5 Subjective experiences: Humør - Schwarz & Clore (1983) – Studie 1 Flashcards
Hva undersøkte Schwarz og Clore (1983)? Hva hevdet tidligere teorier, slik som Bower og Izen? Hvordan utfordret Schwarz og Clore denne ideen? Hva gjennomførte de?
Schwarz og Clore (1983) testet hvordan humør påvirker vurderinger av livskvalitet og om folk kan fleksibelt bruke eller ignorere humøret sitt basert på eksterne faktorer.
Ifølge eldre teorier om humør-kongruente tanker (mood-congrunet thinking) (Bower & Izen), burde humør alltid påvirke vurderinger: et godt humør aktiverer positive tanker og vurderinger, mens et dårlig humør aktiverer negative tanker.
Schwarz og Clore utfordret dette ved å vise at folk kan velge å ikke bruke humøret sitt som informasjon hvis de kan tilskrive det til en ekstern årsak. Schwarz og Clore gjennomførte to studier, med ulike operasjonaliseringer for å teste ideen deres.
Hva var de to uavhengige varieblene i studie 1 til Schwarz og Clore, 1983?
De to uavhengige variablene i studie 1 var faktisk humør og missatribusjonsmulighet.
Beskriv uavhengig variabel 1: Faktisk humør.
Deltakerne ble satt i et godt eller dårlig humør ved at de skulle skrive et essay om en nylig hendelse i livet deres som enten fikk dem til å føle seg veldig bra eller veldig dårlig. De som skrev om noe veldig dårlig ble da gruppen med «dårlig humør», mens de som skrev om noe veldig bra ble gruppen med «godt humør». Manipulasjonsjekken bekreftet dette. Em kontrollgruppe skrev ikke noe essay.
Beskriv uavhengig variabel 2: Misattribusjonsmulighet (Forventning om humør).
Noen deltakere ble fortalt at laboratoriet kunne påvirke humøret deres. De ble informert om at rommet enten kunne gjøre dem anspente og deprimerte, slik at de kunne misattribuere dårlig humør til rommet. Eller glade og oppstemt, slik at de kunne misattribuere godt humør til rommet. En kontrollgruppe fikk ingen slik informasjon.
Hva var de avhengige variablene i studie 1 til Schwarz og Clore, 1983?
Senere vurderte deltakerne sin generelle lykke (general happiness) og livstilfredshet, og dette var de to avhengige variablene.
Hva var manipulasjonssjekken?
Manipulasjonssjekken viste at humør etter å ha skrevet essayet var som forventet, altså at de som skrev om en negativ livshendelse var i et dårlig humør, og de som skrev om en positiv livshendelse var i et godt humør.
Hva var resultatet fra studie 1 til Schwarz og Clore, 1983?
Deltakere i dårlig humør rapporterte lavere livstilfredshet, men kun hvis de ikke hadde en ekstern forklaring for humøret sitt. Når de kunne forklare det dårlige humøret sitt med laboratoriet, ble livstilfredsheten vurdert høyere.
Deltakere i godt humør rapporterte høy livstilfredshet, uansett om de hadde en ekstern forklaring eller ikke.
Hvordan kan man forklare resultatene fra studie 1?
Dette viser at folk ikke nødvendigvis bruker humøret sitt automatisk i vurderinger, slik Bower og Izen foreslo. I stedet bruker de humøret fleksibelt – de velger å bruke det som informasjon eller ignorere det avhengig av om de kan forklare det på andre måter.
