7 Ingroup relations - Konsepter Flashcards
Definer intergruppe relasjoner (intergroup relations). Gi et eksempel med en landskamp i fotball.
Vi definerer intergruppe relasjoner (intergroup relations) som ethvert aspekt av tanker, følelser eller handlinger som oppstår på grunn av gruppemedlemskap.
Mennesker vil ofte ikke tenke, føle eller handle som unike individer, men som medlemmer av en gruppe.
Et eksempel er hvordan folk kan føle sterk lojalitet til sin egen nasjon under en internasjonal fotballkamp, for eksempel Norge mot Sverige. De heier på sitt lag, føler stolthet ved seier og kanskje irritasjon mot motstanderlaget, alt fordi de ser seg selv som en del av den norske gruppen.
Beskriv ingroup love og outgroup hate - I artikkelen refererer Brewer til fenomenet der (…).
I artikkelen refererer Brewer til fenomenet der medlemmer av en gruppe ofte viser en sterkere tilknytning og positive holdninger til sin egen gruppe (ingroup love) samtidig som de kan ha negative eller fiendtlige holdninger mot andre grupper (outgroup hate).
Gi et eksempel på ingroup love og outgroup hate med rivaliseringen mellom elever fra to forskjellige skoler i en by.
Et eksempel på dette fenomenet kan være rivaliseringen mellom elever fra to forskjellige skoler i en by. Elevene kan ha en sterk følelse av samhold og stolthet over sin egen skole (ingroup love), mens de samtidig ser ned på eller konkurrerer aggressivt mot elever fra den andre skolen (outgroup hate), for eksempel under idrettsturneringer eller debattkonkurranser.
Oppsummer det generelle forskningsspørsmålet til Brewers (1999) artikkel.
Det generelle forskningspørsmålet til Brewer, 1999 er: Innebærer ingruppfavorisering (“ingroup love”) og fordommer mot utgruppen (“outgroup hate”) nødvendigvis hverandre, er de “to sider av samme sak”? (Brewer, 1999)
Oppsummer Brewers evolusjonære perspektiv. Hva har vi utviklet, hva er fordeler og ulemper med dette? Hva er løsningen?
Brewers evolusjonære perspektiv forklarer hvordan mennesker har utviklet en “obligatorisk interdependens” (obligatory interdependence), vi er avhengige av samarbeid for å overleve. Dette skaper fordeler, slik som å dele på ressurser og hjelpe hverandre, men også risiko for utnyttelse, noe som fører til et “tillitsdilemma” der vi må avgjøre hvem vi kan stole på.
Løsningen er “avgrenset samarbeid” (bounded cooperation), der grupper dannes for å minimere risikoen. Disse gruppene blir ikke nødvendigvis definert av personlig kjennskap, men heller av felles symboler som språk, vaner eller klesstil, som signaliserer tilhørighet og tillit.
Gi et eksempel på Brewers perspektiv med en person som kommer til en ny by.
Et eksempel på Brewers perspektiv er hvordan mennesker i en ny by ofte søker seg til grupper med felles kultur eller språk. For eksempel kan en norsk student som flytter til USA raskt knytte seg til andre nordmenn gjennom en norsk studentforening. Dette skyldes ikke nødvendigvis personlig kjennskap, men heller felles symboler som språk, tradisjoner og vaner, som skaper tillit og en følelse av trygghet i et nytt miljø.
Gi noen grunner til at ingroup love, ikke nødvndigvis betyr outgroup hate, men at det lett kan se sånn ut.
Asymmetrisk forhold mellom ingroup love og outgroup hate
o Ifølge Allport (1954) er preferanse for ingruppen primær, men dette betyr ikke nødvendigvis fiendtlighet mot utgruppen. Man kan føle tilhørighet og lojalitet til sin egen gruppe uten å aktivt hate andre grupper.
Empiriske studier viser null-korrelasjon
o Studier (Brewer & Campbell, 1976) har vist at det ikke nødvendigvis er en negativ sammenheng mellom hvordan man vurderer ingruppen og utgruppen. Man kan ha høy tillit til sin egen gruppe uten å ha lav tillit til andre.
Minimale forskjeller i negative tildelinger
o Forskning (Mummendey et al., 1992) viser at mens folk gjerne gir mer positive ressurser til ingruppen, gjør de ikke nødvendigvis noe tilsvarende negativt mot utgruppen.
