Hvordan oppfatter vi elementer av språk (fonemer, bokstaver og ord)? Flashcards
Definisjon på språk og de minste språkenhetene
Språk er et kommunikasjonssystem som bruker lyder eller symboler, og som gjør oss i stand til å uttrykke våre følelser, tanker, ideer og erfaringer.
Språkenhetene er ikke definert i form av bokstaver, men av lyder og betydninger. De to minste språkenhetene er:
- fonemer, som refererer til lyder
- morfemer, som refererer til betydninger.
Fonemer og morfemer
Fonemer refererer til lyder, og morfemer refererer til betydninger.
Når du sier ord, produserer du lyder som kalles fonemer. Et fonem er det korteste talesegmentet som, hvis det endres, endrer betydningen av et ord. Ordet bil inneholder fonemene /b/, /i/ og /l/, fordi vi for eksempel kan endre bil til pil ved å erstatte /b/ med /p/. Merk at fordi fonemer refererer til lyder, er de ikke det samme som bokstaver, som kan ha en rekke forskjellige lyder og som kan være stille i visse situasjoner.
Morfemer er de minste språkenhetene som har en definerbar betydning eller en grammatisk funksjon. For eksempel består «bil» av tre fonemer, men bare ett morfem, fordi ingen av komponentene som skaper ordet bil betyr noe. I kontrast har “soverom” to morfemer, fordi hver stavelse, “sove” og “rom”, har en betydning.
Grunnen til at fonemer og morfemer er viktige er fordi de er byggesteinene i ord. Men ideen om at skriving kan representere lyder, og at disse lydene kan skape meninger, er bare begynnelsen på språket. Talespråk, i vår hverdagsopplevelse, innebærer å oppfatte lyder og tildele dem betydninger. Som vi nå skal se, påvirkes oppfatningen av lyder og bokstaver, av betydning og kontekst.
Mening og kontekst påvirker oppfatningen av lyder: fonemiske restaureringseffekten
Den fonemiske restaureringseffekten oppstår når fonemer i ord oppfattes i tale selv om lyden av fonemet dekkes av en skjult støy-lyd, slik som en hoste. Dette oppstår typisk når ordet er en del av en setning.
Et eksperiment som gikk ut på at deltakerne fikk høre en setning der et fonem var byttet ut med en hoste lyd - altså var lyden av fonemet borte, viste at deltakerne ikke la merke til at fonemet var borte. Denne utfyllingen av det manglende fonemet basert på konteksten produsert av setningen og ordet som inneholdt fonemet, er et eksempel på ovenfra-ned prosessering.
Det er også vist at denne effekten påvirkes av meningen til ordene som kommer etter det manglende fonemet. Her vil da et tvetydig ord, slik som” ave” ( = manglende fonem) som kan være shave, save, wave osv., bli tolket på grunnlag av de nesten ordene i setningen. Dersom disse handlet om å si farvel ville en tolket ordet som wave. Dette er også ovenfra-ned prosessering der vi mentalt fyller inn de manglende delene basert på kunnskap og kontekst.
Å oppfatte individuelle ord i talte setninger: talesegmentering
Top-down
En av **utfordringene med å oppfatte individuelle ord i talte setninger **er at ikke alle sier ord på samme måte:
- forskjellige aksenter
- forskjellige hastigheter
- folk tar ofte en avslappet tilnærming til å uttale ord når de snakker naturlig.
Du har dine egne måter å produsere ulike ord og fonemer på, og andre mennesker har deres.
Evnen til å oppfatte ord i samtaler blir hjulpet av konteksten gitt av ordene og setningene som utgjør samtalen. Dette faktumet er spesielt forbløffende når vi tenker på at ord som snakkes i en setning vanligvis ikke er atskilt med mellomrom.
Vår evne til å oppfatte enkeltord selv om det ofte ikke er pauser mellom ord i lydsignalet kalles talesegmentering. Talesegmentering er hjulpet av flere faktorer, der kunnskap om det spesifikke språket er den viktigste.
Når vi hører et fremmed språk er det ofte vanskelig å skille et ord fra det neste, men vist vi kjenner til språket vil individuelle ord skille seg ut.
Denne observasjonen viser at det å vite meningen til ord hjelper oss å oppfatte dem.
Dette viser seg for eksempel dersom du kan noen få ord på et fremmed språk, og disse ordene skiller seg ut i en samtale du overhører på dette språket.
