige eller Negativt”
Blokk 2:
Venstre: “Norge eller Negativt”
Høyre: “Sverige eller Positivt”
Deltakerne må raskt trykke en tast (f.eks. “D” for venstre, “K” for høyre) når de ser et ord på skjermen som tilhører en av kategoriene.
- Så velger man ut stimulusord som er relatert til Norge, Sverige, positive følelser og negative følelser, som vises ett om gangen i midten av skjermen.
Norge-relaterte ord:
Oslo
Bunad
Fjord
Sverige-relaterte ord:
Stockholm
Köttbullar
ABBA
Positive ord:
Vennlig
Fantastisk
Trygg
Negative ord:
Kjedelig
Urettferdig
Slitsom
- Instruksjonene endres mellom blokkene.
I den første blokken kobles “Norge” med “positivt” og “Sverige” med “negativt”.
I den andre blokken byttes koblingene, slik at “Norge” er med “negativt” og “Sverige” med “positivt”.
Deltakerne blir bedt om å kategorisere ord så raskt som mulig, mens programmet måler reaksjonstiden deres, som er den avhengige variabelen.
- Hvordan tolke forskjeller i reaksjonstid mellom blokkene.
Hvis en deltaker er raskere når “Norge” er koblet til “positive” og “Sverige” til “negativt”, kan det tyde på en implisitt preferanse for Norge.
Hvis en deltaker er raskere når “Sverige” er koblet til “positivt”, kan det indikere en implisitt preferanse for Sverige.
Hvis reaksjonstidene er like i begge blokker, betyr det at deltakeren ikke har noen sterk implisitt preferanse.