Fordelaktig behandling av ingruppen kan se ut som diskriminering
o Å gi «the benefit of the doubt» til ingruppsmedlemmer og behandle utgruppemedlemmer «nøytralt» kan føre til forskjellsbehandling uten at det innebærer aktiv fiendtlighet (Devine, 1989). Dette kan for eksempel påvirke rettsavgjørelser eller vurderinger av personligheter.
Disse faktorene viser at ingroup love og outgroup hate ikke nødvendigvis er to sider av samme sak, men at forskjellsbehandling, gruppefavorisering og sosiale strukturer kan få det til å se slik ut.
Forklar hvordan flere (kryssende) gruppemedlemskap kan redusere risikoen for åpen konflikt mellom grupper.
Flere (kryssende) gruppemedlemskap reduserer risikoen for åpen konflikt mellom grupper fordi mennesker ofte tilhører flere forskjellige grupper samtidig. Dette betyr at det ikke finnes én enkel, rigid inndeling av andre som enten ingroup eller outgroup.
Når gruppetilhørigheter er komplekse og overlappende, blir det vanskeligere å skape en tydelig “oss vs. dem”-deling, noe som reduserer sannsynligheten for fiendtlighet. For eksempel kan en person identifisere seg med både sin etniske gruppe, sitt yrke, sin idrettsklubb og sitt politiske parti, noe som skaper flere bånd på tvers av samfunnsgrupper.
Denne kompleksiteten gjør at motsetninger mellom én type gruppeidentitet (f.eks. etnisitet) kan dempes av fellesskap innenfor en annen identitet (f.eks. yrke eller hobby). Dermed blir det mindre sannsynlig at konflikter eskalerer til åpen fiendtlighet mellom grupper.
Hvordan definerer Mackie, Devos og Smith intergruppe-emosjoner (intergroup emotions)?
Mackie, Devos og Smith (2000) definerer intergruppe-emosjoner (intergroup emotions) som følelser individer opplever spesifikt fordi de identifiserer seg som medlemmer av en gruppe, snarere enn som unike individer. Disse følelsene retter seg mot hele grupper, ikke mot enkeltpersoner.
Hva går deres teori ut på (som de testet gjennom tre studier)?
Deres teori som ble testet gjennom tre studier, går ut på at:
- Vurderingen (appraisal) av en situasjon mellom grupper—spesielt gruppens styrke sammenlignet med utgruppen og grad av konflikt—bestemmer hvilken type følelse som oppstår (f.eks. sinne).
- Denne følelsen styrer igjen hvilken handlingstendens som oppstår, som offensive (konfronterende) eller defensive handlinger.
Hva hevder Pettigrew og Tropp sin kontaktteori (contact theory)? Og hva er de fire betingelsene?
Kontaktteorien (contact theory) (Pettigrew & Tropp, 2006; basert på Allport, 1954) hevder at kontakt mellom grupper kan redusere fordommer, spesielt under fire optimale betingelser:
- Lik status
- Felles mål
- Samarbeid mellom gruppene
- Institusjonell støtte (f.eks. fra myndigheter eller sosiale normer)
(Dette var basert på en metaanalyse)
Hva gjør en metaanalyse?
En meta-analyse sammenfatter resultatene fra mange individuelle studier statistisk, slik at man får én samlet konklusjon om en effekt.
Hva var Pettigrew og Tropps tre hovedresultater?
Pettigrew og Tropps tre hovedresultater er:
1. Mer kontakt mellom grupper henger sammen med mindre fordommer.
- Effekten av kontakt generaliseres til nye situasjoner, andre medlemmer av samme utgruppe, hele utgruppen og også andre utgrupper.
- De optimale betingelsene øker effekten, men kontakt kan redusere fordommer selv om disse betingelsene ikke er til stede.
Hva er bakgrunnsteorien for alle de tre studiene til Mackie, Devos og Smith (2000)?
Hva undersøkte de, og hva sier teorien deres?
Mackie, Devos og Smith (2000) undersøkte hvordan intergruppe-emosjoner (følelser som oppstår fordi man identifiserer seg med en gruppe) påvirker handlingstendenser mellom grupper.
Ifølge teorien deres vil vurderingen («appraisal») av hvor sterk ens egen gruppe er, og om det eksisterer konflikt, avgjøre hvilken følelse man får. Hvis man oppfatter egen gruppe som sterkere enn utgruppen, fører dette ofte til sinne, noe som videre fører til offensive handlingstendenser mot utgruppen.
Hva er det felles oppsummert resultatet (felles for alle studier) Mackie, Devos, & Smith, 2000:
Oppfattet sterkere innengruppestyrke (egen gruppe) → Mer sinne → Mer offensive handlinger mot utgruppen.