Selv om talesegmentering fremmes av å kjenne til meningen til ord og å være oppmerksom på konteksten ordene oppstår i, bruker lyttere også annen informasjon for å oppnå talesegmentering. Når vi lærer et språk, lærer vi at visse lyder er mer sannsynlige å følge hverandre i et ord, og at noen lyder er mer sannsynlig å bli separerte i mellomrommet mellom to ord. Altså vil kunnskap om slike karakteristikker av tale også hjelpe til med talesegmenteringen. Det er bevis på at små barn automatisk lærer disse reglene om hvilke lyder som går sammen i ord og hvilke lyder som er mer sannsynlig å skilles i to forskjellige ord
Oppfatte skriftlige bokstaver: kontekst - ord overlegenhets effekt
I tillegg til at kontekst hjelper oss å oppfatte lyder i talespråk, spiller også kontekst en rolle i å oppfatte skriftlige bokstaver.
Ordoverlegenhetseffekt refererer til funnet om at visuelt presenterte bokstaver er lettere å identifisere når de er en del av et ord enn når de står alene eller er i en rekke bokstaver som ikke former et ord.
Reicher demonstrerte denne effekten på følgende vis; Når Reichers deltakere ble bedt om å velge hvilke av to bokstaver som de hadde sett i den originale stimulien, svarte de raskere og mer korrekt når bokstaven hadde vært en del av et ord enn når den ble presentert alene eller som en del av et ikke-ord. Denne raskere behandlingen av bokstaver i et ord er ordets overlegenhetseffekt.
Ordets overlegenhetseffekt viser at bokstaver i ord ikke er prosessert en og en, men at hver bokstav er påvirket av konteksten som den oppstår i. Bokstaver er altså påvirket av deres omgivelser.
Persepsjon av tale som lyd (speech perception)
Måten vi oppfatter tale på er kompleks, og avhenger både av våre egne erfaringer og miljøet vi oppfatter talen i. Likevel er dette en prosess som store deler av tiden foregår uten at vi selv er bevisst over det. I de følgende avsnittene beskriver jeg de overordnede stegene i prosessering av tale:
1. Auditive input
2. Avkoding
3. Talesegmentering
4. Tolkning: syntaktisk og tematisk analyse
5. Integrering i diskursmodellen
Det første stadiet starter ved at vi mottar auditive input, og velger ut hvilke talesignal vi ønsker å ta inn over oss ut ifra hva vi retter oppmerksomheten mot.
Under avkodingen blir språk skilt ut fra andre lyder i miljøet, og hvor lett dette skjer avhenger av hvor mye støy vi opplever rundt oss. Det kan for eksempel være støy i form av andre stemmer, og disse må vi filtrere ut slik at vi kan fokusere på den stemmen vi lytter til. På dette punktet er talen vi ønsker å høre skilt ut fra annet støy.
Det tredje steget kalles for talesegmentering, som er prosessen hvor man deler lyder opp slik at vi gjenkjenner de som ord.
Det fjerde steget i talepersepsjon foregår når vi har de ulike segmentene, og kan tolke informasjonen. Dette kalles for syntaktisk og tematisk prosessering. Syntaktisk analyse, også kalt parsing, er den mentale grupperingen av ord i en setning i fraser basert på grammatiske strukturer. Måten en setning er parsed på, bestemmer betydningen. **Tematisk analyse er når vi identifiserer hvordan ordene man hører tematisk passer **inn med resten av informasjonen.
Til slutt integreres fortolkningen i en diskursmodell, der talespråket integreres med tidligere ytringer og språkkunnskap, slik at vi forstår beskjeden som blir gitt.
De fem ovennevnte stegene gir et overordnet blide av hvilke deler som inngår i prosessering av talespråk, men dette er likevel en overforenkling, og man bør ikke anta at prosesseringen er seriell.
Oppsummering: hvordan oppfatter vi elementer av språk: fonemer/morfemer, lyder, ord, bokstaver
Fonemer refererer til lyder, og morfemer refererer til betydninger.
Grunnen til at fonemer og morfemer er viktige er fordi de er byggesteinene i ord. Men ideen om at skriftlig språk kan representere lyder (fonemer), og at disse lydene kan skape betydninger (morfemer), er bare begynnelsen på språket. Talespråk, i vår hverdagsopplevelse, innebærer å oppfatte lyder (fonemer) og tildele dem betydninger (fonemer). Som vi nå skal se, påvirkes oppfatningen av lyder og bokstaver (morfemer), av betydning og kontekst (fonemer):
Betydning og kontekst påvirker vår oppfatning av lyder, og derfor også oppfatningen av talte fonemer i ord (den fonetiske restaurerings effekten)
Evnen til å oppfatte ord i samtaler (talesegmentering) blir hjulpet av konteksten gitt av ordene og setningene som utgjør samtalen, men også av kunnskap om det spesifikke språket og av kunnskap om vanlige karakteristikker av tale opparbeidet gjennom erfaring.
Kontekst spiller en rolle i oppfattelsen av skriftlige bokstaver (ordets overlegenhetseffekt)
