5 Subjective experiences: Humør - Schwarz & Clore (1983) – Studie 2 Flashcards
Hva undersøkte Schwarz og Clore (1983)? Hva hevdet tidligere teorier, slik som Bower og Izen? Hvordan utfordret Schwarz og Clore denne ideen? Hva gjennomførte de?
Schwarz og Clore (1983) testet hvordan humør påvirker vurderinger av livskvalitet og om folk kan fleksibelt bruke eller ignorere humøret sitt basert på eksterne faktorer. Ifølge eldre teorier om humør-kongruente tanker (mood-congrunet thinking) fra Bower & Izen, burde humør alltid påvirke vurderinger. Et godt humør aktiverer positive tanker og vurderinger, mens et dårlig humør aktiverer negative tanker. Schwarz og Clore utfordret dette ved å vise at folk kan velge å ikke bruke humøret sitt som informasjon hvis de kan tilskrive det til en ekstern årsak. Schwarz og Clore gjennomførte to studier, med ulike operasjonaliseringer for å teste ideen deres.
Hva var de to uavhengige variablene i studie 2 til Schwarz og Clore?
De to uavhengige variablene var faktisk humør og missatribusjonsmulighet.
Beskriv uavhengig variabel 1: Faktisk humør
I stedet for å manipulere humøret gjennom en skriveoppgave (som i studie 1), ringte forskerne deltakere på solrike dager, for å fremkalle godt humør, eller regnfulle dager, for å fremkalle dårlig humør.
Hva var manipulasjonssjekken?
Manipulasjonssjekken viste at humør var som forventet, altså at de som ble ringt på dager med sol var i et godt humør, og de som ble ringt på dager med regn var i et dårlig humør.
Beskriv uavhengig variabel 2: Misattribusjonsmulighet (Priming av ekstern årsak)
Den andre uavhengige variabelen var missatribusjonsmulighet, som innebar priming av ekstern årsak.
Noen deltakere fikk en indikasjon på at været kunne påvirke humøret deres, og de ble delt inn i tre grupper:
* Direkte priming: Forskerne nevnte været eksplisitt som en mulig årsak til humøret deres.
* Indirekte priming: Været ble nevnt i forbifarten, men ikke koblet til humøret.
* Ingen priming (kontrollgruppe): Været ble ikke nevnt i det hele tatt.
Hva var de 2 avhengige variablene i studie 2?
De to avhengige variablene var livstilfredshet og ønske om å endre livssituasjon.
Livstilfredshet: Deltakerne svarte på spørsmål om hvor fornøyde de var med livet sitt generelt.
Ønske om å endre livssituasjon: Deltakerne ble spurt om i hvilken grad de ønsket å endre livet sitt
Hva var resultatet i studie 2?
Deltakere i dårlig humør (regnværsgruppen) vurderte livskvaliteten lavere, men kun hvis været ikke ble nevnt. Hvis de fikk en ekstern forklaring på humøret sitt (via priming av været), rapporterte de høyere livstilfredshet og hadde mindre ønske om å endre livssituasjonen.
Deltakere i godt humør (solværsgruppen) vurderte livskvaliteten høyt, uavhengig av om været ble nevnt eller ikke.
Hva viste disse resultatene sammenlignet med de fra studie 1? Og hvordan kan vi forklare de? Og hva strider dette i mot?
Disse resultatene replikkerte funnene fra studie 1: folk kan velge å bruke eller ignorere humøret sitt i vurderinger basert på konteksten. Dersom en ekstern årsak er tilgjengelig (f.eks. været), kan folk misattribuere humøret sitt til denne faktoren og dermed unngå at det påvirker vurderingene deres.
Dette strider mot Bower og Izens statiske teori om humør-kongruente tanker (mood-congrunet thinking) , som ville forutsagt at humør alltid påvirker vurderinger på en bestemt måte.
